Gå til innhold

Littvrang

Medlem
  • Innholdsteller

    333
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Littvrang

  1. Så var denne uka snart over også! Tiden flyr absolutt avgårde, ja! Så flott at du har fått bukt med småspisingen! Det er deilig når rutinene begynner å gå litt mer av seg selv, for da er det ikke fullt så krevende å være "flink". I den fasen du er i nå så er det viktig å gjøre som du gjør, nemlig å være streng. Det kommer en tid der du kan ha et litt mer avslappet forhold til det hele, men det er ikke enda. Du er på sporet av noe nå, og dette kommer til å gi deg de resultatene du ønsker! Koden er knekt, så nå gjelder det bare å stå i det. 😁💪 Jeg trente bodypump igjen på tirsdag, og er nesten litt skuffet over hvor lite støl jeg ble?? Vanligvis er den timen helt drepen for musklene på forside lår, men nå fantes jeg ikke støl der i det hele tatt. Det er alle knebøyene som gjør meg så støl, men jeg tror kanskje at jeg har klart å mobilisere de musklene jeg skulle denne gangen, og ikke bare la forside lår ta all belastningen. Det var blant annet noen sumo squats som virkelig rev tak i baksiden av lårene og rompa, så der kjente jeg at jeg var god og mør, men resten er skuffende lite støl, altså. Normalt sett pleier jeg jo bli nesten invalid. Stølheten pleier være min målestokk på om jeg har hatt en bra økt, så jeg blir jo veldig usikker når det er så lite som nå. Mannen min mener det er fordi musklene begynner bli trente, og vant med øvelsene, så selv om jeg legger på mer vekt på stanga så har jeg bedre teknikk og et sterkere utgangspunkt for timen. Håper det er forklaringen, selv om jeg synes det er rart om resultatene skal komme så raskt. Jeg har jo bare holdt på med bodypump på ukentlig nivå i kanskje en måned. Skal det være sånn som dette så kan jeg fint trene det to ganger pr. uke, for denne uka er det jo sånn at den fryktede dag to ikke engang var i nærheten av sånn som jeg tidligere har vært på dag én! Dag to de andre ukene har jo gjort meg helt ut av stand til å gå trapper eller reise meg uten assistanse. I går var det dag to, og jeg måtte ta en dyp sumo squat for å kjenne etter om jeg var støl. Det er jo veldig rart? På ukas pump doblet jeg til og med vekta på stanga, så jeg så for meg en langt mindre trivelig uke enn det har vært, for å si det sånn! Det er åpen helg på senteret mitt denne helgen, og det betyr at det er fritt frem for alle som vil prøve seg. Tenkte forsøke få med meg mannen på pump der i ettermiddag, for han pleier være så oppesen når jeg er på mitt støleste. Han trener styrke, men ikke på denne måten, så det hadde vært gøy å utsette han på det så jeg kan erte han litt også. 😂 Han er medlem på et annet senter enn meg, så han har bare vært tøff på avstand hittils. Nå er det på tide å utfordre han litt. 😈 Tror forøvrig denne uka er en av de mange i rekken der vekta står stille, men at det går veldig i rykk og napp er jo i grunnen noe jeg har blitt vant med, så jeg tar det ikke så tungt. Vi får se hva helgen utgjør. På mandag er det kurs igjen!
  2. Snupsipups: Herregud! Mega-high-five til deg, tenk; normalvektig! Det må være en helt utrolig deilig følelse. Ikke overvektig mer. Veldig bra jobbet, jeg håper du nyter følelsen og berømmer deg selv for innsatsen! 🥇 Det som står igjen nå er jo bare siste finpussen. Ja, og så skal man jo fortsette å stå i dette her en stund da. Men vet du, det kommer til å gå helt fint! Du har fått til dette her, så du kommer til å få til det også, det er jeg helt sikker på! Milda: Du er i siget nå! Tenk at det er 8,5 cm mindre rundt deg, da! Det er faktisk ganske mye på bare to uker! Det er lurt å måle deg hver eneste uke, for noen uker blir man kanskje skuffet og demotivert av "dårlige" resultater på vekta, men jaggu kan man skrumpe inn allikevel. Du har jo fått maks bonus med både bra vekttap og bra tap på målebåndet denne uka da! Det blir jo lettere å stå i det når man får så fine resultater, synes du ikke? Jeg er i alle fall sånn skrudd sammen. 😁 Ellers får jeg bare si takk for hyggelig kompliment. Jeg jobber jo som kursleder som en del av mitt daglige virke, om enn med litt andre endringsprosesser enn akkurat vekt. Jeg må innrømme at jeg ikke har vært fremmed for tanken å jobbe som GR-kursleder oppgjennom årene, for jeg synes endringsprosesser er veldig spennende også når det kommer til livsstil, kosthold og trening. Vi får se hva tiden bringer. Kapasiteten er ikke der akkurat nå, men veldig hyggelig å høre altså! Fuglesang: Hahaha, nå lo jeg så høyt at jeg måtte dele beskrivelsen din med en kollega som lurte på hvorfor jeg satt her og skrattet for meg selv. Snakk om å klare se det positive i det. Digg at du ikke var støl overalt da... 😂😂 Kjenner følelsen! Bodypump er virkelig en time for absolutt hele kroppen. Ja, muligens bortsett fra tær, fingre og ansikt, da. 😂 Er du flink til å gå regelmessig så skal du se at resultatene kommer raskt både i form av at det minsker på vekt og cm, men også i form av at du ikke blir så invalid støl. Jeg merket at stølheten ble mildere fra kanskje den tredje uka jeg trente det på rad. Hang in there! ------- Jeg veide meg i dag allikevel, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg for å vente til i morgen. Aner ikke hva som har skjedd her, men -1,2 kg siden forrige uke får man jo si seg fornøyd med! Måtte veie meg fem ganger før jeg trodde på vekta, jeg! Det har vært så sirup her så lenge nå at jeg holdt på å bli sprø! For de som har fulgt med veldig nøye på telleren i signaturen min så ser man at jeg nå har gått ned mer enn det som var målet i første omgang. Jeg er jo ikke helt i mål enda, jeg bare visste ikke helt nøyaktig hvor jeg ville da jeg lagde telleren, så jeg måtte sette noe. Jeg fortsetter litt til, og justerer fra uke til uke, tenker jeg. Neste mandag er det kurskveld nummer 2 på Hold vekten, så får vi se om jeg greier riste av meg en kilo til før den tid. Hadde vært bra. Det er nå 3 kilo til min BMI tilsier normalvektig, og jeg vil gjerne dit før jeg gir meg for denne gang. Denne uka har jeg fullt opp med årsmøter og styremøter, men har peilet meg ut ett par saltimer jeg vil dra på i mellom slagene. I morgen blir det bodypump, og jeg gleder meg faktisk til det nå. Sånn har det altså blitt, selv om jeg synes akkurat den timen var temmelig hat i begynnelsen. Håper dere får en strålende fin mandag, og en flott uke. Her er det rene påskeværet med sol og drypp fra taket. ☀️
  3. Puh, var litt stressa jeg også, da forumet plutselig forsvant! De har jo hatt ny profilering og en del endringer på nettsidene, så det var nok bare forumet som kræsjet med noe på veien der. Jeg regnet med det ville dukke opp igjen, de hadde nok ikke lagt det ned uten å sende ut noe om det i forkant! 😅 Spent på hva vekta di sier i morgen, snupsipups! Milda: Viktig å finne balansen! Håper du koste deg med ostekake, og at det ble en knalløkt på mølla! Fuglesang: Ble det bodypump i går?? Jeg har vært på landsstyrehelg i Oslo, og tidligere i denne prosessen ville jeg hatt en dårlig følelse etter to dager på hotell. Det har jeg imidlertid sluttet med nå, for jeg føler rett og slett at jeg har funnet en form for kontroll på all maten og «kaoset» som oppstår i måltidsrytme og alle de usunne greiene som ofte settes frem når man bestiller sånne konferansepakker. Det synes jeg er godt å kjenne på, for jeg har såpass mange hotellovernattinger gjennom et år at jeg må finne en løsning. Jeg har ikke ført dagbok på alle måltider denne helgen, men noe har jeg lagt inn bare for å få en viss pekepinn. Ellers har jeg spist regelmessig og med omhu. Føler ikke at jeg har gått glipp av noe som helst, selv om jeg hadde veldig lyst til å forsyne meg med dessert etter både frokost og lunsj. Men det kan jeg bare ikke, så det gjorde jeg ikke. Hadde det jaggu helt supert allikevel! 😉 Og vet dere hva? Herlighet, snakk om å være fornøyd med egen innsats! Etter at møtet var ferdig i går kveld så kasta jeg på meg treningstøyet, fant trimrommet på hotellet og løp 5,5 km! Svetten spruta, men det var en superfin økt! Kondisen holdt kjempefint, selv om jeg ikke har løpt på ganske lenge. Pulsen var jevn og fin, og jeg følte jeg kunne løpt hvertfall ett par kilometer til hvis jeg hadde hatt tid! Jeg trente sammen med en annen i landsstyret og han skrøt så fælt av løpeteknikk og hvor sprek jeg har blitt at jeg følte jeg vokste med flere meter! 😂 Jeg har jo slitt litt med å finne god teknikk, og synes ofte at det gjør litt vondt her og der når jeg løper, men i går satt liksom alt. Han løper mye selv, han som sa det, så det betydde faktisk mye for meg! Jeg gikk til middag med god samvittighet etter treningsøkta, og koste meg med både nydelig risotto og dessert! Spent på hva helgen betyr for vekten, men tror i grunnen det går fint. Ønsker dere en fin morsdag!
