Gå til innhold

JESS vil bli "lett på tråden"


Anbefalte innlegg

  • Svar 912
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Ferdig med første kursdag! Vi startet kl. 9.00 og holdt på med program helt til kl. 20.15- og 20.30 var det middag- så her er det bare å holde fokus! Utrolig spennende og utviklende!!!

Det ble bare en liten runde i baren, og jeg nøyde meg med 1 glass rødvin i kveld. Fornuften tok overhånd, jeg vet det blir like intensivt de neste 2 dagene.

Nå er jeg nettopp kommet inn på hotellrommet og jammen var det trådløst nett her. Og gjett hvor jeg må da?:(

 

Maten ble en nedtur. Vi fikk ok lunsj, den bestod av god kyllingfilet, ris og friske grønnsaker. Og et digert stykke sjokoladekake m/rød saus til dessert da, for de som liker sånt. Serveringen i pausene bestod deretter av kake og sjokoladebiter, og middag kl. 20.30. Jeg blir litt fristet til å lyge på med diabetes eller noe annet alvorlig. Hva er det slags tull de serverer.

Og så fikk vi ca 1 meter spareribs druknet i saus, 2 svære bakte potet med minst 50gr. smør og salat dynket i thousand island. Og ei svær pannekake med is og sjokoladesaus til dessert. Og vi bor likssom på et flott hotell.

JESS liker jo ikke litt, så dette burde jo ha passet godt- hadde det bare inneholdt littegranne mindre kalorier. Jeg vil tippe at denne middagen helt seriøst inneholdt MINST 1000kcal!

Jeg ble nesten forbannet da jeg så hva de kom med, så jeg sendte ut maten og kjøpte meg en wok. Jeg tror nok bordkameratene mine stusset litt, så jeg mumlet noe om at jeg ikke tåler svinekjøtt.

Jeg har ikke sjans til å gå uten mat fra kl 12 til 20.30, heldigvis var det en butikk i nærheten så jeg fikk kjøpt meg litt frukt, yoghurt og en pakke knekkebrød. Jeg hadde ikke trodd det skulle være nødvendig å ha med mat på hotell. Så vet man det.

Det er mandag og veiedag i dag. Vekta viste 72,5kg, dvs ned 0,4kg. Det er fremdeles 0,6kg fra vekta 22/12- men det går iallefall rette veien. 2,5kg til mål, det er bare å fortsette som før!

 

Takk for hilsen, Skrulle og RenateH. Vi snakkes mer senere:-)

 

Ha en fin uke

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest bollemajen

Hehehe. Flirer litt når eg les det du skriv. Kjenner til det der med hotellmat. Vi var på et hotell i kristiansand i haust, der dei hadde masse dårlig, feit mat. Og få måltid. Blir jo mage-gnag de lux når en går så lenge på få store måltid!

 

Trur nok det var lurt av deg å stikke på butikken :(

 

Stå på vidare! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmfnys !! jeg blir altså så irritert når jeg leser om en sådan matmessig opplevelse som du har hatt. tenker på hvor mange arbeidsplasser hvor det nå har blitt en mye større bevissthet rundt mat og helse, bedre mat i kantiner og ofte gratis frukt/grønnt for de ansatte (sådan er det her i byen i hvert ett tilfelle) - og så er det så elendig på et 'ordentlig' hotell !! hvorfor var det ikke frukt/grønnt i stedet for/eller i tillegg til i det minste - om ettermiddagen?? hvorfor blir dere ikke gitt valget mellom to retter til middagen?? en som er ett sunnere alternativ, fisk, kylling, wook (som du var veldig fornuftig å be om :(:D ) men skjønner altså ikke det skal være nødvendig å måtte stikke seg ut for å få ett sunnt alternativ. var det i det minste ikke en salat bar?

ikke fordi jeg skal blande min allergi inn i det, men jeg må si at jeg har mange negative opplevelser fra hotell og restaurant'er vedrørende total uvitenhet og manglende vilje til å servere det man ber om. selv om jeg i noen tilfeller har ringt på forhånd og forklart problemet "...jada..jada...det skal vi da ordne...jada..jada "

og gang på gang skjærer det seg.

