Gå til innhold

Littvrang

Medlem
  • Innholdsteller

    332
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Littvrang vant dagen sist Juni 8

Littvrang hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

14 Bra

Om Littvrang

  • Rang
    Avansert medlem
  • Bursdag 15. mars 1982

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Kvinne
  • Sted
    : Buskerud

Nylige profilbesøk

423 profilvisninger
  1. Gratulerer så mye med overstått halvmaraton! Jeg er helt vilt imponert over både form og viljestyrke!! 🥇💐 Og så bra at vekta har rikket på seg. Kan tenkes kroppen trengte en liten kaloriboost for å få opp dampen også. Jeg synes ofte litt mer mat er det som får ting til å skje, etter en lang periode på sparebluss. Så gjelder det å unngå at det blir litt mer mat hver uke, for da begynner vekta fort å peke i feil retning. 😂 Jeg skal ta en liten sjau på vekta jeg også nå. Jeg ligger fortsatt relativt stabil, men føler at jeg må ta i et tak på maten før det sklir ut. Jeg er lite bevisst på hva jeg spiser for tiden, selv om jeg er hundre ganger mer bevisst enn jeg var i fjor sommer. Men jeg veier ingenting av maten min, og spiser akkurat det jeg vil til middag. Teller ikke en kalori gjennom dagen. Føler jeg trenger å stramme inn litt for å holde dette fremme i pannebrasken. Plutselig sniker kiloene seg på, noen hundre gram om gangen. Been there... Så de neste ukene nå blir det full matfokus igjen. Jeg trener for lite til at jeg kan være slapp på matfronten. Men nå er det ikke så mye som skjer fremover så nå kan jeg få trent litt igjen. Jeg sliter fortsatt med veldig hevelse etter trening, og det er ikke alltid det passer å gå rundt å skvulpe av ødem heller. Da blir det til at jeg prioriterer bort treningen for å slippe unna dagene som følger med spente og vonde magemuskler. Men denne uka har jeg ikke noe som gjør at jeg trenger å være ikke-hoven (😂), så nå skal det bli litt aktivitet igjen!
  2. @snupsipups Jeg husker ikke, men tror kanskje BMI var på 34 ved start? At det er svingninger i vekta er forresten helt normalt. I følge kurslederen min kan man variere 2 kilo både opp og ned, uten at det er unormalt. Det er innenfor definisjonen å holde vekta, så lenge du beveger deg opp og ned innenfor omtrent samme sjikte. Har variasjoner jeg også, men det beveger seg aldri mer opp enn ett par kilo, så jeg føler det er veldig stabilt så lenge jeg kommer tilbake til det jeg pleier. Men nå er jeg egentlig mest spent på hvordan det går med løpingen!? 13 kilometer er jo helt sykt, spør du meg. Jeg strever sånn med utholdenhet på distansen etter operasjonen. Er helt ferdig etter 4 kilometer. 😥 I går orket jeg bare et kvarter styrketrening etter å ha løpt 4 kilometer. MEN! Jeg trente magen for første gang. 10 situps + 10 push ups + 10 situps. Det var absolutt ikke vondt eller ubehagelig, men en kjemperar følelse å plutselig ha kontakt med musklene når jeg gjorde disse øvelsene! Jeg har alltid synes situps har vært vondt alle andre steder enn i magen, fordi jeg har feilbelastet og kompensert på grunn av diastasen. Nå jobbet musklene som de skulle, og jeg kjente at jeg brukte de - og ikke alle mulige andre musklegrupper. Nakke og bryst har jo fått gjennomgå tidligere, for det er der jeg har måttet legge styrken for å komme meg opp. Nå deltok magemusklene velvillig på å få meg opp, og nakken og brystet fikk hvile. Jeg ble nesten umiddelbart hoven, og fordi jeg har så lite underhudsfett igjen på magen etter operasjonen så blir muskulaturen fort synlig hvis jeg hovner opp. Da jeg kledde av meg for å gå i dusjen utbrøt mannen forskrekket "SE!! Du har sixpack!". 😂 Det bekrefter bare følelsen jeg har hatt av at hevelsen sitter i selve muskulaturen, og ikke i vevet rundt. Hevelsen har gått ned igjen i dag, så vaskebrettet er borte nå. Det var gøy så lenge det varte. 😂
