Gå til innhold

Vinnerliste

Søkeindeksen er i ferd med å bygges opp. Vinnerlisten kan være ufullstendig.

Populært innhold

Viser innholdet med mest poeng fra 08. juni 2019 i alle områder

  1. Hei, jeg leste det var greit å være med om man ikke er bestemor. Jeg er 49 og har gått fint ned før men ikke holdt vekta. Da har jeg gått opp mer enn før så denne gang må det går bra. Jeg kan huske godt hvor jeg hadde noen litt merkelig tanker eller sårbarheter. Blant annet ville jeg være helt riktig som snille piker ønsker. Noen som kjenner det igjen kanskje; at jeg gikk ned 19 kg og ikke 20? Jeg forsto ikke spørsmålet hvorfor jeg sluttet ved 19. Nå ser jeg bilder fra det året der jeg er mer enn slank nok. Jeg skjønner at jeg ikke må henge meg opp i tallet. Det samme gjelder trivselsvekta. Den gang trodde jeg den skulle ligge på 78, men da blir jeg faktisk ganske tynn. Jeg endte opp med 83-84, som var bra nok. Men nå er jeg eldre og det betyr antagelig et annet tall også. Så jeg har det med i bakhodet at størrelsen i klær(realistisk da, for ved 40 er jeg syltunn, det er ikke til å oppnå) er bedre å ha som mål. En annen ting var at jeg var ganske avhengig av middager, de var det verste å minke noe på. Nå har vi i hjemmet hatt matbokser på døren en stund og da har je ofte bestillt akkurat passe og merket meg det var greit med akkurat passe. Likevel vil jeg tro at mengder og følelser er viktig p følge med på(dvs spesielt tema). Og den urealistiske ideen om at jeg burde klare trene mange timer i uken.... den prøver jeg å slå fra meg. Jeg ble påkjørt i mars og har noen skader som tvinger meg å ta det rolig. Ellers har jeg en krevende hverdag enda jeg er i aap. Min mann er kronisk syk og ungen trenger spesiell omsorg. Og da er det min egen sykdom/lidelse som jeg noen ganger må ha oppmerksomhet for. Sist uke var jeg til GR for drop in timer. Og jeg rekker 4 før ferieturen. Det kjennes godt å sette i gang. Hverdagen blir uansett aldri perfekt og krevende omsorg vil jeg måtte gi lang tid fremover. Så jeg startet likevel. Det er for meg å ha omsorg for meg selv. Jeg tror jeg må ned ca 28 kg. Tanken om å rekke det før jeg er 50 slår jeg aktivt fra meg, for det stresset trenger jeg ikke. Det må gå tid med dette, fordi det er en emosjonell beskyttelse i denne overvekten. Min første oppgave er å følge faste tider forvmåltider og holde meg til ca 1600 kcal og registrere hva jeg tar inn. Drikke vann er jo også det første å huske på. Siden jeg ikke kan bevege meg som vanlig holder jeg krav på trening lave. Likevel klarer jeg aquagym og en lengre tur hver uke. Aktivitetsnivået ellers er lav/middels. Så da så😉
    1 poeng
  2. Jeg synes ikke du har store lår, men det er jo gjerne sånt man selv er bevisst på hvis man først har tenkt tanken om at man er misfornøyd med noe. 😅 Jeg tenker at du har fine proposjoner, og at alle deler av deg passer godt til din kropp! I forhold til huden på magen og eventuelt mer vekttap så har den det jo med å trekke seg sammen, såfremt den ikke er veldig skadet. Har du mye strekkmerker etter svangerskap eller? Det var det som var årsaken til at jeg fikk innvilget bukplastikk. Selv med så mye hud fjernet nå har jeg fortsatt mye strekkmerker igjen. Det som nå er nederste del av magen var over navlen før, og jeg trodde ikke at jeg hadde så mye der, men nå som det er strukket ut så ser man at det jammen er en del allikevel. De er heldigvis ikke særlig dype, og dessuten helt lyse og bleket av tiden fordi de kom i forbindelse med siste svangerskap for 10 år siden. Prøver legge ved et sammenligningsbilde så dere kan få se hvor stor forskjell det er, og hvorfor det føles som at det er en fremmed kropp i speilet. 