Gå til innhold

Nå skal vekten voktes


Nickii

Anbefalte innlegg

Fikk akkurat time til fosterdiagnostikk i Oslo, onsdag i neste uke. Er faktisk ikke så spent nå som sist, tror kanskje det skyldes at gynekologen sa at det så bra ut selv om det var litt tidlig. Kjører hjemmefra om morgenen og tilbake på kvelden igjen. Hvis alt går bra kommer nyheten til å slippes neste helg etter Osloturen :) Det er bra for nå begynner det å bli vanskelig å holde på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 213
  • Created
  • Siste svar
Gjest Littlepeasmamma

Hei jenter,

jeg vil gjerne være med og veie, hvordan gjør dere det?

 

Jeg er 12 uker i morgen, og har ikke veid meg :). Tror jeg veier 64-65 kilo. Gikk opp 17 kilo første gang (og da trente jeg flere ganger i uka frem til dagen før, de på sats trodde jeg skulle føde der), men kom aldri ned i vekten jeg hadde før graviditeten. Da jeg ble gravid første gang veide jeg 57-58. Var gravid i sommer og la på meg litt da, men mistet 12 uker på vei.

 

Nå ønsker jeg å ikke gå opp så mye som med førstemann, for da blir det vanskelig etterpå. Skal spise sunt og trene, ikke slanke meg. Har ikke trent noe så langt på grunn av blødninger, men nå ser det ut til å gå bra og jeg skal begynne forsiktig.

 

Trenger motivasjon, derfor vil jeg gjerne veie med dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du vil henge med her! Trist å høre at du har mistet i sommer, kan ikke forestille meg hvor vondt det må ha vært.

Det er ikke så mye hokuspokus med veiingen. Jeg går på internettkurs for tiden og veier meg da på onsdager mens Nickii veier seg på fredager, du velger selv når du vil veie, men det er lurt å velge en fast dag og om morgenen. I starten av tråden har vi et innlegg hver som vi oppdaterer for hver uke. Vet ikke om du kan gå helt opp og legge inn nye innlegg der, men prøv. Hvis ikke velger du bare første innlegg med veiing og oppdaterer denne videre.

Selv gikk jeg opp 26kg med førstemann og 24 med andremann og vil prøve på 13 kg denne gang. Jeg har ikke klart å gå ned mer enn hhv. 21kg og 18,5kg etter hvert svangerskap så jeg har et etterslep på 10,5kg før jeg ble gravid. Derfor vil jeg prøve å begrense oppgangen nå. Ellers "prater" vi om andre ting også hvis det faller seg slik, det har du sikkert sett :)

Hvor mye en skal spise avhenger av normalforbrenningen din. Jeg er 38, 171høy, veide 80,5 i utgangspunktet og har stillesittende jobb og har regnet ut en forbrenning på ca.2100kcal i uka når jeg har 7trimpoeng(1poeng =200kcal brukt). På vanlig kurs fulgte jeg meny2 som er 1600kcal i døgnet (frokost,lunsj,mellommåltid,middag,kvelds,melk og fruktrasjon) som gravid (eller ammende) går man opp en meny, i mitt tilfelle til meny3 som er 1900kcal. Veier du mer/mindre eller har annen høyde og alder blir jo resultatene anderledes men det gir en pekepinn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Littlepeasmamma

Supert, takk for svar. Jeg har ikke engang vekt, så jeg må låne en av mamma først. Når det er gjort skal jeg prøve å legge inn slik du sa. Usikker på om jeg skal telle kalorier, men har kikket på den siden hvor man legger inn hva man spiser og da blir det jo litt mer morsomt. Jeg skal prøve meg litt frem. Dere hører fra meg :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei og velkommen hit! Jeg teller ikke kaloriene nå for tiden. Jeg ble så lei av det styret. Men burde nok gjort det for å passe på at jeg ikke fikk hverken for mye eller for lite kcal. Men jeg følger likevel prinsippene. Spiser ofte og små måltider. Passer på å få i meg frukt og grønt og melk. Så forsøker jeg å spise de rasjonene jeg skal ha, så da blir det sånn høvelig riktig tror jeg :-)