  3. Nok en uke nærmer seg slutten. Hverdagen går jaggu like fort som ferien, spør du meg. Hvordan går det med maten, @snupsipups? Og hvordan går det med løpingen? Og hvordan går det med deg, @Milda?? Her er vekta tilbake til der den var før ferien, og det er jo takket være planlegging av alle måltider, så for meg er det ikke tvil om at suksessfaktoren ligger der. BMIen ligger nede på 22 nå, og det er jo egentlig helt perfekt. Jeg har sagt fra til kurslederen min om at jeg vil gjenoppta kurset igjen nå. Nå er liksom alt unnagjort med operasjon og alt det førte med seg, så nå kan jeg følge kurset igjen. De jeg gikk på kurs med er ferdig, så jeg er alene om å gå på Hold vekten i høst. Det blir med andre ord tett oppfølging på meg. 😂 Mulig jeg kunne få være med en av de standardgruppene for å få litt temakvelder og sånn, men vi får se. De driver jo og går ned i vekt, så det spørs hvor poppis det er at det kommer "ei tynn ei" og skal bli med dem? 😂 Jeg har hele tiden vært så sikker på at jeg skal få oppfølging ut året, men har plutselig kjent på en trygghet i min egen prosess som jeg ikke har kjent før. Kanskje er det fordi jeg har vært "på egenhånd" siden operasjonen i mai og sett at jeg faktisk får til dette veldig fint? Jeg har to måneder til gode, så jeg tenker jeg etter det avgjør om jeg skal kjøpe en ny periode til eller om jeg fortsetter alene. Jeg skal forresten til Trondheim 1 oktober, @snupsipups. Bare en kjapp etterkontroll før jeg vender snuten mot fjellet og hytta i Hedmark. Kanskje det blir tid til en kaffekopp på ettermiddagen?
  4. 1900 høres mye ut, ja. Hvor lang og tung er du nå? Har du et veldig høyt aktivitetsnivå i hverdagen din? Ei venninne av meg har PCOS og har alltid strevet veldig med vekta, og til tross for flere kurs og god veiledning knapt klart å rikke på vekta. Anbefalingen var at hun skulle legge seg på 1600 kcal, men det var ikke før hun var nede i 1200 at det for alvor løsnet, og kroppen "slapp". Hun har holdt seg på den menyen i et år nå, og gått ned 20 kilo. Du kan jo forsøke ei uke med 1200, og se hvordan kroppen din reagerer på det?
  5. Det er bare å brette opp ermene og komme igang, ja. Vi vet jo hva som må til. 2 kilo er ikke stort, innen ett par uker er du kvitt dem igjen, @snupsipups . Jeg har vært flink og lagt en ekstra innsats i lunsjen min denne uka. Er så lei av knekkebrød og pålegg at jeg ikke makter tanken på å spise det på jobb. Det har jo alltid vært min faste lunsjmat, men denne uka har jeg hatt både tid og overskudd til å forberede matpakke, og det har vært helt gull. De tre første dagene i uka har jeg hatt ulike salater med lette dressinger til. Hadde noen reker til overs etter middag på søndag som ble en fantastisk salat med reker på mandag. Så ble det >> denne << på tirsdag - anbefales! Og i går ble det blandet salat med reddik, løk, cherrytomater, kikerter, ostebiter og en gresk dressing til som jeg laget på den magreste rømmen man får fra Tine. I dag laget jeg meg >> denne her <<, men droppet både olje og nøtter, og spanderte på meg litt smøreost istedenfor. Det er altså så godt i omelett! Nå gleder jeg meg til lunsj. 😋 Maten denne uka har vært helt etter boka, og det må jeg bare si at jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser "rent". Jeg har kost meg med både vått og tørt i ferien og synes det har vært godt, men det skal ikke veldig mange utskeielsene til før det skjer noe med tankemønster og selvfølelse hos meg. Når jeg fyller på med riktig mat så har jeg det bedre med meg selv, rett og slett. Har dere det sånn også? Gode grunner til å holde seg på den smale sti, og la utskeielser være noe som kun er en sjelden ting, spør du meg. Blir det for ofte så er det jo ikke utskeielser, da er det vaner. For meg er det en raskt nedadgående spiral der jeg føler meg mislykket fordi jeg ikke klarer å holde meg på den smale sti, ikke får til å gjøre det som må til for å holde meg slank og sunn, og så tenker jeg at da kan jeg jo like gjerne bare spise litt til. Og der har du verdens mest lite konstruktive spiral... Det har ikke blitt så ille i sommer for min del altså, men jeg kjenner igjen impulsene når jeg er uforsiktig med mat (snacks...), og strammer raskt inn for ikke å komme i knipa. Det gjelder å kjenne igjen faresignalene... Ellers har det ikke blitt noe mer trening etter at jeg trente styrke tidligere i uka. Jeg er altså så støøøøøl! Kjære vene, altså. Må jo nesten gå sidelengs i trappene, liksom. Mulig jeg tok i litt mer enn jeg burde allikevel, men skal i alle fall få tatt meg både en skogtur og en løpetur i løpet av helgen. Ønsker dere en strålende torsdag. Snart helg nå, og i dag er det jaggu august på kalenderen. 🌞