  4. Helt enig med legen din om at dette ikke bare handler om viljestyrke. Det er nok dessverre ikke så enkelt! Og det synes jeg egentlig er litt fint å være klar over, for jeg må innrømme at jeg har snakket ganske stygt til meg selv og hvor mislykket jeg er som ikke får til det som «alle andre» ser ut til å klare uten problemer. Det er faktisk ikke bare opp til meg (eller deg!). Det er hormoner, impulser og en kropp som motarbeider det vi forsøker gjøre. Det betyr ikke at det er umulig, men det gjør det i alle fall vanskeligere enn jeg hadde trodd at det var, og krever en litt annen innsats enn jeg hadde tenkt. Men kunnskap er makt, eller hva? Vi får til det her! 💪 Håper du også kommer dit at du kan kontakte kirurg og få gjort noe med magen. Det er virkelig hemmende og plagsomt, og jeg føler at jeg uten denne operasjonen fortsatt har mye skam forbundet til egen kropp. Det er så synd, for jeg ser meg i speilet og ser en relativt normalvektig kropp, men en mage som gjør at jeg fortsatt kler meg som større enn jeg er for å skjule den. I tillegg er det jo plager som kløe og irritasjon, og det faktum at magen regelrett må stappes ned i buksa på morran. Håper og tror det går veien hos kirurgen. Jeg er både målt og vurdert, men tør ikke slippe jubelen løs før jeg hører han si det med egne ord ansikt til ansikt I forhold til det du sier om å legge på seg etter tung styrke, så har det også en naturlig forklaring. Og det beste med det er at det er veldig forbigående! Musklene er «revet opp», og da strømmer det til masse ekstra blod for å reparere dem. Det er den ekstra vekten, og grunnen til at vi blir støle. Musklene er stinne av blod, og såre etter den harde økten. Det er bodypump jeg trener også, forresten. Og i dag føler jeg at jeg har en eller annen diagnose, for beina slenger alle veier og jeg har voooooondt! 🤣 Dag 2, mer er det ikke å si om den saken. Men veide meg i dag (også....) og det ser lovende ut, altså. Det virker som at etterhvert som vekten min blir lavere så skal det mer til før jeg merker ekstra væske på vekta. Uansett så er disse styrkekiloene noe som forsvinner igjen etter at stølheten gir seg, og effekten av musklenes økte forbrenning varer lenge etter det så lenge man opprettholder treningen med jevne mellomrom. Bare gode grunner for å trene styrke, med andre ord!
  5. Flott å høre at du er igang, Milda! 1 kilo og 4 cm er superbra resultat! Det er gøy når man får premie for strevet, og man klarer å finne en god tralt der mat og alt går litt på skinner. Jeg var helt slavisk i matveien begynnelsen, til rutinene ble automatisert. Det er kjedelig, men det er jo det som fungerer. Snupsipups: Du skal ikke se bort i fra at grunnen til at du føler deg sulten nå er fordi kroppen din forsøker komme seg tilbake til der den tror den hører hjemme. Dette har jeg lest så mye om, og i perioder kjent på selv også. Kroppen er dum og tror at vektnedgangen er farlig undervekt, og forsøker skru opp sultfølelsen for å gjenopprette "normalvekten". Ikke la deg lure, selv om impulsen er sterk. De dagene jeg har kjent dette så har jeg vært ganske nære å hive alt på båten, altså. Fy fader så kjipt det er! Og det krever en enorm vilje å stå i mot. Men dette er sånn kroppen fungerer, og det hjelper å vite at det er normalt og ikke nødvendigvis fordi man faktisk er sulten. Synes jeg i alle fall... Drikk masse vann, og velg magrere produkter så du kan spise litt mer. Tror dessuten fint du kan tåle et ekstra knekkebrød eller en frukt for å komme over den verste kneika, uten at det vil medføre endringer verken ene eller andre veien. Det er uansett å foretrekke fremfor at man går på en smell og stuper i potetgullposen istedenfor. Det går ekstremt langsomt her også, og det betyr at vi nærmer oss veldig nå. Viktig å tenke at man ikke skal så veldig mye lengre ned enn dette her for da blir det fort veldig strevsomt å opprettholde den nye, lave vekta. Vi må begge kjenne litt på balansepunktet nå, og finne akkurat det stedet der det ikke verken tipper opp eller ned. Det finner vi nok ikke nødvendigvis på det tallet vi på forhånd har bestemt. Jeg er inne i første måned på Hold vekten-kurs, selv om jeg egentlig ikke har begynt å holde vekten helt enda. Vi var flere på kurset som hadde 3-4 kilo til vi helst vil bli kvitt, så vi ble enige med kursleder om at vi offisielt starter stabilisering fra neste kurskveld (slutten av måneden). I mellomtiden forsøker jeg riste av meg de siste kiloene, men jammen sitter de godt! Jeg har stått relativt stille så langt i år, men tror endelig jeg har skjønt hva jeg må gjøre for å løsne det siste. Løsningen ligger i styrketrening. Jeg kan ikke endre mer på inntaket, det vil bare ødelegge forbrenningen enda mer. Jeg må spise det jeg skal spise (1600), og så må jeg sørge for å trene på en sånn måte at kroppen bruker mer energi. Så nå driver jeg med ganske hard styrketrening en til to ganger i uka, og jaggu løsnet det en hel kilo her på mandag, gitt. Jeg har trent hele veien jeg altså, men ikke så mye styrke som jeg må nå. Jeg har trent mest kondisjon og sånn, og ganske lett styrke innimellom. Jeg har hatt mitt hovedfokus på turer og dansetimer. Men muskler brenner mer energi, så der legger jeg inn støtet nå. Følger gruppetimer, for da får jeg absolutt mest ut av økten. Sliter litt med å komme i kontakt med alle muskelgrupper (mage er jo et håpløst kapittel), men merker jevnt over en forbedring fra uke til uke! Kjempegøy! Jeg har jo lett for å bli hekta på ting, heldigvis. Ikke bare usunn mat, Netflix og ting som ikke er bra for meg, men trening, sunn mat og ting som er bra også. Det er både en styrke og en svakhet, er jeg redd. 😂 Går rundt med spagettibein og lange armer stort sett hele uka, for tiden. Så støl at jeg må gå sidelengs ned trappene på jobb, og jeg begynner svette når jeg skal snu på rattet i bilen... Men det er verdt det hvis de siste kiloene slipper, og jeg har en drøm om at jeg kanskje kan få litt mer definerte muskler etterhvert også. Håper jeg klarer ett par kilo til før neste kurskveld, men vi får se. De kiloene som er der nå er så seige at fy! Hvis jeg klarer å tone/stramme opp kroppen litt mer så er det ikke sikkert at det er så viktig for meg å få bort de siste kiloene heller. Ellers har jeg fått innkalling til møte med kirurg i slutten av måneden! Husker ikke om jeg sa noe om det her inne, eller om det bare var til snupsipups på Snap, men jeg fikk i alle fall et brev der det sto at kirurgen har vurdert bildene mine og sagt at jeg har rett på helsehjelp, og at han nå ønsker en samtale. Han holder til i Trondheim, og timen er midt i vinterferien, så det passet jo egentlig veldig fint. Vi har hytte midt i mellom hjemme og Trondheim, så jeg er jo bare drøye 4 timer unna den aktuelle dagen. Kommer til å være så nervøs når jeg skal snakke med kirurgen at jeg tenker å ta med meg noen som kan huske på å si alle de tingene jeg sikkert kommer til å glemme. 😅 Ønsker dere en fortsatt fin uke!
