Gå til innhold

Jeanie93

Medlem
  • Innholdsteller

    15
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nettsamfunnsomdømme

0 Nøytral

Om Jeanie93

  • Rang
    Medlem

Nylige profilbesøk

Blokken for nylige besøkende er slått av og vises ikke for andre medlemmer.

  1. Som jeg skrev rett ovenfor dette innlegget så tok jeg et stort valg i går. Jeg meldte meg på et kurs i slutten av August. Harregud som jeg gleder meg, kjenner konkurranseinstinktet kicker skikkelig inn. En konkurranse mot meg selv selvfølgelig. ELLERS skrev jeg i går at vi skulle ha maxboller til middag, som jeg pleier å kaste i meg. Men i går spiste denne lille frøkna kun en porsjon, som jeg er veldig fornøyd med. Jeg spiste en god lunsj slik at jeg ikke var kjempesulten når jeg kom hjem og det fungerte. Etter middagen klarte jeg faktisk å komme meg til svømmehallen og svømte 3000 m. Og jeg forbedret tiden min med 10 min! I dag har jeg ikke store treningsplaner men jeg skal være hundepasser for min søster så regner med å få gått meg noen turer ila helga.
  2. Hei Mia, og tusen takk for herlige ord Kjempegode tips, jeg er helt enig med deg! Klarer ikke selv å sette ord på det, men det gjorde du akkurat for meg I går tok jeg et stort steg og meldte meg på et kurs i slutten av august. men det betyr ikke at jeg skal hive i meg drittmat ila sommeren, men som du sier; hvis jeg klarer å gå ned noen kg eller at jeg klarer å holde vekta så skal jeg være fornøyd Sommeren er den verste tiden med så mye fri, og lite rutiner. MEN jeg elsker sommmeren så jeg skal nok klare meg fint Ønsker deg en fin sommer, og lykke til på din vei
  3. Gårsdagen gikk overraskende bra! Jeg hadde yoghurt til frokost, 4 knekkebrød til lunsj, jordbær og et eple, og til middag hadde vi svenske kjøttboller i brun saus med potetstappe (jeg eeelsker hjemmelaget potetstappe), men jeg overspiste IKKE! *klapp på skulderen* Til "trening" gikk jeg en tur med søsteren min i ca 1 time. Helt ok. Så får vi se hvordan denne dagen blir! Er som regel de første 3 dagen som er verst for meg og i dag skal vi ha noe så snadder som maxboller til middag. Og da pleier jeg å overspise. Men jeg skal prøve, og jeg skal klare det!
  4. I går var en flott dag. Jeg var motivert gjennom hele dagen, og følte meg super når jeg våknet i morges. I går spiste jeg en go' sommer yoghurt til frokost, 4 knekkebrød til lunsj, 2 knekkebrød og et eple til mellommåltid og to kalkunpølser til middag. Ellers spiste jeg masse jordbær og moreller som er så innmari godt i disse tider. Etter jobb var jeg på besøk hos søsteren min som jeg ofte er. Når jeg tenker på besøk hos søsteren min tenker jeg automatisk at hun sikkert har noe godt til meg å spise der, men i går klarte jeg å takke nei til fristelsene hun hadde å tilby. Vi spilte litt brettspill i solskinnet og så klarte jeg faktisk å forlate en deilig terrasse med sol og søsteren min for å gå å svømme. Jeg endte opp med å svømme 3000 m, det er jeg ganske fornøyd med. Dagen i dag er enda åpen for gode opplevelser og jeg håper å holde meg motivert.
  5. Kjempegode tips, tusen takk for det ! Du har helt rett i at det er lettere når en kun har seg selv og tenke på, men det vil ikke automatisk si at det derfor er LETT. Forrige gang jeg gikk ned i vekt var jo første gang i mitt liv at jeg gikk ned i vekt. Det var en helt ny verden som åpnet seg. Og komme på kurs å få vita at jeg har gått ned, var min motivasjon da. Mens nå sliter jeg skikkelig med å komme i gang. MEN jeg har sagt til meg selv at jeg skal melde meg på et kurs til høsten.
