Gå til innhold

Nickii

Medlem
  • Innholdsteller

    2 549
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    25

Alt skrevet av Nickii

  1. Jeg var hos legen i går og fikk tatt noen prøver. Senere snakket jeg med en kollega. Hun sa at hun ikke trodde de kom til å finne noe galt med meg. Hun kjente seg igjen i hvordan jeg hadde det, og sa at hun trodde jeg var i ferd med å møte veggen. Etter å ha snakket litt med henne, gikk jeg på nett og slo opp utbrenthet, og vips! Der var jeg! Det er ikke noe galt med kroppen min! Den er bare sliten! Jeg er sliten! Jeg har stresset meg selv i så mange år, og nå er jeg på toleransegrensen! Jeg har jo visst det lenge. At alt stresset ikke har vært bra for meg. Men jeg har ikke skjønt at det skulle tappe meg så ekstremt for krefter. Jeg har ikke skjønt at det kom til å påvirke hele meg på denne måten. Og at jeg samtidig har prøvd å slanke meg har nok ikke gitt overskudd akkurat. Så nå legger jeg slankingen vekk for en stund. Nå må jeg fokusere på min mentale helse. Og det betyr at jeg heller ikke kommer til å være her inne mer. Tiden får vise om jeg kommer tilbake Ønsker alle dere her inne lykke til videre!
  2. For meg fungerte det veldig fint i fjor sommer da jeg gikk på PSMF med oppkarbing. Oppkarbingen skal liksom lure kroppen til å tro at det ikke er fare på ferde. Men jeg prøvde igjen i høst, men da greide jeg det ikke. Kanskje jeg ikke fant riktig intervall for oppkarbingen eller noe sånt... Eller så var det fordi jeg hadde stress-slanket meg og kroppen var helt i ulage fra før av... Derfor tror jeg også det fungerer for de som går på Grete Roede, som sparer frimerkene og koser seg litt ekstra på lørdager. Jeg vet i alle fall at jeg sliter med å finne en balanse som fungerer for meg. Så jeg forsøker å ikke tenke så mye slanking nå. Men jeg må bare innrømme at jeg er en smule redd for at det går feil vei. Jeg synes det kjennes ut som jeg blir tykkere... Men jeg prøver å ignorere alle sånne følelser og ikke tenke på det. Etter år med slanking og fokus på kroppens størrelse, så er det kjempevanskelig å snu tankegangen. Fokuset skal over på å spise sunt, holde meg i aktivitet, bli sterkere og i bedre form. Det begynte så bra i januar. Men de siste ukene har jeg vært kjempetrett. Gjennomfører treninga, men føler at det er veldig slitsomt. Ikke noe moro! Gjør vel noe feil, men aner ikke helt hva... Men det kan vel bare bli bedre
  3. Hvis du ikke spiser mer enn 1400-1500 kcal, så burde det jo vise resultater... Men lurt å huske på at ketose betyr at du forbrenner fett, men ikke nødvendigvis fettreservene... Så pass på at det ikke er for mye fett i kostholdet. Fettet er det verd å være nøye med, for det er så utrolig energirikt... Ellers, så er det jo en kjent sak at resultatet kan henge igjen. Så det er bare å fortsette. Kanskje du kan prøve å drikke mer vann i noen dager, eller få tak i noe vanndrivende for å se om det gir slipp Heller ikke uvanlig at man blir litt forstoppet eller får treg mage når man har lagt om kostholdet... Det vil som regel rette på seg det også