  6. Milda: Økonomi er en ærlig sak! Det koster å gå på kurs, ingen tvil om det. Men med den rette gjengen rundt deg så kan du klare det selv også. Eventuelt gå til oppfølging hos fastlegen, for å ha noen «utenfra» til å veie deg og følge med på fremgangen. Det hjelper å forplikte seg til noen, er min erfaring. Og så må man rett og slett bare bestemme seg for at nå er det nok! Jeg er sikker på at du får det til hvis du kommer dit. 💪 Snupsipups: Æsj, så dumt at det ble sånn, men ny uke og nye muligheter! Når du skal holde vekten så skal du sakte og kontrollert øke mengden kalorier. Vi snakker typ 200kcal ekstra per dag i en måned, til du er oppe i ditt daglige energibehov. Mitt ligger på 2300 kcal, og det er jo en del mat! At man er ekstra sulten etter vektnedgang er helt etter boka. Fettcellene higer etter å bli fylt opp igjen, og kroppen tror det er krise, så sultfølelsen skrus opp på maks og man får impulser om å hive innpå med alt som er fett og søtt. Det er vanskeligere å holde vekten enn å gå ned i vekt, i følge min kursleder. Sultfølelsen er så slitsom å leve med, så det gjelder å ha fokus og være sta, og ignorere den dumme kroppen som prøver lure oss til å spise oss opp i vekt igjen. Akkurat nå er forbrenningen vår veldig lav også, etter å ha levd på underskudd så lenge, så en sakte oppjustering av kalorier er helt nødvendig for ikke å rase opp i vekt.
  7. Jeg tror helt klart du vil ha god effekt av å starte på kurs. Jeg ville nok ikke valgt nettkurs hvis det var mulig å gå vanlig kurs, men det er fordi jeg opplever at effekten er større for min del når jeg har fellesskapet og støtten i en gruppe. Jeg tror også at det som fungerer for meg er å måtte fysisk gå opp på vekta foran en kursleder fungerer bedre enn å rapportere det inn via nettsiden, men det er mer fordi jeg fort kan begynne å manipulere resultatene og tenke at jeg skal jobbe inn det jeg eventuelt ikke har fått til, senere i uka. Mulig du er mer pålitelig enn jeg er, altså. 😂 Du vet jo at kurs har fungert for deg før, så jeg hadde ikke nølt. Det som ikke fungerer for deg er når du slutter på kurset, så jeg tenker at det er der fokuset ditt bør ligge denne gangen. Velg å gå hold vekten! Da har du større sjanse til å lykkes der det tidligere har gått åt skogen for deg.
  8. Her om dagen tok jeg 2 x 10 kilos vekter på treningssenteret. En i hver hånd. Helt sykt å kjenne på hvor tungt det er. Tenk at kroppen har båret på så mye ekstra, og at det nå er borte! Anbefales for en virkelig realitetssjekk hvis man begynner å glemme hvor man har vært. 😁
  9. På tiden med en liten oppdatering igjen. At det er stille fra meg er heldigvis ikke et dårlig tegn! Skulle egentlig hatt første kurskveld på Hold vekten denne uka, men kursleder måtte utsette til neste uke grunnet uforutsette hendelser. Det er jo i grunnen helt ok, for jeg er jo ikke i mål enda, og er glad for hver uke ekstra jeg får til å komme nærmere dit jeg skal være, før jeg stopper og stabiliserer. Det er seige kilo som sitter igjen nå på slutten, altså. Jeg ligger mellom meny 1 og 2, og spiser i snitt rundt 1400 kcal om dagen. Vekttapet er under 1 kilo pr. uke, men prosentvis er det nok ikke helt ute, altså. Jeg har hele tiden vært forberedt på at nedgangen pr. uke vil fremstå som lavere på denne tiden her, selv om jeg sikkert prosentvis fortsatt har omtrent samme resultat som før. Men det går faktisk helt fint. Nå som jeg er såpass nærme mål så føles det ikke som om det haster å gå ned. Jeg er jo straks i mål, og de få kiloene fra eller til tror jeg neppe utgjør noen synlig forskjell, det er bare for min egen del i forhold til vekt og BMI. Mesteparten av jobben er gjort i forhold til nedgangen, resten er bare småpirk og kan tas senere. Jobben i det lange løp er selvfølgelig veldig langt unna å være ferdig, det er jo egentlig nå det begynner! Nå skal jeg klare å holde vekta stabil, samtidig som at jeg skal spise ganske mye mer enn jeg gjør pr. i dag. Det blir vanskelig, men jeg har jo heldigvis med meg en god støttespiller på laget, nemlig kurslederen min. Hun har fulgt meg siden start, og skal få følge meg trygt i mål. Jeg ser frem til å gå over til fase 2 av dette vektprosjektet, og er spent på akkurat hva det er jeg skal gjøre nå for å få det til. Jeg har jo aldri fått det til før, så uansett hva jeg har gjort så har det åpenbart ikke vært det riktige. Den største forskjellen fra da til nå er jo at jeg denne gangen skal fortsette å gå på kurs. Det er den ene tingen jeg ikke har gjort før. Og så skal jeg trappe langsomt og kontrollert opp i mengde kalorier, og det har jeg heller ikke gjort før. Ikke så kontrollert som vi skal nå, i alle fall. Det er egentlig mest skummelt. Jeg kjenner at det stritter litt i mot inni meg å skulle spise mer. Selv med kunnskapen jeg sitter på om kosthold og energibehov så sitter det noe langt der inne som fortsatt tenker at lite mat = tynn og mye mat = tykk. Det tar tid å endre sånne tanker, tror jeg. For det er jo en veldig utdatert og feil måte å se det på. Det er jo så mye mer sammensatt enn det. Men sånn er det bare, og jeg er glad for at jeg har støttepersoner rundt meg som kan terpe på fornuft og fakta hvis jeg får impulser om å skru ned energiinntaket i frykt for å gå opp i vekt. Ellers har jeg siden sist fått henvisning til bukplastikk. Det vil si, det er jo mer en vurdering om hvorvidt jeg fyller kriteriene for å få det dekket som står på planen først. Først skal man oppfylle kriterier for henvisning fra fastlegen, og det gjorde jeg. Så går henvisningen til det sykehuset man ønsker, og så må kirurgen vurdere om man skal få det dekket eller ikke. Det er ikke så mange private klinikker i Norge som har offentlig avtale og tilbyr denne tjenesten til mennesker som ikke har hatt slankeoperasjon. Valget mitt falt derfor på nærmeste tilbud, og det ble i Trondheim. Omtrent 60 mil hjemmefra, men pytt. Grunnen til at jeg ikke velger mitt nærmeste offentlige sykehus er fordi det er 68 uker ventetid på behandling. Skal forsåvidt ikke klage så veldig på det, for lengre innover i Oslo er det 300 uker!! Vi snakker mange ÅR! 😨Det er uansett ille nok med 68 uker, så jeg ser til det private markedet, der de har offentlige avtaler og kortere ventelister. Jeg har i mine svangerskap fått svært mange (og dype) strekkmerker, og dette har gjort at huden ikke har vært i stand til å trekke seg helt sammen som det skal etter endt svangerskap. Så har jeg jo gått ned rundt 23 kilo nå, og det har ikke akkurat hjulpet på situasjonen det heller. Magen er et sørgelig syn, og det har den vært i alle år. Jeg ønsket å be om henvisning sist jeg gikk ned mye i vekt også, men ville vente til jeg var helt nede i målvekt før jeg gjorde noe, og da ble det bare skjøvet på til det tilslutt ikke lengre var aktuelt fordi jeg beveget meg stadig lengre unna målvekt. Dessuten var jeg redd for å legge dette frem for legen og få blankt avslag, for det er jo uten tvil en del av kroppen min som jeg skammer meg veldig over og som jeg kvier meg for å vise frem. Sistnevnte er jo grunn alene til å få gjort noe med det, men å komme over kneika og rulle ut mageskinnet for "fremmede" er vond å komme over. Jeg har blitt noen år eldre siden den gang, og selv om jeg fortsatt føler det samme for magen nå som da så har jeg kommet dit at jeg ovenfor legen tenker skitt au! Nå hopper jeg i det og ser hva som skjer. Og får jeg ikke dekket det så får jeg begynne spare. Jeg snakket med pasientkoordinator på klinikken i Trondheim, og hun sa at det var svært sjeldent at noen ble tatt inn "usett", og at jeg måtte belage meg på å komme oppover til konsultasjon. De ringte imidlertid på tirsdag og sa at kirurgen ville at jeg skulle sende dem bilder, så da gjorde jeg det! Det var skikkelig kjipt å ta de bildene, ikke minst å se på de etterpå, men jeg holder målet i sikte og forsøker komme over min egen dumme selvbevissthet. Legen min sendte henvisning både til offentlig og privat, og hos det private er jo bildene mine og vurderingen allerede påbegynt, mens jeg fra det offentlige i går fikk et brev der det sto at jeg kunne regne med å få time til vurdering innen utgangen av juli måned. Man skjønner jo tempoet det går i da... 😅 Jeg håper og tror at det blir operasjon i Trondheim, og krysser fingrene for at det blir nærmere høsten at det er innleggelse. Jeg har så mye greier i sommer som jeg så gjerne vil dra på, og da blir det vanskelig å være nyoperert og ute av stand til å røre så mye på seg. Dessuten er det jo den varmen, da... Men det blir som det blir uansett, jeg tar det jeg kan få, altså. Men kan jeg velge så velger jeg meg august eller september.... For en stund siden kom jeg over et fint sitat som traff meg veldig, og som virkelig er mitt nye mantra. La det være helt klart at jeg er veldig langt unna å være en sånn som synes motiverende sitater på bilder av solnedganger er noe stas, men dette er noe mer. Hør bare her: Exercise is a celebration of what your body can do. Not a punishment for what you ate. Det er så sant! Og så ofte har jeg hørt både meg selv og andre si at jeg må trene/forbrenne kalorier/what not for å veie opp for et bedre måltid. Som at man ikke skal kunne kose seg med mat uten å måtte betale for det i form av å trene seg ihjel. Selvfølgelig skal man trene, men gjør det fordi du KAN, ikke fordi du MÅ. Det skal jo være noe positivt, og en rutine som innarbeides (og blir der!) fordi du liker det. Som en del av prosessen min så jobber jeg mye med det mentale for min egen del, og positivt selvsnakk står sentralt. Så mye dritt som jeg har slengt til meg selv oppgjennom, det er jo ikke rart jeg ikke lykkes. Jeg ville aldri sagt disse tingene til noen jeg kjenner, så det bør være grunn nok til å la være pepre meg selv med det også. Og da traff denne meg så veldig. Så i sommer har jeg bestemt meg for å virkelig feire kroppen og alt den kan gjøre. Jeg skal pushe grensene mine og nå (bokstavlig talt) nye høyder: Galdhøpiggen! 