Gå til innhold

Littvrang

Medlem
  • Innholdsteller

    309
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    2

Littvrang vant dagen sist November 9 2018

Littvrang hadde mest likt innhold!

Nettsamfunnsomdømme

12 Bra

Om Littvrang

  • Rang
    Avansert medlem
  • Bursdag 15. mars 1982

Profilinformasjon

  • Kjønn
    Kvinne
  • Sted
    : Buskerud

Nylige profilbesøk

297 profilvisninger
  1. Hei dere! Bare innom som snarest for å se hvordan det går med dere! 😄 Spist er spist, Milda. Nå er det ny uke PG nye muligheter, så det nytter ikke dvele for mye ved det som skar seg. Du har jo gått ned selv om det sprakk litt, så helt halvgæli kan jo ikke uka ha vært! 😁 snupsipups: Jeg bruker stort sett rundt størrelse 40 i bukser, og har litt av den samme erfaring som deg med tommene. Har kommet frem til at jeg står over hvis det er sånn at man må opp i det største dem har. Verken du eller jeg er der at vi er verken overvektige eller unormalt store lenger, og det er pokker ingen bukser som skal få oss til å føle det sånn heller. Jeg styrer unna alle merker som er unormalt små i størrelsen (for det er de som er små og ikke vi som er store!), for det får meg til å føle meg akkurat sånn som jeg følte meg i sommer og det synes jeg ikke er fortjent. Ellers ble det ingen pump på meg og mannen på fredag, for jeg hadde blingset og sett på feil fredag! De har det normalt sett på fredager, men akkurat denne her helgen var det jo åpent hus og da så programmet helt annerledes ut. Snakk om megaskuffelse da! Jeg rakk jo glede meg og alt. Men jeg fikk nå dratt en tur i dag istedenfor (uten mann), og det er så utrolig gøy fordi jeg virkelig kjenner endring fra uke til uke nå. Det er helt sant at det gir raske resultater hvis man går jevnlig på den timen. For noen uker siden klarte jeg ikke mer enn en halv pushup (veldig flink på vei ned, men hadde null sjans til å løfte meg opp igjen 😂), og i dag var jeg oppe i 12 gode pushups på rappen. Det er kanskje ikke all verdens, men jeg har vært helt ute av stand til å løfte min egen kropp med armene altså. Er så svak i armene at det nesten er flaut. Men nå får jeg det til! Og flere skal det bli. Sånt synes jeg er gøy, da. Jeg pleier egentlig ikke gå på mandager, men det var litt lurt fordi da fikk jeg en litt annen gjennomkjøring enn jeg pleier. Ett par andre øvelser jeg ikke gjør så mye, og det er jo fint. Ble overrasket over at jeg greide 3x 8 dips også, for det har jeg lite erfaring med fra før. Da trodde jeg seriøst at armene skulle falle av altså, og svetten rant i strie strømmer. Men utrolig god følelse å merke at musklene gjør en stadig bedre jobb, og at jeg får til flere repetisjoner for hver gang. Blir mye pump-snakk på meg for tiden, men jeg har fått helt dilla, og synes styrketrening fortjener litt fremsnakking her inne. 😂😜 Denne uka har jeg en del fri på ettermiddagene, så jeg har allerede booket zumba på onsdag og pump på torsdag. Satser på at jeg slipper like billig unna stølheten denne uka her om den forrige, og at jeg kan gjennomføre de øktene jeg har bestemt meg for. Har vært så travelt i det siste at det har vært vanskelig å prioritere den helt store innsatsen på treningsfronten, og da går det langsomt med vekta også. Det sies at trening er gram og mat er kilo, men uten nok trening så blir mat bare gram for min del altså... Ha en strålende fin uke, alle sammen!
  2. Så var denne uka snart over også! Tiden flyr absolutt avgårde, ja! Så flott at du har fått bukt med småspisingen! Det er deilig når rutinene begynner å gå litt mer av seg selv, for da er det ikke fullt så krevende å være "flink". I den fasen du er i nå så er det viktig å gjøre som du gjør, nemlig å være streng. Det kommer en tid der du kan ha et litt mer avslappet forhold til det hele, men det er ikke enda. Du er på sporet av noe nå, og dette kommer til å gi deg de resultatene du ønsker! Koden er knekt, så nå gjelder det bare å stå i det. 😁💪 Jeg trente bodypump igjen på tirsdag, og er nesten litt skuffet over hvor lite støl jeg ble?? Vanligvis er den timen helt drepen for musklene på forside lår, men nå fantes jeg ikke støl der i det hele tatt. Det er alle knebøyene som gjør meg så støl, men jeg tror kanskje at jeg har klart å mobilisere de musklene jeg skulle denne gangen, og ikke bare la forside lår ta all belastningen. Det var blant annet noen sumo squats som virkelig rev tak i baksiden av lårene og rompa, så der kjente jeg at jeg var god og mør, men resten er skuffende lite støl, altså. Normalt sett pleier jeg jo bli nesten invalid. Stølheten pleier være min målestokk på om jeg har hatt en bra økt, så jeg blir jo veldig usikker når det er så lite som nå. Mannen min mener det er fordi musklene begynner bli trente, og vant med øvelsene, så selv om jeg legger på mer vekt på stanga så har jeg bedre teknikk og et sterkere utgangspunkt for timen. Håper det er forklaringen, selv om jeg synes det er rart om resultatene skal komme så raskt. Jeg har jo bare holdt på med bodypump på ukentlig nivå i kanskje en måned. Skal det være sånn som dette så kan jeg fint trene det to ganger pr. uke, for denne uka er det jo sånn at den fryktede dag to ikke engang var i nærheten av sånn som jeg tidligere har vært på dag én! Dag to de andre ukene har jo gjort meg helt ut av stand til å gå trapper eller reise meg uten assistanse. I går var det dag to, og jeg måtte ta en dyp sumo squat for å kjenne etter om jeg var støl. Det er jo veldig rart? På ukas pump doblet jeg til og med vekta på stanga, så jeg så for meg en langt mindre trivelig uke enn det har vært, for å si det sånn! Det er åpen helg på senteret mitt denne helgen, og det betyr at det er fritt frem for alle som vil prøve seg. Tenkte forsøke få med meg mannen på pump der i ettermiddag, for han pleier være så oppesen når jeg er på mitt støleste. Han trener styrke, men ikke på denne måten, så det hadde vært gøy å utsette han på det så jeg kan erte han litt også. 