Gå til innhold

Littvrang

Medlem
  • Innholdsteller

    333
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Innlegg skrevet av Littvrang

  1. Hei dere! Plutselig fikk jeg varsel om at det var postet i denne tråden, og det er det lenge siden jeg fikk sist så jeg tenkte jeg måtte inn for å se hvordan det er med dere! Her har det jo skjedd masse siden sist jeg postet, men det har jeg altså ikke fått varsel om. 😂

    Måtte bla tilbake til tidlig september før jeg fant siste innlegg fra meg. Overrasket over hvor lenge siden det var, samtidig som at tiden har flydd avgårde. Det har ikke vært så mye å melde om, så her har intet nytt vært godt nytt. Jeg er vektstabil midt på sekstitallet, og det er jo kanskje ikke så spennende for dere å bli holdt oppdatert på. Litt for ofte så må jeg ta meg i å tenke at det nesten er litt for enkelt å holde denne vekta, for jeg har hele tiden tenkt at det er noe av det vanskeligste med denne prosessen. Men nå er jeg jo i mål, og tenker nesten aldri på vekta. Jeg veier meg selvsagt innimellom bare for å sjekke, men vekta holder seg der den skal, nesten uavhengig av hva jeg har spist eller om jeg har trent. Det skal nevnes at jeg i 95% av tilfellene spiser riktig mat i tråd med Roedes anbefalinger, så alt ligger jo til rette for at det skal være stabilt. Da tåler man de siste prosentene med utskeielse også. Det jeg er overrasket over er hvor godt innarbeidet disse matrutinene har klart å bli, for jeg tenker jo ikke engang over det. Tidligere måtte jeg måle og telle alle måltider for å vite hvor mye jeg kunne spise, mens nå går den prosessen av seg selv. Har ikke loggført så mye som en kalori siden mai i fjor, tror jeg. Jeg trenger aldri tenke at jeg skal begrense meg, for jeg tenker aldri at jeg vil ha store mengder av noe. Er ikke det rart? Slik det er pr. i dag så er det helt utenkelig at jeg skal begynne overspise og/eller erstatte mat med snacks igjen. Det frister ikke på noen som helst måte, og oppleves som en veldig liten trussel. Jeg tåler ekstremt dårlig å hoppe over måltider, og føler sånn sett at jeg spiser mer enn før. Spiser jeg ikke når jeg skal så føler jeg meg altså så dårlig! Man kan nesten stille klokka etter romlingen i magen min. Kommer det ikke mat så går jeg ned for telling. Verden oppleves som å gå i slow motion, så kommer kaldsvetten og kvalmen, og det er kjempeekkelt! Jeg aner ikke hvorfor jeg har blitt så sensitiv på disse tingene, men jeg tror at det er sammensatt av at jeg aldri lengre undertrykker sultfølelsen, har lite fettreserver å tære på, og at kroppen er vant til jevn tilgang på næring sånn at den bruker opp det den får istedenfor å lagre det. Aner ikke om det er akkurat sånn, for det har jeg ikke spurt fagfolk om, men jeg tror det er derfor. Kanskje noen av dere vet?

    Så ja, sånn er ståa her. Den nærmeste slaviske tilnærmingen til måltidsrytme og bestemte mengder har gitt gevinst for min del. Det er slitsomt å være i vektnedgangsprosess, men man får igjen i andre enden hvis man er litt streng med seg selv underveis. Det tar tid å endre på ting, og innarbeide gode rutiner. Hold ut! 😂

  2. Gratulerer så mye med overstått halvmaraton! Jeg er helt vilt imponert over både form og viljestyrke!! 🥇💐  Og så bra at vekta har rikket på seg. Kan tenkes kroppen trengte en liten kaloriboost for å få opp dampen også. Jeg synes ofte litt mer mat er det som får ting til å skje, etter en lang periode på sparebluss. Så gjelder det å unngå at det blir litt mer mat hver uke, for da begynner vekta fort å peke i feil retning. 😂

    Jeg skal ta en liten sjau på vekta jeg også nå. Jeg ligger fortsatt relativt stabil, men føler at jeg må ta i et tak på maten før det sklir ut. Jeg er lite bevisst på hva jeg spiser for tiden, selv om jeg er hundre ganger mer bevisst enn jeg var i fjor sommer. Men jeg veier ingenting av maten min, og spiser akkurat det jeg vil til middag. Teller ikke en kalori gjennom dagen. Føler jeg trenger å stramme inn litt for å holde dette fremme i pannebrasken. Plutselig sniker kiloene seg på, noen hundre gram om gangen. Been there... Så de neste ukene nå blir det full matfokus igjen. Jeg trener for lite til at jeg kan være slapp på matfronten. Men nå er det ikke så mye som skjer fremover så nå kan jeg få trent litt igjen. Jeg sliter fortsatt med veldig hevelse etter trening, og det er ikke alltid det passer å gå rundt å skvulpe av ødem heller. Da blir det til at jeg prioriterer bort treningen for å slippe unna dagene som følger med spente og vonde magemuskler. Men denne uka har jeg ikke noe som gjør at jeg trenger å være ikke-hoven (😂), så nå skal det bli litt aktivitet igjen!

  3. @snupsipups Jeg husker ikke, men tror kanskje BMI var på 34 ved start? At det er svingninger i vekta er forresten helt normalt. I følge kurslederen min kan man variere 2 kilo både opp og ned, uten at det er unormalt. Det er innenfor definisjonen å holde vekta, så lenge du beveger deg opp og ned innenfor omtrent samme sjikte. Har variasjoner jeg også, men det beveger seg aldri mer opp enn ett par kilo, så jeg føler det er veldig stabilt så lenge jeg kommer tilbake til det jeg pleier. Men nå er jeg egentlig mest spent på hvordan det går med løpingen!? 13 kilometer er jo helt sykt, spør du meg. Jeg strever sånn med utholdenhet på distansen etter operasjonen. Er helt ferdig etter 4 kilometer. 😥 I går orket jeg bare et kvarter styrketrening etter å ha løpt 4 kilometer. MEN! Jeg trente magen for første gang. 10 situps + 10 push ups + 10 situps. Det var absolutt ikke vondt eller ubehagelig, men en kjemperar følelse å plutselig ha kontakt med musklene når jeg gjorde disse øvelsene! Jeg har alltid synes situps har vært vondt alle andre steder enn i magen, fordi jeg har feilbelastet og kompensert på grunn av diastasen. Nå jobbet musklene som de skulle, og jeg kjente at jeg brukte de - og ikke alle mulige andre musklegrupper. Nakke og bryst har jo fått gjennomgå tidligere, for det er der jeg har måttet legge styrken for å komme meg opp. Nå deltok magemusklene velvillig på å få meg opp, og nakken og brystet fikk hvile. Jeg ble nesten umiddelbart hoven, og fordi jeg har så lite underhudsfett igjen på magen etter operasjonen så blir muskulaturen fort synlig hvis jeg hovner opp. Da jeg kledde av meg for å gå i dusjen utbrøt mannen forskrekket "SE!! Du har sixpack!". 😂  Det bekrefter bare følelsen jeg har hatt av at hevelsen sitter i selve muskulaturen, og ikke i vevet rundt. Hevelsen har gått ned igjen i dag, så vaskebrettet er borte nå. Det var gøy så lenge det varte. 😂

  4. Nok en uke nærmer seg slutten. Hverdagen går jaggu like fort som ferien, spør du meg. Hvordan går det med maten, @snupsipups? Og hvordan går det med løpingen? Og hvordan går det med deg, @Milda??