 

Jeg tenkte om vi kanskje skulle lage en egen vektrapporteringstråd, og heller bruke denne som skravletråd, motivasjonstråd og klagetråd :)

 

Så gjør vi det sånn at vi har ett innlegg hver i rapporteringstråden som vi redigerer for hver veiing, så blir det oversiktlig og enkelt dersom flere har lyst å rapportere sammen med oss, eller hva tror dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På lørdag skal jeg på fest med jobben. Jeg er spent på om mange vil legge merke til at jeg ikke drikker... Til middagen vil de nok se det da jeg ikke kommer til å be om vin til maten. Jeg har planer om å skylde på hodepine... Senere på kvelden skal jeg kjøpe meg alkoholfri drinker, så får de trekke sine egne konklusjoner.

 

Er redd jeg skal bli avslørt, for jeg har jo ennå ikke fortalt noe til familien. Men jeg kommer til å blånekte uansett! Blir sikkert noen mistanker, men det får jeg leve med :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke si nei til vin til maten, si ja men bare ikke drikk. Det holder at du nipper til glasset. Hvis noen kommenterer at du drikker lite kan du heller si at du har litt hodepine. Men sannsynligheten er stor for at ingen merker noe sålenge du har noe i glasset. Ellers kan du be bartender om munkholm i vanlig ølglass, og drinker uten alkohol, det legger ingen merke til. Selv er jeg glad i gin tonic, og det smaker like godt med bare tonic :) Og tenk på hvor mange kalorier du sparer på å ikke drikke alkohol ;) og formen på søndag blir garantert bedre. Lykke til!

Jeg hadde besøk av en venninne i går ettermiddag, og hun kikket veldig på magen synes jeg, men sa ingenting. Hun lurte sikkert på om jeg kunne være gravid eller om jeg bare hadde lagt på meg veldig. Sånn type - "vil ikke spørre for det ville være så flaut om jeg ikke var gravid" Nevnte det for mannen min etterpå og han hadde også lagt merke til det, hi hi. Men hun kjenner meg veldig godt, tror ikke kollegene legger merke til det på samme måte. Har kjøpt inn litt gensere og bluser som dekker magen godt uten at det ser unaturlig ut. Sjefen og et par til på gruppen min vet det men ellers ingen andre på jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drikker ikke øl... Og det vet de jo her.

Jeg vurderte det der med å forsøke å få en alkoholfri vin til maten, men tror det blir vanskelig å formidle det til servitøren uten at de rundt får det med seg. Og jeg synes det blir litt teit også å sitte å late som jeg drikker rødvin. Også er glasset ennå fullt når vi er ferdig å spise. Derfor jeg tenkte å la være å drikke vin til maten, så heller kjøpe alkoholfri drinker (uten å si til de andre at de er uten alkohol da så klart). Så vil de kanskje tro jeg drikker likevel... Uten at jeg trenger å late som eller å lyve...

 

Alternativt kunne jeg fått samboeren til å drikke av mitt glass også, men da kommer jeg sikkert bare til å være nervøs for at noen skal oppdage det. Nei, jeg tror jeg får se an situasjonen litt i morgen...

 

Sparer kalorier og bedre form på søndag er jo ikke akkurat derfor jeg ikke kommer til å drikke da... Jeg hadde aldri fått meg til å drikke alkohol i svangerskapet i det hele tatt...

 

Er jo greit når folk ikke tør spørre om en er gravid da... Verre når de kaster seg over magen din stryker og er hellig overbevist om at du er gravid... Huff! Hater å lyve om det, men det må vi jo skal vi holde det skjult. Jeg blir veldig paranoid også. Tror at alle har mistanke. Spør samboeren hele tiden om jeg ser gravid ut. Sånn var det sist også, men da ble visst de fleste overrasket da jeg fortalte det.