  4. Denne artikkelen beskriver noen av de tanker jeg har hatt om hvorfor det er så vanskelig å slanke seg: http://www.abcnyheter.no/livet/2015/02/12/217654/fedme-er-en-kronisk-sykdom-som-det-er-vanskelig-behandle For dere som ikke orker å lese hele, så er dette spesielt interessant: – Når du går ned i vekt slår spareblusseffekten inn. Du trenger mindre energi for å opprettholde den nye vekten, men du trenger faktisk enda mindre enn du tror, for kroppen bruker mindre energi etter en vektnedgang. Samtidig får du økt appetitt, for kroppen oppfatter det som skjer som sulting, og reagerer ved å si «dette må du ikke finne på». Samtidig er det slik at ved fedme så justeres «vekttermostaten» opp, forklarer professoren. – Kroppen oppfatter det som at det er den høyeste kroppsvekten som er den vekten du skal ha. Går du ned vil den jobbe for å få vekten opp igjen. Blant annet utvikler fettvevet seg slik at det lettere lagrer nytt fett, forklarer Hjelmesæth. I tillegg er det slik at velsmakende og kaloririk mat utløser en belønningsfølelse, som gjør at vi føler oss bra. Denne nevropsykologiske effekten blir enda viktigere når man er fet. – De som sliter med fedme, blir avhengig av denne belønningen, selv om de ikke trenger det gode de spiser, så øker godfølelsen man får ved å spise denne maten, sier professoren.
  5. Deilig når man finner noe som fungerer For meg går det foreløpig ikke bra. Jeg er så veldig slapp og trett for tiden. Skal til lege i slutten av mnd, egentlig for noe annet, men jeg tror jeg skal spørre om han ikke kan ta noen ekstra prøver... Jeg føler at det er noe som ikke er som det skal være...
  6. Ja, min mann er også lang, og jeg veldig lav... Så han kan nok fint spise dobbelt så mye kalorier som meg i utgangspunktet uten at det er noe problem. Er også en sjokoladesmugspiser. Jeg innrømte det faktisk nylig for mannen min, men han bare lo. Jeg tror ikke han skjønte hvor alvorlig det faktisk er... Enda jeg prøvde å forklare... Så tror jeg bare han trodde jeg overdrev veldig... Når jeg er i det moduset, så spiser jeg sjokolade som en gal! Kjenner meg godt igjen i skamfølelsen også. Det er ikke noe godt! Men fy fasan så godt det er i gjerningsøyeblikket! (Eller er det egentlig det??)
  7. Du kommer vel til å rase ned flere kilo i neste uke Jeg har enda over 3 uker til jeg skal veie. Håper virkelig det kommer til å gå nedover. Men jeg prøver å ikke forvente noe. Jeg vet jo at jeg spiser så mye nå at en vektnedgang vil være minimal! Bare jeg blir fastere i kroppen og kommer i bedre form, så skal jeg si meg fornøyd God helg!
  8. Hehe! Det burde vel være likt fordelt. Men dessverre lever jeg ikke i en ideell verden. Han gjorde faktisk mye mindre hjemme før han begynte å trene... Så jeg foretrekker det som det er nå... Jeg satser på å få trent ca 3 timer i uka nå fremover, så får jeg se om det blir litt lettere til våren så jeg kan komme meg ut på sykkelen Mannen min trener så mye nå at han går ned i vekt nesten uansett hva han spiser, så han koser seg ofte med potetgull og sjokolade. I starten ba jeg ham om å ikke spise så mye snop rett foran meg, men nå har jeg omtrent ikke søtsug lenger, så da er det ikke noe problem Han bruker også å glemme at jeg er på diett og kan finne på å foreslå grandiosa til middag!!
  9. Nickii

