Gå til innhold

Littvrang

Medlem
  • Innholdsteller

    333
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

  • Dager vunnet

    3

Alt skrevet av Littvrang

  1. Jeg slet litt med hodet i slutten av forrige uke, og lurte meg selv til å tro at alt bare har stoppet opp og at jeg ikke hadde noen fremgang lengre. Et klassisk tilfelle der fornuft og følelser ikke spilte på lag. Skulle vise seg at det var PMS. Jeg er "på nett" igjen nå altså, men blir så oppgitt over at sånt alltid kommer som julekvelden på kjerringa, for min del. Etter 20 år med en stabil syklus så skulle man jo tro at man har lært seg signalene, liksom? Har tydeligvis litt tyngre for det enn jeg liker å tro. Uansett: Hodet er tilbake sånn som det skal igjen, og i går startet det nye kurset. Jeg hadde bare gått ned -0,6 siden forrige uke, men jeg holder mye væske på denne tiden i syklusen og håper og tror det er borte til neste uke. Målet for dette kurset er -6.5 kilo ned. Da har jeg kommet til et nytt titall, og jeg tenker også at det er greit å ikke sette seg alt for høye mål med tanke på den tiden vi går inn i nå. Det er en del julebord og diverse som står for tur, og jeg har tenkt til å delta på det livet har å by på på denne siden av året, og kan derfor ikke få i både pose og sekk. Det blir ikke både julemat og maks vektnedgang, dessverre. Selv om jeg gjerne skulle hatt det sånn. Jeg har en plan om å velge sunnere alternativer der jeg kan, og har f.eks valgt lutefisk til julebordet med jobben om noen uker, istedenfor juletallerken med ribbe og medisterkaker og det som verre er. Nå elsker jeg lutefisk, så det er absolutt ikke noe tap å velge det. Jeg pleier alltid velge det når det er et alternativ. Skal be de holde igjen på baconfettet, og så skal jeg spise og kose meg med det som er på fatet med god samvittighet! Tenker det er lurt å legge en strategi i forkant av de arrangementene jeg vet at kommer, sånn at jeg ikke trenger å ta noen valg når jeg står i situasjonen og kanskje er svak (sulten!) og fristet.
  2. Ja, det er jo dessverre litt sånn at det er enklere å hjelpe andre til å se hva som må til for at en endring kan skje, enn seg selv. Jeg tror det er lurt å grave litt for å finne ut av hvor (og hvorfor!) motstanden er, for å bli mer bevisst på eget tanke- og reaksjonsmønster. Skal man klare å endre noe så må man forstå hvorfor det er som det er i utgangspunktet. Og så kommer selvfølgelig motivasjon og andre faktorer inn. Endringsprosesser kan være kompliserte, og når det kommer til nettopp dette med vekt så tror jeg det er mer komplisert enn veldig mye annet. Derfor bør vi være bevisste på, og akseptere, at det må ta lang tid. Vi skal endre på vaner/tankemønster/handlinger vi kanskje har brukt et helt liv på å innarbeide, og det er ikke gjort i et knips med fingrene. Jeg tar meg selv daglig i å være utålmodig, men prøver ta tak i de tankene fordi de på sikt vil føre til at motivasjonen synker, og gi grobunn for tanker om at jeg ikke kommer til å få det til (med påfølgende selvforakt). Kanskje skal man av den grunn ikke slanke seg hver dag heller. Jeg synes det er vanskelig å se for meg hvordan livet blir etter kurs. Derfor er jeg denne gangen opptatt av å "øve på livet" mens jeg går i kurs. Sist var jeg så flink til å gå på kurs. Kanskje den flinkeste, faktisk. Bare så synd jeg glemte å øve på livet som kom etter kurs. For der er jeg ikke særlig flink. Det er derfor jeg er overvektig også. Så nå øver jeg mens jeg går på kurs, sånn at jeg forhåpentligvis får til å være flink selv om jeg ikke betaler noen for å sjekke vekta mi hver mandag. Og det er en langsom prosess å komme dit. Det er rart med det. Jeg vet alle de rette tingene å si til noen som skal gjennom en endringsprosess eller selvutvikling, men når jeg prøver ta tak i det i meg selv så kjenner jeg på motstanden mot å følge mine egne råd og metoder. Jeg får lyst til å svare "Ja, men....". Akkurat som menneskene jeg forsøker hjelpe på jobb hver dag. Jeg er ikke et plukk bedre selv, med andre ord. En skulle nesten tro det var en menneskegreie! ?? Jeg har forøvrig skjønt hva som foregikk i hodet mitt forrige uke. Det der mentale platået jeg snakket om. Det var PMS. Herlighet altså, etter så mange år så skulle man jo tro at man kjenner igjen PMS når man ser det, men neida. Det kommer like overraskende på hver måned, gitt! ? Hodet er mer på plass denne uka, og jeg er igang med nytt kurs. Vi hadde første kurskveld i går. Bare skarve -0,6 kg ned, men som sagt: PMS. Det skvulper i både ankler og fingre denne uka, jeg får alltid mye væske i kroppen rundt mensen. Men det er greit, jeg satser på at jeg får igjen med renter neste uke. Hvis jeg nå ikke overtar vektplatået til snupsipups, da! Ser du er ferdig med det, så jeg håper ikke du sender det rundt! ? Goggeline: Herlighet, du er jo TYNN nå! Bøyer meg i støvet, og gleder meg til å komme dit du er. Så deilig det må være!! Tenk å kunne si at man veier seksti-og noe da. Milda: Jeg tror du er inne på noe nå, og tenker at det er en sunn tilnærming! Ref. svaret mitt til Fuglesang også. Kanskje skal man ikke slanke seg hver dag. Kanskje skal man være fornøyd med uker der ting sklir litt ut, men at man fortsatt klarer å holde vekten. For det er det som skal bli livet vårt når vi er ferdig med denne slankingen. Livet består ikke av magre dager og vektnedgang, det består av mat som ikke alltid er i helt kontrollerte former (jeg har i allefall ingen planer om å veie maten og føre inn i skjema resten av livet). Det er lurt å øve på disse tingene nå, sånn at det blir en innarbeidet vane det også.