     

    Her er vekta tilbake til der den var før ferien, og det er jo takket være planlegging av alle måltider, så for meg er det ikke tvil om at suksessfaktoren ligger der. BMIen ligger nede på 22 nå, og det er jo egentlig helt perfekt. Jeg har sagt fra til kurslederen min om at jeg vil gjenoppta kurset igjen nå. Nå er liksom alt unnagjort med operasjon og alt det førte med seg, så nå kan jeg følge kurset igjen. De jeg gikk på kurs med er ferdig, så jeg er alene om å gå på Hold vekten i høst. Det blir med andre ord tett oppfølging på meg. 😂 Mulig jeg kunne få være med en av de standardgruppene for å få litt temakvelder og sånn, men vi får se. De driver jo og går ned i vekt, så det spørs hvor poppis det er at det kommer "ei tynn ei" og skal bli med dem? 😂 Jeg har hele tiden vært så sikker på at jeg skal få oppfølging ut året, men har plutselig kjent på en trygghet i min egen prosess som jeg ikke har kjent før. Kanskje er det fordi jeg har vært "på egenhånd" siden operasjonen i mai og sett at jeg faktisk får til dette veldig fint? Jeg har to måneder til gode, så jeg tenker jeg etter det avgjør om jeg skal kjøpe en ny periode til eller om jeg fortsetter alene.

    Jeg skal forresten til Trondheim 1 oktober, @snupsipups. Bare en kjapp etterkontroll før jeg vender snuten mot fjellet og hytta i Hedmark. Kanskje det blir tid til en kaffekopp på ettermiddagen?

  5. 1900 høres mye ut, ja. Hvor lang og tung er du nå? Har du et veldig høyt aktivitetsnivå i hverdagen din? Ei venninne av meg har PCOS og har alltid strevet veldig med vekta, og til tross for flere kurs og god veiledning knapt klart å rikke på vekta. Anbefalingen var at hun skulle legge seg på 1600 kcal, men det var ikke før hun var nede i 1200 at det for alvor løsnet, og kroppen "slapp". Hun har holdt seg på den menyen i et år nå, og gått ned 20 kilo. Du kan jo forsøke ei uke med 1200, og se hvordan kroppen din reagerer på det?

  6. Det er bare å brette opp ermene og komme igang, ja. Vi vet jo hva som må til. 2 kilo er ikke stort, innen ett par uker er du kvitt dem igjen, @snupsipups . Jeg har vært flink og lagt en ekstra innsats i lunsjen min denne uka. Er så lei av knekkebrød og pålegg at jeg ikke makter tanken på å spise det på jobb. Det har jo alltid vært min faste lunsjmat, men denne uka har jeg hatt både tid og overskudd til å forberede matpakke, og det har vært helt gull. De tre første dagene i uka har jeg hatt ulike salater med lette dressinger til. Hadde noen reker til overs etter middag på søndag som ble en fantastisk salat med reker på mandag. Så ble det >> denne << på tirsdag - anbefales! Og i går ble det blandet salat med reddik, løk, cherrytomater, kikerter, ostebiter og en gresk dressing til som jeg laget på den magreste rømmen man får fra Tine. I dag laget jeg meg >> denne her <<, men droppet både olje og nøtter, og spanderte på meg litt smøreost istedenfor. Det er altså så godt i omelett! Nå gleder jeg meg til lunsj. 😋 Maten denne uka har vært helt etter boka, og det må jeg bare si at jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser "rent". Jeg har kost meg med både vått og tørt i ferien og synes det har vært godt, men det skal ikke veldig mange utskeielsene til før det skjer noe med tankemønster og selvfølelse hos meg. Når jeg fyller på med riktig mat så har jeg det bedre med meg selv, rett og slett. Har dere det sånn også? Gode grunner til å holde seg på den smale sti, og la utskeielser være noe som kun er en sjelden ting, spør du meg. Blir det for ofte så er det jo ikke utskeielser, da er det vaner. For meg er det en raskt nedadgående spiral der jeg føler meg mislykket fordi jeg ikke klarer å holde meg på den smale sti, ikke får til å gjøre det som må til for å holde meg slank og sunn, og så tenker jeg at da kan jeg jo like gjerne bare spise litt til. Og der har du verdens mest lite konstruktive spiral... Det har ikke blitt så ille i sommer for min del altså, men jeg kjenner igjen impulsene når jeg er uforsiktig med mat (snacks...), og strammer raskt inn for ikke å komme i knipa. Det gjelder å kjenne igjen faresignalene...

    Ellers har det ikke blitt noe mer trening etter at jeg trente styrke tidligere i uka. Jeg er altså så støøøøøl! Kjære vene, altså. Må jo nesten gå sidelengs i trappene, liksom. Mulig jeg tok i litt mer enn jeg burde allikevel,  men skal i alle fall få tatt meg både en skogtur og en løpetur i løpet av helgen.

    Ønsker dere en strålende torsdag. Snart helg nå, og i dag er det jaggu august på kalenderen. 🌞

  7. Hei igjen dere! Da var ferien helt slutt, og jeg er tilbake til jobb, hverdag og de gode vanene og rutinene igjen. Vekta hadde faktisk (overraskende nok) ikke flyttet på seg mer enn en kilo, så det må jeg si er helt innafor! I går dro jeg på butikken med mål om å fylle skuffer og skap med god og sunn mat, og så kastet jeg alt rælet som har funnet veien inn i huset i løpet av ferien. Det har blitt mange fristelser i løpet av sommeren, så det er like greit å kutte det tvert av nå, før det baller på seg og blir et problem. Merker at når det gode og sunne fokuset er tilbake på matfronten så kommer treningslysten også. I går var jeg på treningssenteret for første gang siden operasjonen, og det var deilig å være tilbake. Har ikke den samme rekkevidden på løpeturene mine enda, men det kommer seg. Varmet opp med 3 km jogging på mølla, og trente en halvtime styrke etterpå. Det var en skikkelig rar følelse! Magemusklene er involvert i absolutt alt man gjør, og følelsen når jeg belaster dem er veldig merkelig. Ikke vondt, bare rart og litt ubehagelig. Turte ikke trene de direkte, men trente armer og bein, og litt rygg, med lette vekter. Bedre enn ingenting, og en fin (og forsiktig) start! I dag er magemusklene såre og stinne. Skal forsøke få til en økt til i løpet av uka her, pluss en topptur hvis været tillater det.

    Hvordan går det med dere?

  8. Hei dere! Hyggelig å lese fra dere igjen. Ferie, sommer og vekt er ikke bare, bare. Jeg vet ikke helt hva dommen er enda, for jeg har vært (og er fortsatt) på ferie i tre uker uten tilgang på vekt. Vi reiser hjem i morgen, så lørdag blir første veiedag etter ferien for min del. Tror jeg har gått opp ett par kilo, jeg har vært litt uforsiktig med både mat og snacks disse ukene. Har ikke fått trent så mye som ønsket heller, da jeg fortsatt jobber med å komme meg helt på beina etter operasjonen. Det går helt fint å både gå turer og jogge, men jeg blir altså så hoven og støl i magen i flere dager etterpå at jeg rett og slett kvier meg litt for å gjøre noe. Selv en liten løpetur på en halvtime resulterer i ett par dager med stinne og veldig vonde muskler. Det er under to uker siden jeg fikk klarsignal for å (forsiktig) gjenoppta full aktivitet, så jeg er nok i rute sånn sett. Er ganske redd for å ødelegge noe der inne, så straks det gjør mer vondt enn det pleier så blir jeg litt på vakt.  Akkurat som dere så ser jeg frem til hverdag og litt mer rutiner rundt mat og trening. Neste uke skal jeg prøve meg på litt styrketrening for første gang etter operasjon, og jeg gleder meg til å se hvordan det kjennes. Sparer mageøvelsene litt til, men bein og armer skal få kjørt seg. 💪🏼 Jeg kom meg forresten til Galdhøpiggen i ferien! Første helga i ferien karret vi oss opp, hele familien. Strålende vær hele veien, og kroppen spilte på lag. Kjempegøy! Har jo gledet meg så lenge til den turen, så på et tidspunkt bare bestemte jeg meg for at jeg skulle dra uavhengig av hva magen hadde lyst til. Heldigvis var jeg såpass på beina igjen at turen ikke ble noen utfordring for mitt relativt nyopererte midtparti. Utrolig hva man greier hvis man bare er bestemt nok! Turen anbefales virkelig! Det ligger litt bilder fra turen vår på Instagram, hvis noen vil se. Send meg melding for brukernavn.  😊

    Håper dere har noen fine sommerdager selv om ferien kanskje er et tilbakelagt kapittel! ☀️🌊

  9. Jeg synes ikke du har store lår,  men det er jo gjerne sånt man selv er bevisst på hvis man først har tenkt tanken om at man er misfornøyd med noe. 😅 Jeg tenker at du har fine proposjoner, og at alle deler av deg passer godt til din kropp! 