    Februardagbok

    Kanskje du bør slutte å veie deg så ofte Når du veier så ofte, så blir det fort veldig mye spekulering og unødig stress. Jeg er vel ikke den rette til å si det egentlig... Som har vært veldig avhengig av badevekten... Men nå har jeg faktisk ikke veid meg på ca 3 uker. Og det går utrolig bra. Jeg skal forsøke å veie meg bare en gang i måneden, litt for å få et litt mer langsiktig perspektiv, og for å ikke kjenne så mye på at vekta påvirker humøret fra dag til dag. Det føles veldig befriende å ikke gå på den vekta hele tiden. Slapper litt mer av på en måte. Så må jeg liksom bare stole på at det jeg gjør er riktig. At jeg spiser og trener passe mye. Men om det virker... Ja, det får jeg se 1. mars
  10. Jeg aner ikke hva som funker for meg... Jeg ender bare opp med jojo-slanking hele tiden. Jeg kan jo bruke utallige metoder for å gå ned i vekt, men jeg fortsatt ikke funnet nøkkelen til å komme meg helt i mål og bli der. Kanskje det ikke går for min del... Men jeg er i hvert fall ikke klar til å slutte å prøve Jeg har fortsatt ikke veid meg. Har av og til veldig lyst, men d går fort over. Jeg tenker at den største utfordringen kommer hvis jeg begynner å føle at jeg går ned i vekt... Da får jeg sikkert ekstremt lyst å veie... Men jeg skal holde ut til 1. mars Mannen min slanker seg også for tiden. Han har begynt å trene og har gått ned ganske raskt. Han veier seg minst 1-2 ganger pr dag, og skryter veldig av seg selv. Ja, det er jo velfortjent også da. Men jeg kjenner litt på at jeg blir misfornøyd med meg selv som ikke greier å være like flink. Akkurat det går veldig mye bedre etter at jeg sluttet å veie meg. Jeg tenker ikke like mye på det nå og det er mye lettere å bli glad på hans vegne Jeg må jo også innse at jeg ikke har kapasitet til å trene like mye som ham. Hvis jeg gjør det, så blir det ikke mye stell av hus og barn i hvert fall...
  11. Jeg har prøvd både fettrik lavkarbo (LCHF) og lavkarbo med lite fett. På LCHF diett ble jeg jo ikke slank, fordi jeg fikk i meg for mye fett. Men for 13-14 år siden hadde jeg god effekt av lavkarbo metoden. Da slanket jeg meg 10 kg på en måned på lavkarbo. Det var et slanketips jeg fant i en gammel bok på loftet hos mamma. Den tror jeg var fra 70-80-tallet. Ganske utrolig at det var kjent allerede da! Men uansett, i den boken stod det tre slankemetoder: - telle kalorier - telle karbohydrater - spise null karbohydrater Og siden jeg ikke kunne noe om telling eller kjente at jeg orket det, så ble det null karbo. Jeg spiste litt fett også, men ikke bacon, fløte og ost. Det gikk en del egg, pølser, karbonader. Men jeg tror jeg spiste annet kjøtt også da. Jeg husker ikke helt. Spiste ikke noen grønnsaker. Så vidt jeg husker, så var jeg i veldig fin form, og jeg holdt vekta ett år etter det også, helt til jeg sluttet å røyke Har prøvd på den dietten i ettertid også, men da har jeg ikke følt at kroppen har villet samarbeide. Jeg blir bare konstant sulten, grinete og veldig lei av maten. Det har ikke nyttet å spise mer heller. Får ikke metthetsfølelse, blir bare full i magen... Så jeg har ikke greid å holde den livsstilen. Jeg vet ikke hvor lenge man bør gå på det for å se om det stabiliserer seg, men jeg har prøvd noen uker... Og da har det blitt for tøft...
  12. Januar er over. Jeg har jo ikke veid meg på en stund nå, så jeg aner ikke hva jeg veier. Men ut fra hvordan jeg føler det på kroppen og på klærne, så er jeg omtrent på stedet hvil. Og det er veldig greit. Jeg vet jeg har spist mer enn jeg burde. Men jeg har greid å snu på en del uvaner og jeg har greid å legge bort sjokoladen. Jeg har kommet i gang med trening og jeg føler meg i bedre form allerede! Jeg har stort sett registrert maten, men vært slurvete en og annen dag. Det er ikke noe lurt ser jeg, så nå skal jeg være nøye og registrere hver eneste dag i februar, mat og trim. Jeg skal også gjøre noe grep for å få kostholdet enda sunnere og for å øke aktivitetsnivået. Søvn har jeg slurvet med den siste uka, og det merkes. Så det skal også på plass nå
  13. Super fremgang! Skulle ønske jeg greide det der jeg også! Jeg aner ikke hvordan ståa er for min del, men jeg tipper den ikke er spesielt god vektmessig. Klærne strammer og jeg bruker nå den største størrelsen i skapet mitt. Men jeg er likevel veldig fornøyd med januar. Jeg har tatt noen grep på vei til en bedre helse, og jeg føler meg friskere og i bedre form enn på lenge. For februar skal jeg sikte mot et enda sunnere kosthold og en noe mer aktiv hverdag. Ang det svaret fra lommelegen, så hadde det vært interessant å vite hva som stod i spørsmålet...
  14. Nickii