  3. Det er når vekta stopper opp at man føler at man begynner å forsake noe. Man kan liksom fint tåle å stå over ting når premien er vektnedgang, men når man er flink og står over fristelser og ikke "belønnes" så blir det tungt å motivere seg, ja. Det høres unektelig ut som et platå, snupsipups. Milda slet jo med dette i flere uker hun også, før det plutselig løsnet. Hang in there!! Har du sett på sammensettingen av det du har spist? Kan hende fordelingen er litt på jordet også. Selv om kaloriinntaket er ok, liksom. Sjekk når du registrerer, den der nedtrekksgreia nesten øverst på skjemaet inne i matdagboka. Der er det noen barer som helst skal bli grønne, og man kan også se prosenten man har oppnådd i forhold til hva som er anbefalt. Det er lurt å følge litt med på det. Jeg sitter i pysjbuksa, nydusjet og fornøyd med egen innsats. Fikk med meg datteren min på den Les Mills Tone-timen, og ble passe svett i toppen av det. Fredagstacen måtte vike for FISKESUPPE! Herregud, du skjønner det er nye tider i heimen. Mannen min og gutta våre spiste hjemmelaget kebab, men vi sprekingene lagde oss fiskesuppe, for det hadde vi lyst på. Blir jeg ikke tynn nå så skjønner jeg ingenting! ? ?
  4. Velkommen til oss, RegniEsil! Klart du får henge med oss. Hva slags hund har du? Jeg har også en liten en, men han er ganske nøyaktig 2 kilo mer enn din. Han er av rasen dvergpinscher. Flott innsats med de 9 kiloene. Jeg er sikker på at kommer i mål med de resterende kiloene også. Du vet jo hva som må til, det gjelder bare å holde fast ved det, som du sier. Og om det er noen trøst så sies det at mat er kilo og trening gram, så ikke fortvil over at du ikke får trent så mye. Denne uka har jammen gått fort unna! Helgen er endelig i sikte igjen, og jeg kjenner det kribler i beina etter en ny langtur. Har skaffet meg kart over marka som ligger rundt der jeg bor, og har sett meg ut tre topper jeg skal forsøke lure med meg mannen min til å bli med på i helgen. ? Vi lærte jo masse om kart og kompass på turen forrige helg, så mannen og jeg har fått litt dilla og bruker ledig tid på å ta ut kompasskurs til ulike turmål. Det bør ikke bli så alt for vanskelig å lure han med meg, med andre ord! Må bare se om vi får det til å gå opp med ungenes planer. Skulle egentlig trent med datteren min i går, men hun måtte prioritere noe skolegreier, så da avtalte vi at vi skal ta det igjen i dag. Både denne uka og den forrige har jeg forresten følt at det har gått litt tråere enn den pleier. Jeg er litt usikker på hvorfor, for vekta har jo flyttet på seg, men jeg føler meg liksom litt mer kvapsete enn jeg har gjort frem til nå. Vektmessig er jeg på et sted jeg har vært i en lengre periode tidligere, så det kan jo være hodet mitt som tuller med meg også. At jeg psykisk er forberedt på at jeg har nådd et platå, selv om jeg egentlig ikke har det. Har koblet inn Roede-autopiloten sånn at disse tankene ikke skal spille inn på valgene jeg tar i matveien, men kjenner at hodet mitt veldig trenger at kroppen kommer seg forbi dette tallet den er på nå. Føles ut som jeg står med begge beina plantet i dyp gjørme, psykisk, hvis det gir mening. Jeg er fortsatt veldig motivert, gleder meg til nytt kurs, har ikke følt noe behov for utskeielser eller noe sånt, men klarer ikke helt finne igjen den der godfølelsen for at det går nedover og at jeg er underveis. Det går jo beviselig nedover, men det føles ikke sånn. Noen som skjønner hva jeg mener? I jobben min så er endringsprosesser helt sentralt. Det er egentlig essensen i det jeg jobber med. Jeg har forsøkt alle triks i boka for å forsøke snu på tankene, men litt av problemet er at jeg ikke helt klarer å sette ord på akkurat hva og hvor det butter. Jeg vet ikke helt hva det er jeg føler eller tenker som gjør at det kjennes ut som at alt har stoppet opp, hvis dere skjønner. Og da er det vanskelig å endre på også. Kanskje jeg har nådd et mentalt platå? Går det an? Hva sier dere, kloke medslankere? Hva er diagnosen her? ?
  5. I går var siste kurskveld på Maxikurset jeg har fulgt siden slutten av august. I løpet av kurset har jeg gått ned 7 kilo, så det sier jeg meg fornøyd med. -13 kilo siden jeg startet. Jeg har meldt meg på et maxikurs til, og første kurskveld der blir altså neste mandag. Vi er flere som skal fortsette fra dette kurset, men det kommer vel et tilsig av nye folk også. Det er forhåpentligvis det siste maxikurset jeg skal gå. Med jul og helligdager blir perioden litt lengre enn om man går ellers i året, så siste kurskveld er i månedsskifte januar/februar. I følge beregningen på mine sider så skal jeg nå trivselsvekt i løpet av første uka i januar, så jeg håper og tror jeg er klar for å begynne året med et hold vekten-kurs! Tenker det blir greit å få oppfølging gjennom førjulstiden, for der kan det fort skjære seg for meg. Jeg spiser gjerne min egen kroppsvekt i julemat, marsipan og pepperkaker hvis jeg kan. Mange fristelser og muligheter til å stappe innpå, med andre ord. Håper motivasjonen fortsatt er like sterk da sånn at det blir enkelt å stå over de fleste fristelser, eller i alle fall innta de med måte og i kontrollerte former og mengder. Jeg er ganske sta og målrettet, så jeg tror det skal gå greit så lenge jeg har noen som følger med på meg. Jeg trenger noen som holder meg litt i nakkeskinnet, så jeg er forberedt på langvarig oppfølging, som jeg har sagt tidligere. Hold vekten varer i 7 måneder, så det kan fort hende jeg hiver meg på en runde til med det kurset/oppfølgingen også, etter at det første er unnagjort. Men først må jeg bli kvitt de siste 11 kiloene jeg bærer på. Neste delmål for meg nå ligger 6 kilo unna. Da ser jeg et nytt titall, og er da nede på det titallet jeg har trivselsvekten min på. Ytterligere 5 til etter det, så er jeg i mål. Tror jeg. Vi får se! Det som i alle fall er målet er at jeg ikke skal trenge å gå et nytt "ned i vekt-kurs", men jobbe med å stabilisere og holde vekten når jeg er ferdig på dette kurset som starter neste uke. Mulig jeg tar ett par kilo til etter estimert trivselsvekt, det må jeg nesten bare kjenne på når jeg kommer dit. Kort oppsummert: Første kurs unnagjort, og jeg er fornøyd med nedgangen. Andre kurs starter neste uke, og jeg har planer om minst like godt driv der! ?