😂 Han er medlem på et annet senter enn meg, så han har bare vært tøff på avstand hittils. Nå er det på tide å utfordre han litt. 😈 Tror forøvrig denne uka er en av de mange i rekken der vekta står stille, men at det går veldig i rykk og napp er jo i grunnen noe jeg har blitt vant med, så jeg tar det ikke så tungt. Vi får se hva helgen utgjør. På mandag er det kurs igjen!
  3. Snupsipups: Herregud! Mega-high-five til deg, tenk; normalvektig! Det må være en helt utrolig deilig følelse. Ikke overvektig mer. Veldig bra jobbet, jeg håper du nyter følelsen og berømmer deg selv for innsatsen! 🥇 Det som står igjen nå er jo bare siste finpussen. Ja, og så skal man jo fortsette å stå i dette her en stund da. Men vet du, det kommer til å gå helt fint! Du har fått til dette her, så du kommer til å få til det også, det er jeg helt sikker på! Milda: Du er i siget nå! Tenk at det er 8,5 cm mindre rundt deg, da! Det er faktisk ganske mye på bare to uker! Det er lurt å måle deg hver eneste uke, for noen uker blir man kanskje skuffet og demotivert av "dårlige" resultater på vekta, men jaggu kan man skrumpe inn allikevel. Du har jo fått maks bonus med både bra vekttap og bra tap på målebåndet denne uka da! Det blir jo lettere å stå i det når man får så fine resultater, synes du ikke? Jeg er i alle fall sånn skrudd sammen. 😁 Ellers får jeg bare si takk for hyggelig kompliment. Jeg jobber jo som kursleder som en del av mitt daglige virke, om enn med litt andre endringsprosesser enn akkurat vekt. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært fremmed for tanken å jobbe som GR-kursleder oppgjennom årene, for jeg synes endringsprosesser er veldig spennende også når det kommer til livsstil, kosthold og trening. Vi får se hva tiden bringer. Kapasiteten er ikke der akkurat nå, men veldig hyggelig å høre altså! Fuglesang: Hahaha, nå lo jeg så høyt at jeg måtte dele beskrivelsen din med en kollega som lurte på hvorfor jeg satt her og skrattet for meg selv. Snakk om å klare se det positive i det. Digg at du ikke var støl overalt da... 😂😂 Kjenner følelsen! Bodypump er virkelig en time for absolutt hele kroppen. Ja, muligens bortsett fra tær, fingre og ansikt, da. 😂 Er du flink til å gå regelmessig så skal du se at resultatene kommer raskt både i form av at det minsker på vekt og cm, men også i form av at du ikke blir så invalid støl. Jeg merket at stølheten ble mildere fra kanskje den tredje uka jeg trente det på rad. Hang in there! ------- Jeg veide meg i dag allikevel, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å vente til i morgen. Aner ikke hva som har skjedd her, men -1,2 kg siden forrige uke får man jo si seg fornøyd med! Måtte veie meg fem ganger før jeg trodde på vekta, jeg! Det har vært så sirup her så lenge nå at jeg holdt på å bli sprø! For de som har fulgt med veldig nøye på telleren i signaturen min så ser man at jeg nå har gått ned mer enn det som var målet i første omgang. Jeg er jo ikke helt i mål enda, jeg bare visste ikke helt nøyaktig hvor jeg ville da jeg lagde telleren, så jeg måtte sette noe. Jeg fortsetter litt til, og justerer fra uke til uke, tenker jeg. Neste mandag er det kurskveld nummer 2 på Hold vekten, så får vi se om jeg greier riste av meg en kilo til før den tid. Hadde vært bra. Det er nå 3 kilo til min BMI tilsier normalvektig, og jeg vil gjerne dit før jeg gir meg for denne gang. Denne uka har jeg fullt opp med årsmøter og styremøter, men har peilet meg ut ett par saltimer jeg vil dra på i mellom slagene. I morgen blir det bodypump, og jeg gleder meg faktisk til det nå. Sånn har det altså blitt, selv om jeg synes akkurat den timen var temmelig hat i begynnelsen. Håper dere får en strålende fin mandag, og en flott uke. Her er det rene påskeværet med sol og drypp fra taket. ☀️
  4. Puh, var litt stressa jeg også, da forumet plutselig forsvant! De har jo hatt ny profilering og en del endringer på nettsidene, så det var nok bare forumet som kræsjet med noe på veien der. Jeg regnet med det ville dukke opp igjen, de hadde nok ikke lagt det ned uten å sende ut noe om det i forkant! 😅 Spent på hva vekta di sier i morgen, snupsipups! Milda: Viktig å finne balansen! Håper du koste deg med ostekake, og at det ble en knalløkt på mølla! Fuglesang: Ble det bodypump i går?? Jeg har vært på landsstyrehelg i Oslo, og tidligere i denne prosessen ville jeg hatt en dårlig følelse etter to dager på hotell. Det har jeg imidlertid sluttet med nå, for jeg føler rett og slett at jeg har funnet en form for kontroll på all maten og «kaoset» som oppstår i måltidsrytme og alle de usunne greiene som ofte settes frem når man bestiller sånne konferansepakker. Det synes jeg er godt å kjenne på, for jeg har såpass mange hotellovernattinger gjennom et år at jeg må finne en løsning. Jeg har ikke ført dagbok på alle måltider denne helgen, men noe har jeg lagt inn bare for å få en viss pekepinn. Ellers har jeg spist regelmessig og med omhu. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe som helst, selv om jeg hadde veldig lyst til å forsyne meg med dessert etter både frokost og lunsj. Men det kan jeg bare ikke, så det gjorde jeg ikke. Hadde det jaggu helt supert allikevel! 😉 Og vet dere hva? Herlighet, snakk om å være fornøyd med egen innsats! Etter at møtet var ferdig i går kveld så kasta jeg på meg treningstøyet, fant trimrommet på hotellet og løp 5,5 km! Svetten spruta, men det var en superfin økt! Kondisen holdt kjempefint, selv om jeg ikke har løpt på ganske lenge. Pulsen var jevn og fin, og jeg følte jeg kunne løpt hvertfall ett par kilometer til hvis jeg hadde hatt tid! Jeg trente sammen med en annen i landsstyret og han skrøt så fælt av løpeteknikk og hvor sprek jeg har blitt at jeg følte jeg vokste med flere meter! 😂 Jeg har jo slitt litt med å finne god teknikk, og synes ofte at det gjør litt vondt her og der når jeg løper, men i går satt liksom alt. Han løper mye selv, han som sa det, så det betydde faktisk mye for meg! Jeg gikk til middag med god samvittighet etter treningsøkta, og koste meg med både nydelig risotto og dessert! Spent på hva helgen betyr for vekten, men tror i grunnen det går fint. Ønsker dere en fin morsdag!
  5. Helt enig med legen din om at dette ikke bare handler om viljestyrke. Det er nok dessverre ikke så enkelt! Og det synes jeg egentlig er litt fint å være klar over, for jeg må innrømme at jeg har snakket ganske stygt til meg selv og hvor mislykket jeg er som ikke får til det som «alle andre» ser ut til å klare uten problemer. Det er faktisk ikke bare opp til meg (eller deg!). Det er hormoner, impulser og en kropp som motarbeider det vi forsøker gjøre. Det betyr ikke at det er umulig, men det gjør det i alle fall vanskeligere enn jeg hadde trodd at det var, og krever en litt annen innsats enn jeg hadde tenkt. Men kunnskap er makt, eller hva? Vi får til det her! 💪 Håper du også kommer dit at du kan kontakte kirurg og få gjort noe med magen. Det er virkelig hemmende og plagsomt, og jeg føler at jeg uten denne operasjonen fortsatt har mye skam forbundet til egen kropp. Det er så synd, for jeg ser meg i speilet og ser en relativt normalvektig kropp, men en mage som gjør at jeg fortsatt kler meg som større enn jeg er for å skjule den. I tillegg er det jo plager som kløe og irritasjon, og det faktum at magen regelrett må stappes ned i buksa på morran. Håper og tror det går veien hos kirurgen. Jeg er både målt og vurdert, men tør ikke slippe jubelen løs før jeg hører han si det med egne ord ansikt til ansikt I forhold til det du sier om å legge på seg etter tung styrke, så har det også en naturlig forklaring. Og det beste med det er at det er veldig forbigående! Musklene er «revet opp», og da strømmer det til masse ekstra blod for å reparere dem. Det er den ekstra vekten, og grunnen til at vi blir støle. Musklene er stinne av blod, og såre etter den harde økten. Det er bodypump jeg trener også, forresten. Og i dag føler jeg at jeg har en eller annen diagnose, for beina slenger alle veier og jeg har voooooondt! 🤣 Dag 2, mer er det ikke å si om den saken. Men veide meg i dag (også....) og det ser lovende ut, altså. Det virker som at etterhvert som vekten min blir lavere så skal det mer til før jeg merker ekstra væske på vekta. Uansett så er disse styrkekiloene noe som forsvinner igjen etter at stølheten gir seg, og effekten av musklenes økte forbrenning varer lenge etter det så lenge man opprettholder treningen med jevne mellomrom. Bare gode grunner for å trene styrke, med andre ord!
  6. Flott å høre at du er igang, Milda! 1 kilo og 4 cm er superbra resultat! Det er gøy når man får premie for strevet, og man klarer å finne en god tralt der mat og alt går litt på skinner. Jeg var helt slavisk i matveien begynnelsen, til rutinene ble automatisert. Det er kjedelig, men det er jo det som fungerer. Snupsipups: Du skal ikke se bort i fra at grunnen til at du føler deg sulten nå er fordi kroppen din forsøker komme seg tilbake til der den tror den hører hjemme. Dette har jeg lest så mye om, og i perioder kjent på selv også. Kroppen er dum og tror at vektnedgangen er farlig undervekt, og forsøker skru opp sultfølelsen for å gjenopprette "normalvekten". Ikke la deg lure, selv om impulsen er sterk. De dagene jeg har kjent dette så har jeg vært ganske nære å hive alt på båten, altså. Fy fader så kjipt det er! Og det krever en enorm vilje å stå i mot. Men dette er sånn kroppen fungerer, og det hjelper å vite at det er normalt og ikke nødvendigvis fordi man faktisk er sulten. Synes jeg i alle fall... Drikk masse vann, og velg magrere produkter så du kan spise litt mer. Tror dessuten fint du kan tåle et ekstra knekkebrød eller en frukt for å komme over den verste kneika, uten at det vil medføre endringer verken ene eller andre veien. Det er uansett å foretrekke fremfor at man går på en smell og stuper i potetgullposen istedenfor. Det går ekstremt langsomt her også, og det betyr at vi nærmer oss veldig nå. Viktig å tenke at man ikke skal så veldig mye lengre ned enn dette her for da blir det fort veldig strevsomt å opprettholde den nye, lave vekta. Vi må