     I forhold til huden på magen og eventuelt mer vekttap så har den det jo med å trekke seg sammen, såfremt den ikke er veldig skadet. Har du mye strekkmerker etter svangerskap eller? Det var det som var årsaken til at jeg fikk innvilget bukplastikk. Selv med så mye hud fjernet nå har jeg fortsatt mye strekkmerker igjen. Det som nå er nederste del av magen var over navlen før, og jeg trodde ikke at jeg hadde så mye der, men nå som det er strukket ut så ser man at det jammen er en del allikevel. De er heldigvis ikke særlig dype, og dessuten helt lyse og bleket av tiden fordi de kom i forbindelse med siste svangerskap for 10 år siden. Prøver legge ved et sammenligningsbilde så dere kan få se hvor stor forskjell det er, og hvorfor det føles som at det er en fremmed kropp i speilet. 😂 Håper dere holder ut litt hud, og beklager mindre pene før-bilder, men herlighet - se hva kirurgen har tryllet frem under der da! Under all den huden så fantes det en flat mage og ei lita midje! Jeg blir like overrasket hver gang jeg ser den. 😂 

    I går kom jeg meg endelig på tur, forresten. Jeg har vært så utålmodig etter tur så lenge nå, men har ikke hatt kapasitet til å gjøre flere ting på samme dag. Hvis jeg skal dusje så kan jeg ikke brenne av kruttet på å dra i butikken, lage middag eller gå tur, f.eks. Bare en oppgave pr. dag, ellers hover jeg opp helt forferdelig og har vondt et døgn etterpå. Men i går hadde jeg ikke noe annet på planen, og fikk med meg ei venninne ut. Føltes som om vi gikk ei mil, men det ble altså nøyaktig 1 km, og jeg brukte FØRTI minutter!!! Ikke akkurat Lynet McQueen, for å si det forsiktig... Men duverden så godt det var! Var nesten på gråten da jeg kom hjem, jeg. Snakker om utsulta på fysisk aktivitet! Håper formen snur veldig snart, og at jeg kan begynne gå hver dag uavhengig av om det er andre ting som må gjøres i tillegg. Jeg er så utålmodig, men hadde en lang samtale med sykepleieren min fra Aleris i går, som har fulgt meg opp hele veien, og hun påpekte flere ganger at denne operasjonen er et kjempetraume for kroppen og at man bare må gi den tid til å komme seg igjen. Og at jeg må passe på at jeg ikke presser for hardt. Kun LETT aktivitet er lov selv om jeg måtte ha lyst eller orke mer. Jeg vet jo det. Men åh. Utålmodiiiiiiig! 😫 Jeg tror jeg er en dårlig pasient, i grunnen. Jeg er ikke skapt for å sitte på rævva så mye som jeg må nå, og det påvirker virkelig hodet mitt. Jeg blir helt koko av det. Sint og lei meg og alt som er. Formen stiger for hver dag, og jeg må bare tro at jeg er tilbake til meg selv igjen om kort tid. Har forresten bestemt meg for at jeg skal opp til Galdhøpiggen 7 juli allikevel. Da er jeg 7 uker post.op, kroppen tåler aktiviteten, og jeg har gledet meg for lenge til å sende noen andre opp på min plass. Tipper det er pur viljestyrke som får meg opp, men opp skal jeg. 

    Kos dere masse med lille babyen, Snupsi! Send meg snap så jeg får se. Kjenner jeg nesten blir valpesjuk selv! Det er så kos med valp i hus. 😍

     

    • Liker 1
  10. Ja, ikke juster målvekta di etter meg, i allefall! Jeg er absolutt ikke misfornøyd nå, det handler nok mer om tallet enn om utseendet, hvis jeg skal være helt ærlig. Sist jeg veide så lite som jeg gjør nå så var jeg tenåring, og absolutt ikke så sterk som jeg er nå. Muskler veier mer enn fett, så faktisk tror jeg at jeg ser strammere og mer «fit» ut nå enn sist jeg veide dette. Men jeg kjenner at jeg blir jo nysgjerrig på om jeg klarer komme meg ned til 65! Det er så lavt at det kan jeg faktisk ikke huske å ha veid. Vi snakker altså tenåra før jeg begynte veie meg selv jevnlig. Og så tenker jeg at det er fint å ligge «midt i», i trygg avstand til nytt titall. Da kan vekta svinge litt uten at jeg er over på 70 og kanskje føler at det er på tide å knipe inn igjen for å hente inn vekta. Jeg er rar sånn. Jeg kan godt gå opp fra 67 til 69 uten å stresse, men hvis det svinger fra 68 til 70 så føler jeg at jeg plutselig har lagt på meg mer. 😂 Så hvis jeg greier legge meg litt sånn midt i der et sted så kan jeg svinge litt uten at det setter igang veldig stressfølelse. Men vi får se. 

     

    Gratulerer med vel gjennomført Jentebølge! Det kriblet i mine beina i går fordi jeg visste at både du i Trondheim og de i Drammen løp. Jeg er så misunnelig!! 

  11. Så herlig å få være med i pulk, snupsipups! 😂😂 Det er bra du sender meg noen tanker når du trener! Jeg tenker så mye på trening at jeg holder på å bli gal! Høres forøvrig ut som en skikkelig sukkerdetox er på sin plass. Hersens søtsug, det saboterer fortere enn man tror. Drikk litt sukkerfri saft og ta deg et knekkebrød, så kanskje det går bort? Har hørt noen si at en tannpuss fungerer effektivt som søtsugstopper også. 

     

    Milda: Nå er du i siget! Dette kommer du til å få til i god tid! Fortsett i samme gode spor så skal du se det blir både en og to kilo til før du vet ordet av det. 😄 

     

    Dagene rusler f går i langsomt tempo her. Jeg kjeder meg, og har lyst til å gjøre masse. Så lenge jeg sitter i ro har jeg absolutt ingen ubehag eller smerter, og da begynner hodet å tenke på alt jeg kan finne på nå mens jeg går hjemme. I går klarte jeg nesten lure meg selv til å tro at jeg var klar for en rolig topptur til en lokal topp. Men så reiste jeg meg opp og innså at det kommer ikke til å skje på ei stund. 🤣 Vår nærmeste nabo er en butikk. Jeg brukte kanskje 10 minutter på å gå dit (normalt sett tar det ett minutt.) Det gikk så langsomt at ikke pulsklokka plukket opp at jeg var i bevegelse engang! HaHaha, jeg dør!! Helt latterlig dårlig form, og nesten utenkelig langt unna der formen var for 16 dager siden. Jeg greier i alle fall å rette meg nesten helt opp nå, og det setter ryggen pris på. Ser litt lutrygget ut fortsatt, men det kommer seg. Det gjør forferdelig vondt å le fortsatt, men nå klarer jeg å reise meg opp fra liggende uten hjelp så det må jo bety at magemusklene sakte, men sikkert bygges opp igjen. Føles ut som jeg har kjernemuskulaturen til en glassmanet, selv om det egentlig bare er smertene som hindrer meg i å bruke musklene skikkelig. Det avtar nok innen noen få uker, skal jeg tro andre i samme båt som meg selv. Tenkte kanskje jeg skulle prøve meg på en liten tur utendørs i dag, bare for å komme litt igang igjen. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme så lenge, altså. Kjeder meg i hjel, men kjenner at jobb ikke er et alternativ enda heller. Utålmodig er mellomnavnet mitt. 😅 Virker forresten som at vekta har stabilisert seg etter operasjonen nå. Ligger på 68 med en kilo opp eller ned i variasjon, og det er helt fint. Tror kanskje at jeg vil ned på 65 på ett eller annet tidspunkt, må bare vente til alt har grodd og jeg er tilbake på beina igjen. 