  6. Oioi, nå løsner det, Milda! Bra jobba! ? Det er en krevende øvelse å holde motivasjonen oppe når vekta står stille så lenge, så nå håper jeg du klapper deg selv litt ekstra på skulderen. ?
  7. God morgen, damer! Håper dere har hatt en fin helg! Kjedelig med stillstand på vekta, snupsi, men tenk så mye verre det kunne vært hvis du ikke lot fornuften tale til deg hele ferieuka? Jeg synes du har vært flink, jeg! Ferie er krevende, og det blir alltid litt mer kos enn i hverdagen. Kanskje er det ikke disse få dagene gjennom året vi skal være mest på "slankern"? Jeg har hatt en helt super helg på fjellet. To av tre topper er besteget, den tredje måtte utgå på grunn av for dårlig vær. Vi gikk nesten 2 mil på lørdag og søndag, og ikke et minutt uten tett tåke, sterk vind og nedbør. Lars Monsen kan bare legge seg. ? Vi fikk øvet masse på bruk av kart og kompass, og fikk virkelig perfekt vær til å friske opp den kunnskapen, selv om vi ikke fikk med oss noe av verken natur eller utsikt. Jeg synes det var helt topp på tur begge dagene, og var varm og tørr til tross for ufyselig vær. Det er noe i det der med at det ikke finnes dårlig vær, bare dårlig klær. Du kan tåle mye rufs så lenge du er tørr og/eller varm! ? Å gå i så utfordrende vær er en erfaring jeg aldri ville fått uten å ha blitt med på en sånn tur, så jeg synes det var kjempespennende og interessant! Vi hadde jo tre instruktører som var kompetente fjellfolk, så til tross for at vi knapt så skotuppene våre i tåka på det verste så var vi trygge og godt ivaretatt hele tiden. Men den tredje toppen ble altså luket bort. Det ville nok bidratt til ca en mil ekstra i går, og det ble for krevende under sånne forhold. Vi måtte passere roten ved fjelltopp to på vei hjem i går, så da spratt vi like godt opp på toppen før vi gikk hjemover. I dag er jeg støl i legger, hofter og rygg etter den lange og krevende turen. Vi måtte bære med oss all oppakningen vår også, så dette var en tur med 10kg++ på ryggen! Trodde seriøst jeg skulle dø på vei opp det bratteste partiet på topp to, så mestringsfølelsen var relativt stor da vi kom opp, for å si det sånn! Veide meg i morrest og vekta viste -1 kg, så det blir spennende å se hva vekta sier på kurs i dag. Gjennom hele forrige uke føltes det som at det ikke skjedde noe med vekta, og at jeg til og med kanskje la litt på meg igjen, så jeg var overrasket over at det var endring da jeg gikk på vekta i dag. Ett par mil med tung sekk på ryggen løsnet kanskje det som satt fast tidligere i uka.
  8. Fuglesang: Nei, for 12 kilo siden hadde jeg aldri i livet meldt meg på noe sånt. Jeg har ei venninne som har hytte der oppe, og vi har pleid å dra dit med jentegjengen. Da har de gått til en av disse toppene som jeg skal til nå til helgen, og så har jeg blitt igjen på hytta for å "holde fyr i peisen" og strikke. Nå går jeg mer i fjellet enn de gjør, og plutselig får jeg spørsmål om jeg ikke kan ta de med meg på tur og sånn. JEG! Ting har virkelig blitt snudd på hodet! ?Tror forøvrig du er inne på noe når du sier at man må innse at man er en sånn som legger lettere på seg, og at det er noe man må ta hensyn til i all fremtid. Det drister jeg meg til å si at jeg tror gjelder for de aller fleste av oss her inne. Og det er ikke nødvendigvis bare sånn at vi bare legger lettere på oss heller, men det har jo noe med forholdet man har til mat, og overspising. I samfunnet generelt er det en oppfatning av at spiseforstyrrelser først og fremst gjelder undervekt. Nå skal jeg bare snakke på egne vegne, men det forholdet jeg har (hatt...) til mat er jo ikke normalt. Det er jo ikke sånn at jeg har spist normale menger i løpet av en dag, og fortsatt gått opp i vekt. Jeg har overspist helt konsekvent, til nær sagt alle måltider, og spist godteri og potetgull med begge hendene flere ganger pr. uke, og det går man jo selvfølgelig opp av. Det har vært et misbruk, hvis man kan kalle det det. Ikke at det er en unnskyldning på noen måte, men det er absolutt en forklaring. Og da er det jo lett å forstå hvilke spilleregler som må gjelde for fremtiden også. snupsi: Håper du greier lure med deg noen av gjengen din ut på tur! Vinteren kommer fort nok, og det er nå høsten er på sitt fineste! Om bare noen uker er alt grått og skittent, før snøen kommer og lyser opp igjen. Jeg er forresten helt sikker på at DNT har et aktivt lokallag i nærheten av deg. Hos oss pleier de legge ut alle disse arrangementene på facebook, så hvis man følger lokallaget så får man opp det de arrangerer også. Det var sånn jeg fant den turen vi skal på. ? Jeg krysser forøvrig fingrene for at det er siste gang for oss begge. Det er virkelig ikke bra for helsa med verken jo-jo-vekt eller overvekt, så jeg tror løsningen er å prioritere å bruke ett par år på å holde vekten nede, sånn at kroppen blir så vant til den nye vekten at det blir "standardinnstilling". Kurslederen min sier at den stabiliseringen tar kroppen minst ett par år, og at man frem til dette har stor sjans for å gå opp igjen hvis man ikke er forsiktig. Kroppen vil tilbake til gammel vekt, så derfor må man sørge for at "gammel vekt" blir den nye, lave. Jeg fant en veldig interessant artikkel om dette på forskning.no. Les her: https://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/2014/04/derfor-er-det-sa-vanskelig-holde-vekta Og her er noe jeg mener er helt essensielt: Og der har du årsaken til at jeg skal gå hold vekten-kurs etter at jeg er ferdig også. Det er vel det eneste jeg ikke har prøvd etter å ha gått ned i vekt, så langt i livet. Alle andre ganger har jeg gått opp igjen. Men ikke denne gangen. Jeg nekter! ?