begge kjenne litt på balansepunktet nå, og finne akkurat det stedet der det ikke verken tipper opp eller ned. Det finner vi nok ikke nødvendigvis på det tallet vi på forhånd har bestemt. Jeg er inne i første måned på Hold vekten-kurs, selv om jeg egentlig ikke har begynt å holde vekten helt enda. Vi var flere på kurset som hadde 3-4 kilo til vi helst vil bli kvitt, så vi ble enige med kursleder om at vi offisielt starter stabilisering fra neste kurskveld (slutten av måneden). I mellomtiden forsøker jeg riste av meg de siste kiloene, men jammen sitter de godt! Jeg har stått relativt stille så langt i år, men tror endelig jeg har skjønt hva jeg må gjøre for å løsne det siste. Løsningen ligger i styrketrening. Jeg kan ikke endre mer på inntaket, det vil bare ødelegge forbrenningen enda mer. Jeg må spise det jeg skal spise (1600), og så må jeg sørge for å trene på en sånn måte at kroppen bruker mer energi. Så nå driver jeg med ganske hard styrketrening en til to ganger i uka, og jaggu løsnet det en hel kilo her på mandag, gitt. Jeg har trent hele veien jeg altså, men ikke så mye styrke som jeg må nå. Jeg har trent mest kondisjon og sånn, og ganske lett styrke innimellom. Jeg har hatt mitt hovedfokus på turer og dansetimer. Men muskler brenner mer energi, så der legger jeg inn støtet nå. Følger gruppetimer, for da får jeg absolutt mest ut av økten. Sliter litt med å komme i kontakt med alle muskelgrupper (mage er jo et håpløst kapittel), men merker jevnt over en forbedring fra uke til uke! Kjempegøy! Jeg har jo lett for å bli hekta på ting, heldigvis. Ikke bare usunn mat, Netflix og ting som ikke er bra for meg, men trening, sunn mat og ting som er bra også. Det er både en styrke og en svakhet, er jeg redd. 😂 Går rundt med spagettibein og lange armer stort sett hele uka, for tiden. Så støl at jeg må gå sidelengs ned trappene på jobb, og jeg begynner svette når jeg skal snu på rattet i bilen... Men det er verdt det hvis de siste kiloene slipper, og jeg har en drøm om at jeg kanskje kan få litt mer definerte muskler etterhvert også. Håper jeg klarer ett par kilo til før neste kurskveld, men vi får se. De kiloene som er der nå er så seige at fy! Hvis jeg klarer å tone/stramme opp kroppen litt mer så er det ikke sikkert at det er så viktig for meg å få bort de siste kiloene heller. Ellers har jeg fått innkalling til møte med kirurg i slutten av måneden! Husker ikke om jeg sa noe om det her inne, eller om det bare var til snupsipups på Snap, men jeg fikk i alle fall et brev der det sto at kirurgen har vurdert bildene mine og sagt at jeg har rett på helsehjelp, og at han nå ønsker en samtale. Han holder til i Trondheim, og timen er midt i vinterferien, så det passet jo egentlig veldig fint. Vi har hytte midt i mellom hjemme og Trondheim, så jeg er jo bare drøye 4 timer unna den aktuelle dagen. Kommer til å være så nervøs når jeg skal snakke med kirurgen at jeg tenker å ta med meg noen som kan huske på å si alle de tingene jeg sikkert kommer til å glemme. 😅 Ønsker dere en fortsatt fin uke!
  7. Milda: Økonomi er en ærlig sak! Det koster å gå på kurs, ingen tvil om det. Men med den rette gjengen rundt deg så kan du klare det selv også. Eventuelt gå til oppfølging hos fastlegen, for å ha noen «utenfra» til å veie deg og følge med på fremgangen. Det hjelper å forplikte seg til noen, er min erfaring. Og så må man rett og slett bare bestemme seg for at nå er det nok! Jeg er sikker på at du får det til hvis du kommer dit. 💪 Snupsipups: Æsj, så dumt at det ble sånn, men ny uke og nye muligheter! Når du skal holde vekten så skal du sakte og kontrollert øke mengden kalorier. Vi snakker typ 200kcal ekstra per dag i en måned, til du er oppe i ditt daglige energibehov. Mitt ligger på 2300 kcal, og det er jo en del mat! At man er ekstra sulten etter vektnedgang er helt etter boka. Fettcellene higer etter å bli fylt opp igjen, og kroppen tror det er krise, så sultfølelsen skrus opp på maks og man får impulser om å hive innpå med alt som er fett og søtt. Det er vanskeligere å holde vekten enn å gå ned i vekt, i følge min kursleder. Sultfølelsen er så slitsom å leve med, så det gjelder å ha fokus og være sta, og ignorere den dumme kroppen som prøver lure oss til å spise oss opp i vekt igjen. Akkurat nå er forbrenningen vår veldig lav også, etter å ha levd på underskudd så lenge, så en sakte oppjustering av kalorier er helt nødvendig for ikke å rase opp i vekt.
  8. Jeg tror helt klart du vil ha god effekt av å starte på kurs. Jeg ville nok ikke valgt nettkurs hvis det var mulig å gå vanlig kurs, men det er fordi jeg opplever at effekten er større for min del når jeg har fellesskapet og støtten i en gruppe. Jeg tror også at det som fungerer for meg er å måtte fysisk gå opp på vekta foran en kursleder fungerer bedre enn å rapportere det inn via nettsiden, men det er mer fordi jeg fort kan begynne å manipulere resultatene og tenke at jeg skal jobbe inn det jeg eventuelt ikke har fått til, senere i uka. Mulig du er mer pålitelig enn jeg er, altså. 😂 Du vet jo at kurs har fungert for deg før, så jeg hadde ikke nølt. Det som ikke fungerer for deg er når du slutter på kurset, så jeg tenker at det er der fokuset ditt bør ligge denne gangen. Velg å gå hold vekten! Da har du større sjanse til å lykkes der det tidligere har gått åt skogen for deg.
  9. Littvrang