  6. Hei igjen dere! Da var ferien helt slutt, og jeg er tilbake til jobb, hverdag og de gode vanene og rutinene igjen. Vekta hadde faktisk (overraskende nok) ikke flyttet på seg mer enn en kilo, så det må jeg si er helt innafor! I går dro jeg på butikken med mål om å fylle skuffer og skap med god og sunn mat, og så kastet jeg alt rælet som har funnet veien inn i huset i løpet av ferien. Det har blitt mange fristelser i løpet av sommeren, så det er like greit å kutte det tvert av nå, før det baller på seg og blir et problem. Merker at når det gode og sunne fokuset er tilbake på matfronten så kommer treningslysten også. I går var jeg på treningssenteret for første gang siden operasjonen, og det var deilig å være tilbake. Har ikke den samme rekkevidden på løpeturene mine enda, men det kommer seg. Varmet opp med 3 km jogging på mølla, og trente en halvtime styrke etterpå. Det var en skikkelig rar følelse! Magemusklene er involvert i absolutt alt man gjør, og følelsen når jeg belaster dem er veldig merkelig. Ikke vondt, bare rart og litt ubehagelig. Turte ikke trene de direkte, men trente armer og bein, og litt rygg, med lette vekter. Bedre enn ingenting, og en fin (og forsiktig) start! I dag er magemusklene såre og stinne. Skal forsøke få til en økt til i løpet av uka her, pluss en topptur hvis været tillater det. Hvordan går det med dere?
  7. Hei dere! Hyggelig å lese fra dere igjen. Ferie, sommer og vekt er ikke bare, bare. Jeg vet ikke helt hva dommen er enda, for jeg har vært (og er fortsatt) på ferie i tre uker uten tilgang på vekt. Vi reiser hjem i morgen, så lørdag blir første veiedag etter ferien for min del. Tror jeg har gått opp ett par kilo, jeg har vært litt uforsiktig med både mat og snacks disse ukene. Har ikke fått trent så mye som ønsket heller, da jeg fortsatt jobber med å komme meg helt på beina etter operasjonen. Det går helt fint å både gå turer og jogge, men jeg blir altså så hoven og støl i magen i flere dager etterpå at jeg rett og slett kvier meg litt for å gjøre noe. Selv en liten løpetur på en halvtime resulterer i ett par dager med stinne og veldig vonde muskler. Det er under to uker siden jeg fikk klarsignal for å (forsiktig) gjenoppta full aktivitet, så jeg er nok i rute sånn sett. Er ganske redd for å ødelegge noe der inne, så straks det gjør mer vondt enn det pleier så blir jeg litt på vakt. Akkurat som dere så ser jeg frem til hverdag og litt mer rutiner rundt mat og trening. Neste uke skal jeg prøve meg på litt styrketrening for første gang etter operasjon, og jeg gleder meg til å se hvordan det kjennes. Sparer mageøvelsene litt til, men bein og armer skal få kjørt seg. 💪🏼 Jeg kom meg forresten til Galdhøpiggen i ferien! Første helga i ferien karret vi oss opp, hele familien. Strålende vær hele veien, og kroppen spilte på lag. Kjempegøy! Har jo gledet meg så lenge til den turen, så på et tidspunkt bare bestemte jeg meg for at jeg skulle dra uavhengig av hva magen hadde lyst til. Heldigvis var jeg såpass på beina igjen at turen ikke ble noen utfordring for mitt relativt nyopererte midtparti. Utrolig hva man greier hvis man bare er bestemt nok! Turen anbefales virkelig! Det ligger litt bilder fra turen vår på Instagram, hvis noen vil se. Send meg melding for brukernavn. 😊 Håper dere har noen fine sommerdager selv om ferien kanskje er et tilbakelagt kapittel! ☀️🌊