  9. Hurra for tosifret! Vær litt bråkjekk og si at du ikke skal over 100 igjen, for det synes jeg du fortjener. Selv om kroppen holder litt vann en dag og vekta spretter opp, så er jo ikke vannet en permanent del av kroppen din. Du er på vei ned i vekt, og skal bevege deg stadig lengre unna et tresifret antall kilo, så våg å være litt bestemt og frempå! ? Det sies jo at mat er kilo og trening er gram, så selv om det blir litt mindre trening enn ønsket en uke så skal det gå bra så lenge man er bevisst i matveien. I det lange løp så er trening kilo også, så klart, for dess bedre form musklene dine er i, dess mer forbrenner jo kroppen din i hvilemodus også. Men det viktigste er jo at man får på plass gode rutiner på maten, og så kan alt det andre komme senere. Jeg tenker at vi skal være forsiktig med å legge om alt for mye også, for blir det for store endringer så er det vanskelig å holde på over tid. Små justeringer og endringer som implementeres i hverdagen over en lengre periode har større sjanse til å bli en varig del av livet. Gleder meg til du når milepælen halvveis! Tør du sette deg noen mål ift når du skal satse på at det skjer? Lykke til denne uka, og tenk på meg hvis det frister med noen raske (og ikke så gode) løsninger.
  10. Hei dere! Hyggelig å se deg igjen, Olga! Håper du finner en måte å ta gode valg på selv om livet er travelt og jobben utfordrende! Det er jo kanskje nettopp der det blir vanskelig for "sånne som oss", og derfor ekstra viktig å finne ut en god løsning. Andre klarer det jo, så det må jo være mulig for oss også. Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, og tyr selv til både trøste/stress-spising og mye sukker og fett i matveien når det er travelt. Bevissthet og god planlegging i forkant har vært løsningen for min del. Det er jo litt tidkrevende å planlegge og forberede så mye for å få maten til å "gå opp", men det blir jo en rutine og vane etterhvert det også. Motivasjonen må være på plass i allefall, så mye er helt sikkert. Og så er det lurt både å gå på vekta og logge seg på her selv om man vet at det går dårlig, for det bevisstgjør (u)vanene det også! Og kanskje klarer man skjerpe inn det som er i ferd med å skli ut, før det går alt for langt. Jeg heier på deg! ? Gratulerer med nedgang, Goggeline, snupsipups og Milda! Medgangsuker (og nedgangsuker!) er så gøy! Når ting klaffer og funker og man får belønning i form av et lavere tall. Hurra! Det er en travel uke for meg denne uka, med mye møtevirksomhet etter arbeidstid. Faktisk er det bare fredag det ikke skjer noe som helst etter jobb, så det blir den eneste kvelden jeg får hjemme denne uka. Tidlig lørdag morgen skal vi reise til fjells for topptur x 3 med DNT, og da er vi ikke hjemme igjen før sent søndag kveld. Så det var den uka. Fikk handlet inn litt etter jobb i går så maten er i alle fall planlagt for disse dagene! Det blir lite trening denne uka, bortsett fra i helgen, men møtet i kveld er ikke så langt hjemmefra så jeg vurderer faktisk å jogge dit og hjem igjen, så har jeg i alle fall fått rørt litt på meg. Bruker kanskje 20 minutter hver vei hvis jeg går sakte, så det bør jo være en overkommelig løpetur dit. Jeg er forresten halvveis nå! 12 kilo unnagjort, og 12 kilo står igjen. Jeg synes det har gått så fort! Ikke har det vært så vanskelig heller. Det skal man kanskje være forsiktig med å si, selv om jeg absolutt ikke er overtroisk. Hver uke er jeg forberedt på at det skal begynne å butte litt i mot, og at vekta skal stagnere, men det går jo jevnt og trutt unna dette her. Måtte bare de neste 12 gå like radig! Det er jo nesten sånn at jeg begynner å se lyset i enden av tunnelen her! Men bare nesten. Om 3 uker skal jeg på en jubileumsfest, og har planer om å kjøpe meg en ny kjole. Da skal jeg være 3 kilo nærmere mål!