  12. Høres ut som du er på rett spor nå, Milda! Man vet jo som regel hva som må til, kunsten er å gå all in og stå i det til man er i mål. Det er det som er slitsomt, og som krever motivasjon. Men hvis du klarer å være litt streng med deg selv og følge planen din fremover nå så kommer 70 til å stråle mot deg på vekta før du vet ordet av det! 💪

     

    Her rusler og går post.op-livet sin vante gang. Jeg lever i en liten boble for tiden, og hodet fylles av tanker rundt det jeg står midt oppi. Så beklager på forhånd, det er lov til å skrolle forbi altså! 

    Formen kommer seg merkbart fra dag til dag nå, og i takt med at hevelsen går ned så gjør vekta det samme. TO kilo mindre i dag enn på lørdag. Og jeg føler meg altså så smal!! 😂 Jeg får seriøst helt hakeslepp når jeg ser meg selv i speilet nå. Midja er bitteliten! Kjøpte noen nye t-skjorter i går og måtte ha XS!! Den satt helt perfekt også, ikke for løst og ikke for stramt - akkurat som jeg liker det, og jeg klarer bare ikke få hodet med meg på at dette er min kropp. Jeg måtte ta et bilde i speilet og sende mannen min i morrest. Plutselig ser jeg bredskuldret ut. Hvor kom det fra, liksom? Hoftene og lårene som jeg synes ser store ut når jeg ser nedover meg selv, var bare pipestilker i speilet når jeg så dem forfra. Hjernen er i sjokk, rett og slett. Denne kroppen er fullstendig ukjent, og det er den sykeste og mest forvirrende følelsen jeg noen gang har hatt. De har jo fjernet en hel kilo med overflødig hud fra magen, og sydd sammen alt på nytt. Ny navle har jeg også fått. Hadde jeg fått opp en rekke bilder av ulike mager så hadde jeg ikke klart å peke ut min egen. Ved å endre på midtpartiet så endrer man faktisk på hele utseendet. Proposjoner og alt blir annerledes. Veldig, veldig rart at ens egen kropp er så ukjent. 

    Nå gleder jeg meg til jeg kan begynne så smått med litt aktiviteter igjen. Jeg kan gå små turer i forsiktig tempo, men skal ikke ta opp noen form for trening før tidligst 6 uker, og først etter 8 uker kan jeg trene kjernemuskulatur. Sånn som det er nå får jeg ikke løfte noe over 2 kilo, og det er ikke rare greia. Jeg kjenner jo at jeg strever med å løfte melkekartongen, liksom. Men dette blir bra. Jeg prøver være tålmodig. Dette har jeg trengt og ønsket i 16 år. 8 uker er egentlig ingenting. 

    Ønsker dere en fin langhelg. Send meg noen tanker når dere løfter og løper og gjør alt som er gøy, og vit at jeg er forferdelig misunnelig. Løft og løp litt for meg og!

  13. Hallo fra sofaen. 👋 Dag 5 etter operasjon, og for en uke det har vært. Jeg er endelig hjemme igjen. Digg! Er mer redusert enn jeg hadde trodd, men det kommer seg for hver dag. Har vel kapasitet på å gå typ 6 meter sammenhengende nå, før jeg må sitte og hvile. Hadde kanskje trodd jeg var hakket sprekere, men her er det bare å lytte til kroppen. Mannen min vet at jeg visner hvis jeg blir forvist til en sofakrok, så han har ordnet låne-rullestol til meg så jeg kan bli med på handleturer og sånn selv om formen er så som så. 😂 I kveld skal jeg ta den første dusjen siden operasjonen på mandag, og det har jeg litt blandede følelser rundt. Det blir nydelig å få vasket kropp og hår, men er jo som nevnt ikke akkurat i storslag og er redd anstrengelsen gjør at jeg besvimer eller noe. Jaja, det må jo bare gjøres. Ellers har jeg gått ned noen kilo denne uka, og fikk for første gang etter operasjonen veid meg i dag, og nå er nåla over på sekstitallet!! Herregud, det er helt sykt! Har strevd litt med matlyst denne uka, både pga smerter og sterke smertestillende, men føler jeg er på rett spor igjen nå. 

    Hvordan går det med dere andre? Det er stille her for tiden...

  14. Hei, og vel overstått 17. mai! Passet dere i bunadene deres, eller?? 😄

    Grattis med vel gjennomført BDO mil, @snupsipups👏 Jeg har Ticket to the moon dobbelt hengekøye. Den har ekstra bredde, og anbefales over den med original bredde. Hvis man skal ha plass til liggeunderlag og pose og mulighet til å flytte litt på seg i køya, så trenger man den ekstra bredden. Den er nydelig både som "sitteunderlag" og til å ligge i. Anbefales! Jeg har kjøpt en del ekstrautstyr til den også, for økt komfort ved overnatting. Tarp, myggnett og underquilt (isolasjon istedenfor liggeunderlag), og er mer enn klar for tur! 🤩 Er helt sikker på at du kommer til å kose deg på topp 7! Bare været holder, så blir det garantert helt strålende. Du er i alle fall i mer enn god nok form til å takle strabasene! 

    Det blir imidlertid endring i planene her. Ikke skal jeg på Topp 7 neste helg, ikke skal jeg løpe Jentebølgen 5 juni, og ikke skal jeg til Galdhøpiggen om 7 uker. Men de 7 toppene og Galdhøpiggen blir stående der de er, og Jentebølgen arrangeres hvert år. Mandag morgen trilles jeg inn til operasjon! Jeg fikk beskjed på onsdag denne uka om at de hadde en avlysning, og heldigvis passet det seg sånn at jeg kunne takke ja til tilbudet. Litt kort varsel selvsagt, men det er utrolig hvor mye man får gjort når man hiver seg rundt. Reiser oppover til Trondheim i morgen, og blir det ei ukes tid (++). Kirurgen vil at jeg venter med å fly fordi jeg har ekstra risiko for blodpropp, og så tenker jeg at det uansett er enklere å hvile når man ikke er hjemme. Jeg kjenner meg selv, og er dårlig på å holde meg nok i ro her hjemme. Er så fort gjort at man "skal bare...". 🙈 I følge infoskrivet jeg har fått så er det fy med trening kommende 6 uker, og ikke anbefalt med direkte trening av magemusklene før det har gått 12 uker. Det føles uendelig lenge å gå uten trening. Heldigvis kan jeg være i aktivitet, men forsiktig og uten særlig belastning. Må tenke litt annerledes i forhold til mat når aktivitetsnivået skal såpass mye ned, men håper og tror at det går fint. Er utrolig spent på hvordan resultatet blir. Har tatt noen før-bilder så jeg kan sammenligne senere. Blir rart å få helt glatt og fin mage uten skrukker og for mye hud! Håper at jeg ikke får for mye vondt i dagene som følger etter operasjonen, men alt er jo heldigvis forbigående. Dessuten er jeg så heldig at jeg har verdens beste bestevenninne som har bestemt seg for å slippe alt hun har og blir med meg oppover. Hun mener jeg trenger både støtten og selskapet, og jeg sier ikke nei til det, selv om jeg skal bo hos familie. De skal jo på jobb, så det blir mange timer alene på dagtid. Dessuten kommer jeg til å trenge litt hjelp til ganske private greier som jeg ikke har lyst til at tanta eller onkelen min hjelper til med (dusjing blant annet). Det er ikke så mange mennesker her i verden som jeg ville hatt med meg i en så sårbar situasjon, så jeg ble både overrasket og rørt da hun sa at foreslo at hun skulle bli med. Dere får sende meg en tanke eller to mandag morgen, da! 😊 

  15. Så kjekt med en sånn vekt, @snupsipups. Hvilket merke er det? Min vekt viser bare tall, men jeg skulle gjerne hatt en slags scan for å se sammensettingen også! Er forøvrig fortsatt så imponert over at du har meldt deg på halvmaraton. Er du spent?

    Milda: Du er jo så nærme mål, og da er de liksom greiere at dett går sakte. Hvor mye har du igjen du vil bli kvitt?