  8. Jeg synes ikke du har store lår, men det er jo gjerne sånt man selv er bevisst på hvis man først har tenkt tanken om at man er misfornøyd med noe. 😅 Jeg tenker at du har fine proposjoner, og at alle deler av deg passer godt til din kropp! I forhold til huden på magen og eventuelt mer vekttap så har den det jo med å trekke seg sammen, såfremt den ikke er veldig skadet. Har du mye strekkmerker etter svangerskap eller? Det var det som var årsaken til at jeg fikk innvilget bukplastikk. Selv med så mye hud fjernet nå har jeg fortsatt mye strekkmerker igjen. Det som nå er nederste del av magen var over navlen før, og jeg trodde ikke at jeg hadde så mye der, men nå som det er strukket ut så ser man at det jammen er en del allikevel. De er heldigvis ikke særlig dype, og dessuten helt lyse og bleket av tiden fordi de kom i forbindelse med siste svangerskap for 10 år siden. Prøver legge ved et sammenligningsbilde så dere kan få se hvor stor forskjell det er, og hvorfor det føles som at det er en fremmed kropp i speilet. 😂 Håper dere holder ut litt hud, og beklager mindre pene før-bilder, men herlighet - se hva kirurgen har tryllet frem under der da! Under all den huden så fantes det en flat mage og ei lita midje! Jeg blir like overrasket hver gang jeg ser den. 😂 I går kom jeg meg endelig på tur, forresten. Jeg har vært så utålmodig etter tur så lenge nå, men har ikke hatt kapasitet til å gjøre flere ting på samme dag. Hvis jeg skal dusje så kan jeg ikke brenne av kruttet på å dra i butikken, lage middag eller gå tur, f.eks. Bare en oppgave pr. dag, ellers hover jeg opp helt forferdelig og har vondt et døgn etterpå. Men i går hadde jeg ikke noe annet på planen, og fikk med meg ei venninne ut. Føltes som om vi gikk ei mil, men det ble altså nøyaktig 1 km, og jeg brukte FØRTI minutter!!! Ikke akkurat Lynet McQueen, for å si det forsiktig... Men duverden så godt det var! Var nesten på gråten da jeg kom hjem, jeg. Snakker om utsulta på fysisk aktivitet! Håper formen snur veldig snart, og at jeg kan begynne gå hver dag uavhengig av om det er andre ting som må gjøres i tillegg. Jeg er så utålmodig, men hadde en lang samtale med sykepleieren min fra Aleris i går, som har fulgt meg opp hele veien, og hun påpekte flere ganger at denne operasjonen er et kjempetraume for kroppen og at man bare må gi den tid til å komme seg igjen. Og at jeg må passe på at jeg ikke presser for hardt. Kun LETT aktivitet er lov selv om jeg måtte ha lyst eller orke mer. Jeg vet jo det. Men åh. Utålmodiiiiiiig! 😫 Jeg tror jeg er en dårlig pasient, i grunnen. Jeg er ikke skapt for å sitte på rævva så mye som jeg må nå, og det påvirker virkelig hodet mitt. Jeg blir helt koko av det. Sint og lei meg og alt som er. Formen stiger for hver dag, og jeg må bare tro at jeg er tilbake til meg selv igjen om kort tid. Har forresten bestemt meg for at jeg skal opp til Galdhøpiggen 7 juli allikevel. Da er jeg 7 uker post.op, kroppen tåler aktiviteten, og jeg har gledet meg for lenge til å sende noen andre opp på min plass. Tipper det er pur viljestyrke som får meg opp, men opp skal jeg. Kos dere masse med lille babyen, Snupsi! Send meg snap så jeg får se. Kjenner jeg nesten blir valpesjuk selv! Det er så kos med valp i hus. 😍
  9. Ja, ikke juster målvekta di etter meg, i allefall! Jeg er absolutt ikke misfornøyd nå, det handler nok mer om tallet enn om utseendet, hvis jeg skal være helt ærlig. Sist jeg veide så lite som jeg gjør nå så var jeg tenåring, og absolutt ikke så sterk som jeg er nå. Muskler veier mer enn fett, så faktisk tror jeg at jeg ser strammere og mer «fit» ut nå enn sist jeg veide dette. Men jeg kjenner at jeg blir jo nysgjerrig på om jeg klarer komme meg ned til 65! Det er så lavt at det kan jeg faktisk ikke huske å ha veid. Vi snakker altså tenåra før jeg begynte veie meg selv jevnlig. Og så tenker jeg at det er fint å ligge «midt i», i trygg avstand til nytt titall. Da kan vekta svinge litt uten at jeg er over på 70 og kanskje føler at det er på tide å knipe inn igjen for å hente inn vekta. Jeg er rar sånn. Jeg kan godt gå opp fra 67 til 69 uten å stresse, men hvis det svinger fra 68 til 70 så føler jeg at jeg plutselig har lagt på meg mer. 😂 Så hvis jeg greier legge meg litt sånn midt i der et sted så kan jeg svinge litt uten at det setter igang veldig stressfølelse. Men vi får se. Gratulerer med vel gjennomført Jentebølge! Det kriblet i mine beina i går fordi jeg visste at både du i Trondheim og de i Drammen løp. Jeg er så misunnelig!!