  11. Hvordan gikk naziuken?? Gjennomførte du og var streng mot deg selv? Nå er jeg spent altså!
  12. I går var jeg på kurs etter høstferien, og vekta sa to nye kilo ned. All fjellvandringen i ferien ga heldigvis uttelling, og det er vel første gang en ferie ikke har hatt negativ effekt på vekta noen sinne, tror jeg. Jeg spiste det jeg vanligvis spiser gjennom hele ferieuka, men litt større porsjoner. Det er en kjent sak at jeg ligger litt for lavt kalorimessig, så jeg oversteg uansett ikke anbefalt mengde pr. dag, noen av dagene. Det ble mange fine turer på oss, både i ganske flatt terreng, men også toppturer. Til sammen vandret jeg og mannen nesten 3 mil i løpet av forrige uke, og det er jeg godt fornøyd med. Det er så fint i fjellet nå! Høsten har kommet mye lengre enn hjemme, og vi hadde til og med dager med snø. Det var deilig med ferie, men godt å komme hjem også. Denne uka er av den travle sorten med møter etter jobb hver dag, så det blir ikke så mye tid til trening, dessverre. Men til helgen skal vi på tur med DNT, og det gleder jeg meg til! Tre fjelltopper skal bestiges i løpet av lørdag og søndag, og vi skal overnatte på en flott, nybygget turisthytte på den ene toppen. Det betyr at toppene skal bestiges med sekk på ryggen, og jeg er spent på hvordan det skal gå. Jeg er ikke vant til å gå med sekk (i allefall ikke en som veier så mange kilo!) så planlegging av sekkens innhold er i full gang. Mannen min skal også bli med, så hvis det blir for ille så putter jeg bare litt over i hans sekk. Har kjøpt inn en del av de Real turmat-posene, for de både veier lite og metter godt. Ellers blir det så lite som overhodet mulig i sekken, bare litt drikke, tørt tøy og sovepose og sånn. De tre toppene blir tunge nok i seg selv, så bagasjen må begrenses til et minimum. Har forresten fått beskjed om at alle må hjelpe til å bære litt på fellesmåltidet som skal serveres på lørdag kveld, så det må tas med i beregningen det og. Jeg både gleder og gruer meg, og tror det skal bli en kjempefin tur med hyggelige mennesker! Ellers har jeg meldt meg på et maxikurs til. Siste kurskveld på det nåværende er neste uke, og jeg trenger hvertfall ett kurs til. Når det er ferdig i slutten av desember så skal jeg etter planen ikke være mer enn 3-4 kilo unna målvekt, så da vurderer jeg å melde meg på et hold vekten-kurs for å få hjelp til å stabilisere, og ikke gå opp igjen. Jeg kan jo gå ned de siste kiloene mens jeg går på det kurset også, men poenget er i allefall at jeg ikke skal gå OPP. Denne gangen er det alvor. Jeg orker ikke dette her en gang til. Jeg vil ikke være en sånn som går opp og ned 20 kilo som en berg og dalbane gjennom livet. Denne nedgangen er for siste gang. Jeg har det så mye bedre med meg selv når jeg veier mindre. Bare disse 12 kiloene jeg har gått ned til nå har utgjort en enorm forskjell for selvfølelsen, og jeg føler meg mye freshere og bedre enn jeg har gjort på lenge. Det er jo sånn jeg vil ha det. Slank og blid, ikke feit og sur. Så this is it. Dette gjør jeg for siste gang. Nok er nok.
  13. Goggeline: Gratulerer med formidabel innsats! Jeg bøyer meg i støvet, -30 kg er helt sykt! Det er jo ca 30% kroppsvekt du har gått ned også, med det utgangspunktet! Du har all grunn til å være veldig fornøyd med egen innsats. Nå starter jobben med å stabilisere og holde vekten. Det krever litt det også, men jeg har trua! snupsipups: Wow, -1,6 siden forrige uke er dødsbra! Grattis! Jeg synes et hold vekten-kurs høres veldig lurt ut. Man er ekstra utsatt for vektoppgang når man er helt nyslanket. Kroppen vil hele tiden jobbe for å gjenopprette "normalen" (altså gammel vekt, i dette tilfellet), og kjører visstnok på med ekstra sult og søtsug for å komme seg tilbake dit. Å ha noen som kan hjelpe og støtte på veien tror jeg er helt uvurderlig. Jeg skal uten tvil gå et sånt kurs når jeg er ferdig. Jeg gjorde ikke det sist, og vi så jo hvor bra det funket. ? Vi står på farten til hytta nå. Reiser om ganske nøyaktig 2 timer, så nå skal jeg hive bagasjen ut i bilen og få handlet litt mat før mannen kommer fra jobb og vi setter kursen nordover. Det betyr ingen GRkurs på meg i kveld, men jeg veide meg som vanlig på morgenen i dag og vekta viste -1,2 siden forrige mandag (morgenvekt). Nærmer meg halvveis i vekttapet nå, så nå er det jo bare sjarmøretappen igjen (? i wish...). Vi snakkes etter høstferien!
  14. Goooood fredag! Herlighet, denne uka har her var i en evighet! Endelig er fredag her, og om få timer har jeg ferie! Fjellet kaller, og jeg gleder meg helt sykt til en uke med late morgener, turer i fjellet, brettspill, fyr i peisen, bærplukking og jeg vet ikke hva! Høstferie er gull altså. ? Minstemann fyller år på søndag, så vi skal gjøre unna litt feiring og sånn før vi setter kursen mot hytta på mandag. Ellers ble det ikke treningssenter på meg i går allikevel. Jeg hadde en avtale med datteren min om å ta en tur sammen, men hun måtte fullføre et større naturfagsprosjekt og brukte langt mer tid enn hun hadde sett for seg. Jeg ventet så lenge på at vi skulle dra, så da hun sa at hun ikke rakk å bli ferdig så orket jeg ikke reise dit selv. Heldigvis har vi jo muligheter til å trene hjemme, så jeg fikk meg ei god økt på mølla istedenfor. Slo persen min og gode greier, var temmelig fornøyd med egen innsats, for å si det sånn. ? Men klarte å pådra meg en real lyskestrekk på høyre side, så i dag er det jo kjempevondt å gå! Noen som har tips til hvordan man får ut sånne strekk? Hjelper liksom ikke å tøye heller. Avtalte med datteren at vi skal dra på senteret i kveld istedenfor, så får jeg sanket litt flere trimpoeng før uka er omme. Planen er styrketrening. Hvordan ligger du an med det denne uka, Goggeline? Ønsker dere en god og sunn helg!