🤩 Jeg gleder meg sånn! Brefører/turguide og overnatting er allerede bestilt. Både mann og barn skal bli med, og det kommer til å bli en fantastisk tur. Den turen er min kirsebær på toppen av hele denne prosessen, og jeg gjør det utelukkende for min egen del. Det føles helt utrolig. Jeg gleder meg virkelig, og kjenner at det ikke er fritt for at det kan felles en tåre når vi når toppen. Fy flate så dårlig form jeg har vært i! Jeg trodde jo at jeg ikke likte å være ute i skog og mark. Har alltid himlet med øynene når jeg har sett sånne friskusfamilier som hevder at livet er best ute. De som løper i fjellet og griller mat på bål, og sover ute og sånn. "Sånn er ikke vi" har mannen min og jeg sagt. Men så er vi det allikevel. Når helsa spiller på lag og man ikke får blodsmak i munnen av å gå i slakk oppoverbakke så er det jo fantastisk. Og sakte, men sikkert sniker det seg frem et behov for å gå stadig lengre og høyere. Jeg elsker det! Før Galdhøpiggen så venter mange andre fine turer som jeg gleder meg til. Både arrangerte og på egenhånd. Allerede til helgen skal jeg på tur med fjellsportgruppa til DNT igjen. Sekken er pakket og jeg er klar! Disse naturopplevelsene er helt nødvendige vitaminpåfyll i hverdagen min, og noe som gjør at jeg alltid holder fokus på å opprettholde trening og hverdagsaktivitet. Det gjelder å finne sin treningsform som man liker, for trening skal ikke være straff. 👌
  10. Oi, det var mye ja. Spiste du mye salt i går eller? Jeg kan godt oppleve at vekta varierer litt fra dag til dag basert på mengde salt eller (dårlig) væskeinntak, men 3 kilo variasjon er jo veldig mye da. Når vekta svinger hos meg så er det som regel innenfor en kilo. Antar du har veid deg på samme tid på døgnet, og med samme mengde klær? Kroppen er rar, og du får trøste deg med at fort opp stort sett er fort ned igjen også. 😅 Drikk masse vann i dag, så skal du se du er tilbake til der du skal være innen ett par dager!
  11. Det er ikke så uvanlig at motivasjonen går i bølgedaler, og det synes jeg ikke man skal bruke for mye tid til å hate seg selv for heller. Her er noen tanker jeg har gjort meg opp i løpet av min prosess: Det viktigste er ikke at man er superflink hele tiden, men at man alltid har det liggende akkurat passe langt fremme i pannebrasken til at man ikke fullstendig mister kontrollen. Vi skal ikke leve på diett for alltid, så et sted i mellom null kontroll og full kontroll er jo fint uansett hvor i prosessen man er. Jeg ligger ganske godt midt på selv, akkurat nå. Det er et ganske fint sted å være, faktisk. Jeg har vært veldig streng mens jeg har gått på kurs, for å oppnå de resultatene jeg ønsket i det gitte tidsrommet. Nå skal jeg stabilisere (for jeg nærmer meg 70 jeg også! Har ikke sagt det til noen før, men herregud! 🙊), og har derfor sluppet opp litt mer, selv om jeg fortsatt er nøye (veldig mye mer nøye enn jeg var før sommeren, men ikke i nærheten så nøye som jeg var mens jeg gikk på kurs). Føler absolutt ikke at jeg teller kalorier, men jeg holder jo øye med hvor mye det er som går inn. Fører inn i dagboka hver dag fortsatt, og de dagene jeg ikke har mulighet til å gjøre det så sitter rutinene godt nok til at jeg allikevel har temmelig god oversikt. Jeg tror dessverre at det må være sånn, hvis jeg skal klare å holde vekta. Personlig kan jeg ikke la det flyte, for da lukker jeg øynene og later som at det ikke teller hvis jeg ikke skriver det ned og sjekker hvor mye det egentlig er snakk om. Sannsynligvis ikke akkurat nå, men det blir en gradvis utvikling som ender opp i at jeg kommer dit at det blir sånn. Det er jo en helsikes prosess det vi går gjennom nå. Ikke bare fysisk, men psykisk også. Det er tøft å være så dønn ærlig med seg selv om at man faktisk har et problem med mat (som er mitt tilfelle, da jeg medisinsk sett er tipp topp). Som deg, Milda, så har jeg også alltid gått opp (pluss litt til) etter at jeg har gått på kurs og/eller gått ned i vekt. I motsetning til de andre gangene så har jeg denne gangen veldig klart for meg, og er innstilt på, hva som må til for at jeg skal holde meg nede. Jeg kan bare snakke på egne vegne, men jeg må jo si at det er litt nedtur å innse at jeg sannsynligvis alltid må være nøye med maten. De dårlige impulsene som roper på "noe godt" ligger jo nærmest latent, og det er lett å stikke hånda i potetgullposen, eller what not, på gammel vane. Hvis jeg er uoppmerksom litt for lenge så havner jeg plutselig utpå igjen. Det gjelder å ha tunga rett i munnen, ikke bare nå, men i all fremtid også. Fordelen er jo at når man du gjør noe lenge nok så blir det en ny vane, så forhåpentligvis vil jeg ikke alltid føle at det er kontroll rundt mat, selv om det egentlig er det. Har man godt innarbeidet rutiner på porsjonsberegning og måltidsrytme så trenger man ikke være dødsmotivert for å klare stå i det. Da går det av seg selv. Opplegget fungerer jo. Man går på kurs, går ned i vekt, og alt er bra. Så slutter man. Ikke bare på kurs, men med opplegget også. Kanskje ikke bevisst, men fokuset flyttes og man får ingen ukentlig påminnelse lenger. Det går jo selvfølgelig som det må gå, og da er det viktig å tenke litt på hvorfor det skjer. Det er ikke fordi opplegget ikke fungerer, det er fordi man slutter å følge opplegget. Antagelig må vi stadig jobbe med å akseptere at å følge opplegget er sånn livet må være hvis vekta skal holde seg lav. Det er i alle fall det jeg jobber med i hodet mitt, og som fungerer for meg! 😅 Da jeg gjorde dette sist hadde jeg ikke noen tanker om at det skulle være sånn etter kurs. Da levde jeg veldig med tanken om at dette med å gå på kurs og følge opplegget veldig rigid var midlertidig og forbigående, og at alt nærmest skulle løse seg bare jeg gikk ned i vekt. Teit, jeg vet, men sånn fungerte hodet den gangen. 🤪 Jeg har lest så mye om risikofaktorer ved stort vekttap det siste halve året, og skjønner jo nå hvorfor det alltid har gått som det har gått. Kroppen kjemper egentlig for livet. Den er stort sett ganske smart, men akkurat når det kommer til dette så er den fryktelig dum. Den tror det store vekttapet er farlig, og kjemper for å motarbeide det den tror er undervekt. Uten hjelp og oppfølging fra fagpersoner er det nesten uunngåelig at kroppen vinner dette slaget, og vekta spretter tilbake. Det trenger ikke være Roedekurs man går for oppfølging, her kan jo fastlegen eller andre fagpersoner også være vel så riktig å involvere. Matinntaket må gå gradvis og kontrollert opp, for å få igang forbrenningen ordentlig igjen etter lang tids sparebluss. All forskning tilsier at oppfølging er helt nødvendig for nesten alle i denne situasjonen, for å lykkes med varig vektnedgang. Ingen grunn til å føle seg mislykket for at man ikke har fått til dette selv, med andre ord. Selv har jeg brukt mye tid på å snakke stygt til meg selv om hvor mislykket jeg er som ikke får det til. Det har virkelig lagt tilrette for mye trøstespising og dritt. "Jeg klarer det jo ikke uansett, så samme kan det være" og "Denne kroppen er tydeligvis ikke skapt for å være slank, så jeg kan like gjerne bare spise dette her med god samvittighet" har vært gjengangere her. Nå har jeg bestemt meg for å bruke penger på oppfølging den tiden det tar å komme opp i normal mengde kalorier, og til en forbrenning som fungerer 100% optimalt. Kanskje tar det et halvt år, kanskje tar det to år. Hvem vet. Men jeg skal i alle fall ikke opp igjen! Det tar den tiden det tar, og med kunnskap om bakholdsangrepet kroppen kommer til å sette igang så er jeg beredt til å ta kampen. Og vinne. Denne kroppen ER skapt for å være slank, og jeg fortjener å bli snakket til på en hyggeligere måte! 💪 Jeg ønsker det så inderlig for alle dere andre som kjemper denne kampen også, for det er så slitsomt å holde på sånn som dette. Opp og ned, og opp igjen. En stor klapp på skuldra til dere alle som står i dette hver dag. Ikke rart motivasjonen varierer. Det er en langdryg prosess, og jeg er takknemlig for at vi slår følge på veien. Det har vært helt uvurderlig for meg disse 6 månedene jeg har holdt på. Logg dere på her og få det ut når det butter i mot. Alle vi som er her vet veldig, veldig godt hvordan det er å ha det sånn. ❤️ Dette er jo som sagt bare tanker jeg har gjort meg i min prosess, og selvfølgelig ikke noen fasit.