    En ny vår

    Her om dagen tok jeg 2 x 10 kilos vekter på treningssenteret. En i hver hånd. Helt sykt å kjenne på hvor tungt det er. Tenk at kroppen har båret på så mye ekstra, og at det nå er borte! Anbefales for en virkelig realitetssjekk hvis man begynner å glemme hvor man har vært. 😁
  10. Littvrang

    En ny vår

    På tiden med en liten oppdatering igjen. At det er stille fra meg er heldigvis ikke et dårlig tegn! Skulle egentlig hatt første kurskveld på Hold vekten denne uka, men kursleder måtte utsette til neste uke grunnet uforutsette hendelser. Det er jo i grunnen helt ok, for jeg er jo ikke i mål enda, og er glad for hver uke ekstra jeg får til å komme nærmere dit jeg skal være, før jeg stopper og stabiliserer. Det er seige kilo som sitter igjen nå på slutten, altså. Jeg ligger mellom meny 1 og 2, og spiser i snitt rundt 1400 kcal om dagen. Vekttapet er under 1 kilo pr. uke, men prosentvis er det nok ikke helt ute, altså. Jeg har hele tiden vært forberedt på at nedgangen pr. uke vil fremstå som lavere på denne tiden her, selv om jeg sikkert prosentvis fortsatt har omtrent samme resultat som før. Men det går faktisk helt fint. Nå som jeg er såpass nærme mål så føles det ikke som om det haster å gå ned. Jeg er jo straks i mål, og de få kiloene fra eller til tror jeg neppe utgjør noen synlig forskjell, det er bare for min egen del i forhold til vekt og BMI. Mesteparten av jobben er gjort i forhold til nedgangen, resten er bare småpirk og kan tas senere. Jobben i det lange løp er selvfølgelig veldig langt unna å være ferdig, det er jo egentlig nå det begynner! Nå skal jeg klare å holde vekta stabil, samtidig som at jeg skal spise ganske mye mer enn jeg gjør pr. i dag. Det blir vanskelig, men jeg har jo heldigvis med meg en god støttespiller på laget, nemlig kurslederen min. Hun har fulgt meg siden start, og skal få følge meg trygt i mål. Jeg ser frem til å gå over til fase 2 av dette vektprosjektet, og er spent på akkurat hva det er jeg skal gjøre nå for å få det til. Jeg har jo aldri fått det til før, så uansett hva jeg har gjort så har det åpenbart ikke vært det riktige. Den største forskjellen fra da til nå er jo at jeg denne gangen skal fortsette å gå på kurs. Det er den ene tingen jeg ikke har gjort før. Og så skal jeg trappe langsomt og kontrollert opp i mengde kalorier, og det har jeg heller ikke gjort før. Ikke så kontrollert som vi skal nå, i alle fall. Det er egentlig mest skummelt. Jeg kjenner at det stritter litt i mot inni meg å skulle spise mer. Selv med kunnskapen jeg sitter på om kosthold og energibehov så sitter det noe langt der inne som fortsatt tenker at lite mat = tynn og mye mat = tykk. Det tar tid å endre sånne tanker, tror jeg. For det er jo en veldig utdatert og feil måte å se det på. Det er jo så mye mer sammensatt enn det. Men sånn er det bare, og jeg er glad for at jeg har støttepersoner rundt meg som kan terpe på fornuft og fakta hvis jeg får impulser om å skru ned energiinntaket i frykt for å gå opp i vekt. Ellers har jeg siden sist fått henvisning til bukplastikk. Det vil si, det er jo mer en vurdering om hvorvidt jeg fyller kriteriene for å få det dekket som står på planen først. Først skal man oppfylle kriterier for henvisning fra fastlegen, og det gjorde jeg. Så går henvisningen til det sykehuset man ønsker, og så må kirurgen vurdere om man skal få det dekket eller ikke. Det er ikke så mange private klinikker i Norge som har offentlig avtale og tilbyr denne tjenesten til mennesker som ikke har hatt slankeoperasjon. Valget mitt falt derfor på nærmeste tilbud, og det ble i Trondheim. Omtrent 60 mil hjemmefra, men pytt. Grunnen til at jeg ikke velger mitt nærmeste offentlige sykehus er fordi det er 68 uker ventetid på behandling. Skal forsåvidt ikke klage så veldig på det, for lengre innover i Oslo er det 300 uker!! Vi snakker mange ÅR! 😨Det er uansett ille nok med 68 uker, så jeg ser til det private markedet, der de har offentlige avtaler og kortere ventelister. Jeg har i mine svangerskap fått svært mange (og dype) strekkmerker, og dette har gjort at huden ikke har vært i stand til å trekke seg helt sammen som det skal etter endt svangerskap. Så har jeg jo gått ned rundt 23 kilo nå, og det har ikke akkurat hjulpet på situasjonen det heller. Magen er et sørgelig syn, og det har den vært i alle år. Jeg ønsket å be om henvisning sist jeg gikk ned mye i vekt også, men ville vente til jeg var helt nede i målvekt før jeg gjorde noe, og da ble det bare skjøvet på til det tilslutt ikke lengre var aktuelt fordi jeg beveget meg stadig lengre unna målvekt. Dessuten var jeg redd for å legge dette frem for legen og få blankt avslag, for det er jo uten tvil en del av kroppen min som jeg skammer meg veldig over og som jeg kvier meg for å vise frem. Sistnevnte er jo grunn alene til å få gjort noe med det, men å komme over kneika og rulle ut mageskinnet for "fremmede" er vond å komme over. Jeg har blitt noen år eldre siden den gang, og selv om jeg fortsatt føler det samme for magen nå som da så har jeg kommet dit at jeg ovenfor legen tenker skitt au! Nå hopper jeg i det og ser hva som skjer. Og får jeg ikke dekket det så får jeg begynne spare. Jeg snakket med pasientkoordinator på klinikken i Trondheim, og hun sa at det var svært sjeldent at noen ble tatt inn "usett", og at jeg måtte belage meg på å komme oppover til konsultasjon. De ringte imidlertid på tirsdag og sa at kirurgen ville at jeg skulle sende dem bilder, så da gjorde jeg det! Det var skikkelig kjipt å ta de bildene, ikke minst å se på de etterpå, men jeg holder målet i sikte og forsøker komme over min egen dumme selvbevissthet. Legen min sendte henvisning både til offentlig og privat, og hos det private er jo bildene mine og vurderingen allerede påbegynt, mens jeg fra det offentlige i går fikk et brev der det sto at jeg kunne regne med å få time til vurdering innen utgangen av juli måned. Man skjønner jo tempoet det går i da... 