  15. Det er jo ikke så uvanlig at kroppen kommer til de berømmelige platåene. Det er gjerne en vekt der man har stått i ro en stund før, sånn at kroppen opplever det som en slags normal å være der igjen. Har du veid dette her før? Hvis det ikke er det så er det rett og slett bare en ting som må spørres om. Hvor flink er du til å registrere det du spiser? Registrerer du alt, og har du full kontroll på inntaket? Du sier noe om "de fleste unnskyldninger som finnes", så da må jeg jo spørre. Jeg ville tatt en skikkelig "naziuke" matmessig, og kjørt på med trening som ikke er det du ellers gjør. Hvis du over en lengre periode går til jobben fire dager og har tre turer så blir det lite utfordring for kroppen etterhvert som du blir helt vant til alle bakker og svinger på veien. Det blir komfortsone. SÅ i denne naziuka ville jeg gått ut av det du alltid pleier gjøre og kjøre på med trening som du ikke er vant til fra før. Ta ett par dager spinning, eller jogg deler av strekningen når du er på tur. Ett eller annet som gjør at du bruker kroppen på en måte den ikke er så vant til! Det er jo sånn at hvis man skal utvikle seg når man trener så må man pushe litt lengre og litt raskere jevnt og trutt. Å gå den samme løypa hver gang vil ikke gi noe særlig utvikling, selv om aktivitet er topp og alt det der. Men nå skal du jo ned i vekt, så utvikling er det du bør strebe etter. Prøv deg på ei sånn naziuke neste uke da, og se hva som skjer? Jeg tror at når man slanker seg over en lengre periode så blir det en så etablert del av hverdagen at man på ett eller annet tidspunkt fort kan glemme fokuset og det man driver på med. Og så er man sliten, travel, det er dårlig vær, man er kanskje ikke i toppform.... og så trener man litt mindre enn man tenker at man gjør, spiser bittelitt mer enn man tenker at man gjør, og så skjønner man ikke hvorfor det går så trått. Så mitt forslag er altså en uke med skjerpet fokus og strenge rutiner for å se om det kan riste litt løs vekta. Tar du utfordringen? ??
  16. Det siste du sier det, snupsipups, kjenner jeg meg helt igjen i! Jeg har heller aldri tenkt at jeg er så svær, og har fått skikkelig sjokk (og blitt direkte lei meg!) når jeg har sett meg selv på bilder og sånn. Det er jo ikke sånn jeg ser ut! Husker vi ble avbildet på et landsmøte for ett par år siden, og det bildet tror jeg er et av de mest forferdelige bildene jeg har sett av meg selv. Det hjalp ikke akkurat da en av mine venner fra organisasjonen sa «Jeg synes det var et godt bilde av deg!» heller. Skrekk og gru, liksom? Ikke akkurat et kompliment! Men du: ut for å kjøpe deg nytt treningstøy! Det høres ut som du har fortjent det nå! ? ? Milda: Veier du deg hver dag? Og til samme tid? Vekta varierer jo litt ut i fra væske og mat man har innabords. Høres lurt ut å fortsette å være flink, i allefall. Hvis du brenner mer enn du spiser så er det umulig at vekta opprettholdes så veldig mye lengre. Keep up the good work!
  17. Så plagsomt med søtsug som ikke gir seg. En ting er jo at man er sulten. Da kan man jo fylle magen med vann eller distrahere seg selv, hvis man ikke har mer mat å gå på den dagen. Men å gå rundt å fyse er noe av det verste jeg vet, og den største årsaken til at vekta ble som den ble for min del. Søtsug krever en helt annen selvdisiplin, synes jeg. Hjelper det å spise en banan eller noe annet søtt som ikke er så halvgæærnt sunt, men allikevel søtt nok til at man får dekket ett eller annet behov? Jeg har noen sånne Nutrilettbarer liggende, som er på rett over 200 kcal, og hvis sjokosuget tar meg så spiser jeg heller en sånn enn å gi etter for vanlig sjokolade. Synes for eksempel at den der dark premium eller hva den heter (Nutrilett altså) er skikkelig god! Den tilfredsstiller sjokobehovet uten at jeg kaster bort en helt middagsrasjon verdt i kalorier. Man bør selvsagt ikke spise sånn hver dag, men hvis man står i fare for å sprekke og sette til livs en Snickers istedenfor, så er den et langt bedre alternativ. Enig med deg om at det er lettere å gi råd enn å stå i det selv, Milda. Lettere sagt enn gjort! Sånn er det jo. Og det er det som er så fint her inne, synes jeg. Når man ikke klarer å snakke til seg selv med en fornuftig stemme så er det godt å høre noen andres fornuftige stemme. Og så vet man jo at de her inne skjønner hva man snakker om, og at de sliter med de samme tingene som en selv. Det er noe med å være i samme båt. Jeg kjenner f. eks behov for å himle kraftig med øynene hvis noen av mine "alltid tynne" venninner begynner å snakke om at man bare må gjøre slik eller sånn ift. mat. Det har helt motsatt effekt, for min del, i allefall. Pluss at jeg blir litt sur. ? I dag fant jeg ei ny bukse i skapet. Jeg prøvde den i sommer, bare for å se hvor ille det sto til. Den gangen klarte jeg å få buksa opp til rett under rompa, og hadde jeg dratt mer i den så hadde glidelåsen røket. Men i dag fikk jeg den på, og glidelåsen er lukket! Det må jo være hvertfall to størrelser forskjell på nå og i sommer! Herlighet, jeg ble helt satt ut. Så langt unna som jeg var å komme meg inn i den buksa i sommer så trodde jeg helt ærlig talt at jeg fortsatt var et stykke unna å kunne bruke den. Jeg tenkte at jeg sikkert fikk den på nå, men at jeg ikke fikk lukka verken knapp eller glidelås. Men nå sitter jeg i den, den har ikke spjæra noe sted enda, og jeg får til og med til å puste normalt. For en lykke! ? ? Feirer med trening på senteret i kveld. ?