  12. Hei dere! Beklager at det har vært så stille fra meg. Det rusler og går sin vante gang her, og jeg har en helt ekstremt hektisk periode både på jobb og fritid, for tiden. Vekta går laaaaangsomt, og det er selvfølgelig litt irriterende, selv om det viktigste er at den går rett vei. Skulle hatt første kurskveld i går, men kurslederen måtte utsette til neste mandag. Jeg er i dialog med Aleris i Trondheim om bukplastikk nå, og sendte dem bilder av skjønnheten både forfra og fra siden i går. Så får vi se hva kirurgen sier. Fytti rakern så lite gøy det var å avbilde den fæle magen, og jeg lukket øynene før jeg trykket på send. Huff og huff. Skal det gå via offentlig helsevesen er det 68 uker ventetid her nede, men Aleris har offentlig avtale og mye kortere ventetid, så da er det bare å krysse fingrene. I forhold til Hold vekten, Snupsipups, så tror jeg nok at jeg skal forsøke lirke det ned litt til før jeg stopper og stabiliserer. Det er egentlig først og fremst i tilfelle det blir operasjon, og jeg ønsker å ha lavest mulig BMI til den tid. Som du sier så er det i slike sammenhenger man bruker BMI til noe, selv om det er en dustete måte å måle kropp på utover det. Legen min målte magen og sa med sikerhet i stemmen at "dette oppfyller kriteriene for å få det dekket", så jeg håper inderlig det går gjennom. Det er nervepirrende å vente på svar sånn som dette. Håper de er fornøyd med å vurdere det på bilder, ellers blir det langt for å reise for en kosultasjon... Men jeg gjør det jeg altså. Må jeg så må jeg. Operasjonen blir jo uansett der, hvis det blir noe av. Sier de nei så får jeg bare vente på det offentlige. I går klippet jeg forresten av meg halvparten av hårmanken, på impuls. Ny kropp, nytt hår, eller noe... 😂 Ekstra hyggelig at frisøren spurte om datteren min var søsteren min, så den lever jeg lenge på. 😁 Utrolig hvor mye yngre og freshere man ser ut (og føler seg) etterhvert som vekta blir mer i det normale sjiktet. Oi, nå må jeg løpe igjen. Skal prøve stikke innom senere i uka og svare på innleggene deres (og ikke bare skravle om meg selv)!
  13. Heisann, og god ny uke! Det humper og går med vekta her. Ser ut som det hjalp litt å gå ned til 1400 kcal, i allefall de dagene jeg ikke trener. Ble -1,1 kilo i løpet av "testuka", og det ligner jo litt mer på det jeg er vant til. Nå er det under 1 uke til oppstart av Hold vekten-kurs, så jeg kniper fortsatt inn der jeg kan og håper at vekta viser minst mulig på første veiedag i det nye kurset. Ellers har jeg plutselig fått skikkelig mange tilbakemeldinger fra folk rundt meg på at jeg nesten ikke er til å kjenne igjen, så jeg tror kanskje jeg har gått en del inn selv om vekta har vært ganske stabil? I følge min mor er det stor synlig forskjell bare fra jula og frem til nå, og hun trodde meg nesten ikke da jeg sa at det kun er ett par skarve kilo som skiller. Ei jeg kjenner fra fritidsaktiviteten til mine barn kom bort til meg på dugnad i helgen og spurte (med glimt i øyet) om det er sånn at jeg ikke får mat hjemme. 😂 Om under en time har jeg time hos legen. Gruer meg litt til det, for jeg har endelig fått ut fingeren og skal be om henvisning til bukplastikk. Jeg har enormt mye strekkmerker etter mine tre svangerskap, og mageskinnet bare henger og dingler og trekker seg absolutt ikke sammen etterhvert som jeg blir mindre. Jeg ville egentlig gjøre det sist jeg gikk ned mye og, men så fikk jeg ikke rota meg til det. Jeg feiga sikkert ut. Men nå har jeg i alle fall bestemt meg for å gjøre det, og jeg tror at det vil være enda en bidragsyter til at jeg skal klare å holde vekten. Når jeg ser på kroppen i speilet så er det magen som gjør at jeg føler meg ugrei og ikke liker det jeg ser. Får jeg fikset det og får en normal mage med stram hud så vil det gjøre noe med hele figuren og alt. Da er det nok lettere å ønske å holde den smal også. Men først må jeg altså inn til vurdering hos fastlegen for å se om jeg oppfyller kriteriene for henvisning. Dersom jeg gjør det så må jeg vente på time hos kirurg og ny vurdering, og så blir det forhåpentigvis en operasjon om ikke så alt for lenge etter det. Jeg tror jeg fyller kriteriene. Håper det. Gruer meg til å finne det ut. Må rulle ut hele mageskinnet og så må det måles og greier. Grøss. Det er den styggeste og fæleste delen av kroppen min, så det er ekkelt å skulle vise den frem. 😰
  14. Ja, det er jo sånn at man ikke kan forvente det samme resultatet uke etter uke, for prosentvis i forhold til kroppsvekten min så er jo 1 kilo mer nå enn det var for 20+ kilo siden. Allikevel har det vært en ganske markant bråstopp og endring i den ukentlige nedgangen, og ikke en gradvis endring som man kanskje tenker er mer naturlig etterhvert som man blir lettere. Det er derfor jeg mistenker enten platå eller at energibehovet bare har endret seg. Vi får se hva denne uken gjør med vekta, uansett så lever jo jeg veldig godt på 1400kcal så det er absolutt ingen sulte-uke, så jeg tåler fint en sånn testuke. Funker det ikke så skrur jeg opp til 1600 igjen, for nå skal jeg jo uansett veldig snart øke mengden. Tror ikke jeg flytter meg til Hold vekten, det er jo liksom her dere jeg kjenner er. Kanskje jeg oppretter en ny dagbok i HV, men jeg vil jo gjerne fortsette å holde kontakten med dere da... Hva tenker du? Godt nyttår, Milda og Swissie! Nytt år og nye muligheter, det er bare å brette opp ermene og sette igang etter en deilig jul. 😁💪🏼
  15. Dette føles som den første skikkelige uka etter jul, selv om mesteparten av forrige uke var vanlige dager. Det har kanskje noe med at det er første fulle arbeidsuke, eller noe? Skulle ønske alle mandager kom på en onsdag, sånn som i forrige uke. 🤣 Det ble en aktiv uke for min del, og hele 2,7 mil ble tilbakelagt i skog og mark. Denne uka er treningssenteret tilbake i gjenge igjen også, så nå kan jeg forhåpentligvis få dratt på de timene jeg vil igjen. De ble satt opp gjennom jula også, så jeg booket jo time, optimist som jeg er, kun for å bli skuffet over at de selvfølgelig ble kansellert på grunn av ferie. Men nå er de instruktørene jeg liker best tilbake, så da blir det både Zumba, mini bands og styrke på meg. 💪 Kjenner på et overskudd i forhold til treningen for tiden, men mistenker at det er en eller annen form for prokrastinering. Det er travle tider med årsmøter og årsoppgjør og jeg vet ikke hva, men jeg velger stadig turer og trening... Jaja, det kunne vært verre, jeg kunne trøstespist istedenfor! Ellers ikke noen voldsomme endringer på vekta denne uka. Kun 400g ned, og totalen ligger nå på 21 kg. Det går langsomt og seigt, og jeg snakket med kurslederen om å forsøke 1400 kcal denne uka for å se om kroppen responderer litt mer på det. Hun mener at det ikke handler om kaloriene, men sammensettingen av det jeg spiser (maten de siste ukene har jo naturlig nok vært både fetere og med mer sukker enn vanlig), så nå tester vi litt for å se hva som skjer. Det er jo naturlig at en mindre kropp krever færre kalorier for å opprettholde den daglige driften, så kanskje er det lurt å gå ned litt for å få et litt større underskudd enn jeg har pr. nå. Det er uansett bare 2 uker til Hold vekten-kurset starter, så det hadde vært digg om jeg klarte kvitte meg med hvert fall 1 1/2 kg frem til da...Det er 3 kilo igjen til mål, og det er jo egentlig ikkenoe. Bare pirk, rett og slett. Men dess mer jeg greier gjøre nå dess mindre er det å ta tak i senere!