 

det jeg mener er at det er jo så mye fokus på sund mat, helse, overvekt, diabetes og allergi men har det gått fullstendig hus forbi blant kokker og de som bestemmer hva som skal på menyen?? husker ikke hva du jobber med, jess, men syns også det er forskjell på om dere er ei flokk med jenter eller en flokk med menn. er dere en blandet gjeng ville det ha vært naturlig med 2 alternativer - OG DET ER MIN MENING :)

 

ønsker deg en god dag idag - håper du slipper å må ta av selvforsyningen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oppi all maten:D

Lur var du - og kjempeflink som ba om alternativ. Vet ikke om jeg hadde vært så flink nei - jeg elsker spareribs:p

Men må nok være enig i at man formelig kunne se kaloriene velte seg i den menyen du beskriver - og så mang kalorier kan ikke vi innta nei. Da går det utforbakke så det synger.

Håper på et sunnere alternativ i dag da - kan jo ikke fore dere med sånne porsjoner hver dag vel?

Og frukt går det sikkert an å be om. Det gjorde jeg - og jammen ble det satt inn et stort fat i pausen. Gjett hva som først ble tomt av fruktfatet og wienerbrødfatet!! Tror mange gjerne vil ha et litt sunnere alternativ - men tør ikke be om det.

 

Kos deg iallefall du med litt rødvin på kvelden - det hjelper:)

Gratulera med flott nedgang - snart er du i mål heldiggrisen...

 

Klem fra Pandora

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det liv i deg, jess? Liker ikke når du blir så lenge borte fra oss, vettu :). Håper at hotellmatsjokket har lagt seg. Det er en utfordring å være på hotell, det er sikkert.

 

Her trimmes det mye om dagen, men snikveiinger viser oppadgående kurve, så jeg er ikke helt sikkert på hva jeg skal tenke om alt sammen. Det har jo gått supert med meg så langt i januar, så jeg lurer på om det er litt stagnasjon på gang. Ja ja, får bare tåle det og ta tida til hjelp, vel.

 

Ønsker deg en riktig god helg! klem skrulle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisan Jess. Ble i likhet til resten av gjengen her inne imponert over ditt matmot på hotellet. Det er dama si det. Kan dessverre ikke si at jeg var like fornuftig i London. Jeg falt for fristelesen til å bestille spareribs (rødme rødme). Men spist er spist og det er en helt annen ting å velge det selv enn å få det påtvunget det er i hvertfall sikkert. Nå er jeg godt i gang igjen med mitt normale kosthold og trim, og snikveiinger tilsier at London-flesket skal være av til tirsdag. Ha en strålende helg. Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alle meldinger her inne. Tomaten84- hyggelige med nye folk som stikker innom. Jeg har jo sett deg andre steder, men likssom ikke fått blitt kjent med deg enda. Trivelig!:-)

Og Kire, Pandora, Skrulle, 2neA og Pandora. Veldig hyggelig å se at dere holder liv i tråden min mens jeg er litt fraværende og mentalt bortreist. Jeg har hatt det veldig travelt siste uken, så jeg har omtrent ikke rukket å være her inne. Jeg må også innrømme at jeg har vært og fremdeles er en tur nedom i den sorte sumpen. Humør og pågangsmot er borte, jeg er lei og motlaus. Jeg startet uken med 3 dager på hotell, som dere jo har fått med dere. Matmessig var det en lidelse, jeg følte at jeg holdt på å sulte i hjel- midt i fett-fatet for å si det sånn. Jeg forsaket og forsaket.(f.eks tørre knekkebrød på rommet i mangel av noe annet) Jeg kosa meg med tilsammen 2 glass vin på 3 dager, utover det var jeg meget standhaftig. Jeg følte meg ganske flink og håpet jeg skulle få lønn for strevet. Så kommer jeg hjem og bestiger vekta-som viser 0,5kg opp!!! Og jeg hiver meg i treninga, har trimma forholdsvis mye HVER dag og levd presis mellom 1600 og 1700kcal. Og vekta går ikke ned:(

Jeg blir fryktelig lei av hele greia, hvorfor holder jeg på med dette når jeg enda ligger vel 1 kg over det jeg veide til jul. Hvorfor skal jeg forsake dessert, gode middager, hotellets lunsj osv nå jeg likevel går opp i vekt. Hvorfor skal jeg ikke klare å gå ned det jeg la på meg i jula på 1 måned? Hvordan ville det ha gått hvis jeg faktisk hadde smakt på ribba, pinnekjøtt, dessert og julakaker???Jeg føler meg fanget i vektklubben, er sliten og lei. Jeg hadde planlagt å vente noen dager til før jeg kom inn hit, i håp om at humøret skulle bedret seg. Jeg mener ikke å plage dere med mitt dårlige humør altså.