  10. Så herlig å få være med i pulk, snupsipups! 😂😂 Det er bra du sender meg noen tanker når du trener! Jeg tenker så mye på trening at jeg holder på å bli gal! Høres forøvrig ut som en skikkelig sukkerdetox er på sin plass. Hersens søtsug, det saboterer fortere enn man tror. Drikk litt sukkerfri saft og ta deg et knekkebrød, så kanskje det går bort? Har hørt noen si at en tannpuss fungerer effektivt som søtsugstopper også. Milda: Nå er du i siget! Dette kommer du til å få til i god tid! Fortsett i samme gode spor så skal du se det blir både en og to kilo til før du vet ordet av det. 😄 Dagene rusler f går i langsomt tempo her. Jeg kjeder meg, og har lyst til å gjøre masse. Så lenge jeg sitter i ro har jeg absolutt ingen ubehag eller smerter, og da begynner hodet å tenke på alt jeg kan finne på nå mens jeg går hjemme. I går klarte jeg nesten lure meg selv til å tro at jeg var klar for en rolig topptur til en lokal topp. Men så reiste jeg meg opp og innså at det kommer ikke til å skje på ei stund. 🤣 Vår nærmeste nabo er en butikk. Jeg brukte kanskje 10 minutter på å gå dit (normalt sett tar det ett minutt.) Det gikk så langsomt at ikke pulsklokka plukket opp at jeg var i bevegelse engang! HaHaha, jeg dør!! Helt latterlig dårlig form, og nesten utenkelig langt unna der formen var for 16 dager siden. Jeg greier i alle fall å rette meg nesten helt opp nå, og det setter ryggen pris på. Ser litt lutrygget ut fortsatt, men det kommer seg. Det gjør forferdelig vondt å le fortsatt, men nå klarer jeg å reise meg opp fra liggende uten hjelp så det må jo bety at magemusklene sakte, men sikkert bygges opp igjen. Føles ut som jeg har kjernemuskulaturen til en glassmanet, selv om det egentlig bare er smertene som hindrer meg i å bruke musklene skikkelig. Det avtar nok innen noen få uker, skal jeg tro andre i samme båt som meg selv. Tenkte kanskje jeg skulle prøve meg på en liten tur utendørs i dag, bare for å komme litt igang igjen. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme så lenge, altså. Kjeder meg i hjel, men kjenner at jobb ikke er et alternativ enda heller. Utålmodig er mellomnavnet mitt. 😅 Virker forresten som at vekta har stabilisert seg etter operasjonen nå. Ligger på 68 med en kilo opp eller ned i variasjon, og det er helt fint. Tror kanskje at jeg vil ned på 65 på ett eller annet tidspunkt, må bare vente til alt har grodd og jeg er tilbake på beina igjen.