 

Men jeg tror i grunn ikke kollegaene mine merker noe. De ser sikkert at jeg har blitt noe rundere, men tror ikke de tenker over hvorfor... De vet at jeg gikk på GR før jul og sluttet etterpå, så de tror sikkert det er derfor :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser problemet, men er samboeren med går det sikkert fint at han drikker av ditt glass uten at noen merker det. De fleste er i grunnen mest opptatt av seg selv. Men sier en nei så blir det så veldig tydelig liksom. Jeg har alltid vært skikkelig kaffetørst og sier aldri nei til kaffe, mens som gravid tåler jeg det bare ikke! Smaker forferdelig oppvaskvann! SÅ jeg er i grunnen overrasket over at ingen har kommentert at jeg ikke tar en kopp lenger. Sier nei takk, det har blitt så mye kaffe på jobben i dag... og på jobb tar jeg te eller kakao istedet :)

Men jeg er så luktsensitiv, og akkurat nå (og i går) har mannen på naboplassen tydeligvis spist asiatisk mat for det stinker stekeos/fett og det er skikkelig kvalmende. Men jeg kan jo ikke si til ham at han stinker... Er sikkert bare jeg som merker det så jeg får prøve å holde ut. Jobber i åpent landskap så alt sprer seg ganske godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal se an situasjonen i morgen. Hvis jeg aner at jeg kommer til å få mye oppmerksomhet om jeg takker nei til vin, så tar jeg den bare. Men skal høre med samboer først om han kan hjelpe meg å drikke vinen :-) Blir jo nesten flaut å forlate bordet med fullt vinglass...

 

Jeg sluttet å drikke kaffe før jeg ble gravid. Skyldte på at jeg hadde litt sart mage og måtte begynne å begrense kaffen. Men hender jeg tar meg en kopp. Synes den på jobben har blitt stygg, men drakk kaffe på kafe en dag og den var kjempegod.

 

Jeg er også sensitiv for lukter. Synes luktesansen er blitt mye sterkere, kjenner hver minste odør, og blir lett kvalm av litt intense lukter... Men sliter mest med en sånn ekkel smak jeg har i munnen som gjør meg kvalm til tider. Litt metall/mint-aktig. Veldig heslig og ikke alt smaker like godt sammen med den smaken. Håper jeg ikke må ha den resten av svangerskapet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel... det gikk jo bra... NOT!

 

Vi ble tilbudt drikke før maten, noe jeg var totalt uforberedt på, så jeg sa at jeg ville vente for jeg måtte spise litt først. Takket derfor ja til vin ved maten. Særlig siden jeg var den som ble tilbudt drikke først.

 

 

Det gikk veldig greit. Klarte å bytte vinglass med samboeren slik at jeg endte opp med et tomt vinglass til slutt. Da vi forflyttet oss i baren etter middag drøyde vi litt før jeg gikk og kjøpte drikke. Da var det en som spurte om jeg kjørte. Han satt langt unna meg ved middagen og så ikke at jeg hadde vin. Nei sa jeg bare, venter bare til køen blir litt mindre. Så gikk jeg å handlet meg alkoholfrie drinker. Etter to drinker pauset jeg litt. Da lente han seg over bordet og spurte om jeg ikke drakk. Jo sa jeg og løftet på det ene glasset. Javel, sa han, trodde det var noe han ikke hadde fått med seg. Jeg så rart på han og spurte hva da, og han sa han tenkte kanskje jeg var gravid. Åja sa jeg bare. Ja jeg vet jo ikke svarte han. Så ristet jeg bare på hodet.

 

Kjøpte meg en til alkoholfri drink senere. Og på slutten av kvelden kom samboer til meg med et glass vann. Da presterer denne fyren å si ironisk "å, her får du påfyll med dram..." Så svarte jeg bare at nei, det er bare vann. Ble så tørst av dansinga. "jaja" sa han på en sånn "ja særlig..." måte...