😅 Jeg håper og tror at det blir operasjon i Trondheim, og krysser fingrene for at det blir nærmere høsten at det er innleggelse. Jeg har så mye greier i sommer som jeg så gjerne vil dra på, og da blir det vanskelig å være nyoperert og ute av stand til å røre så mye på seg. Dessuten er det jo den varmen, da... Men det blir som det blir uansett, jeg tar det jeg kan få, altså. Men kan jeg velge så velger jeg meg august eller september.... For en stund siden kom jeg over et fint sitat som traff meg veldig, og som virkelig er mitt nye mantra. La det være helt klart at jeg er veldig langt unna å være en sånn som synes motiverende sitater på bilder av solnedganger er noe stas, men dette er noe mer. Hør bare her: Exercise is a celebration of what your body can do. Not a punishment for what you ate. Det er så sant! Og så ofte har jeg hørt både meg selv og andre si at jeg må trene/forbrenne kalorier/what not for å veie opp for et bedre måltid. Som at man ikke skal kunne kose seg med mat uten å måtte betale for det i form av å trene seg ihjel. Selvfølgelig skal man trene, men gjør det fordi du KAN, ikke fordi du MÅ. Det skal jo være noe positivt, og en rutine som innarbeides (og blir der!) fordi du liker det. Som en del av prosessen min så jobber jeg mye med det mentale for min egen del, og positivt selvsnakk står sentralt. Så mye dritt som jeg har slengt til meg selv oppgjennom, det er jo ikke rart jeg ikke lykkes. Jeg ville aldri sagt disse tingene til noen jeg kjenner, så det bør være grunn nok til å la være pepre meg selv med det også. Og da traff denne meg så veldig. Så i sommer har jeg bestemt meg for å virkelig feire kroppen og alt den kan gjøre. Jeg skal pushe grensene mine og nå (bokstavlig talt) nye høyder: Galdhøpiggen! 🤩 Jeg gleder meg sånn! Brefører/turguide og overnatting er allerede bestilt. Både mann og barn skal bli med, og det kommer til å bli en fantastisk tur. Den turen er min kirsebær på toppen av hele denne prosessen, og jeg gjør det utelukkende for min egen del. Det føles helt utrolig. Jeg gleder meg virkelig, og kjenner at det ikke er fritt for at det kan felles en tåre når vi når toppen. Fy flate så dårlig form jeg har vært i! Jeg trodde jo at jeg ikke likte å være ute i skog og mark. Har alltid himlet med øynene når jeg har sett sånne friskusfamilier som hevder at livet er best ute. De som løper i fjellet og griller mat på bål, og sover ute og sånn. "Sånn er ikke vi" har mannen min og jeg sagt. Men så er vi det allikevel. Når helsa spiller på lag og man ikke får blodsmak i munnen av å gå i slakk oppoverbakke så er det jo fantastisk. Og sakte, men sikkert sniker det seg frem et behov for å gå stadig lengre og høyere. Jeg elsker det! Før Galdhøpiggen så venter mange andre fine turer som jeg gleder meg til. Både arrangerte og på egenhånd. Allerede til helgen skal jeg på tur med fjellsportgruppa til DNT igjen. Sekken er pakket og jeg er klar! Disse naturopplevelsene er helt nødvendige vitaminpåfyll i hverdagen min, og noe som gjør at jeg alltid holder fokus på å opprettholde trening og hverdagsaktivitet. Det gjelder å finne sin treningsform som man liker, for trening skal ikke være straff. 👌
  11. Oi, det var mye ja. Spiste du mye salt i går eller? Jeg kan godt oppleve at vekta varierer litt fra dag til dag basert på mengde salt eller (dårlig) væskeinntak, men 3 kilo variasjon er jo veldig mye da. Når vekta svinger hos meg så er det som regel innenfor en kilo. Antar du har veid deg på samme tid på døgnet, og med samme mengde klær? Kroppen er rar, og du får trøste deg med at fort opp stort sett er fort ned igjen også. 😅 Drikk masse vann i dag, så skal du se du er tilbake til der du skal være innen ett par dager!
  12. Det er ikke så uvanlig at motivasjonen går i bølgedaler, og det synes jeg ikke man skal bruke for mye tid til å hate seg selv for heller. Her er noen tanker jeg har gjort meg opp i løpet av min prosess: Det viktigste er ikke at man er superflink hele tiden, men at man alltid har det liggende akkurat passe langt fremme i pannebrasken til at man ikke fullstendig mister kontrollen. Vi skal ikke leve på diett for alltid, så et sted i mellom null kontroll og full kontroll er jo fint uansett hvor i prosessen man er. Jeg ligger ganske godt midt på selv, akkurat nå. Det er et ganske fint sted å være, faktisk. Jeg har vært veldig streng mens jeg har gått på kurs, for å oppnå de resultatene jeg ønsket i det gitte tidsrommet. Nå skal jeg stabilisere (for jeg nærmer meg 70 jeg også! Har ikke sagt det til noen før, men herregud! 