    Jeg var i konfirmasjon i helgen og var spent da jeg gikk på vekta i går. Jeg spiste både kaker og god mat gjennom helgen, men ingen utslag på vekta. Jeg er lettet, for jeg fryktet noe annet da jeg forsynte meg med både vårruller og annet snadder fra koldtbordet, og ikke minst alle de gode kakene. Og restefesten etterpå. 😂 Nå er det tilbake til hverdagen noen dager før neste festbord dekkes. Mai er jammen slitsom. 😂

    Flere som nyter at det endelig er barmarksesong i skog og fjell eller? Neste uke arrangeres det en sånn topp 7-tur i mitt nærområde, og jeg gleder meg til en hel dag ute i skogen. Det er en nesten 3 mil lang tur, og mange små og store topper som skal bestiges underveis. Håper på strålende vær. Skal pakke sekken med god turmat og drikke, og tar med meg hengeøya for maks komfort når vi stopper for å hvile. Gleder meg!! 😁

  16. Hei dere! Dagene suser avgårde, og jeg må innrømme at dette med vektnedgang havner mer og mer i bakhodet gjennom dagen. Jeg er jo i mål vektmessig (innenfor normalområdet på BMI til og med! Midjemålet er under 80 cm, og jeg er ute av risikosonen for diverse skumle livsstilsykdommer også. HURRA!), og kosthold og trening er blitt en del av den vanlige "bakgrunnsstøyen" på en slik måte at jeg tenker lite på det gjennom dagen. Det går liksom mer og mer på autopilot. Det vil si, jeg tar jo fortsatt veldig våkne og bevisste valg i forhold til mat og trening hver eneste dag, men det koster meg relativt lite, og det er andre ting som fyller hodet. Det er vanvittig deilig å ha det sånn, og måtte det bare vare i all evig fremtid! At fokuset har flyttet litt på seg er forklaringen for fraværet herfra, men jeg skal prøve å komme innom litt oftere, altså. Å holde vekta er noe som krever innsats det også, og det er viktig med stadige påminnelser om hvorfor man skal fortsette å jobbe for å holde den. I forhold til spørsmålet til @snupsipups lengre oppe her om opptrappingen av kaloriinntaket så er svaret nei. 😅 Jeg er ikke i mål med opptrappingen enda. Det går sakte når man trapper opp 200 kcal på en måned, men jaggu funker det, altså! Jeg spiser stadig mer, og opplever fortsatt at vekta sakte, men sikkert flytter seg lavere. Det er ikke så mye, men i løpet av en måned kan det fort bli ett par kilo. Årsaken til det er jo at jeg fortsatt spiser i underskudd i forhold til hva kroppen faktisk bruker, og nedgangen er langsom fordi underskuddet blir mindre og mindre. Men det er helt ok. I løpet av neste uke skal jeg være oppe i 1800 kcal, og det må jeg bare si at er overraskende mye mat! 😂 Jeg har jo vært nede på mellom 1200-1300 kcal, så for min del er det mer enn en hel porsjon middag ekstra som nå skal inn i løpet av en dag. Nå spiser jeg jo naturlig nok bare middag én gang i løpet av dagen, så å fylle på ca 150 kcal ekstra pr. måltid utover det er faktisk en hel del! Det er deilig å slippe "grue" til sosiale sammenkomster fordi jeg vet det blir servert noe jeg ikke burde spise der, og være redd for at jeg ikke skal klare stå i mot. Nå spiser jeg stort sett hva som helst i de settingene, for kroppen tåler det godt. Jeg tar selvfølgelig bevisste valg i disse situasjonene også, men det er såpass mange andre måltider gjennom en uke som er sunne at den ene usunne en gang i mellom passerer uten at kroppen ser ut til å registrere det. Sånn kan jeg veldig gjerne ha det for alltid. 🤩 Kroppen spiller skikkelig på lag på treningsfronten også, og plutselig har jeg fått en fettprosent som er lav nok til at jeg kan se muskler! Det hadde jeg seriøst aldri trodd at jeg skulle se på min kropp. Aldri! Jeg har liksom ikke en sånn kropp, og det har jeg slått meg veldig til ro med. Men så har jeg visst det allikevel. Og ikke bare det, men kragebein! Synlig når jeg står rett opp og ned, uten å røre på en muskel. Jeg ser det går hele veien over, fra skulder til skulder. Mulig jeg hadde synlig kragebein i tenårene, men det har vært godt gjemt siden. Og nå er det der. Sprøtt! 😂 Men, men, nok om det. Man blir litt navlebeskuende i denne prosessen, men det er jo hardt arbeid som ligger bak, og det er naturlig at man registrerer endringene som skjer, eller hva? 😆 Skal forresten løpe Jentebølgen den 5 juni jeg også, og gleder meg til det. Jobber med å få opp kondisen, for jeg vil jo egentlig helst bare løfte, så det gjelder å prioritere knallhardt for å klare få opp løpeformen. 

     

    Håper dere andre har fine dager der dere klarer å ta gode valg for dere selv. Når det butter i mot så sett fokus på hva du ønsker å oppnå, hvorfor du ønsker å oppnå det, og hvor mye du er villig til å ofre for å oppnå det. For meg er alle bevisste valg en avveining om det virkelig er verdt det. Vil jeg helst bli slank, eller vil jeg helst spise godteri/snacks/usunn mat? Man må kanskje velge, særlig hvis man lett havner utpå og ender opp i et sukkerkjør som gjentar seg flere ganger i uka. Det er brutalt, men sånn er det jo dessverre. Så lenge man ikke har kontroll i situasjonene der man spiser "risikomat" så er det best å holde seg helt unna. Man kan leve et langt og lykkelig liv uten smågodt! Å tenke sånn er i alle fall det som fungerer for meg! 😅 

     

    • Takk! 1
  17. Er dere fortsatt her? Jeg tenkte bare gi dere et lite livstegn herfra. Årets mest hektiske periode er tilbakelagt, og jeg lever fortsatt. Sliten, men ved godt mot (og ikke noe tyngre!😂). Jeg har vært på nok et Hold vekten-møte siden sist, og tror kanskje vi er halvveis i kurset nå...? Jeg har i alle fall startet den langsomme opptrappingen av kaloriinntaket, og vekten holder seg helt stabilt innenfor ca 1 kilo. Jeg har jo fryktet disse ekstra kaloriene litt, for jeg er jo veldig redd for å gå opp igjen. Det går heldigvis veldig fint foreløpig, og jeg forsøker finne litt ut av den stadig økende størrelsen på menyen. Når man lever måteholdent og rent flesteparten av dagene så er det overraskende stort rom for litt ekstra kos når muligheten byr seg. Jeg blir stadig positivt overrasket over at små utskeielser innimellom ikke betyr noen verdens ting for vekta så lenge jeg er flink ellers. Kunsten er å unngå begynne lure seg selv i forhold til hva "små utskeielser innimellom" faktisk er for noe. "Små" og "innimellom" er nøkkelord her, tror jeg. 😂 Det er som regel her jeg har gått på en smell tidligere. Små har blitt stadig større, og innimellom stadig oftere. Jeg er veldig oppmerksom på det denne gangen, og tilnærmer meg fryktelig forsiktig og kontrollert. Dette er jo også noe som må læres helt på nytt. Det er jammen litt av en prosess vi setter igang når alt skal legges om på denne måten! Når jeg ser sånne "quick fix" som det florerer av på facebook så kjenner jeg at jeg blir helt matt. Dietter og sultekurer som gir like rask vektnedgang som vektoppgang. Da tenker jeg i mitt stille sinn at jeg jammen er glad jeg har latt dette ta den tiden det tar, for ingen diett eller sultekur i verden lærer deg å ha et normalt forhold til mat. Det er som med alt annet her i livet. Skal man oppnå gode resultater så må det legges i et godt stykke arbeid for å komme dit! :)

    Hvordan er det med dere andre? Holder du vekten nå, @snupsipups? 