  11. Høres ut som du er på rett spor nå, Milda! Man vet jo som regel hva som må til, kunsten er å gå all in og stå i det til man er i mål. Det er det som er slitsomt, og som krever motivasjon. Men hvis du klarer å være litt streng med deg selv og følge planen din fremover nå så kommer 70 til å stråle mot deg på vekta før du vet ordet av det! 💪 Her rusler og går post.op-livet sin vante gang. Jeg lever i en liten boble for tiden, og hodet fylles av tanker rundt det jeg står midt oppi. Så beklager på forhånd, det er lov til å skrolle forbi altså! Formen kommer seg merkbart fra dag til dag nå, og i takt med at hevelsen går ned så gjør vekta det samme. TO kilo mindre i dag enn på lørdag. Og jeg føler meg altså så smal!! 😂 Jeg får seriøst helt hakeslepp når jeg ser meg selv i speilet nå. Midja er bitteliten! Kjøpte noen nye t-skjorter i går og måtte ha XS!! Den satt helt perfekt også, ikke for løst og ikke for stramt - akkurat som jeg liker det, og jeg klarer bare ikke få hodet med meg på at dette er min kropp. Jeg måtte ta et bilde i speilet og sende mannen min i morrest. Plutselig ser jeg bredskuldret ut. Hvor kom det fra, liksom? Hoftene og lårene som jeg synes ser store ut når jeg ser nedover meg selv, var bare pipestilker i speilet når jeg så dem forfra. Hjernen er i sjokk, rett og slett. Denne kroppen er fullstendig ukjent, og det er den sykeste og mest forvirrende følelsen jeg noen gang har hatt. De har jo fjernet en hel kilo med overflødig hud fra magen, og sydd sammen alt på nytt. Ny navle har jeg også fått. Hadde jeg fått opp en rekke bilder av ulike mager så hadde jeg ikke klart å peke ut min egen. Ved å endre på midtpartiet så endrer man faktisk på hele utseendet. Proposjoner og alt blir annerledes. Veldig, veldig rart at ens egen kropp er så ukjent. Nå gleder jeg meg til jeg kan begynne så smått med litt aktiviteter igjen. Jeg kan gå små turer i forsiktig tempo, men skal ikke ta opp noen form for trening før tidligst 6 uker, og først etter 8 uker kan jeg trene kjernemuskulatur. Sånn som det er nå får jeg ikke løfte noe over 2 kilo, og det er ikke rare greia. Jeg kjenner jo at jeg strever med å løfte melkekartongen, liksom. Men dette blir bra. Jeg prøver være tålmodig. Dette har jeg trengt og ønsket i 16 år. 8 uker er egentlig ingenting. Ønsker dere en fin langhelg. Send meg noen tanker når dere løfter og løper og gjør alt som er gøy, og vit at jeg er forferdelig misunnelig. Løft og løp litt for meg og!
  12. Hallo fra sofaen. 👋 Dag 5 etter operasjon, og for en uke det har vært. Jeg er endelig hjemme igjen. Digg! Er mer redusert enn jeg hadde trodd, men det kommer seg for hver dag. Har vel kapasitet på å gå typ 6 meter sammenhengende nå, før jeg må sitte og hvile. Hadde kanskje trodd jeg var hakket sprekere, men her er det bare å lytte til kroppen. Mannen min vet at jeg visner hvis jeg blir forvist til en sofakrok, så han har ordnet låne-rullestol til meg så jeg kan bli med på handleturer og sånn selv om formen er så som så. 😂 I kveld skal jeg ta den første dusjen siden operasjonen på mandag, og det har jeg litt blandede følelser rundt. Det blir nydelig å få vasket kropp og hår, men er jo som nevnt ikke akkurat i storslag og er redd anstrengelsen gjør at jeg besvimer eller noe. Jaja, det må jo bare gjøres. Ellers har jeg gått ned noen kilo denne uka, og fikk for første gang etter operasjonen veid meg i dag, og nå er nåla over på sekstitallet!! Herregud, det er helt sykt! Har strevd litt med matlyst denne uka, både pga smerter og sterke smertestillende, men føler jeg er på rett spor igjen nå. Hvordan går det med dere andre? Det er stille her for tiden...