😂 Håper dere holder ut litt hud, og beklager mindre pene før-bilder, men herlighet - se hva kirurgen har tryllet frem under der da! Under all den huden så fantes det en flat mage og ei lita midje! Jeg blir like overrasket hver gang jeg ser den. 😂 I går kom jeg meg endelig på tur, forresten. Jeg har vært så utålmodig etter tur så lenge nå, men har ikke hatt kapasitet til å gjøre flere ting på samme dag. Hvis jeg skal dusje så kan jeg ikke brenne av kruttet på å dra i butikken, lage middag eller gå tur, f.eks. Bare en oppgave pr. dag, ellers hover jeg opp helt forferdelig og har vondt et døgn etterpå. Men i går hadde jeg ikke noe annet på planen, og fikk med meg ei venninne ut. Føltes som om vi gikk ei mil, men det ble altså nøyaktig 1 km, og jeg brukte FØRTI minutter!!! Ikke akkurat Lynet McQueen, for å si det forsiktig... Men duverden så godt det var! Var nesten på gråten da jeg kom hjem, jeg. Snakker om utsulta på fysisk aktivitet! Håper formen snur veldig snart, og at jeg kan begynne gå hver dag uavhengig av om det er andre ting som må gjøres i tillegg. Jeg er så utålmodig, men hadde en lang samtale med sykepleieren min fra Aleris i går, som har fulgt meg opp hele veien, og hun påpekte flere ganger at denne operasjonen er et kjempetraume for kroppen og at man bare må gi den tid til å komme seg igjen. Og at jeg må passe på at jeg ikke presser for hardt. Kun LETT aktivitet er lov selv om jeg måtte ha lyst eller orke mer. Jeg vet jo det. Men åh. Utålmodiiiiiiig! 😫 Jeg tror jeg er en dårlig pasient, i grunnen. Jeg er ikke skapt for å sitte på rævva så mye som jeg må nå, og det påvirker virkelig hodet mitt. Jeg blir helt koko av det. Sint og lei meg og alt som er. Formen stiger for hver dag, og jeg må bare tro at jeg er tilbake til meg selv igjen om kort tid. Har forresten bestemt meg for at jeg skal opp til Galdhøpiggen 7 juli allikevel. Da er jeg 7 uker post.op, kroppen tåler aktiviteten, og jeg har gledet meg for lenge til å sende noen andre opp på min plass. Tipper det er pur viljestyrke som får meg opp, men opp skal jeg. Kos dere masse med lille babyen, Snupsi! Send meg snap så jeg får se. Kjenner jeg nesten blir valpesjuk selv! Det er så kos med valp i hus. 😍
    1 poeng
  3. Hei 😊 Da prøver jeg igjen med å gå ned i vekt ca 26 kg og å få inn trening i hverdagen og som nå skal bli en vanlig del av meg, for å klare å nå målet mitt. Jeg er jo ett typisk følelses spiser som spiser hvis jeg er glad,lei meg eller noe. Og det ser jeg at jeg virkelig trenger å komme meg unna det mønsteret. Men jeg hadde satt pris på om det er noen dær ute, er i samme situasjon som meg?? og som vill ha med seg noen til å bakke hverandre opp når man kommer til det skrittet at man ikke har så veldig lyst til å trene i dag...Fordi det regner,snør eller du har lyst til å se på tv eller noe . Og at vi kan finne ut hva slags mat vi kanskje skal spise og ikke spise. Og snakke med hverandre hvis det er noe problemer eller positive ting som dukker opp etter hvert under vekt nedgangen . Jeg Vill bare spørre om det er flere som vill bli med på dette nå????
    1 poeng
×
×
  • Opprett ny...