Gå til innhold

Sunn og sterk

Medlem
  • Innholdsteller

    10
  • Ble med

  • Besøkte siden sist

Nylige profilbesøk

76 profilvisninger

Sunn og sterk's Achievements

Newbie

Newbie (1/14)

0

Nettsamfunnsomdømme

  1. Hei, takk for meldinga di 😊 Det har vært en intens periode, med kraftig anfall, og deretter økt energibehov. Men jeg har ikke gitt opp, har bare ikke hatt tid og ork til å føre opp alt jeg spiser. Men jeg prøver å ta sunne valg så ofte jeg kan. Du da? Bra med deg?
  2. Det høres godt ut å få et sånt opplegg, men jeg kan ikke det i høst. Jo, jeg får til mye tross sykdom og plager, det har sammenheng med at jeg har oppdaget at denne jobben og det studiet jeg holder på med gir meg mye. Det styrker min psyke, så jeg fyller hodet med sunne tanker. Men, jeg savner også mulighet til å sette fullt fokus på helsa mi, og det å få tid til å pleie meg selv og å bygge opp sunne vaner. Hvordan ser ditt kosthold ut? Hvilken meny er du på?
  3. Hei igjen! Det høres ut som om du er flink til å være strukturert og observere deg selv. Så flink er nok ikke jeg ennå, men jeg jobber med saken. Det er særlig tre ting jeg må jobbe med: Det ene er å takle sykdommen min, får anfall som gjør at hjernen min jobber 100% i timesvis eller dagesvis, og enkelte anfall kan strekke seg over uker, bare med korte pauser før det starter igjen. I de periodene trenger kroppen min ekstra energi. Anfallene gjør også at kroppen får såkalt tømmerefleks, og kvitter seg med vann, og dermed også med salter. Jeg er ikke så glad i pommefrites og potetgull til vanlig, klarer fint å gå rett forbi uten å kjenne lyst på det i det hele tatt. Men i disse periodene er det ikke lett i det hele tatt. I de samme periodene får jeg også søtsug, for kroppen har økt behov for energi. Dette har jeg snakket mye med legen om, og han sier det er typisk for min sykdom alt dette. Noe ganger er jeg flink og takler disse periodene med å tvinge meg til å spise mat som skal dekke disse behovene i stedet for å gi etter for suget, og da hender det at jeg klarer å komme igjennom det uten å gi etter, men dessverre, så har jeg den erfaring at jeg må spise ekstra energirik mat med salt, fett og sukker i for at de største anfallene skal stoppe i det hele tatt! Og da blir man lett fanget i en ond sirkel, men så lenge jeg har så krevende anfall, legger jeg ikke på meg. Det gjelder bare å stoppe i tide og bli kvitt suget igjen... Gosh! Det er derfor jeg er så opptatt av sunn mat, for da kan kroppen få dekket sine behov utenom gjennom salt, fett og sukkerholdig mat. Dette er noe jeg jobber iherdig med å finne gode løsninger på... Min nr en prioritering. Jeg har også en gammel vane med å trøstespise i følelsesmessig utmattende perioder. Det er nok noe som stammer fra barndommen av, mistet min mamma tidlig, og var mye hos mormor som trøstet meg med å lage favorittmaten min og så skulle vi kose oss litt med litt sjokolade og eller kake. Da hadde jeg det så trygt og godt, føltes det ut som. Hjemme var det ustabilt og vanskelig. Og så er jeg en sånn utprega JA-person, så det å være litt streng og si nei, er så utrolig vanskelig for meg. Sliter med å sette egne behov først, må i alle fall ringe å prate med mannen min og høre om det er greit at jeg setter meg selv først noen timer. Som i dag. Vi hadde et firma her i går som sagde to hull i veggene for oss, et i betong og et i leca. De brukte ca 4-5 timer på saginga, pluss rigging og opprydding. Og på kvelden jobbet gutta i huset med å lempe bort det som var kappet ut, og masse støvsuging og annet bråk. Jeg fikk anfall, men kunne ikke be dem stoppe, for dette måtte de bare få jobbe seg ferdig med så prosjektet kan komme videre. I dagtidlig kjente jeg meg utslitt av anfall i går kveld og i natt, pluss at jeg kjenner anfallet ligger på lur, klar for å bryte ut igjen.... Vet med meg selv at jeg må ta det fullstendig med ro i dag, men måtte ringe å høre med mannen min om det var greit at jeg slappet av i formiddag og heller begynte på støvtørking og rengjøring i ettermiddag, for nå har jo hele huset snødd ned av støv. Må få det unna før jeg begynner å jobbe og studere til uka. Jobber som kontaktlærer på ungdomsskolen og studerer deltid ved siden av, masternivå. Så joa, har noe å jobbe med, kan du si!