  18. Veldig hektiske tider her for tiden, så når kvelden kommer er jeg helt kaputt og gjør nesten ikke annet enn å vegetere på sofaen når alle oppgaver og plikter er utført. Jeg har ansvar for et fireukersprosjekt på jobben som gjør at jeg ikke rekker sjekke innom her på dagtid lengre, men nå har jeg ett par minutter mens kursdeltakerne mine har en gjesteforeleser, og tenkte sjekke hvordan det går med dere. I forhold til hold vekten, Milda, så er jeg jo igang med kurset, men har ikke økt kalorimengden som planlagt. Jeg ville jo helst ned de siste kiloene før jeg stabiliserte, og plutselig har det gått to måneder av kurstiden. Det varer jo i seks måneder, så jeg er ikke bekymret altså. Jeg skal dessuten gå en runde til etter denne, så jeg stresser ikke. Det er kurskveld førstkommende mandag, og fra da er avtalen med kursleder at jeg skal begynne å øke inntaket. Jeg står jo på venteliste til operasjon, og både kirurgen og kurslederen er opptatt av at jeg ikke lever i underskudd når jeg skal opereres. Det er da særlig tiden etter, der kroppen skal bruke mye energi på å gro og bli fin igjen at jeg trenger nok energi til jobben. Dersom jeg går fra å leve på 1400 kcal til 2200 kcal fra den ene dagen til den andre så sier det seg selv hva resultatet vil bli vektmessig. Så opptrapping mot kroppens faktiske behov bør startes i god tid før operasjon. Så det er planen nå. Trappe opp mot det faktiske behovet, og heller ta en siste "røsk" på vekta etter operasjon. Ett par kilo kommer nok til å gå med i operasjonen også, så vipps er jeg der. Jeg veier jo nå mindre enn det opprinnelige målet jeg satte meg, så dette her er jo bare bonusvekt uansett, sånn egentlig. Men mye vil ha mer. 😉  Ellers spiser jeg på "gammel vane" i disse travle tider, og det er godt å kjenne at "gammel vane" = Roedevennlig mat, og ikke kjappe løsninger, junk og godis. Selv om det er travelt så holder jeg, uten å anstrenge meg, på de vanene jeg har innarbeidet disse 9 månedene. Jeg får klemt inn litt trening innimellom også, og kjenner at jeg blir litt muggen når jeg ikke kan prioritere det. Jeg trenger å trene, ikke bare for bevegelsen (eller "plikten") sin del, men for hodet mitt sin del. I natt drømte jeg faktisk om det også, fordi nå går vi inn i en periode med forestillinger for mine barn (teater), og jeg vil være opptatt med det hver kveld fra og med i dag til og med 7. april. Det er tydelig at jeg frykter for at treningen ryker, for drømmen i natt handlet om at jeg var ute av stand til å røre på meg, men tvunget til å se på at andre trente. Og jeg var helt fortvilet og ville så gjerne bli med, men kroppen var som lammet og jeg klarte ikke røre på beina. Alt jeg ville var å løpe, og hver gang noen løp forbi så ropte jeg "ta meg med!" etter dem. 😂 Snakk om koko drøm. 😂  Jeg er en av tre som har ansvar for alle kostymene, og sitter heldigvis sånn sett i en posisjon der jeg kan delegere mye. Det skal jeg bruke for alt det er verdt sånn at jeg får trent litt gjennom disse ukene det står på. 😋 I alle fall ett par økter i uka, er planen. Ellers blir det jo mye aktivitet backstage når 90 barn og ungdommer skal på scenen i tur og orden, så bevegelse blir det nok av. Det er en kjempeproduksjon, som i tillegg er foreldredrevet, og i fjor klokket jeg inn i snitt 15 000 skritt pr. dag mens det sto på. Ikke noe hvilehjem, det er helt sikkert! 😂 Nå er gjesteforeleseren ferdig her, så jeg får runde av. Og hører dere ikke noe fra meg de kommende ukene så vet dere hvorfor! 😅

  19. Så fint resultat, Milda! Så deilig når vekta spiller på lag. :D

    snupsipups: Jeg synes du skal stabilisere nå, spise litt mer for å få opp forbrenningen din igjen, og så tar du lett de siste to kiloene med ett par ukers innsats før sommeren. Utseendemessig kommer neppe to kilo til å være fryktelig synlig, så det er nok mest for din egen del å vite at vekta stopper på det tallet Jeg tenker at når du bare er delvis motivert så er det lett at du går på en smell, og så kommer du sikkert klandre deg selv og ha dårlig samvittighet i etterkant... Det er ikke sånn man kommer i mål. Da er det bedre å nyte det resultatet du har oppnådd, spise litt mer og jobbe for å opprettholde det du har fått til - og heller love deg selv at du f.eks innen utgangen av juni skal snurpe litt inn igjen på kaloriinntaket for å komme i mål til ferien. Bare pass på at du øker inntaket sakte og forsiktig nå, hvis du går for å holde vekten. 100 kcal økning pr. uke er visstnok anbefalingen. Regn ut på "dine sider" hvor mye du skal opp i til slutt, så du har en viss anelse om når du skal stoppe økingen. Viktig å prioritere styrketrening også, har jeg fått beskjed om. Mer muskler bruker mer energi, så da er det enda mindre risikabelt å øke inntaket. Forbrenningen er ikke noe å rope hurra for etter så lang tid i underskudd, så gradvis tilvenning er the way to go, sier de som kan dette. 😅

     

  20. Feberkroppen er litt mer blodfylt og tung enn den friske kroppen, Milda. Goood bedring! 💐

    snupsipups: Æsj, disse ferievanene kan henge igjen lengre enn de egentlig får lov. Rist det av deg og kom deg opp på hesten igjen! Lurt med en skikkelig sukkerdetox nå, så skal du se at energien og motivasjonen kommer tilbake! 

    Jeg holdt på å svime av på jobb i dag. Tror dere ikke Aleris ringte meg og hadde en avlyst time de gjerne ville fylle opp? I morgen! Jeg ble så sjokka at jeg ropte ut, nesten som et ekko av damen i andre enden. «I MORGEN!!??» 😂 Det blir litt i kjappeste laget for min del, altså. Én ting er at jeg må rekke pakke, men så har jeg jo noen unger og diverse andre forpliktelser som må ordnes og avtales også. I tillegg til at jeg må forflytte meg 60 mil, da. Og akkurat nå er jeg helt låst på jobb. Jeg har forpliktet meg til å drifte et fireukersprosjekt på jobben, som starter på mandag. 15 spente kursdeltakere er innkalt og klare, det er jo litt dumt om arrangøren uteblir. 🤣 Det var allikevel bittert å måtte takke nei, for så nærme har jeg jo aldri vært denne operasjonen før, og da er det ufattelig leit å måtte forskyve det på uviss tid. Det satt langt inne å si nei, men her var det ingen andre muligheter. Dette var jo en avbestilling (og ikke egentlig min tur), så nå er jeg tilbake til ventelista «i verste fall ett år», og ingen anelse om når det blir min tur igjen. Det er så surt! Ga damen beskjed om at de veldig gjerne må ringe meg hvis det blir flere avbestillinger, men da tidligst 11 april. Så får jeg kanskje bare pakke klar en bag som jeg kan rive med meg, hvis jeg må innfinne meg der oppe på like kort varsel neste gang de ringer. Jeg har liksom ikke helt tenkt på denne delen av prosessen, og sett for meg at jeg sikkert har kjempegod tid til å planlegge alt. Det var jo forsåvidt god lærdom sånn sett, selv om det ikke ble operasjon av det. Aldri så galt at det ikke er godt for noe. 

  21. Nå har jeg holdt på med denne livsstilsendringen i ca 8 måneder. På denne tiden har jeg tatt av ganske nøyaktig 25 kilo, og har gått fra størrelse 46 til 38/40. XL til M. Jeg følger metoden helt slavisk, og har full oversikt og kontroll på alt jeg spiser hver eneste dag, også i ferier. Jeg unner meg noe godt når det passer seg sånn (festlige lag osv), og føler ellers lite behov for å spise noe annet enn det jeg skal når det er hverdag. Hver lørdag spiser jeg trofast min tilmålte Troika, men det hender at jeg glemmer den i ny og ne. Jeg har aldri noe søtsug lengre, og hvis jeg er fysen på kvelden så er det eple, Skyr Luftig eller ProPud jeg craver. Jeg har bevisst kuttet helt ut potetgull, for det vet jeg at er høyrisiko. Jeg spiser det ukontrollert hvis jeg får muligheten. Selv om jeg tar en tilmålt mengde i en liten skål, så støvsuger jeg skåla uten å blunke. Det er ikke engang snakk om å kose seg med det, så da er det ingen grunn til å spise det. Etterhvert som søtsuget har lagt seg så har en annen konsekvens vært at jeg har sluttet med brus også. Jeg har alltid bare drukket lettbrus, og har derfor vært bestemt på at det skal jeg fortsette med, men plutselig en dag før jul så gikk det opp for meg at jeg helt har sluttet å drikke det. Før kunne jeg drikke det hver dag, og så ble det redusert til helgedagene. Etterhvert ble det til at jeg helte ut nesten hele glasset fordi jeg ikke drakk det opp og det ble romtemperert. Nå glemmer jeg å kjøpe inn, fordi jeg ikke tenker på det i det hele tatt. Synes det er kjemperart at noe jeg egentlig er så glad i, plutselig har blitt borte uten at jeg har ment det. Men godt at det kan være sånn med noe også, og at ikke alt krever superfokus og selvdisiplin. 