🙊), og har derfor sluppet opp litt mer, selv om jeg fortsatt er nøye (veldig mye mer nøye enn jeg var før sommeren, men ikke i nærheten så nøye som jeg var mens jeg gikk på kurs). Føler absolutt ikke at jeg teller kalorier, men jeg holder jo øye med hvor mye det er som går inn. Fører inn i dagboka hver dag fortsatt, og de dagene jeg ikke har mulighet til å gjøre det så sitter rutinene godt nok til at jeg allikevel har temmelig god oversikt. Jeg tror dessverre at det må være sånn, hvis jeg skal klare å holde vekta. Personlig kan jeg ikke la det flyte, for da lukker jeg øynene og later som at det ikke teller hvis jeg ikke skriver det ned og sjekker hvor mye det egentlig er snakk om. Sannsynligvis ikke akkurat nå, men det blir en gradvis utvikling som ender opp i at jeg kommer dit at det blir sånn. Det er jo en helsikes prosess det vi går gjennom nå. Ikke bare fysisk, men psykisk også. Det er tøft å være så dønn ærlig med seg selv om at man faktisk har et problem med mat (som er mitt tilfelle, da jeg medisinsk sett er tipp topp). Som deg, Milda, så har jeg også alltid gått opp (pluss litt til) etter at jeg har gått på kurs og/eller gått ned i vekt. I motsetning til de andre gangene så har jeg denne gangen veldig klart for meg, og er innstilt på, hva som må til for at jeg skal holde meg nede. Jeg kan bare snakke på egne vegne, men jeg må jo si at det er litt nedtur å innse at jeg sannsynligvis alltid må være nøye med maten. De dårlige impulsene som roper på "noe godt" ligger jo nærmest latent, og det er lett å stikke hånda i potetgullposen, eller what not, på gammel vane. Hvis jeg er uoppmerksom litt for lenge så havner jeg plutselig utpå igjen. Det gjelder å ha tunga rett i munnen, ikke bare nå, men i all fremtid også. Fordelen er jo at når man du gjør noe lenge nok så blir det en ny vane, så forhåpentligvis vil jeg ikke alltid føle at det er kontroll rundt mat, selv om det egentlig er det. Har man godt innarbeidet rutiner på porsjonsberegning og måltidsrytme så trenger man ikke være dødsmotivert for å klare stå i det. Da går det av seg selv. Opplegget fungerer jo. Man går på kurs, går ned i vekt, og alt er bra. Så slutter man. Ikke bare på kurs, men med opplegget også. Kanskje ikke bevisst, men fokuset flyttes og man får ingen ukentlig påminnelse lenger. Det går jo selvfølgelig som det må gå, og da er det viktig å tenke litt på hvorfor det skjer. Det er ikke fordi opplegget ikke fungerer, det er fordi man slutter å følge opplegget. Antagelig må vi stadig jobbe med å akseptere at å følge opplegget er sånn livet må være hvis vekta skal holde seg lav. Det er i alle fall det jeg jobber med i hodet mitt, og som fungerer for meg! 😅 Da jeg gjorde dette sist hadde jeg ikke noen tanker om at det skulle være sånn etter kurs. Da levde jeg veldig med tanken om at dette med å gå på kurs og følge opplegget veldig rigid var midlertidig og forbigående, og at alt nærmest skulle løse seg bare jeg gikk ned i vekt. Teit, jeg vet, men sånn fungerte hodet den gangen. 🤪 Jeg har lest så mye om risikofaktorer ved stort vekttap det siste halve året, og skjønner jo nå hvorfor det alltid har gått som det har gått. Kroppen kjemper egentlig for livet. Den er stort sett ganske smart, men akkurat når det kommer til dette så er den fryktelig dum. Den tror det store vekttapet er farlig, og kjemper for å motarbeide det den tror er undervekt. Uten hjelp og oppfølging fra fagpersoner er det nesten uunngåelig at kroppen vinner dette slaget, og vekta spretter tilbake. Det trenger ikke være Roedekurs man går for oppfølging, her kan jo fastlegen eller andre fagpersoner også være vel så riktig å involvere. Matinntaket må gå gradvis og kontrollert opp, for å få igang forbrenningen ordentlig igjen etter lang tids sparebluss. All forskning tilsier at oppfølging er helt nødvendig for nesten alle i denne situasjonen, for å lykkes med varig vektnedgang. Ingen grunn til å føle seg mislykket for at man ikke har fått til dette selv, med andre ord. Selv har jeg brukt mye tid på å snakke stygt til meg selv om hvor mislykket jeg er som ikke får det til. Det har virkelig lagt tilrette for mye trøstespising og dritt. "Jeg klarer det jo ikke uansett, så samme kan det være" og "Denne kroppen er tydeligvis ikke skapt for å være slank, så jeg kan like gjerne bare spise dette her med god samvittighet" har vært gjengangere her. Nå har jeg bestemt meg for å bruke penger på oppfølging den tiden det tar å komme opp i normal mengde kalorier, og til en forbrenning som fungerer 100% optimalt. Kanskje tar det et halvt år, kanskje tar det to år. Hvem vet. Men jeg skal i alle fall ikke opp igjen! Det tar den tiden det tar, og med kunnskap om bakholdsangrepet kroppen kommer til å sette igang så er jeg beredt til å ta kampen. Og vinne. Denne kroppen ER skapt for å være slank, og jeg fortjener å bli snakket til på en hyggeligere måte! 💪 Jeg ønsker det så inderlig for alle dere andre som kjemper denne kampen også, for det er så slitsomt å holde på sånn som dette. Opp og ned, og opp igjen. En stor klapp på skuldra til dere alle som står i dette hver dag. Ikke rart motivasjonen varierer. Det er en langdryg prosess, og jeg er takknemlig for at vi slår følge på veien. Det har vært helt uvurderlig for meg disse 6 månedene jeg har holdt på. Logg dere på her og få det ut når det butter i mot. Alle vi som er her vet veldig, veldig godt hvordan det er å ha det sånn. ❤️ Dette er jo som sagt bare tanker jeg har gjort meg i min prosess, og selvfølgelig ikke noen fasit.