  13. Hei, og vel overstått 17. mai! Passet dere i bunadene deres, eller?? 😄 Grattis med vel gjennomført BDO mil, @snupsipups! 👏 Jeg har Ticket to the moon dobbelt hengekøye. Den har ekstra bredde, og anbefales over den med original bredde. Hvis man skal ha plass til liggeunderlag og pose og mulighet til å flytte litt på seg i køya, så trenger man den ekstra bredden. Den er nydelig både som "sitteunderlag" og til å ligge i. Anbefales! Jeg har kjøpt en del ekstrautstyr til den også, for økt komfort ved overnatting. Tarp, myggnett og underquilt (isolasjon istedenfor liggeunderlag), og er mer enn klar for tur! 🤩 Er helt sikker på at du kommer til å kose deg på topp 7! Bare været holder, så blir det garantert helt strålende. Du er i alle fall i mer enn god nok form til å takle strabasene! Det blir imidlertid endring i planene her. Ikke skal jeg på Topp 7 neste helg, ikke skal jeg løpe Jentebølgen 5 juni, og ikke skal jeg til Galdhøpiggen om 7 uker. Men de 7 toppene og Galdhøpiggen blir stående der de er, og Jentebølgen arrangeres hvert år. Mandag morgen trilles jeg inn til operasjon! Jeg fikk beskjed på onsdag denne uka om at de hadde en avlysning, og heldigvis passet det seg sånn at jeg kunne takke ja til tilbudet. Litt kort varsel selvsagt, men det er utrolig hvor mye man får gjort når man hiver seg rundt. Reiser oppover til Trondheim i morgen, og blir det ei ukes tid (++). Kirurgen vil at jeg venter med å fly fordi jeg har ekstra risiko for blodpropp, og så tenker jeg at det uansett er enklere å hvile når man ikke er hjemme. Jeg kjenner meg selv, og er dårlig på å holde meg nok i ro her hjemme. Er så fort gjort at man "skal bare...". 🙈 I følge infoskrivet jeg har fått så er det fy med trening kommende 6 uker, og ikke anbefalt med direkte trening av magemusklene før det har gått 12 uker. Det føles uendelig lenge å gå uten trening. Heldigvis kan jeg være i aktivitet, men forsiktig og uten særlig belastning. Må tenke litt annerledes i forhold til mat når aktivitetsnivået skal såpass mye ned, men håper og tror at det går fint. Er utrolig spent på hvordan resultatet blir. Har tatt noen før-bilder så jeg kan sammenligne senere. Blir rart å få helt glatt og fin mage uten skrukker og for mye hud! Håper at jeg ikke får for mye vondt i dagene som følger etter operasjonen, men alt er jo heldigvis forbigående. Dessuten er jeg så heldig at jeg har verdens beste bestevenninne som har bestemt seg for å slippe alt hun har og blir med meg oppover. Hun mener jeg trenger både støtten og selskapet, og jeg sier ikke nei til det, selv om jeg skal bo hos familie. De skal jo på jobb, så det blir mange timer alene på dagtid. Dessuten kommer jeg til å trenge litt hjelp til ganske private greier som jeg ikke har lyst til at tanta eller onkelen min hjelper til med (dusjing blant annet). Det er ikke så mange mennesker her i verden som jeg ville hatt med meg i en så sårbar situasjon, så jeg ble både overrasket og rørt da hun sa at foreslo at hun skulle bli med. Dere får sende meg en tanke eller to mandag morgen, da! 😊
  14. Så kjekt med en sånn vekt, @snupsipups. Hvilket merke er det? Min vekt viser bare tall, men jeg skulle gjerne hatt en slags scan for å se sammensettingen også! Er forøvrig fortsatt så imponert over at du har meldt deg på halvmaraton. Er du spent? Milda: Du er jo så nærme mål, og da er de liksom greiere at dett går sakte. Hvor mye har du igjen du vil bli kvitt? Jeg var i konfirmasjon i helgen og var spent da jeg gikk på vekta i går. Jeg spiste både kaker og god mat gjennom helgen, men ingen utslag på vekta. Jeg er lettet, for jeg fryktet noe annet da jeg forsynte meg med både vårruller og annet snadder fra koldtbordet, og ikke minst alle de gode kakene. Og restefesten etterpå. 😂 Nå er det tilbake til hverdagen noen dager før neste festbord dekkes. Mai er jammen slitsom. 😂 Flere som nyter at det endelig er barmarksesong i skog og fjell eller? Neste uke arrangeres det en sånn topp 7-tur i mitt nærområde, og jeg gleder meg til en hel dag ute i skogen. Det er en nesten 3 mil lang tur, og mange små og store topper som skal bestiges underveis. Håper på strålende vær. Skal pakke sekken med god turmat og drikke, og tar med meg hengeøya for maks komfort når vi stopper for å hvile. Gleder meg!! 😁