  6. Hei Mia! Jeg synes du er kjempeflink, og blir litt småglad når jeg leser hva du skriver. Du virker veldig positiv og motivert, noen egenskaper jeg kanskje mangler men skulle ønske jeg hadde. Jeg lurte på hvordan det har gått med syklingen? Hørtes veldig smart ut for å få opp den fysiske aktiviteten. Og jeg syns absolutt du skal være stolt over å ha holdt vekta lik selv om det ble litt "utskeielser" i helga. Ofte kan utemat egentlig være ganske alright mtp kaloriinnholdet, men man vet aldri når man spiser ute. Flink du er
  7. idag er jeg motivert. Igår var jeg ikke motivert. Jeg tenker på hvordan jeg kan prøve å holde motivasjonen oppe lenge. Når jeg har vært flink noen dager med registrering, kan jeg plutselig begynne å tenke andre baner: - "men jeg vil gå ned RASKT! Jeg spiser ikke kveldsmat idag." eller så kan det være mer som: - "jeg trenger jo egentlig ikke å gå ned i vekt akkurat nå. Jeg har jo sommerferie! Nå nyter jeg ferien så tar jeg en livsstilendring til høsten heller" eller hvis jeg har trent masse styrke: - "jeg må slutte å telle kalorier. Jeg klarer meg bra på trening nå, og da gidder jeg ikke å stresse med kalorier. Jeg spiser bare sunt! " (emh for det klarer du? tror ikke det..) Jeg klarer alltid å finne unnskyldninger for meg selv for å IKKE telle kalorier, hvorfor er det slikt? Og iallefall hvis jeg får servert noe mat "ja, dette kan jeg jo aaaldri registrere". Ja så slutt å spis junkfood da! Jeg vet ikke om jeg er mentalt klar til å starte å gå ned i vekt, akkurat som jeg har en slags sperre. Akkurat som jeg tenker at det ikke er vits å starte nå for jeg kommer bare til å faile uansett. Idag er jeg motivert. Men vil jeg være det imorgen?
  8. skjønner.. Det beste hadde jo vært om du hadde fått litt hjelp av venner eller familie til barnepass så har du fri noen timer til å f. eks svømme Prøv deg frem med det du like av frukt og grønt, spis mye av det du faktisk liker. Bilturen kommer til å gå kjempebra, hvis du klarer å holde deg motivert.
  9. Kanskje prøve med litt annerledes trening? som f. eks svømming? Vet ikke hvordan det er med ryggen, men jeg synes svømming er veldig god trening Når jeg sleit med å få i meg kcal før, så pleide jeg å spise litt frukt på kvelden, f. eks en banan eller noe På biltur er det lett å stoppe innom å kjøpe pølse eller burger, men prøv å ikke bli for sulten for da er det letter å ta dårligere valg. Ha masse frukt med deg i bilen Tusen takk for det, lykke til til deg også
  10. Hyggelig å høre fra deg, Settem Kjekt å høre om sønnen din, og trist å høre om ulykken. Håper alt går bra med deg. Forstår at du er lite aktiv, spesielt dersom du er litt hemmet etter ulykken. Så klarer vi jo alltid å finne på gode unnskyldninger for hvorfor vi IKKE skal trene og hvorfor vi SKAL spise en sjokolade eller hva nå enn det måtte være. Men så lenge du klarer å registrere all maten og holder deg til 1300 kcal så skal du gå ned uansett, selv om det beste hadde vært om du var mer aktiv. Men er du mindre aktiv pga ulykken eller bare fordi du ikke orker? Det går greit med meg, takk som spør Jeg var på hyttetur i helgen, så ble det veldig mye alkohol, noe jeg fint kunne klart meg uten. Men i dag er det ny uke, så denne uken skal jeg være veldig flink å registrere alt jeg spise, og prøve å bevege meg mer.