  18. Veiingen gikk fint, -1,2 denne uken! Da var det verdt å stå over deilig hotellfrokost også! ? Lurt å ta en litt lengre økt hvis man vet at det blir vanskelig enkelte dager. Vi snakket faktisk om det på kurset i går. Anbefalingen er jo 30 minutter aktivitet daglig (ca 1 trimpoeng), men det er ingenting i veien med å slå sammen og heller trene litt lengre noen dager. Jeg vet jo at vi alle stort sett gjør det sånn, men det var jo en grei påminnelse allikevel, synes jeg. Jeg fikk i allefall litt bedre samvittighet for den slappe treningsuka mi forrige uke, når jeg tenkte på at bare den ene turen til Gaustatoppen egentlig var verdt 10 halvtimer i trimpoeng. Det var trening nok for over en uke, sånn egentlig. I dag dro mannen meg avgårde til XXL for å kjøpe nye fjellstøvler. Det er en del av hans belønning til meg for at jeg har nådd første delmål på -10 kg. Jeg prøvde litt forskjellig, og landet på ett par kjempestødige og fine støvler fra Salomon. De var hakket dyrere enn jeg hadde tenkt de skulle bli, men mannen ville at jeg skulle velge de som satt best, og ikke tenke på pris. Det skulle imidlertid vise seg da vi kom til kassa at de hadde 25% på nesten alle varer akkurat i dag, så det ble jo en del billigere enn jeg fryktet. Ble jo nesten som å vinne litt i Lotto! ? Nå gleder jeg meg skikkelig til å gå i fjellet med nye støvler neste uke! ?
  19. Takk for det, Milda! Ja, det forrige kursløpet var både spennende og utfordrende. Jeg leste gjennom tråden her før jeg startet i sommer, og fikk på en måte se meg selv utenfra. Å legge om kosten og stå i det over lengre tid krever er fokus og en målrettethet jeg noen ganger lurer på om jeg er istand til å hente frem. Da er det kjent å kunne gå inn i ei gammel dagbok og se at joda, det går! Hyggelig at du blir inspirert!
  20. Kurskveld nummer 5 er unnagjort. -1,2 kg denne uken, viste kursvekta. Kurslederen kommenterte at hun ser det i ansiktet mitt nå. Jeg ser det selv også. I følge morgenvekten har jeg endelig gått ned over 10 kg nå. Hurra! Nå er det 2 uker til neste kurskveld, for neste uke er det høstferie her og vi skal på hytta. Håper jeg greier gå ned minst 2 kilo til neste veiing, det hadde vært så gøy å komme tilbake fra ferie med mindre vekt, for en gangs skyld. Ferie betyr ikke akkurat vektnedgang for min del, normalt sett. Men det blir en aktiv uke på fjellet, vi har sett oss ut flere turer vi vil gå, og maten blir sånn som den «pleier» her hjemme, så det bør jo gå veien! I uka som har gått så har det vært uvanlig lite aktivitet på treningsfronten. Grunnen til det er rett og slett at jeg brukte mesteparten av uka på å komme meg etter Gaustatoppen, så jeg orket bare ikke! Enkelt og greit. Men den turen alene var verdt over 10 trimpoeng, så jeg tenkte at jeg hadde litt å gå på sånn sett. Jeg trente torsdag, men det var det. Denne uka blir det imidlertid andre boller, og jeg gleder meg til noen gode økter igjen nå som energien og overskuddet er tilbake!
  21. Jeg er helt enig med deg, Milda. Sunn mat er ikke nødvendigvis billig! Jeg lager også «vanlig» mat, men sløyfer smør/olje og velger magre produkter der jeg kan, så er det ikke så farlig de gangene vi må gå for kjapt heller enn ultrasunt. Skal vi ha pølser så kjøper jeg de fra go’ og mager. Skal vi ha noe med melkeprodukter i så tar jeg mager kesam/rømme etc. Vi har en del matutfordringer hjemme hos meg (allergier og cøliaki hos de to yngste) så det enkleste for oss er å spise rene råvarer og lite halvfabrikat. Det er heldigvis ikke så verst usunt. Vi forsøker kjøpe inn i litt større kvanta når det er salg. Så fryser jeg ned i passe porsjoner og tar opp etter behov. Da vi handlet nå sist så laget jeg en liste over middager jeg kan lage med de råvarene vi har i kjøl/frys/tørrskap. Bare det at man slipper unna å pønske ut meny OG handle før man kan lage middagen sparer en del tid, og da er det ikke så farlig at det tar en halvtime å lage den heller.
  22. Satser på at det blir en uke med nedgang for dere alle tre! Det går jo litt i bølger, men har man kanskje spist mer enn man burde, eller trent mindre enn man pleier så er man jo gjerne klar over det, og da er det jo lett å gjøre noe med. Mye verre når man gjør absolutt alt man kan for å rikke vekta, så skjer det ikke noe (eller enda verre: Man går opp!). Sånt blir jeg fort utrolig demotivert av! For min del har det gått nedover på morgenvekten i allefall. Kurs igjen i kveld, så det blir spennende å høre dommen der. Var jo så hinsides støl forrige mandag så det var nok litt ekstra vekt i beina bare der. Jeg var på hotell i helgen og det gikk egentlig ganske greit. Vi spiste ute på fredag, og nesten alle rundt bordet valgte fisk, så da var jo det grei skuring. Ingen skulle ha dessert heller, heldigvis. De andre ville ut for å drikke øl etter middagen, men da ruslet jeg tilbake til rommet og la meg for å se litt serier og strikke litt. Det er så slitsomt når man får en ekstra arbeidsdag etter at man er ferdig på jobb, så noe øldrikking orket jeg bare ikke. Så var de kaloriene spart også. Hotellfrokosten gikk kjempegreit. 2 havreknekkebrød med leverpostei og agurk, og litt yoghurt med musli ble starten på den dagen. Og så spiste vi selvfølgelig lunsj der vi pleier, og alle bortsett fra meg bestilte pizza. Jeg hadde mest lyst på det jeg også, men det ble en salat med mango, parmaskinke og diverse annet snadder i. Jeg ble mett og god, men ikke så stinn og sigen som de andre. Noen fordeler er det jo av å styre unna de tyngste rettene. Forrige uke var skikkelig dårlig treningsmessig. Jeg brukte lang tid på å komme meg etter kraftanstrengelsen forrige helg. Fikk trent litt på torsdag, men så var jeg jo borte i helgen, og i går var jeg ikke helt i slag så da ble det ikke noe da heller. Orker ikke trene i dag, men har bestemt meg for at i morgen så må det bli noe!