Jeg trøster meg med at vettet ikke er helt fraværende selv om humøret er på ferie. Det lå en pose "pops" i skapet en dag, dette var tidligere mitt favoritt-godis. Og jeg tenkte noen sekunder at jeg tar den posen og lurer meg til sengs+ei bok. Hærregud det ville vært godt!!! Men slo tanken inn om hvor hardt det ville bli å rette opp dette igjen, når jeg har holdt på 1 måned for å reparere etter 2 kvelder med alkohol i jula og enda ikke er i mål.

Jeg får satse på at mannen holder ut med meg. Jeg har bedt ham om å la meg være litt i fred på ett vis, dette har jo ikke noe med han å gjøre og han kan derfor ikke hjelpe meg. Det er nå greit at han vet det i alle fall.

 

Oiii, jeg leste igjennom innlegget mitt, og blir nesten flau av å se hva jeg har skrevet. Hva er det jeg syter for, det står vel ikke helt i stil med ting som skjer ellers i verden...Jeg tror blikket har satt seg fast i navlen min?

Så stor og så liten er min verden for tiden...

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Jess.

 

Jeg forstår at du synes det er tøft, og det er det jo. Det vet vi alle sammen.Jeg forstår godt at du har lyst til å gi opp. Før jeg meldte meg inn i vektklubben hadde jeg fulgt GR opplegget i 4 mnd i India og gått to internettkurs. Jeg gikk ikke ned ett gram på de fire måneden. Av en eller annen grunn hadde jeg bare bestemt meg for at jeg ikke skulle gi opp denne gangen, og holdt ut. Men, humøret mitt og spørsmålene mine var de samme som du har i dag. Hvorfor i all verden går jeg ikke ned????????

 

Jeg kom hjem til Norge, og oppsøkte tre forskjellige leger og forklarte situasjonen. Ingen kunne hjelpe. Men, to av dem sa at det helt sikkert var psykisk. De mente at jeg helt sikkert tenkte så mye på dette at kiloene IKKE ville slippe taket. At jeg var helt FIKSERT. Og ja, jeg var det. Så møtte jeg veiemannen som jeg har fortalt om før. Han trodde på meg, og sa at dersom det jeg fortalte var sant, dersom jeg virkelig spiste så lite og trente så mye, så lovde han meg på tro og ære at han skulle finne ut hvorfor jeg ikke gikk ned. Endelig fikk jeg forståelse for min frustrasjon, og det var en som trodde på meg. Og et par uker etter løsnet det, og kiloene begynte og forsvinne. Det jeg vil frem til er at det kanskje virkelig er slik?? Kanskje det som skjer når vi prøver for hardt er at kroppen og hjernen streiker, og nekter å gi fra seg noe som helst??

 

For jeg er nemelig overbevist om at de kveldene med alkohol i julen ikke velter lasset for deg Jess! Det er ikke der det ligger! Jeg tror heller ikke at lasset hadde veltet om du hadde spist den middagen på hotellet. Kanskje du nekter deg selv for mye? Du skal leve også underveis, og resten av livet. Det betyr at store utskjeielser er LOV, og ikke noe en straffes for resten i månedsvis. Kanskje det er på tide og slippe "taket" litt?

 

Jeg må løpe nå, ellers kommer jeg for seint til bussen. Skal på seinvakt:) Men, gi deg selv litt fri fra alle tankene og alle "må' ene". Du har vært super flink, har fått en enorm helsegevinst og om ikke de siste kiloene slipper enda, så kanskje de gjør det om noen måneder. Det er viktig og ikke bli for LEI, da er veien tilbake til gamle, dårlige vaner mye kortere tror jeg:)

 

Stor trøsteklem fra Krille

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner så godt at du er lei. Det ser ut som om du gjør alt riktig og jeg synes du får lite igjen for standhaftigheten din. Nesten så jeg lurer på om du er litt vel streng med inntak og trening, men dette vet jeg altfor lite om, så blir vel litt galt å synse. Jeg tror ikke at det lille du har skeia ut i jula og de to små vinglassene faktisk har så mye å si. Jeg er jo overbevist om at julekiloen din må gi tapt, men kanskje det tar litt lenger tid av en eller annen merkelig grunn.

 

Jeg er også tjukk i dag, men jeg kan bare skylde meg sjøl for jeg bøtta innpå med tull&tøys i går. Veldig streng i dag da. Lagde akkurat tomat/linse/kikert-suppe med masse sterkt krydder og grønnsaker til lunsj for å ha noe med litt substans å hive til ulven i magen. Den har helt klart fått mersmak. Ikke hjelper det at jeg var litt på snei med vinen i går heller :). Blir det ikke oppgang på meg på tirsdag så skjønner jeg ingenting!