  4. Hei Fuglesang! Så bra du skrev til meg nå! Jeg har strevd litt i sommer, men har nektet meg selv å gi opp. Her er det jeg strever med: Vi holder på med et stort prosjekt i huset, bygger om. Det legger press på helsa mi, samtidig som de fleste i familien og mange venner har bursdagene sine og det er andre viktige feiringer. Dette har ført til økt sug etter både søtt og salt, og jeg har falt for fristelsen flere ganger. Men jeg klarer ikke å unngå å bli minnet på mine feil, for kroppen straffer meg med smerter. Så jeg ønsker å fortsette denne vekt/sunnhetsreisen min. Har gått opp en halv kilo. Det er jo ikke mye, men det er et signal om at jeg må være obs. Hvordan går det med deg da?
  5. Ja, jeg måler meg, men denne gangen tar jeg en mer moderat måling enn sist. Jeg måler midjen nå... Sist målte jeg 6 ulike mål, det ble litt krevende etterhvert. Men det er motiverende å følge med på hva som skjer med midjen. Trening kan så absolutt hjelpe på motivasjonen ja, men jeg er ikke helt der ennå... Gleder meg til jeg eventuelt skulle komme dit da. Jeg har tatt en revurdering av dietten min i dag, for jeg har stått stille i godt over en uke nå... Regnet ut kroppens kaloribehov på nytt, for jeg kom på at jeg lå i grenseland mellom to menyer sist. Og nå så var jeg vippet ned til den laveste av dem. Så fra i dag har jeg senket kaloriinntaket mitt, blir spennende å se hva som kommer ut av det... Håper å starte neste etappe i vektnedgangen igjen! Har du måttet justere inntaket noen ganger?
  6. Hei igjen. 😊 Ja, det er utfordrende å skulle gå ned i vekt, helt klart. Jeg ser derfor ikke på det som en kur, men prøver heller å endre flest mulig vaner. For over tid blir vaner til livsstil 😊 Men, det er krevende ja 😐 Jeg har ikke alltid vært stor. Tvert imot. Før svangerskapene var jeg 10% undervektig, og slet med å legge på meg. Mens jeg drev på med å legge på meg, ble jeg plutselig gravid. Og fra å kunne spise hva jeg ville, og være super aktiv, ble jeg rammet av kraftig bekke løsning allerede før jeg visste jeg var gravid. Jeg gikk fra å sykle 3-6 mil daglig, til å ha vanskelig for å bevege meg. Dette gjentok seg i tre svangerskap, verre for hver gang. Det økte vekta mi. Men i 2012 var jeg i en ulykke, og ødela ankelen. Så ble jeg feilbehandlet, og fikk nerveskader. Har brukt 8 år på å trene meg opp til å kunne gå normalt i hverdagen. Men, jeg får lett betennelse i ankelen om jeg går mer enn 5 kilometer. 😪 Bekkenet er fremdeles ustabilt, så jeg får ikke lov av legen til å løpe og hoppe heller. 😪 I tillegg har jeg to skader til, som gjør det utfordrende å trene. Men det som virkelig satte fart på kostomleggingen, var at jeg også fikk problemer med leveren, samt at jeg har alvorlig migrene med anfall som kan vare i 7-14 dager, må legges inn for å stoppedem. Jeg er så lei sykdom og plager, at nå er det viktigste for meg å spise sunt. Jeg forsøker å få kostholdsscore 10 hos roede så ofte jeg kan, men tillater enkelt dager med utskeielser. Som i dag, da skal jeg og mannen min på hotelltur til i morgen, da blir det litt annerledes kost. Men etter det er det rett tilbake til 10 i kostholdsscore 😉😊 Må være tøff med meg selv ☺ Beklager om jeg ble for sytete nå, men dette er altså min vekthistorie, vel foruten trøstespising da, men det er vel nesten underforstått? 😅 Trøstespiste på grunn av de nevnte plagene og livstraumer fra barndom av og til voksen alder, flere ulike hendelser. Det er jo ikke så uvanlig å trøstespise, men det forverrer jo bare problemene. Ha en god dag 🥰
  7. Glede! Gikk på vekta i dag, enda 600 gram som har forsvunnet! Nå er jeg 6,6 kilo lettere! Yey! Dette ga meg mye! Jeg gleder meg til fortsettelsen!
  8. Hei Fuglesang 😊 Takk for svar. Ja, jeg begynte å mistenke at jeg var nokså alene her inne, men så godt jeg ikke er her helt alene da. 😊 Jo, de 6 kiloene merkes, er glad for hvert gram jeg går ned 😊 Kjenner meg litt lettere, men har mye igjen... Vet jeg må holde på med dette lenge, ser ikke på dette som en slankekur, men som en endring av min livsstil. Målet er å skape nye vaner, sunne og magrere. Jeg sliter med betennelser og andre helseplager, så direkte trening er det lite av nå. Men jeg forsøker å holde meg i aktivitet så mye som jeg klarer. Tenker det blir lettere når jeg ikke har over 120 kilo å dra på. Det meste blir tungt da... men gåkondisen er ikke så allerverst, problemet er bare at jeg må begrense gåinga når ankelen blir betent, og det blir den stadig 😪 Du da? Fortell meg gjerne litt om deg og fin roede vei. 😊 Kanskje vi har noe å lære av hverandre?