  13. Hei dere! Beklager at det har vært så stille fra meg. Det rusler og går sin vante gang her, og jeg har en helt ekstremt hektisk periode både på jobb og fritid, for tiden. Vekta går laaaaangsomt, og det er selvfølgelig litt irriterende, selv om det viktigste er at den går rett vei. Skulle hatt første kurskveld i går, men kurslederen måtte utsette til neste mandag. Jeg er i dialog med Aleris i Trondheim om bukplastikk nå, og sendte dem bilder av skjønnheten både forfra og fra siden i går. Så får vi se hva kirurgen sier. Fytti rakern så lite gøy det var å avbilde den fæle magen, og jeg lukket øynene før jeg trykket på send. Huff og huff. Skal det gå via offentlig helsevesen er det 68 uker ventetid her nede, men Aleris har offentlig avtale og mye kortere ventetid, så da er det bare å krysse fingrene. I forhold til Hold vekten, Snupsipups, så tror jeg nok at jeg skal forsøke lirke det ned litt til før jeg stopper og stabiliserer. Det er egentlig først og fremst i tilfelle det blir operasjon, og jeg ønsker å ha lavest mulig BMI til den tid. Som du sier så er det i slike sammenhenger man bruker BMI til noe, selv om det er en dustete måte å måle kropp på utover det. Legen min målte magen og sa med sikerhet i stemmen at "dette oppfyller kriteriene for å få det dekket", så jeg håper inderlig det går gjennom. Det er nervepirrende å vente på svar sånn som dette. Håper de er fornøyd med å vurdere det på bilder, ellers blir det langt for å reise for en kosultasjon... Men jeg gjør det jeg altså. Må jeg så må jeg. Operasjonen blir jo uansett der, hvis det blir noe av. Sier de nei så får jeg bare vente på det offentlige. I går klippet jeg forresten av meg halvparten av hårmanken, på impuls. Ny kropp, nytt hår, eller noe... 😂 Ekstra hyggelig at frisøren spurte om datteren min var søsteren min, så den lever jeg lenge på. 😁 Utrolig hvor mye yngre og freshere man ser ut (og føler seg) etterhvert som vekta blir mer i det normale sjiktet. Oi, nå må jeg løpe igjen. Skal prøve stikke innom senere i uka og svare på innleggene deres (og ikke bare skravle om meg selv)!
  14. Heisann, og god ny uke! Det humper og går med vekta her. Ser ut som det hjalp litt å gå ned til 1400 kcal, i allefall de dagene jeg ikke trener. Ble -1,1 kilo i løpet av "testuka", og det ligner jo litt mer på det jeg er vant til. Nå er det under 1 uke til oppstart av Hold vekten-kurs, så jeg kniper fortsatt inn der jeg kan og håper at vekta viser minst mulig på første veiedag i det nye kurset. Ellers har jeg plutselig fått skikkelig mange tilbakemeldinger fra folk rundt meg på at jeg nesten ikke er til å kjenne igjen, så jeg tror kanskje jeg har gått en del inn selv om vekta har vært ganske stabil? I følge min mor er det stor synlig forskjell bare fra jula og frem til nå, og hun trodde meg nesten ikke da jeg sa at det kun er ett par skarve kilo som skiller. Ei jeg kjenner fra fritidsaktiviteten til mine barn kom bort til meg på dugnad i helgen og spurte (med glimt i øyet) om det er sånn at jeg ikke får mat hjemme. 😂 Om under en time har jeg time hos legen. Gruer meg litt til det, for jeg har endelig fått ut fingeren og skal be om henvisning til bukplastikk. Jeg har enormt mye strekkmerker etter mine tre svangerskap, og mageskinnet bare henger og dingler og trekker seg absolutt ikke sammen etterhvert som jeg blir mindre. Jeg ville egentlig gjøre det sist jeg gikk ned mye og, men så fikk jeg ikke rota meg til det. Jeg feiga sikkert ut. Men nå har jeg i alle fall bestemt meg for å gjøre det, og jeg tror at det vil være enda en bidragsyter til at jeg skal klare å holde vekten. Når jeg ser på kroppen i speilet så er det magen som gjør at jeg føler meg ugrei og ikke liker det jeg ser. Får jeg fikset det og får en normal mage med stram hud så vil det gjøre noe med hele figuren og alt. Da er det nok lettere å ønske å holde den smal også. Men først må jeg altså inn til vurdering hos fastlegen for å se om jeg oppfyller kriteriene for henvisning. Dersom jeg gjør det så må jeg vente på time hos kirurg og ny vurdering, og så blir det forhåpentigvis en operasjon om ikke så alt for lenge etter det. Jeg tror jeg fyller kriteriene. Håper det. Gruer meg til å finne det ut. Må rulle ut hele mageskinnet og så må det måles og greier. Grøss. Det er den styggeste og fæleste delen av kroppen min, så det er ekkelt å skulle vise den frem. 😰
  15. Ja, det er jo sånn at man ikke kan forvente det samme resultatet uke etter uke, for prosentvis i forhold til kroppsvekten min så er jo 1 kilo mer nå enn det var for 20+ kilo siden. Allikevel har det vært en ganske markant bråstopp og endring i den ukentlige nedgangen, og ikke en gradvis endring som man kanskje tenker er mer naturlig etterhvert som man blir lettere. Det er derfor jeg mistenker enten platå eller at energibehovet bare har endret seg. Vi får se hva denne uken gjør med vekta, uansett så lever jo jeg veldig godt på 1400kcal så det er absolutt ingen sulte-uke, så jeg tåler fint en sånn testuke. Funker det ikke så skrur jeg opp til 1600 igjen, for nå skal jeg jo uansett veldig snart øke mengden. Tror ikke jeg flytter meg til Hold vekten, det er jo liksom her dere jeg kjenner er. Kanskje jeg oppretter en ny dagbok i HV, men jeg vil jo gjerne fortsette å holde kontakten med dere da... Hva tenker du? Godt nyttår, Milda og Swissie! Nytt år og nye muligheter, det er bare å brette opp ermene og sette igang etter en deilig jul. 😁💪🏼
×