    Januardagbok

    Se der ja! All grunn til å være fornøyd Jeg sier meg også fornøyd med januar, selv om resultatet vektmessig ikke er noe å skryte av. Men jeg har lagt bort røyken og snopet, og kommet i gang med trening igjen, så jeg er definitiv på vei mot en bedre helse Jeg er faktisk litt usikker på selv hvor mye og hvor lenge jeg har røkt, hehe! Jeg røkte fast i 2-3 år i ungdomsårene. Så var jeg så og si røykfri i ca 8 år... Hadde vel tatt en og annen festrøyk frem til da. Men så begynte jeg med mer og mer festrøyk. Så begynte jeg med ferierøyking. Så ble det røyking når jeg var sammen med andre som røkte. Så ble det røyking hele tiden. Så tilbake til bare ferierøyking igjen. Så har det vekslet litt sånn av og på de siste 3 årene. Men det siste året har det nok vært mer på enn av... Dette året skal det definitivt være mer av enn på God helg til deg
  15. All grunn til å være kry! Det er vanskeligst å stå i mot de første dagene! Du har høye ambisjoner! Men det kan gå. Som du sier er det lettere å få av "nye" kilo. Men uansett om det er 8 eller 4 kilo, så er det jo riktig vei i hvert fall Mitt beste resultat i fjor var da jeg giftet meg og var nede på ca 56. Det varte bare noen dager før jeg spratt opp på 59. (Var nok både dehydrert og uten mageinnhold etter å ha spist minimalt i 2 uker). Lå rundt 59 en stund, men så snek det seg sakte på noen kilo til, før det eksploderte i desember og jeg endte på 65-66 kg Nå tipper jeg at jeg er rundt 64, men føler meg mer som 70. det har blitt så lite trening, så muskelmassen er nok betydelig redusert, og jeg er mye slappere i "fisken" Men i løpet av de neste månedene skal jeg nok ha greid å rette litt på det God helg til deg
  16. Ja, jeg er en ekte sjokoholiker. Jeg må holde meg helt unna! Sånn som jeg har det nå, så er det ingen problem å motstå det heller. Enser ikke sjokoladehylla i butikken, ser forbi skåla på bordet og bryr meg ikke om at andre spiser foran meg. Hvis jeg derimot først havner på kjøret, da blir jeg helt uten skrupler. Spiser da litt i nærheten av andre, men fråtser når jeg er alene. Smugspiser masse. Det er så flaut, siden jeg liksom ikke har helt kontroll over det. Mulig det går an å jobbe mentalt med seg selv for å overvinne det, men jeg har ikke greid det til nå i hvert fall. Beste kuren er å være avholdsmenneske
  17. Nickii