  16. Takk for det, Fuglesang! Kjenner igjen gleden ved å se en lettere kropp i speilet, 20 kilo ER synlig, ingen tvil om det. Og selv om man selvfølgelig skal være forsiktig med å sammenligne kropper, så kjenner jeg også meg veldig godt igjen i den barnslige gleden ved å legge merke til at man slett ikke er den største i rommet lengre. Det er jo skikkelig gøy, og jeg får i allefall en ekstra boost når det kommer til sånn som jeg ser meg selv. Man har et mentalt bilde av hvordan man ser ut, og etter en så stor vektnedgang så er det ikke nødvendigvis så enkelt å skjønne hvordan den nye kroppen ser ut. Da er det fint å ha noe å sammenligne med, og for seg selv (inni sitt eget hode) må det være lov, synes jeg. Det er en langdryg prosess, og man får ta med seg de små gledene som dukker opp!
  17. Nytt år og nye muligheter! Ikke noen spenstige og ambisiøse nyttårsforsetter for min del, det der "new year, new me" fungerer sjelden særlig bra på meg. Man må sette igang med store endringer når man kjenner at man er motivert og klar, ikke når kalenderen sier at man har en haug med blanke ark foran seg. Man bør ikke vente til starten av en ny uke, måned eller år før man tar tak, man bør gjøre det akkurat den dagen man kjenner at NÅ skjer det. NÅ er jeg klar. Jeg har vel neppe vært den eneste som med et øyeblikks overmot har gått inn i et nytt år med masse planer om å snu helt om på livsstilen min, og ikke kommet meg lengre enn til midten av januar før det har skjært seg? Derfor var det godt å kjenne på nyttårsaften nå at mitt mål for det nye året er å fortsette med og i samme gode driv som jeg har gjort det siste halve året. Jeg kom rett og slett nyttårsforsettene til 2019 i forkjøpet, og fikk skikkelig rennafart inn i det nye året. Jeg er langt unna startstreken nå, gode rutiner er innarbeidet (eller jobbes stadig med å bli godt innarbeidet), jeg er nærme målvekta mi, og har hatt en helt fantastisk juleferie med perfekt balanse mellom mat og trening. Jeg tror at noe av det lureste jeg gjorde for min del i forhold til jula var at jeg tenkte godt igjennom og planla det jeg kunne, på forhånd. Jeg visste hvilke dager som ville medføre ekstra mat, og hvilke dager jeg selv skulle sørge for alle måltidene. Jeg bestemte meg på forhånd for hva jeg skulle spise, og hva jeg skulle stå over. De dagene jeg visste at det ville være noe ekstra så senket jeg skuldrene og spiste det jeg hadde lyst på av det som var satt frem (til det ene måltider vi skulle spise borte - hele dagen var ikke et etegilde!), og de andre dagene var jeg nøye og flink med alle måltider og mengde - sånn som jeg pleier. Det eneste jeg har vært helt bevisst knipen på er godteri med mye sukker. Jeg blir så lett hekta på sukker, og de ukene jeg må slite for å bli kvitt søtsuget er mye verre enn å takke nei til godteskåla som sendes forbi. Så det ble et enkelt offer, og jeg er glad for at jeg nå ikke trenger noen sukker-detox for å komme meg på rett spor igjen. Jeg sørget for å legge inn gode treningsøkter rundt de dagene som førte med seg store måltider, og klarte utrolig (og overraskende!) nok å komme meg gjennom juleuka ikke bare stabil i vekta, men 1 hel kilo i MINUS! Jeg har med det passert 20 kilo, og er veldig optimistisk for ukene som kommer. Jeg er også stolt over meg selv som har klart å komme meg gjennom jula uten å legge bort de gode vanene og rutinene jeg har jobbet så lenge for å få. Det er så utrolig enkelt å kaste alt på båten for et øyeblikks nytelse, med unnskyldninger som at "det er jo jul...". Jeg kan alle de unnskyldningene der, jeg har brukt samtlige som finnes for å forsvare eller legge tilrette for egen overspising. Men ikke denne gangen. Ja, det er jo jul, men det er jul selv om man ikke spiser alt man kommer over. Denne jula har vært en utrolig lærerik del av prosessen, og jeg har for første gang klart å stå i det med åpne øyne, og ikke inntatt den unnvikende og trøstespisende rollen jeg normalt sett pleier ta. Det var overraskende å innse at jeg ikke på noe som helst tidspunkt følte noe behov for verken å unnvike eller trøstespise heller, men at kontroll og aktive valg gir meg en langt bedre følelse både i forhold til mestring og til meg selv og min egen verdi. 2019: Bring it on! 💪
  18. God jul, alle sammen! Håper dere har hatt en fin juleuke, med hyggelig selskap og god mat. Jeg fikk en gang en fin påminnelse om denne tiden som jeg synes passer veldig godt å dele med dere: Det er ikke det du spiser mellom jul og nyttår du blir tykk av, det er det du spiser mellom nyttår og jul! En fin påminnelse om at det denne ene uken i året er lov til å skeie litt ekstra ut, og så kan vi være flinke resten av året. Jeg har spist det jeg på forhånd hadde planlagt, og bestemt meg for, å spise, og så har jeg spist litt uplanlagt (men i kontrollerte former) utenom det også. Jeg blir ganske fort lei av julemat, så de dagene det ikke har vært noe "program" så har jeg laget hverdagsmat som vi er litt ekstra glad i. I tillegg har jeg passet på å få trent litt nesten hver dag, både for å få lufta hodet litt (jeg synes det er godt å komme seg litt ut når hele familien tråkker hjemme dagesvis i strekk sammen 😂), men også selvfølgelig for å kunne tåle dagene med fetere mat litt bedre. Det ser ut til å ha gått helt etter planen, for så langt er jeg på -300g i juleuka. Nå skal det sies at det har stått omtrent bom stille siden uka før jul, men det er nesten mer enn jeg turte håpe på for disse dagene/ukene her. Merker godt at jeg har spist litt mer sukker enn jeg pleier, for jeg kjenner at jeg lett blir fysen i mellom måltidene. Det har jeg ikke kjent på siden i sommer, tror jeg. Det skal jammen ikke mye til før søtsuget dukker opp igjen, altså. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mye sukkerholdig godis og julebakst jeg har spist i jula, men det er tydeligvis mer enn nok for å skru på søtsuget igjen. Jeg spiste til og med en ProPud sjokoladepudding i bursdagen til min søster på onsdag, istedenfor ostekake og alskens kaloririke og sukkerstappa greier! Den er ikke helt sukkerfri den heller, men det er i allefall ikke tilsatt sukker. Kan bare ikke fortsette å mate det monsteret der, så etter nyttårsaften går jeg tilbake til min sukkerfrie hverdag med en og annen lørdagsTroika. Det føles faktisk best, for jeg synes det er slitsomt å være fysen på sukker så ofte. Sukker er mitt kryptonitt, altså. Jeg er sjelden så svak som når noe søtt står fremme. Har ikke planer om noen utskeielser i helgen, men på nyttårsaften skal jeg servere en kake som jeg gjerne vil ha litt av, og så er jeg ferdig for denne gang. Ønsker dere en fin nyttårshelg, og håper at dere alle har fine dager sammen med de dere er mest glad i.