 

Fint at du kommer innom selv om du ikke egentlig hadde så lyst å dele sure og leie tanker. Jeg vet at du så gjerne vil være i mål snart, og du kommer deg dit skjønner du. Mens du venter på at du er i mål så kan du kjenne på den sunne, lette og treningsglade kroppen din og tenke på hvor utrolig mye du har gjort for deg sjøl det siste året.

 

Håper at søndagen lysner utover. Klem fra skrulla :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for omtanke og gode ord, gode venner!

Jeg tenker ofte på dette med "strengheten". Jeg vet at jeg helt klart burde fått meg en mer normalt forhold til syndefloden. Jeg har jo badet litt i den noen ganger og blitt straffet hardt HVER gang. Jeg er nok blitt en av pawlows hunder...

Jeg har jo som mål å jobbe mer med LITT når jeg skal stabilisere, problemet med utskeielser før jeg kommer i mål er at jeg da ikke kommer i mål...sukk.Jeg føler meg sunn, frisk, sprek...og det hender at jeg tenker at jeg kanskje bare burde gi meg her? Kanskje dette skal være min trivselsvekt? Rett og slett for å gi kroppen litt armslag og ro. Jeg vet rett og slett ikke...

 

Jeg er som regel veldig streng med meg selv, men det hører med til historien at jeg spiser hele dagsrasjonen hver dag. Jeg sier jeg sulter meg, og det betyr vel egentlig bare at jeg ikke fikk det jeg hadde lyst på.

Jeg leste nettopp en artikkel om ei som har gjennomført en fedmeoperasjon. Hun slanket seg 15kg (med pulver) før operasjonen og skulle ned ca 20kg til. Jeg stusset litt på at hun ble operert når hun var såpass "lite" overvektig, ikke så mye mer enn jeg var. Hun skrev videre at hun ville gått rett opp igjen i vekt hvis hun ikke var blitt operert, hun hadde holdt ut med pulver kun pga operasjonen.

Og jeg satt igjen med en følelse av at jeg BURDE SYDD INN MAGESEKKEN! Jeg kommer aldri til å gjøre det, jeg hverken tør eller vil. Men det er helt klart at den er altfor stor og det ser heller ikke ut til at den gror sammen på midten av seg selv.

 

Etter regn kommer sol!!! Jeg vet at humøret vil snu, jeg må bare furte ferdig:-)

Det hjelper faktisk litt bare å skrive her inne!

 

Klem fra JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det høres unektelig besnærende ut med innsydd magesekk, i alle fall hvis jeg ikke tenker på hva det faktisk innebærer. Min magesekk er veldig romslig også, jess. Jeg er neimen ikke sikker på om den noensinne vil komme til å oppføre seg. Jeg spiste altså 9 dl suppe til lunsj og drakk en halv liter med vann og det burde jo fylle godt. Men jeg kjenner fortsatt at det er plass, og det er ikke dessertmagen som sier at det er rom. Det er den helt vanlige middagsmagen. Så nå sitter jeg og prøver å høre etter hva magen min egentlig sier og det er ikke lett. Den er ikke sulten, det er helt sikkert. Men det er en slags murring som jeg lurer på om jeg tenker på som signalet på at det bør fylles mer. Jaja, plass eller ikke. Den får ikke mer på noen timer!

 

Jeg tenker også at jeg kanskje burde gi meg her for det ville vært så greit å kunne slutte å tenke på at jeg må ned mer. Men jeg kjenner at jeg ikke er klar enda, så jeg må nok litt til. Er du sikker på at du er klar for HV, jess? Planen din var jo alltid at det skulle gå av en kilo eller to på HV, men nå lurer jeg på om det kan være litt mye å tenke stabilisering og vektnedgang samtidig siden det ikke har gått slik du tenkte. Men det kan være at jeg tar feil. Det er jo bare du som kan vite hva som er riktig for deg!

 

- skrull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg sier 'ja og amen' til det krille og skrulle skriver :) det er ingen hjelp i å gjenta det! vi som akkurat nå er litt på topp føler sterkt med deg som har en nede-periode...men du vet jo, jess, snart er det en av vi andre som trenger dine trøstenses ord...da er du på topp igjen. det går jo opp og ned med oss alle. både med vekten, tanker og selvransakelse...