    Vektmålet jeg satte meg ved kursstart er nådd, pluss litt til. Da jeg startet i sommer så tenkte jeg at 74,5 var en fin vekt, for det har jeg veid før, og trivdes godt med. I følge BMI er jeg fortsatt overvektig når jeg veier det, og siden jeg nå er tvunget til å forholde meg til BMI på grunn av operasjon, så har jeg fortsatt å gå ned. I dag viste vekten 73 kilo. Jeg veide dette for noen uker siden også, men det svinger litt fra uke til uke, så jeg har vært oppe en tur på 75 i mellomtiden. Jeg må ned 2 kilo til før BMI sier at jeg er normalvektig. Tror det kan være lurt å gå ned kanskje 4 kilo til, sånn at jeg fortsatt holder meg innen normalvekt selv om vekta svinger litt. Jeg er forsåvidt fornøyd med sånn som kroppen ser ut nå, jeg bruker størrelse 38 i overdeler og størrelse 40 i underdeler, og synes det er helt passe. Det tilsvarer en størrelse medium, og det er jo verken stort eller lite. Helt passe. Slank holder for meg, jeg trenger absolutt ikke være tynn eller mager.

    På torsdag var jeg i møte med kirurgen i Trondheim, og fikk etter en hyggelig samtale beskjed om at jeg vil få dekket full bukplastikk. Det var en lettelsens dag, og jeg ser virkelig frem til å bli kvitt denne slaskemagen. Den henger under meg som en sekk når jeg tar push ups eller står i planke, og uansett hvor mye jeg trener så klarer jeg ikke få bukt med den. Det handler selvfølgelig først og fremst om medisinske indikasjoner, men det er ikke til å legge skjul på at det er et kosmetisk aspekt ved det hele også. Jeg er tynnere enn jeg har vært på mange år, og har for aller første gang i mitt liv kjøpt meg en badedrakt istedenfor en bikini. Problemet med magen min har oppstått som følge av tre svangerskap med enorm mage (nå sist var jeg nesten like stor rundt livet som jeg er høy!). Dette har ført til at mageskinnet nesten revnet fullstendig, og at magemusklene aldri ble seg selv igjen. Det er så mye strekkmerker at selv om huden ellers har god elastisitet så har den ikke sjans til å trekke seg sammen noe mer. Det er 10 år siden jeg var gravid sist, men det har skjedd forsvinnende lite med magen siden jeg fødte. Jeg er glad for at jeg får fikset på dette her, og ser frem til å få kontakt med magemusklene igjen, og kunne trene meg til en figur som passer til den vekten jeg faktisk har. 

    Ellers går livet sin vandte gang. Jeg går fortsatt på Hold vekten-kurs, og er innstilt på at jeg skal gjøre det ut året. Jeg har forsåvidt ikke kommet helt i gang med å holde vekten enda på grunn av at jeg trenger å gå ned litt mer for BMIens del, men kurslederen min er klar over det. Så lenge vekta beveger på seg så fortsetter jeg, men det skjer så lite over så lang tid at jeg føler at jeg stabiliserer uansett. De siste kiloene rundt normalvekt sitter som støpt! Det er tydelig at kroppen ikke har så mye å gi fra seg lengre, og jeg lengter tilbake til da jeg suste ned over en kilo i uka. Skulle ønske jeg fortsatt gjorde det, bare med nåværende vekt som utgangspunkt. 😂 

    Har forresten begynt prosjektet med å sy om bunaden min. Jeg sydde meg trønderbunad til min datters konfirmasjon i fjor, og den er jo litt stor nå, kan man si. Det er mye jobb, men du og du som jeg gleder meg til å bære den i år! 

  22. Hei dere! Siste dag i vinterferien her, og det har vært så godt med en uke fri! Det ble noen fine skiturer på hytta (fant en fin runde på litt over en mil, med akkurat passe mengde opp- og nedoverbakker). Ble en dag i alpinbakken også, og jeg er helt i sjokk over hvor mye man forbrenner av å stå slalåm!! I løpet av de fire timene jeg var der så brant jeg nesten 2000 kcal!! 😱 Jeg måtte Google det for å se om det virkelig medførte riktighet, for det er jo helt sykt at noe som tross alt krever såpass lite, brenner såpass mye. Med joda, dette var bra trening! Det er jo veldig bra for kjernemuskulaturen, og jeg kjente godt at jeg var støl både her og der i dagens Om fulgte. Da jeg så resultatet føltes det nesten som å spise ostekake til middag og finne ut at det er noe av det sunneste man kan spise. 😂 Ellers ble det en svipptur opp til Trondheim for å ta en prat med kirurgen på torsdagen, og jeg får alt dekket! Herlighet, så lettet jeg ble! Det blir full bukplastikk med sying av magemuskler, og jammen fant han et lite brokk som skal fikses også. Sånn er det når magemusklene ikke har vett på å finne tilbake til hverandre igjen. Har ikke fått dato enda, men håper og tror at det blir tidligst september. Blir det før, eller i, sommer så står ferieplaner og konserter i fare. September eller senere er best. 😅  Han var opptatt av at jeg ikke bør fly den første uka etter operasjonen fordi jeg har hatt blodpropp to ganger før, så jeg har allerede sørget for å reservere sykeopphold hos tanta mi når den tid kommer. Nå håper jeg bare at jeg får dato snart sånn at jeg har noe å forholde meg til. Det gjør ikke noe om det er lenge tid, bare jeg har en dato. Er kanskje verdens mest utålmodige menneske, så det er en krevende øvelse å gå rundt uten å vite hvor lenge jeg må vente. 🤣 Mens jeg var i Trondheim fikk jeg skvist inn en kopp kaffe med snupsipups også. Det var veldig hyggelig, synes jeg. Jeg er jo utadvendt og skravler på inn- og utpust, så håper ikke du ble alt for skremt, snupsi. 😂

    Forresten veldig hyggelig å se at dere har vært så aktive her siden sist jeg var innom!  Klapp på skuldra til dere alle sammen som har vært flinke. Og gøy å se at det går nedover til tross for utskeielser. Ikke bruk for mye tid til å dvele over at det har gått galt én dag. Er du flink alle andre dager så går dette veldig fint! Og så går man jo fortsatt ned, og da er det nesten viktigere å fokusere på hvilket potensiale man har i en god uke, når resultatet etter en dårlig uke fortsatt ender i nedgang. Jeg finner i allefall motivasjon ved å tenke sånn. Er forøvrig enig i at det er slitsomt når vekta plutselig gjør et byks opp ett par kilo, men kurslederen min sier at det nesten utelukkende handler om væske og innhold i tarm. 