  23. Hei dere! Tenkte jeg måtte stikke innom nå sånn på tampen av uka. Disse dagene har bare flydd avgårde altså! Har vært en ganske normal uke sånn matmessig for meg, men det har blitt lite trening. Mye mindre enn normalt. Jeg har vært så sliten etter turen forrige helg, og tenker at den var i grunnen verdt noen treningsøkter så derfor har jeg ikke presset meg mer tidligere i uka.Var jo helt sykt støl til og med tirsdag også, og orket bare ikke. Kom meg avgårde med datteren min i går da, og fikk i alle fall tre kilometer på mølla pluss et drøyt kvarter med styrke. Hadde bare ikke motivasjonen, og beina var blytunge! Satser på at neste uke bringer flere treningsøkter med seg, og litt lettere både bein og hode. I helgen skal jeg på hotell, og det blir jo spennende. Det er tre måltider jeg må komme meg gjennom, og håper at ikke skaden blir så alt for stor. I kveld skal vi spise ute. Jeg aner ikke hvor, men håper i det lengste at det ikke er forhåndsbestilt retter til oss. Kan jeg velge selv så blir det nok fisk eller noe. Kan jeg ikke velge selv er jeg redd det blir både tungt (rødt kjøtt, sikkert) og mye. Og så er det frokost i morgen. Jeg er selvfølgelig veldig glad i frokostbuffet, så det blir jo en utfordring å styre unna småpølsene, eggerøra, laksen, de lyse rundstykkene, croissantene og alt som er godt her i verden. Og så er det lunsj. Sist jeg var med denne gjengen så tok vi lunsj på en italiensk restaurant, og alt var pizza eller pasta. Og ost. Mye ost. Håper vi spiser et annet sted denne gangen. Fortrinnsvis et sted som har salat av noe slag. Hotelloppholdet er i forbindelse med et utvalg jeg sitter i, på oppdrag fra landsmøtet, så det er mest plikt og ikke fritid og kos som jeg selv har valgt, så jeg synes rett og slett ikke det er verdt utskeielsen. Og så er det noe med at det er ikke snakk om ett måltid med utskeielser heller, det blir et helt døgn der jeg ikke rår over min egen meny. Jeg er i siget og vil ikke ha resultatene mine sabotert denne uka! Skal snart ha en uke ferie også, og vil heller spare kosen til da. Håper bare jeg klarer å stå i mot fristelsene. Føler de kommer servert på løpende bånd det kommende døgnet. ?
  24. Det lureste man kan gjør er å forberede seg på forhånd, Goggeline. Planlegg hva du skal spise (og spis gjerne på forhånd, som du sier, så du er mett når du er der), og bestem deg for hvordan kvelden skal bli. Og skulle hånda gå én gang for mye i skåla så kommer du ikke til å gå opp 30 kilo av det. Kanskje merker du det på at du ikke har gått ned like mye som du pleier, men det er jo greit innimellom det og? I livet utenom vektnedgang så er det normalt å møte venner en lørdag kveld. Det er normalt med bursdager og møtemat, og gudene vet hva av fristelser. Jeg tror det er lurt at vi øver oss på disse tingene mens vi er underveis, for ellers blir det farlig etterpå. Da jeg gikk på kurs sist, i 2011, så var jeg helt nazi. Ingenting uplanlagt eller høykalori fikk passere disse leppene. Jeg styret unna sosiale happenings, sto over fester og det jeg kunne, fordi jeg var redd for at jeg skulle fråtse og ikke klare stoppe hvis jeg først startet. Det er jo fint mens man går ned i vekt at man ikke spiser ting som forstyrrer nedgangen. Men så kommer det virkelige liv etter at jeg var ferdig slanket, og da smalt det. Jeg hadde rett og slett ikke lært meg å spise den type mat i min "nye" kropp. Mitt forhold til kaker, godis og møtemat var jo ikke endret selv om kroppen var blitt tynn, så da jeg plutselig ble tvunget til å forholde meg til disse tingene igjen så gjorde jeg jo sånn som jeg pleide å gjøre. Jeg spiste mye og ukontrollert. Overspiste, rett og slett. Og her sitter jeg jo igjen, da. Denne gangen øver jeg underveis. Spiser med måtehold, lærer meg at man kan unne seg ett stykke kake og synes at det holder. Dette her er jo en stor og omveltende prosess vi går igjennom, og jeg tror det er lurt at vi gjør det så tett opp til våre normale rutiner som overhodet mulig sånn at både hodet og kroppen får utvikle seg sammen.
  25. Takk for det, Fuglesang. Når jeg først bestemmer meg for noe så blir det sånn. Sta er bare forbokstaven. ? Jeg tror ikke jeg hadde klart denne turen sånn som ståa var for 10 kilo siden, så det er utrolig hvor mye det utgjør å jobbe med vekt og kondis/styrke! Det er så lurt å ha fokus på trening samtidig med at man går ned i vekt. Min mor har nylig gått ned over 30 kilo. Det var ikke noe hun aktivt valgte, men en konsekvens av en operasjon for et problem i øvre del av magesekk og spiserør. Hun har ikke trent ett eneste sekund i løpet av vekttapet, og du kan jo tenke deg hva som skjer med kroppen og muskelmassen når man går ned så mye på relativt kort tid. Dama er jo bare en pose med grøt. Som hun sier selv så klarer hun knapt løfte sin egen håndveske for tiden. Man trenger ikke pumpe jern og bli helt Marit Bjørgen, men jaggu er det lurt å gå noen turer i løpet av ei uke bare for å holde kroppen og musklene igang!
×
×
  • Opprett ny...