 

jeg tenker også ofte som du nevner, på våre (litt) navlebeskuene selvopptatte tanker i forhold til verden forøvrig. kjære vene, vi har jo INGEN problemer å snakke om!! MEN på den annen side, for å kunne gjøre noe godt, være noe for andre, må man jo først og fremmest ha det godt med seg selv og det er jo veldig individuelt hva det vil si å ha det godt med seg selv. det er jo så mange ting som skal stemme, det mentale, det fysiske, håret skal sitte og tøyet være smart og vi skal trimme og ellers være vellykket :) :) en evig runddans... i blant orker man, i blant ikke....

 

jeg ser på mine opptegninger at den 6.2. har det tatt meg ett (1) år og gå ned 10 kilo !!! jeg har nesten gitt opp tanken på å komme under 90 kg men jeg VIL ikke la det gå inn på meg for jeg kan ikke gjøre noe med det...jeg trimmer og spiser ... og lever og har det bra og det får være godt nok til det motsatte er bevist.

 

masse gode tanker og klemmer sender kire til jess

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skrulle, herlig å høre om din romslige mage. Jeg føler meg litt mer normal når jeg leser at vi er flere som kan innta voksne porsjoner:p

Min mage kan også klage og gnage rett etter mat. Jeg har jo prøvd å høre om det bare er kroppslige ulyder, kanskje det er FORDØYELSEN jeg hører/kjenner? Jeg får sjelden det svaret jeg vil ha, når jeg hører hva den sier så er det stort sett det at den vil ha noe mer. Gjerne noe søtt etter middag. Jeg må ofte gi den en yoghurt eller en frukt til dessert for at den skal slå seg til ro. Pedagogen i meg sier at jeg må sette positive grenser, og jeg har funnet ut at dette er en grei deal:-)

Jeg må innrømme at det sannsynligvis var et feilgrep å begynne på HV. Jeg tror det stresser meg litt. Jeg skal se det an til neste møte i febr, skal snakke med kurslederen da om evt. å hoppe av. Jeg må nok bestemme meg på forhånd, for jeg er helt sikker på at hun kommer til å si at det er best for meg å stabilisere.

Kire, jeg må si at jeg er en stor beundrer av din innsatsvilje! Jeg trives helt best i medgang og har nok noe å lære!!!

Og du har rett, vi må nok ha det bra med oss selv for å ha overskudd til å løfte blikket.

Jeg føler nå at et høytrykk er på vei inn. Humøret letter gradvis:-)

Forrige uke var veldig slitsom, med mye aktivitet nesten hele døgnet. Det er hardt å holde hodet over vannet i enkelte perioder. Denne uka har jeg kun 1 kveld som er programfestet, resten av tiden skal jeg bruke på meg selv og min familie. Jeg skal trene fordi det er gøy og slipper å presse det inn i en stram timeplan på et vrak av en kropp. Huff, høres nesten ut som om jeg har drevet tortur...

Jeg har spist 1400 kcal 2 dager og trimma bra i helga. Dette er nok ikke den lureste veien til Agra, men jeg klarte å svette ut 100gram nedgang denne uka. Mon tro hva jeg finner på nest gang? 3 timer i badstu før veiing??? Hærregud så gal JESS kan bli...

Fra i dag er jeg tilbake på ca 1700kcal!

 

God uke!!