    Jeg har gått på kurs tre ganger. Første gang i 2004, og det resulterte i 12 kilo nedgang. Så i 2011, og da var jeg 16 kilo lettere, og nå i 2018-19. Det har hjulpet meg med å bli kvitt 25 kilo. Jeg har jo havnet på omtrent den samme vekta hver gang, men jeg har lagt på meg mer i mellom hver kursperiode også, så det har vært mer å ta av ved kursstart. Disse kursene fungerer helt ypperlig for meg og min motivasjon. Jeg trenger noen som kan holde meg litt i ørene, og jeg er generelt flinkere til å følge et system og en metode, enn å surre rundt for meg selv. Mine unnskyldninger kommer når jeg ikke har en utenfor å «stå til rette» for. I kurs tillater jeg ikke meg selv å komme med unnskyldninger. Det er ingen vei utenom, jeg skal møte opp uansett hvordan uka har gått, og fordi jeg er skrudd sammen som jeg er så er frykten for å tape ansikt større enn lysten på godis/potetgull/kaloririk mat. Det er med andre ord ikke et tema å skli utpå. Men dette er jo forskjellig fra person til person, så her må det skreddersøm til for å finne en metode som fungerer for hver enkelt. Så lenge det fungerer, og man tilfører kroppen den næringen den trenger på en sunn og kontrollert måte så er det jo akkurat det samme hva man velger. For min del så har disse tre kursperiodene gitt meg utrolig nye kunnskap om ernæring og hvordan kroppen fungerer. Det er min suksessfaktor nå som vekta skal holdes. Jeg skjønner hvorfor det har gått galt etter endt kurs sist, og vet hva jeg må endre på for å få det til denne gangen. Derfor går jeg på hold vekten-kurs nå, og er forberedt på å gjøre det i hele 2019, til jeg føler meg trygg på at jeg står støtt der jeg ønsker å stå. 

    Nå skal jeg avslutte denne boka jeg tydeligvis har begynt på, og komme meg i klærne. Datteren min og jeg skal på roadtrip til Sverige i dag, for en aldri så liten harryhandel. Hyggelig å «se» dere igjen, i allefall! Jeg er takknemlig for fellesskapet vi har her inne, og kommer til å fortsette å være her selv om (vekt)målet er nådd, sånn som snupsipups. Jobben er jo ikke over enda, selv om vekta er hyggelig å se på. 😅

  23. Snupsi: Du holder nok en del vann ja, og hvis de utskeielsene fortsatt ikke har forlatt kroppen så bærer du jo rundt på det også. En god tur på do og godt vanninntak vil nok gjøre en forskjell, vil jeg tro! Du har neppe skeiet så mye ut at du har klart å spise på deg 2 faktiske kilo den siste uka. Det er helt sikkert vannkilo. Er du støl i tillegg så har du litt ekstra vekt der og. Synes dessuten absolutt at du skal kose deg litt i vinterferien, jeg. Bare pass på at det blir nok bevegelse i tillegg, så kan jeg ikke forstå annet enn at du skal tåle (litt) ekstra inntak godt. Du må jo dessuten begynne se på stabilisering av vekta snart, så noen ekstra kalorier per dag tror jeg er en lur forberedelse til det! :D Kurslederen min på Hold vekten sier at kunsten ligger i en sakte og kontrollert øking av kalorier. Vi snakker kanskje 200 kalorier opp pr. måned frem til man er oppe i det man skal ha. Ikke all verdens ekstra med mat, men en sakte tilvenning til økt energiinntak til kroppen får sveivet igang forbrenninga for fullt igjen. Den går jo ganske på sparebluss nå etter så lang tid i underskudd.

    Jeg har offisielt passert -25 kilo! Da jeg gikk på vekta i morrest var tallet så lavt at jeg ikke kan huske å ha sett det i voksen alder. Tror sist jeg veide dette må ha vært i tenårene! Nå befinner jeg meg på vippepunktet mellom overvektig og normalvektig. Bare litt til nå så er jeg på riktig side av skillet. Jeg synes vekta er litt ustabil for tiden, og den svinger opp og ned en kilo rett som det er. Veldig rart, for den svinger litt opp, så ned, så litt opp, og så enda lengre ned, og så litt opp, og sånn går dagene.. Rart det er så ustabilt, men så lenge det går ned igjen etter at det har vært oppe igjen så får det bare være. Trente pump på mandag, og skulle egentlig ha treningsfri i går fordi jeg måtte på et årsmøte, men så ringte ei venninne og lurte på om jeg ville gå tur med henne opp til en lokal topp, så da kastet jeg meg rundt. Det ble en deilig tur med hodelykt i stummende mørke gjennom skogen her. Råtten snø og ett par plussgrader,  en skulle ikke tro det var februar! Det ble ikke så langt, men fikk i alle fall svidd av noen kalorier og blitt litt andpusten! I dag skal jeg (endelig!) på Zumba, og i morgen er det pump igjen, så dette blir virkelig en uke med trimpoengene på pluss-siden. Det blir treningsfri fredag og lørdag, men forhåpentligvis en mil eller så på ski på søndag, når vi har kommet oss opp på hytta for vinterferien. Har fått blod på tann nå som vekta endelig samarbeider igjen. 😂 Nå SKAL de siste kiloene av, og i følge det nye målet jeg har satt meg nå så er det 2,6 kilo til jeg er ferdig. Det er riktignok 3 kilo mindre enn det opprinnelige målet mitt, men veien blir til mens man går. 😂

     

    (Om en uke har jeg forresten time hos kirurgen. Gulp! Ser ut til at jeg må reise dit alene, så det kan fort hende en kaffekopp blir aktuelt, snupsi!)

     

  24. Hei dere! Bare innom som snarest for å se hvordan det går med dere! 😄 Spist er spist, Milda. Nå er det ny uke PG nye muligheter, så det nytter ikke dvele for mye ved det som skar seg. Du har jo gått ned selv om det sprakk litt, så helt halvgæli kan jo ikke uka ha vært! 😁 

     

    snupsipups: Jeg bruker stort sett rundt størrelse 40 i bukser, og har litt av den samme erfaring som deg med tommene. Har kommet frem til at jeg står over hvis det er sånn at man må opp i det største dem har. Verken du eller jeg er der at vi er verken overvektige eller unormalt store lenger, og det er pokker ingen bukser som skal få oss til å føle det sånn heller. Jeg styrer unna alle merker som er unormalt små i størrelsen (for det er de som er små og ikke vi som er store!), for det får meg til å føle meg akkurat sånn som jeg følte meg i sommer og det synes jeg ikke er fortjent. 

    Ellers ble det ingen pump på meg og mannen på fredag, for jeg hadde blingset og sett på feil fredag! De har det normalt sett på fredager, men akkurat denne her helgen var det jo åpent hus og da så programmet helt annerledes ut. Snakk om megaskuffelse da! Jeg rakk jo glede meg og alt. Men jeg fikk nå dratt en tur i dag istedenfor (uten mann), og det er så utrolig gøy fordi jeg virkelig kjenner endring fra uke til uke nå. Det er helt sant at det gir raske resultater hvis man går jevnlig på den timen. For noen uker siden klarte jeg ikke mer enn en halv pushup (veldig flink på vei ned, men hadde null sjans til å løfte meg opp igjen 😂), og i dag var jeg oppe i 12 gode pushups på rappen. Det er kanskje ikke all verdens, men jeg har vært helt ute av stand til å løfte min egen kropp med armene altså. Er så svak i armene at det nesten er flaut. Men nå får jeg det til! Og flere skal det bli. Sånt synes jeg er gøy, da. Jeg pleier egentlig ikke gå på mandager, men det var litt lurt fordi da fikk jeg en litt annen gjennomkjøring enn jeg pleier. Ett par andre øvelser jeg ikke gjør så mye, og det er jo fint. Ble overrasket over at jeg greide 3x 8 dips også, for det har jeg lite erfaring med fra før. Da trodde jeg seriøst at armene skulle falle av altså, og svetten rant i strie strømmer. Men utrolig god følelse å merke at musklene gjør en stadig bedre jobb, og at jeg får til flere repetisjoner for hver gang. Blir mye pump-snakk på meg for tiden, men jeg har fått helt dilla, og synes styrketrening fortjener litt fremsnakking her inne. 😂😜  Denne uka har jeg en del fri på ettermiddagene, så jeg har allerede booket zumba på onsdag og pump på torsdag. Satser på at jeg slipper like billig unna stølheten denne uka her om den forrige, og at jeg kan gjennomføre de øktene jeg har bestemt meg for. Har vært så travelt i det siste at det har vært vanskelig å prioritere den helt store innsatsen på treningsfronten, og da går det langsomt med vekta også. Det sies at trening er gram og mat er kilo, men uten nok trening så blir mat bare gram for min del altså... 

    Ha en strålende fin uke, alle sammen!

×
×
  • Opprett ny...