  19. Hei, og god mandag, dere! Fint med en oppdatering fra deg, Goggeline. Håper du får en fin julefeiring, tross alt. Det er jo godt å vite at det om ikke så alt for lenge kommer en helt ny hverdag med både ny jobb og nytt bosted, og at du kan begynne å fokusere på deg selv fullt ut. Siste uka før jul er offisielt i gang. Jeg vurderer å skippe bonusveiing hos kurslederen til fordel for en Zumbatime jeg ikke har fått vært med på noen mandager siden sommeren fordi den har kræsjet med kurset. Det er den siste før jul, så jeg tror kanskje at den vinner, altså. Ikke så mye endring å spore på vekta i morrest, men jeg har spist litt lite i uka som har vært, så det er nok derfor. Har begynt på vitamintilskudd som jeg blir skikkelig uvel av, det virker nesten som at jeg ikke tåler den? Veldig merkelig, for jeg har aldri reagert sånn på tilskudd tidligere. Det tok noen dager å skjønne hvor den voldsomme kvalmen kom fra, men i dag begynte jeg å se et mønster i når den dukker opp, og det har helt systematisk vært etter at jeg har tatt tabletten. Det har i alle fall satt en brems for matlysten, og jeg har kommet skjevt ut fra starten av. Sånn som i dag: Holdt på å spy bare av tanken på frokost. Var så kvalm! Spiste 3 skjeer av havregrøten min og kastet resten. Har lagt inn maten for resten av dagen for å forsøke rette opp i regnskapet, men selv med både makrell i tomat og smør på knekkebrødene til lunsj og kveldsmat ligger jeg fortsatt 300 kcal under etter at alt er spist i kveld. Til mellommåltid har jeg regnet to knekkebrød med julesylte også, så det står liksom ikke på tilgangen på fett og kalorier her! 😂 Skal kjøpe et annet merke multivitaminer og se om det fungerer bedre. Kjennes jo ut som jeg brygger på omgangssyken de første 3 timene etter at jeg har tatt de. Sånn skal det ikke være. (Og nei, jeg er definitivt IKKE gravid. 😂) Synes det er skikkelig frustrerende at vekten stopper helt opp hvis jeg spiser for lite også. Alt rundt 1400 kcal = bom stopp. Da skjer det ikke så mye som et gram endring. Det er tydelig at forbrenningen har hatt bedre tider. Den blir jo litt ødelagt av at man i en så lang periode lever på kaloriunderskudd, så det skal bli veldig spennende å se hvordan det går i opptrappingen av kalorier på hold vekten. Ha en god førjulsuke da, dere!
  20. Tusen takk, snupsi! Jeg vet å kose meg med mat fortsatt altså, det er bare ikke alt jeg synes er verdt det. For hvis man virkelig skal slå på stortromma og nyte et større måltid så bør det være så godt at jeg er villig til å gå opp i vekt av det. Ikke for at man garantert går opp i vekt av god mat altså, men det er et greit utgangspunkt, i allefall. Noen måltider er sånn at man er villig til å skeie ut for, og ganske mange er det ikke. Jeg ville f. eks aldri bestilt meg en meny på Burger King, for det er ikke verdt det. Jeg er ikke villig til å gå opp i vekt for det jeg anser som mat under midt på treet hva smak angår. Det er slett ikke sikkert at jeg hadde gått opp i vekt av det (det kommer jo an på resten av dagen), men jeg er ikke villig til å risikere det uansett. Bare som et eksempel, altså. Det som er kjipt er jo at noen ganger blir man "tvunget" til å spise en del mat som ikke er verdt det, fordi det ikke er noen andre alternativer. Det er gjerne de måltidene jeg har problemer med å kose meg med. Måltidet i går hadde jeg lett valgt igjen. Det gjelder å velge riktig, så man kan stå over det som ikke er verdt det, og nyte fullt ut det som faktisk er det. Kontrasten mellom hverdag og fest blir ekstra tydelig når hver dag ikke er en fest. Nå gleder jeg meg så vanvittig til julemiddagen, at du vil ikke tro det. Tidligere år har vi hatt sikkert 3-4 "testribber" innen midten av desember, men i år har jeg ikke smakt så mye som en bitteliten ribbebit. Jeg sparer det helt bevisst til julaften, og da skal jeg skikkelig kose meg. Spise langsomt, og nyte maten! Håper du finner gode alternativer som er "verdt det" de kommende tre dagene!
  21. På mandag var siste kursdag på Maxikurset jeg begynte på i oktober. Nå har jeg gått 2 Maxikurs på rappen, og meldt meg på Hold vekten. Det starter 21 januar. Frem til da skal jeg gjøre unna de siste kiloene som gjenstår før trivselsvekta er nådd. Det er under 5 kilo igjen nå, og nesten 6 uker til kursstart. Det bør gå, selv med juleuka i mellom. Den siste uka har jeg gått ned -1,3 kg, og det var godt med et såpass høyt resultat på denne uka som har gått. Med det klarte jeg målet jeg satte meg for kurset også, og det synes jeg var gøy. Jeg har jo en del konkurranseinstinkt (som heldigvis fungerer ypperlig selv om den eneste konkurrenten er meg), og jobber veldig målbevisst når jeg først har bestemt meg. Da føles det selvfølgelig ekstremt tilfredsstillende å klare det! 😂 Det føles som det har vært seigt en stund, uten at jeg helt klarer sette fingeren på det. Det har ikke nødvendigvis vært dårlige resultater, men det har på en måte kostet litt mer enn det pleier allikevel. Det handler nok om motivasjon og at vi i disse tider blir utsatt for forferdelig mange fristelser og forventninger om at man skal forsyne seg. Det er mye man må stå i mot, og man får, som vi snakket om over her, virkelig testet evnen sin til å utvise selvdisiplin og ta gode valg. Med de stadige fristelsene har man også en evig påminnelse om alt man ikke bør spise, og da blir det kanskje lett litt negativt og tungt. Men: Jeg har i uansett bikket over til en nytt titall denne uka, og er nå 4,5 kilo unna trivselsvekt! Jeg tror kanskje at jeg vil ned 4-5 kilo til etter det, men vi får se. De kiloene haster ikke. Jeg får en bonusveiing neste mandag (selv om kurset hadde siste dag denne uka), som den siste før jul, og etter det er jeg på egenhånd frem til 21 januar. Kurslederen min sier at hun ikke er bekymret for meg i det hele tatt, fordi hun vet at jeg har stålfokus og ikke lar meg vippe av pinnen så lett. Jeg har jo ikke sprukket én eneste gang i løpet av denne prosessen, og vet med meg selv at jeg holder på det fokuset så lenge jeg vet at jeg skal opp på vekta. Målet er å gå ned de siste 4,5 kiloene før kursstart, så det er bare å fortsette som før! Ingen grunn til å hvile på laurbærene, med andre ord. Selv om jeg ser målstreken der fremme så er jeg ikke der enda. Men det blir veldig rart å skulle jobbe for å holde vekta, for det har jeg ikke gjort før. Det blir rart å skulle slutte å gå ned i vekt, liksom. Det er jo så målbart å gå ned i vekt! Spise enda mer mat.... Ha samme fokus på "matregnskap" hver dag, men ikke få belønning i form av et stadig lavere tall på vekta. Det blir en ny måte å jobbe på. Jeg må omstille hodet på at jeg (snart) er ferdig med vektnedgang, og det tror jeg blir en utfordring. Det har vært en del av livet i et halvt år nå, og noe jeg har hatt liggende ganske langt fremme i hodet i alt jeg har gjort, hvert våkne minutt av dagen. Har begynt så smått å jobbe med å bli vant med tanken, og er glad for at jeg kan prioritere å bruke penger på å fortsette oppfølgingen hos kurslederen min. Det er en del av prosessen min det også. Det er ikke alltid så lett å se at ens egen kropp faktisk forandrer seg, for jeg ser den jo hver dag, hele tiden. Selv om vekta nå ikke er så langt unna der jeg mener at er trivselsvekt, så føler jeg at jeg er langt unna enda. Det er jo ikke sånn at man føler seg noe annerledes inni seg, selv om kroppen er annerledes utenpå, men på et vis så er det kanskje det jeg forventer at jeg skal gjøre. Når man har vært overvektig lenge så er det sånn man føler seg, og tenker at man ser ut, og det må kanskje gå en god stund før man får etterjustert "følelsen av å være slank" som en ny standard innstilling. Men det jeg merker at skjer er at tankene modnes, og at prosessen skrider frem. Det blir godt å ha støtte fra kurslederen min i tiden fremover, mens dette foregår i hodet og jeg skal etablere meg selv i den nye livsstilen for alvor. Det ble mange tanker fra meg i dag. Fint å ha et sted å skrive det ned, for sånn som ser det ut i hodet mitt stort sett hele tiden. 😂