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler med deg Jess. Dette er tanker som jeg har jobbet med i mange måneder. Kommer kroppen til å gi slipp på mer vekt, er det verdt det blodslitet for å fjerne et par kosmetiske eller faktisk prinsipp kilo? Og lenge var jeg i usikkerland, vekten stod i ro og jeg ble surere og surere. Som du vet konkluderte jeg med at stillstand fikk være hovedmålet og evt. nedgang en bonus. Jeg sa til meg selv at jeg kunne trene på hold vekten tankegang, der man skal være fornøyd med stillstand. Det har fungert sånn noenlunde for meg. Jeg forventer ikke de store nedgangene uke for uke og fikk det heller ikke. I desember løsnet det faktisk litt, før jeg koste meg for mye og endte med oppgang. Når det er sagt så har jeg ikke vært så flink på trimfronten som det du er. Forstår veldig godt frustrasjonen din når innsatsen ikke står i forhold til resultatet. Men som vi har minnet hverandre på mange ganger før: hvis vi er på en vektterskel så tviholder kroppen på kiloenen til DEN er klar til å gi slipp på mer. Da gjelder det og holde på våre gode vaner og så (om en liten evighet) vil den gi slipp på mer. Hva oppnår du med å gå ned 2 kilo til? Er det noen klær som er stramme? Er det et emosjonelt forhold til akkruat det vekttallet? Hva er det som gjør at vi så gjerne vil ned de siste kiloene. Er det det følelsen av å ha lykkes, vi har satt oss ett tall og nådd det? Jeg spør egentlig meg selv like mye som deg Jess. Dette er super vanskelig. Jeg håper og tror at ved å fortsette å trimme og spise fornuftig vil jeg klare å stramme opp kroppen noen hakk og gå ned noen kilo. Men jeg begynner å innse at jeg har god tid nå, bedre tid enn noengang før. Når det er sagt så skal jeg være den første til å innrømme at motivasjonen følger vektennålen også hos meg nesten på en daglig basis. Det er noe jeg må jobbe med, jeg kan bli sur jeg hvis jeg veier noen 100 gram mer enn jeg synes at jeg bør. Ble litt langt og rotete: kort oppsummert: Jeg forstår deg super godt og føler med deg. Flott at du deler tankene dine med oss, vi er mange som sliter med det samme så får vi være litt navlebeskuende sammen. Det er noe av det jeg elsker med dette forumet at vi kan tyte og mase så mye vi vil om oss selv og våre "navler". Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange gode spørsmål du stiller, 2neA (upps..jeg skrev 1neA -men oppdaget det, blir vel ikke helt deg det:D)

Jeg tenker stadig oftere på hva disse siste små betyr... Vet ikke helt, men tror det handler mye om følelsen av å bli ferdig/komme i mål. Og at jeg da kan slappe av med at SLIK er jeg.

Jeg føler meg helt ok, klærne jeg har i dag er passe evt for store, så det er nok mest et tall jeg har satt meg. BMI er 24,5, kroppen er frisk og det meste er greit. Kiloene er noenlunde greit fordelt, så jeg har ikke spesielle kroppslige områder som MÅ forandres, 2-3kg til vil nok ikke fjerne restene av valken jeg har på magen. Kanskje 1 kg er lausskinn? og det legger jeg ikke ut for salg:p

 

Jeg satt faktisk for noen dager siden og tenkte på at jeg kunne blitt 69, for da ville jeg ha gått ned 30kg WOOW!!!

Og så kom jeg på at den eneste grunnen til å knipe ett kilo til på målet var for å oppnå tallet minus30 - og da slo jeg det i fra meg.

 

Takk for spørsmålene, det er godt å få noe å tenke litt på:-)

 

Humøret er bedre og da går alt mye bedre uansett!

 

Ha en fin uke

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm...må innrømme at spørsmålene til 2neA ga meg litt å tenke på også. Jeg trodde at jeg skulle vite det når det ble passelig, men slik ble det altså ikke. Jeg tenker vel mange av de samme tankene som deg, jess. Nå som det gikk litt opp med meg igjen, kjenner jeg på utålmodigheten om å være ferdig slik at jeg kan tenke stabilisering. Sitter og teller på knappene om jeg skal gi meg selv en bestemt tid eller et par kilo.

 

Det var jo ikke egentlig et feilgrep av deg å begynne på HV, for det var noe du bestemte på et tidspunkt da det så litt annerledes ut. Høres smart ut å kjenne litt mer på ting før du bestemmer deg for om du fortsetter nå eller ikke. Så det var en liten nedgang denne uka. Det er bra, selv om jeg vet at du gjerne skulle hatt mer. Det er i alle fall herlig å se at humøret er på vei oppover :D!

 

Riktig god kveld! - skrulle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var slik jeg tenkte, Skrulle- i høst da det begynte å gå litt trådt. Jeg gav meg selv 2008, og bestemte meg for å begynne på HV i januar- uansett...

Jeg trodde nok at jeg skulle klare de siste små, men sånn ble det ikke. Ja,ja...nå er humøret såpass bra at jeg lar det ligge litt i bero:D

 

I dag har jeg testet en ny grense som kalles "hvor dårlig vær kan det være før JESS ikke klarer å sykle". Jeg skulle på et møte som ligger 15km fra heimen. Jeg våknet til blå himmel og bestemte meg raskt for å bruke sykkelen som framkomstmiddel. Jeg fikk en herlig tur innover på formiddagen. Problemstillingen dukket opp på hjemturen. Etter en lang dag på møte skulle jeg hjem igjen og da hadde han Tykje velsignet oss med stiv kuling (minst) og skikkelig uvær midt i fleisen. Så det ble 15km styrketråkk, jeg måtte brøyte meg vei i dyp snø, sterk motvind og piskende haggel & snø. Det var såvidt jeg klarte å tråkke rundt, mantraet 'smerte er gøy' fikk nytt innhold. Jeg fikk iallefall god uttelling på trimpoengene:p

Jeg tenkte faktisk litt på vektklubben mens jeg tråkka, jeg planla at jeg skulle inn her og skrive om det- og det var motiverende!