  15. Hei dere! Dagene suser avgårde, og jeg må innrømme at dette med vektnedgang havner mer og mer i bakhodet gjennom dagen. Jeg er jo i mål vektmessig (innenfor normalområdet på BMI til og med! Midjemålet er under 80 cm, og jeg er ute av risikosonen for diverse skumle livsstilsykdommer også. HURRA!), og kosthold og trening er blitt en del av den vanlige "bakgrunnsstøyen" på en slik måte at jeg tenker lite på det gjennom dagen. Det går liksom mer og mer på autopilot. Det vil si, jeg tar jo fortsatt veldig våkne og bevisste valg i forhold til mat og trening hver eneste dag, men det koster meg relativt lite, og det er andre ting som fyller hodet. Det er vanvittig deilig å ha det sånn, og måtte det bare vare i all evig fremtid! At fokuset har flyttet litt på seg er forklaringen for fraværet herfra, men jeg skal prøve å komme innom litt oftere, altså. Å holde vekta er noe som krever innsats det også, og det er viktig med stadige påminnelser om hvorfor man skal fortsette å jobbe for å holde den. I forhold til spørsmålet til @snupsipups lengre oppe her om opptrappingen av kaloriinntaket så er svaret nei. 😅 Jeg er ikke i mål med opptrappingen enda. Det går sakte når man trapper opp 200 kcal på en måned, men jaggu funker det, altså! Jeg spiser stadig mer, og opplever fortsatt at vekta sakte, men sikkert flytter seg lavere. Det er ikke så mye, men i løpet av en måned kan det fort bli ett par kilo. Årsaken til det er jo at jeg fortsatt spiser i underskudd i forhold til hva kroppen faktisk bruker, og nedgangen er langsom fordi underskuddet blir mindre og mindre. Men det er helt ok. I løpet av neste uke skal jeg være oppe i 1800 kcal, og det må jeg bare si at er overraskende mye mat! 😂 Jeg har jo vært nede på mellom 1200-1300 kcal, så for min del er det mer enn en hel porsjon middag ekstra som nå skal inn i løpet av en dag. Nå spiser jeg jo naturlig nok bare middag én gang i løpet av dagen, så å fylle på ca 150 kcal ekstra pr. måltid utover det er faktisk en hel del! Det er deilig å slippe "grue" til sosiale sammenkomster fordi jeg vet det blir servert noe jeg ikke burde spise der, og være redd for at jeg ikke skal klare stå i mot. Nå spiser jeg stort sett hva som helst i de settingene, for kroppen tåler det godt. Jeg tar selvfølgelig bevisste valg i disse situasjonene også, men det er såpass mange andre måltider gjennom en uke som er sunne at den ene usunne en gang i mellom passerer uten at kroppen ser ut til å registrere det. Sånn kan jeg veldig gjerne ha det for alltid. 🤩 Kroppen spiller skikkelig på lag på treningsfronten også, og plutselig har jeg fått en fettprosent som er lav nok til at jeg kan se muskler! Det hadde jeg seriøst aldri trodd at jeg skulle se på min kropp. Aldri! Jeg har liksom ikke en sånn kropp, og det har jeg slått meg veldig til ro med. Men så har jeg visst det allikevel. Og ikke bare det, men kragebein! Synlig når jeg står rett opp og ned, uten å røre på en muskel. Jeg ser det går hele veien over, fra skulder til skulder. Mulig jeg hadde synlig kragebein i tenårene, men det har vært godt gjemt siden. Og nå er det der. Sprøtt! 😂 Men, men, nok om det. Man blir litt navlebeskuende i denne prosessen, men det er jo hardt arbeid som ligger bak, og det er naturlig at man registrerer endringene som skjer, eller hva? 😆 Skal forresten løpe Jentebølgen den 5 juni jeg også, og gleder meg til det. Jobber med å få opp kondisen, for jeg vil jo egentlig helst bare løfte, så det gjelder å prioritere knallhardt for å klare få opp løpeformen. Håper dere andre har fine dager der dere klarer å ta gode valg for dere selv. Når det butter i mot så sett fokus på hva du ønsker å oppnå, hvorfor du ønsker å oppnå det, og hvor mye du er villig til å ofre for å oppnå det. For meg er alle bevisste valg en avveining om det virkelig er verdt det. Vil jeg helst bli slank, eller vil jeg helst spise godteri/snacks/usunn mat? Man må kanskje velge, særlig hvis man lett havner utpå og ender opp i et sukkerkjør som gjentar seg flere ganger i uka. Det er brutalt, men sånn er det jo dessverre. Så lenge man ikke har kontroll i situasjonene der man spiser "risikomat" så er det best å holde seg helt unna. Man kan leve et langt og lykkelig liv uten smågodt! Å tenke sånn er i alle fall det som fungerer for meg! 😅
×
×
  • Opprett ny...