  9. Det er søndag kveld og jeg tenker gjennom helga. Feiret lillesøster i går, og det ble et kakestykke, is og litt sjokolade. Kjente at jeg ikke satte pris på det, kroppen likte det ikke, fikk smerter i kroppen og det ble en dårlig natt. I dag har jeg spist mye sunnere, klarte en tier på matdagboka på Roede. Det gjorde meg glad. Er godt å kjenne at en lykkes og at det er sunne valg som tas. For meg handler dette minst like mye, om ikke mer, om å være sunn som å bli slank. Når det gjelder å bli slank, er jeg veldig ambivalent. Kjenner meg usikker når jeg prøver å se for meg en slank versjon av meg selv igjen Det har antagelig sammenheng med misbruket jeg opplevde når jeg var ung og slank? Kjenner jeg må jobbe med meg selv på det området. Tenker jeg det er farlig å bli slank igjen for da kan jeg risikere nye overgrep? Eller er det en trøst i å gjemme seg bak en rund og uformelig kropp? Eller er det maten i seg selv som gir trøst? Jeg vet ikke ennå... Dette må jeg finne mer ut av. Har ikke vært på vekta i dag, det er i morgen det er veie dag igjen. Må innrømme jeg er spent, men regner ikke med.å ha gått ned så mye, for jeg spiste jo på restaurant i helga med is og kake til, så det har nok stått stille. Begynner å kjenne meg sunnere da, og det er fint å vite at jeg er minst 6 kilo lettere enn da jeg startet, og lettere vil jeg bli, for jeg har ingen planer om å slutte å leve sunt og følge Roede kostholdsrådene. Snakket med mannen min og han er med meg på dette fortsatt. Han er glad for min drahjelp, og jeg fortalte ham at jeg trenger hans drahjelp også... Godt å være to om dette. Om det er noen der ute som også jobber for å gå ned 30-40 kilo, hør gjerne fra deg. Det samme gjelder om det er noen som kjenner seg igjen i det jeg skrev om i avsnitt to, det som har med følelser, misbruk og forholdet til mat å gjøre. God natt!
  10. For litt over en måned siden begynte jeg på nytt på min kostomlegging. Jeg har hatt en runde tidligere, og klarte å legge til meg mange sunnere vaner, men likevel, mye skled ut i gamle spisemønstre igjen. Jeg har tenkt på det flere ganger at jeg burde begynne om igjen, og snakket om å begynne på nytt kurs også... Men så tok helsa en vending i vinter, det ble en lang periode med tester og prøver for å finne ut av det, og nå har vi funnet ut av det, og det er dessverre leveren min som ikke er helt i form... Må legge om kosten for å bli frisk, ellers kan det bli vanskelig for det kan ha alvorlige følger. Så da begynte jeg å endre litt, særlig med å spise mer frukt, grønt og fiber. Jeg var da midt i en fem ukers hjemmeeksamen, så det var ikke så lett å fokusere. Men jeg ville ikke vente, så jeg begynte så smått, kjøpte meg gullmedlemsskap her, og nå som eksamen er over er jeg kommet godt i gang. Jeg har hatt noen få dager med utskeielser, men da har jeg snakket med mannen min om det, og strammet meg opp igjen med en gang. Allerede neste dag er det fullt fokus på å fortsette med å spise rett og sunt, ikke dvele ved det som gikk galt. Når jeg startet denne vekt reisen veide jeg 127,1 kilo, og midjen målte 122,3 cm. Jeg kjenner det er flaut å skrive det, skjems. Men jeg er nå nede i 121,2 kilo og 120 cm i midjemål, noe som betyr at jeg har gått ned 5,9 kilo og 2,3 cm i midjemål på litt over en måned! Yey! Jeg har to mål. Nr. en: Bli sunnere og slippe å slite sånn med helsa, da tenker jeg særlig på leveren, men også andre plager. Jeg har blant annet ofte betennelser i kroppen, og det er smertefullt. Det har vært veldig alvorlig et par ganger. Mål nr. to: Bli slankere og lettere, så det blir enklere å bevege seg og gjøre vanlige ting uten at det føles så tungt. Og jeg skulle ønske jeg kunne se meg i speilet uten å skamme meg. Er det noen her som ønsker å være med meg på denne reisen? Ville vært fint å kunne være til støtte for hverandre.
×
×
  • Opprett ny...