Nå har jeg dusjet, spist og sitter her...suuuuperfornøyd med turen!

 

Klokka er halv 9 og jeg har enda 300kcal igjen å kose meg med, herlig!

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor snålt det enn høres ut, så misunner jeg den nesten den turen din... Høres jo så deilig ut å sitte der nydusjet og vite at du har vært SPREK!!!

 

Jeg er innom og titter, syns det er så imponerende det du har fått til. Av og til syns jeg at jeg har vært så flink disse ukene, i neste øyeblikk kommer den lille stygge meg og sier at det er langt frem.... Så, før jeg mister motet hopper jeg inn på sidene deres og leser og leser. Faktisk klarer jeg å finne motivasjon da!!! Så, takk for at dere forteller:-)

 

I dag har jeg hatt besøk etter besøk, så det ble en skikkelig innedag. Nå er jeg så lat at jeg nesten ikke gidder reise meg fra stolen:-) Har vært så mye i bevegelse de siste ukene, at det var ufyselig å sitte så mye i ro.

 

Men, i morgen er en ny dag, da skal jeg ta meg en herlig tur!!!

 

Ha en fortsatt fin kveld, hilsen Jenny

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var jo helt utrolig bra Jess!!! Det er en velfortjent god følelse du har nå :)

 

Jeg gleder meg veldig til sykkelen kan tas frem her jeg, men det blir vel ikke før i april/mai, så jeg får holde meg til joggingen i noen mnd til :)

 

Klem Vilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jenny, hyggelig at du stakk innom.

Jeg har nettopp vært innom hos deg en tur. Du imponerer med din innsats og jeg har kjempetro på at du vil lykkes.

Noen dager er leie, andre dager er toppers! Høres ut som om jeg (vi?) er manisk-depressive? Jeg får håpe det ikke står så galt til:D

Jeg funderer og reflekterer ofte over hva/hvordan/hvorfor jeg har en god dag. Det er så lett å grave seg ned i alt som er trist og tungt, og enkelte dager må jeg bare sture & sutre litt. Samtidig er det så herlig når det positive tar over, derfor prøver jeg å mane dette fram.

Hvordan kan jeg legge tilrette for at jeg selv skal ha det fint, jfr det du sier i din tråd om å ikke ha hatt nok fokus på seg selv. F.eks krever jeg skikkelig mat i heimen min. Vi har ikke noen forbud i heimen, men jeg vil gjerne ha et alternativ hvis de andre gjerne vil ha f.eks pommes frites. I starten ble det en del kommentarer fra både mann og ungdommer, nå er det så innarbeidet at ingen stusser. Jeg må også ha tid til å trene. Jeg opplever nå at familien legger tilrette for at det skal gå bra. Og så var det veldig hyggelig å oppleve at jentene mine sa at "nå er det din tur til å handle deg klær"...faktisk rørende for ei mor.

 

Husk Jenny, at alle vi "gamlinger" har vært der du er. Jeg husker utrooooolig godt hvor langt det var til mål. Og alle som sa "hold ut, så kommer resultatene". Og det stemte jo, det er jo bare det at måneder fram i tid er så himla lenge. Vi vil jo ha kiloene bort I DAG!!!

Jeg vet ikke om det er noen trøst, men jeg vil si at du har masse gleder i vente! Det er en herlig følelse å kjenne at du klarer dette. Først løsner klærne litt, så får du kommentarer, du blir sprekere, du må ha nye klær, du føler deg vel, du får mer overskudd+++

Det er jo noen dager som er ulidelige og tragiske, men det skal du ikke tenke på. Det er bare å komme seg igjennom de, BOFF så er de borte igjen:p

 

Vilde, hyggelig at du er innom.

Jeg kjøpte meg piggdekk i høst, dette er første året med helårsbruk. Jeg er ikke så veldig ivrig med vintersykling, men det går seg kanskje til. Det er iallefall godt å ha muligheten. Og så ble jeg forbauset over at dekkene sitter så godt på snø og is.

 

Ha en fortsatt fin uke

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte innom for å se hvordan du hadde det. Må innrømme at jeg ikke har fått tid til å lese meg opp på siden din - men ser at du har hatt det litt tøft med deg selv.