  22. Overraskende -1,3 kg på meg denne uka! I følge morgenvekt er jeg nå 19,5 kilo lettere enn jeg var i sommer. Jeg har endelig beveget meg over på nytt titall, og det er altså så GØY! Herregud, jeg har svevd hele denne uka, det er så utrolig deilig! I går var jeg på juleavslutning med fylkesstyret mitt, og spiste helt fantastisk mat. Jeg bestemte meg på forhånd for at jeg skulle drikke vinen som ble servert til de tre rettene, og det var et festmåltid av de sjeldne. Jeg spiste og drakk og synes hver eneste munnfull var verdt det. Veldig ofte kan jeg sitte igjen med følelsen etter spesielle måltider at det ikke var verdt kaloriene, og at hvis jeg kunne valgt om igjen så ville jeg valgt å stå over og heller spise middag jeg selv har laget for å være på trygg grunn i forhold til matbudsjettet. Men ikke i går. Det var altså så fantastisk god mat, og jeg som egentlig ikke liker vin til mat, drakk opp alle tre glassene og ble overrasket over hvor godt det var sammen. Nå skal det sies at denne restauranten er spesielt kjent for sin gode mat og drikke, og i går klaffet det skikkelig for meg. Jeg merker jo at jeg holder litt mer på væske i dag enn jeg normalt pleier, men jeg vet at det skyldes den salte fisken jeg spiste, og de tre glassene med alkohol, så det er jeg helt komfortabel med. Det var verdt det! Veier 300g mer i dag enn i går, men er fortsatt nede på nytt titall, så jeg er fornøyd. Og væska slipper taket snart, så det er ikke krise. Jeg fikk en skikkelig boost av ukas resultater, både at det var såpass mye, og at jeg er på nytt titall, og det er godt. Det har føltes veldig seigt de siste ukene, så litt ny motivasjon nå til denne perioden som står foran meg før Hold vekten-kurset starter kom som bestilt! Resten av uka her er plankekjøring, det er ingen flere utskeielser i sikte, og i kveld blir det Zumba og Corebar med ei venninne. 💪💃 Snupsipups: Så deilig at det har løsnet litt for deg! Godt når vekta endelig slipper taket, og man får litt ordentlige resultater igjen. Selv om det er halvhjerta innsats innimellom så kunne det jo vært så mye verre. Litt kos er lov før jul, og så må vi være litt flinke også. Klapp på skuldra for at man ikke bare gir etter og stapper trynet hver gang muligheten byr seg. Jeg vet i alle fall med meg selv at det fort kan være sånn førjulstiden ser ut. Skjønner godt at du synes det er litt skummelt å nå mål. Det er sånn jeg tenker også. Det er derfor jeg har bestemt meg for å gå det hold vekten-kurset. Det er min back up, i tilfelle jeg selv ikke klarer det. Da har jeg noen som holder meg i ørene en stund til. Det hjelper. Og du har jo oss! Vi må fortsette å rapportere her inne selv når vi er i mål med vektnedgang, for målet med å holde vekten over tid er jo ikke oppnådd enda. Dette klarer vi sammen!
  23. Jeg vil tro denne turnusjobbingen din har litt å si for vekta, snupsipups. Jeg husker ikke akkurat hvor jeg har lest det, men det sto det i alle fall noe om at søvn og døgnrytme påvirker mange ting når det kommer helsa vår, og det innebærer nok også vekt. Sikkert ikke usannsynlig at kroppen blir litt i ulage når man jobber på tidspunktet vi normalt sett skal sove, og så blir jo måltidsrytmen vår forstyrret også. Kroppen vår har en sterk innebygget klokke som følger dagslyset, så når man jobber i mot denne så skjer det ting i oss som kan være ganske skummelt. Det er ikke rart i det hele tatt hvis dette påvirker vekta, tenker jeg. Jeg har en kontorjobb fra 08.00-16.00, og har så rutinepreget døgn at man nesten kan stille klokka etter meg. Både måltider, arbeidstid, fritidsaktiviteter og søvn er til samme tid hver eneste dag hele året. Jeg vil tro det gjør noe for vekta også, i forhold til sånn som jeg observerer den gjennom uka. Det blir kanskje enklere med en stabil nedgang, fordi jeg i min A4-hverdag har muligheten til å være så stabil. I dag er jeg altså helt hinsides støl. Fy søren, det er lenge siden det har vært så krise som nå. Selv ikke etter turen til Gaustatoppen var jeg like kjørt i beina som jeg er nå. Alt gjør vondt! Heldigvis har vi handicaptoalett på jobben, så jeg måtte ta ned de "armlenene" for å både komme meg opp og ned på toalettet i dag. Er jo så støl i armene også, så det gjør jo vondt å måtte bruke de for å komme meg opp/ned også, så jeg var nok sikkert litt av et syn der jeg sto med buksa på anklene og auet og akket meg. 😂 Alt jeg gjør må gjøres med stive bein, for ellers gjør det så sykt vondt. Prøv å ta på deg buksa med stive bein.... Herllighet, for et prosjekt. Var helt svetter etter å ha kledd på meg i morrest. Det er langt ned til sokkene når du ikke klarer bøye deg noe særlig. 😂 I morgen skal jeg gå en tur i håp om å få myknet litt opp.
  24. Når man har fokus på sunn mat så blir man veldig oppmerksom på hvor mye skvip som serveres på ulike møteplasser. Det er jo ikke så forbaska vanskelig å finne noe som er både godt og sunt, som ikke innebærer at hele middagsrasjonen går med i en munnfull? Det handler jo ikke bare om oss som skal leve magert, men det er jo mange som lever på ulike dietter av andre helseårsaker også, som trenger noe annet enn kaker og kjeks for å kunne forsyne seg. Ellers er jeg helt enig med deg i at man ikke må hive alt på båten selv om man spiser mer (planlagt eller sprekk) en dag. Jeg tror jo at vi etterhvert skal tåle en sprekk ganske godt også, sånn rent fysisk. Det vanskeligste er nok å stå i mot impulsen om å hive innpå med alt mulig annet rart "fordi det uansett har skjært seg". Det er jo ikke én større middag, én pose potetgull eller noe annet man spiser sjeldent som gjør at man blir overvektig. Det er jo når det sjeldne blir vanen. Jeg tror de tre planlagte utskeielsene mine i jula kommer til å gå fint. Kanskje det medfører en kilo i pluss, men det er jo veldig mye bedre enn tidligere juler. Da er jo hele jula en planlagt sprekk, og det er unødvendig. Ikke rart man klarer gå opp 5 kilo på ei drøy uke da. Jeg tror det er sånn for andre folk som er slanke, at de overlever jula uten å dra på seg mange kilo i pluss, fordi de holder seg til de utskeielsene de som er "obligatoriske" (typ julaften etc), og så drikker de ikke ribbefett og spiser marsipan til alle måltider utenom det. Jeg jobber veldig med å definere "kos" på nytt, og tror det er essensielt for å klare holde vekta i årene som kommer. Kos kan ikke være etegilde fra morgen til kveld selv om det er jul. Kos må være forbigående for å kunne være kos. Ellers er det bare fråtsing.
  25. Rart hvor ulikt kropper responderer. Her går det sakte, men sikkert nedover, selvfølgelig med noen variasjoner hvis jeg har trent hardt eller har en mage som ikke vil samarbeide. Men til tross for at jeg er helt sykt støl i dag så veide jeg 200g mindre i dag enn i går. Hvis jeg veier meg annenhver dag så viser vekta normalt sett litt mindre for hver gang. Det har hendt at den har stått stabilt frem til helgen for så å gjøre et dropp, men de ukene har jeg som regel hatt mindre nedgang enn jeg pleier. Man blir jo helt koko av å følge med på disse grammene, og jeg tror nok at det er lett å forsøke tolke det ihjel hva disse variasjonene kommer av. Det handler kanskje vel så mye om tilfeldigheter, enkelte dager. Jeg prøver hvertfall spise litt mer denne uka, for det har løsnet på ting tidligere. Både i går og i dag har jeg fått i meg gode kveldsmåltider med både avokado og makrell på knekkebrødet, og har ligget på rundt 1500kcal pr dag. Det er slett ikke verst til meg å være. Normalt sett ligger jeg rundt 1300, hvis jeg ikke passer på. Fuglesang: Haha, det er jammen helt sant det om Brasil og Bergen! Jeg er også spent på hvordan kroppen har tenkt til å løse den litt store huden som blir igjen når innholdet sakte, men sikkert tappes. Jeg har fått forferdelig mye rynker, og det kjenner jeg at er ganske kjipt. Jeg er jo bare 36, og langt unna rynkealder. Jeg snakker selvfølgelig ikke om ansiktet, for der er det ikke noe særlig rynker å snakke om enda, men magen og beina.... huff! Rompa bare henger, og er slett ikke noe fin den heller. Jeg krysser fingrene for at både din og min kropp justerer seg etterhvert. Vi får gi det litt tid, og skulle det bli for ille så finnes det alternativer, som snupsipups nevner.
×
×
  • Opprett ny...