    Januardagbok

    Bra du greide å styre unna snusboksen! Jeg har veldig lite røyksug. I morgen er det 4 uker uten. Men så er det fest i helgen... En del av meg tenker at jeg kan klare meg uten. Men når jeg vet at det ikke er noe problem for meg å la være igjen dagen etter, så er det veldig lett når jeg står der med et vinglass i hånden og ta en sigarett likevel. Man kan vel si at motivasjonen for å la røyken ligge ikke er spesielt stor... Men om jeg festrøyker et par-tre ganger i halvåret... Så lever jeg godt med det... Jeg har greid å la være å veie meg de siste dagene nå. Går veldig bra. Tenkte jeg skulle prøve å holde meg unna vekta frem til 1. mars. Tror det kan være litt lurt for min del... Jeg har nemlig en tendens til å bli litt sløvere når jeg seg at det går riktig vei på vekta. Når jeg ikke vet, så blir jeg jo bare nødt til å holde stramme tøyler hele tiden
  18. 3 uker på kur!! Du er beintøff! Men det er jo dette som er din greie! Dette har du bevist før at du mestrer! Snart spretter du under 80 kg igjen Jeg har ikke gått ned noe særlig i januar. Men jeg har ikke veid meg på en ukes tid nå. Det er kjemperart, jeg som er vant til å sjekke vekta nesten daglig. Men det er også veldig godt! Jeg tror også at jeg kommer til å være flinkere når jeg ikke veier meg så ofte, fordi jeg har en tendens til å bli litt slappere når jeg ser at det går riktig vei... Jeg skal prøve å ikke veie meg igjen før 1. mars. Blir kjempespennende det!
  19. Hm... Tja... Forskjellen er vel at du mener det bare er å ta seg sammen, og jeg mener det ikke bare er å ta seg sammen fordi man møter veggen. Joda, man må ha hodet på riktig sted for å innarbeide nye vaner og opprettholde de. Hvis man har en dårlig dag, eller man har lyst til å droppe treninga, eller har skeiet ut, eller har glidd litt ut av rutinene og finner på unnskyldninger for å ikke ta tak igjen, så må man være disiplinert og tøff med seg selv. Samtidig er det et faktum at kroppen har sine metoder for å «motarbeide» oss. Og det handler ikke om at jeg sitter og lytter til kroppens tilbakemeldinger. Jeg snakker om at hormonene aktivt setter i gang prosesser i kroppen som påvirker både det fysiske og det mentale for å hindre og reversere vekttapet. For min del blir disse prosessene så sterke at jeg til slutt går på en smell. Det nytter ikke med viljestyrke hvis man er så langt ned i kjelleren at man har mistet evnen til å ville. Det er vanskelig å forklare til noen som ikke har opplevd det selv. Det skjer jo ikke for alle. Det vil være individuelle forskjeller på bakgrunn av både gener og miljø. Jeg er rutinemenneske og min utfordring har ikke vært at jeg har ramlet ut av de gode vanene; trener som før og spiser de vanlige måltidene. Men treningen blir ikke like effektiv lenger fordi jeg blir så slapp og jeg skeier mye lettere ut fordi jeg blir apatisk og plutselig ikke bryr meg om at sjokolade gjør meg feit... Joda, det er hodet som tar valget, men det er kroppen som hindrer meg i å være rasjonell... Akkurat som når jeg har pms Hadde jeg visst hva som funket for meg, så hadde jeg jo ikke havnet i denne fella gang på gang. Jeg har jo prøvd forskjellige metoder, men det har ikke gått så bra hittil. Så nå skal jeg bare gå sakte frem og se hvordan det går når jeg ikke begynner å stresse. Som regel går jeg ikke ned i vekt da, men kanskje det løsner om jeg er tålmodig... Jeg vet ikke, jeg vet bare at jeg må prøve
  20. Nickii