Selv surfer jeg på en bølge av positive vibber og selvtilfredshet for tida - så livet er virkelig en dans på roser. Ikke det at kiloene raser av og jeg er superfornøyd med meg selv- men jeg er iallefall venner med meg selv.

Vet det kan være pyton å høre om andres rosenrøde tilværelse når ens egen ligger langt under pari. Men vi vet jo at i neste uke kan det være motsatt. Håper iallefall at du begynner å se lysere på livet etterhvert som dagene går - og vi kan legge januar bak oss.

Personlig liker jeg ikke januar - det er en utrolig kip måned. Ingen røde dager - og masse mas på jobb. Januar står derfor litt på vent hos meg. Men dette året har det gått så utrolig bra - og til helga starter feruar - og den er kort den - og så kommer våren sakte snikende.

Og du møter våren på normalvekt - mens jeg har noen kilo igjen.

Satt forresten å så på et bilde av meg i bikini. Vet jeg veide rundt 73 kilo da ( det vet man jo etter så mange opp og nedturer!) - og jeg ser egentlig flott ut. Men tror du jeg så det da? Nei - da strevde jeg med å komme ned mot 65.

Nå skal jeg ærlig vurdere meg selv på 73 kilo - og kanskje det er der jeg burde ligge....

 

Iallefall - jeg er sikker på at du klarer å nå dit du vil. Men kanskje - bare kanskje skulle du vurdere vekta på ny. Men det kjenner du på selv - det er forferdelig lett for oss andre å si hva som skal til

 

Lykketilklem fra Pandora - som er på full fart mot neste mål:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pandora, hyggelig å får besøk av deg. Jeg setter stor pris på gamle venner som stikker innom:-)

Jeg koser meg veldig når jeg leser om deg og dine supre resultat i januar. Du fortjener det så inderlig. Ting går litt i bølger, og da er det så bra at vi kan gå foran hver sin gang!:)

Jeg tror jeg var nedom bunnen en tur ja. Fordelen er at da kan det bare gå en vei. Og så ligger det heldigvis ikke til min natur å sture og være deppa så lenge, takk og lov:D

I dag føler jeg meg helt konge! Jeg går på et lederutviklingskurs for tiden og har vært på samling i dag. Det er utrolig lærerikt å se meg selv i speilet på denne måte. Dette handler ikke om narsissisme, men om å bli kjent med seg selv. Jeg har ikke bygda å lite på så jeg må bare skryte litt selv. Jeg erklærer herved at jeg liker meg selv! Jeg har noen sider med helt klart forbedringspotensiale, men i hovedsak er jeg en ok person. Jeg blir stadig mer glad i livet, jeg elsker andre mennesker, liker å jobbe, samhandle med andre og ha det gøy. Det er jo noe!

Hvorfor sier jeg dette her inne??? Jo fordi jeg i dag enda en gang har fått oppmuntring på at jeg skal være min egen beste venn. Og gode venner gjør gode ting for hverandre. Jeg skal gjøre så godt jeg kan for å gi JESS et sunt og godt liv, mye oppmuntring og støtte, en å prate med. Positive tanker blir til handlinger, det er og skal være mitt motto!

 

Nå skal jeg snart på trening. BodyPump står på planen. Mannen er bortreist og det er ingen i huset som savner meg om jeg bruker kvelden på treningssenteret. Tenker jeg tar med med meg noen klementiner og ei ekstra vannflaske- så kan jeg ligge på lading i badstua etter trening.

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ahhh fredag:D

Jeg elsker fredager, hele helga ligger der uberørt av menneskehender!

Jeg har ingen avtaler, skal sette av litt tid til å trene, evt gå en tur. Det er enda såpass lite snø at det er mulig å bevege seg nesten overalt.

 

Matvekta mi døde i dag. Den har kanskje bare vondt i batteriet? Det betyr uansett at jeg må leve uten veiing noen dager. Kanskje en grei øvelse.

Jeg kan jo selvfølgelig veie JESS før og etter måltidet da, det hadde vært morsomt å teste det ut på jobb- i full offentlighet...hvis jeg hadde klart å holde meg alvorlig...:)

 

Jeg er blitt veldig god på hold vekten. Jeg klarer det tilogmed med "ned-i-vekt-meny":p

Så er her ting stabilt. Kanskje helga gjør susen slik at fettperlene triller avgårde?

 

JESS

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share


×
×
  • Opprett ny...