  11. Jeg har snakket masse med typen om dette, men typen har selvfølgelig også lagt på seg en del så tror han er veldig deprimert selv på grunn av disse kjærestekiloene. Men vi prøver selvfølgelig å motivere hverandre så mye vi klarer, vi lagte nettopp en avtale om snopestopp så det hjelper jo litt. Jeg har ikke så veldig mange venner i Bergen, i alle fall ikke så gode venner som jeg føler at jeg vil snakke med de om dette. Familie kan hjelpe veldig lite mtp at de bor en annen plass og fordi min søster er i omtrent samme situasjon som meg, så vi begge to er langt nede. Men vi er ikke så flinke til å snakke om det, eller jeg er redd for å kanskje si noe til henne som kan såre henne. Etter jeg startet på Grete Roede så fikk jeg øynene opp for trening, og begynte å trene MASSE. Siden jeg kom hjem fra Bergen, så har jeg vært flink til å gå litt turer og har vært innom treningssenteret 2 ganger. 2 ganger på to uker er veeeeldig lite til å være meg, så jeg må sjerpe meg med trening. Jeg merker når jeg er flink til å trene så er det lettere å være flink på kjøkkenet. Men akkurat nå er jeg så sliten etter jobb at jeg ikke har overskudd..
  12. hei Cikki, og takk for svar Det er betryggende på en måte og vite at andre der ute har vært igjennom det samme. Uansett hvordan jeg vrir og vender på det klarer jeg tydeligvis ikke å bli motivert. Jeg prøver å tenke at jeg vil se ut som den personen kjæresten min forelsket seg i, at de nye strekkmerkene på magen er grusomme og at jeg ikke vil ha flere, at jeg vil ha flat mage, at jeg vil passe alle klærne mine osv. Jeg blir gjerne motivert i noen timer, gjerne dager, i få tilfeller en uke og to. Men så går jeg tilbake til gamle vaner. Jeg vet ikke hvorfor det frister mer med sjokolade, chips, nugatti, you name it, enn en flat mage og ikke oppblåst ansikt.. Jeg tror en del av tankene er tvangstanker. Akkurat nå har jeg en sommerjobb og det ink. at jeg skal "lage lunsj", altså sette frem brød og matvarer til de som jobber her. Jeg spiser som regel lunsj etter de er ferdige. Og når jeg da skal pakke vekk restene av brødet og nugattien så bare gjør jeg det. Uten å tenke meg om. Smører den skiva eller skivene med noe usunt. Men som regel er det ikke søtsaker som er mitt problem. Problemet mitt er ENORME porsjoner. Dersom jeg har laget en matrett har jeg en tvang til å spise opp alt på tallerknen, og det verste er visst maten er veldig god. Da forsyner jeg meg med porsjon nummer to og nummer tre helt til det ikke er mer igjen. Jeg spiser fordi det er godt, selv om jeg er så mett at jeg har vondt i magen. Akkurat nå idag har jeg spist en god morgen zero til frokost og to skiver med ost og skinke til lunsj. Men her på jobben skulle en si farvel til oss idag og slutte. Derfor var det kake. Marsipankake. Så jeg spiste et stykke selv om jeg burde holdt meg unna.. Men da har jeg jo en unnskyldning som vanlig "dette skjer jo ikke så ofte"..
  13. Hei Settem, Jeg er veldig glad at moren min tok meg med på et kurs når jeg startet. Ikke fordi jeg absolutt trengte det, men fordi hun visste at jeg manglet all kunnskap om vektnedgang og ikke minst kalorier. Fortell litt om deg selv, hvor gammel du er, hvorfor vil du ned i vekt osv.
  14. Hei! Jeg er ny her, men ikke for Grete Roede. Jeg startet mitt første kurs i 2011 og har siden det vært på to kurs, og følte jeg klarte meg greit på egenhånd (men det viste seg å være feil). Da jeg startet veide jeg 70,4 kg. Jeg gikk ned til 58 kg. 165 cm høy. Nå, etter jeg har fått meg verdens beste kjæreste har jeg på 2 år klart å gå opp 24 kg, med en nåværende vekt på 82 kg. Pfft, kan godt være tallet er enda høyere nå, jeg vet ikke lenger, tør ikke å veie meg. Og jeg SKJEMS. Jeg sliter med å finne motivasjon og håper jeg kan få litt hjelp av noen inne på forumet her. Jeg er bosatt i Bergen men kommer fra Stavanger. Jeg er en 23 år gammel jente, og studerer til å bli tannpleier. Nå er jeg hjemme på ferie i Stavanger og er redd jeg kommer til å gå opp flere kg i sommer dersom jeg ikke gjør noe. Jeg har så inderlig lyst å gå ned, men har mer lyst på di to skivene med nugatti jeg nettopp trykket i tryne. Kan jeg klare dette alene eller burde jeg melde meg på nytt kurs?
×
×
  • Opprett ny...