    Januardagbok

    Noen ganger er det bare sånn at man ikke får det resultatet man fortjener. Men du har likevel oppnådd mye nå i januar, så det må du huske å gi deg selv klapp på skulderen for! Det at vekta går feil vei er spesielt ergerlig! Det har skjedd hos meg også siste uken, men der må jeg nok ta skylden selv ettersom jeg ikke har vært så flink med kostholdet. For deg derimot, så kan forklaringen kanskje være at du har væskeopphopning i kroppen kanskje? Lurt å være litt tålmodig i alle fall, og se det an en ukes tid
  21. Generelt er det sånn at menn har lettere for å gå ned i vekt enn kvinner. De har mer testosteron og mindre østrogen, de har ofte mer magefett som er lettere å bli kvitt enn det som sitter på rumper og lår, og de har større muskelmasse enn oss. En liten trøst kanskje? Når vekta først begynner å gå gal vei, da er det aldeles ikke lett å stanse den prosessen... Jeg trodde selv jeg var så godt i gang etter jul, men det viser seg at det er ren fantasi... Det begynte å gå så bra de første to ukene i januar, men et par dager med litt dårlig fokus, og vips er jeg tilbake til start. Men jeg er stolt av at jeg fortsatt holder meg unna snop. Neste grep er å få litt sunnere middager. Forsøker å være tålmodig. Men det er veldig vanskelig, for jeg vantrives så sinnssykt i denne kroppen!
  22. Ikke fortvil! Sannsynligvis er fettprosenten din gått ned, mens vanninnholdet i kroppen har økt, gjerne på grunn av væskeopphopning i fettcellene eller væskeansamling i musklene som følge av trening. Noen opplever at når fettet hentes ut av fettcellene fylles disse med vann. Dermed vil ikke vekta endre seg. Når vannet plutselig slipper, så får du et hopp nedover på vekta. Hvis det går lang tid kan du forsøke å øke vanninntaket, eller kanskje forsøke noe vanndrivende. En venninne jeg av meg fortale at hun stagnerte i et halvt år på vekta. Plutselig raste det av flere kilo. Hun følte at hun ble tynn nærmest over natta. Men egentlig var det resultat av flere måneder med hardt arbeid. Så her er det bare å smøre seg med tålmodighet
  23. Kaster du en brannfakkel inn, så er det vel fordi du ønsker å starte en brann? Jeg er nok litt uenig, men jeg skal forsøke og ikke ta helt fyr her Jeg er klart enig i at hodet og innstilling er viktig for å lykkes. Men det er nok ikke sånn at det bare er viljestyrke og positiv tenking som skal til. Det blir litt som å si til en deprimert person at han bare må ta seg sammen… Så er jeg også enig i at det ikke er noe «galt» med kroppen. Den reagerer nemlig helt naturlig. Det er faktisk ikke sånn at du bare kan drite i hva kroppen vil, fordi hodet også er en del av kroppen. Du kan ikke styre alt som skjer i kroppen med viljestyrke. Hjernen styres i stor grad av signalstoffer fra kroppen. Kroppens hormoner som f.eks leptin, ghrelin, insulin og kortisol har stor betydning for fettforbrenning, appetitt, humør mv. Til en viss grad kan man overse kroppens reaksjoner. Man tåler å være litt sulten, småsur og slapp. Men for meg så går det ofte mye lenger. Antakeligvis fordi jeg på et tidspunkt har blitt utålmodig, minsket matmengden ytterligere, økt treningen og stresset mer. Jeg blir desperat etter noe å spise, nesten manisk. Jeg blir fort irritert, lei meg og negativ. Slapphet og tretthet øker. Det går ikke lenge sånn før jeg blir apatisk og likegyldig til vekt og kropp. Og da går det bare en vei, og det er bakover. Når jeg har det sånn, så nytter det aldeles ikke og bare ta seg sammen. Kanskje jeg greier det en dag eller to, men så går det helt på trynet igjen. Men jeg har tro på at hvis man får til å balansere kosthold, mosjon, søvn og stress er sjansen større for at man ikke får disse reaksjonene fra kroppen. Og da er det en fordel å ha hodet på riktig sted for å ta de rette grepene. I utgangspunktet er vi sikkert ikke så uenige når det kommer til stykket. Motivasjon og positivitet er definitivt nøkkelen for å komme seg i gang. Men hvis du ikke spiller på lag med kroppen blir det ikke så enkelt å fortsette, og for å komme seg gjennom dette må man være tålmodig. Og det er nettopp det jeg har planer om å være fremover!
  24. Det stemmer nok helt sikkert, 2,5 kg var litt lite ja... Kanskje uten benmarg
×
×
  • Opprett ny...