 

Gadd ikke si noe mer, så jeg skiftet samtaleemne. Jeg har ingenting å stå til rette for ham. Synes han var frekk som spurte og insinuerte det. Han har ikke noe med det. Heldigvis var det ikke noen andre som hadde mistanke tror jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i 75 års lag p å lørdag, uten alkohol så jeg slapp det problemet :) Men kjolene mine begynner å vise magen.... Og med hele slekta samlet var jeg redd noen skulle begynne å ane mistanke. SÅ jeg tenkte på forhånd at om noen spurte eller fleipet med det så skulle jeg le litt og si "hvorfor lurer du på det? Vel har jeg lagt på meg litt i jula men det er jo litt frekt å spørre om en er gravid for det?" Da fronter en dem og overrumpler fullstendig uten å lyve liksom ;) Heldigvis var alle mest opptatt med seg selv og selskapet så jeg slapp unna. Nå gruer jeg meg til å ta på de trange buksene igjen i morgn tidlig, etter en helg i stillongs hjemme.

Har time på ullevål og rikshospitalet på onsdag, og sjefen har alt hatt ei ny på intervju så det er fint. Får god tid til opplæring og da føles det bedre å ta permisjon :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er spent på om de kommer til å ta inn noen mens jeg er i permisjon. Det er jo veldig synd egentlig å gå ut i permisjon etter ett år i ny jobb, men jeg visste jo ikke at jeg skulle få fast stilling her. Og det er dumt for dem å begynne å lære opp en ny person. Men det er en annen her som jeg tror spekulerer i å slutte, så da kan jo vikaren min ta over den jobben senere, da hadde det jo ikke vært helt bortkastet i alle fall :-)

 

Jeg blir så irritert når folk i nær omgangskrets spør om man er gravid. De fleste bør jo skjønne at man forteller det når man er klar for det selv. Jeg har flere ganger hatt mistanke om mine venninner, men har aldri spurt. Synes det er en privatsak de selv må få bestemme når de skal dele med andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er sliten og trett. Men jeg begynner å føle at motivasjonen kommer tilbake. Jeg har egentlig vært i en sånn fase hvor jeg ikke har hatt lyst å la være snop eller forlate sofaen. Nå begynner jeg å føle at jeg kan klare meg uten snop. Lysten til å bevege meg er der også, men den er sterkest på dagtid, og da er jeg jo på jobb... Om ettermiddagene er jeg helt utslitt, og har hjem og familie som krever sitt. Men jeg skal forsøke å få til noen spaserturer i løpet av uka, så hjelper det sikkert på!

 

Jeg så på helsekortet mitt fra sist svangerskap, og jeg hadde egentlig lagt på meg sakte og lite i begynnelsen. Var først de tre siste mnd vektøkningen satte inn, og ikke minst de siste 3-4 ukene. Var nok mye vann da!

 

Var nok derfor de kg var så lett å få av... Ble egentlig en slags vekker for meg det der... Jeg la på meg 16 kg som gikk fort av, men det betyr jo ikke at hvis jeg legger på meg like mye nå vil de være like enkel å få av... Det kommer nok an på hva man legger på seg... Til nå har jeg jo bare lagt på meg fett!! Og det raser jo ikke like lett som vann da...

 

Jeg vet ikke, men jeg føler meg klar for å ta tak i dette her på en skikkelig måte nå, og ikke bare sånn halvhjertet som det har vært til nå... Jeg må nok bli mer aktiv og bevisst i valgene mine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestemt meg for å gjøre dette stegvis. Steg 1 er jo så klart å kutte ut sjokolade og godteri på hverdagene. For å klare det må jeg ganske enkelt sørge for å ikke kjøpe dette eller ha det i hus. Kanskje om et par uker klarer jeg å stå imot en sjokolade som ligger i skapet og frister hver gang jeg går forbi...

 

Jeg skal også kjøpe inn masse god frukt jeg kan gomle på når søtsuget melder seg om kvelden!

 

Og helgen skal jeg ikke ta den helt ut, men kose meg med begrensninger.

 

Dette skal jeg klare, for evnen har vært der hele tiden og nå er viljen også kommet!

 

To dager til veiing. Nå aner jeg virkelig ikke hva som har skjedd. Mye mulig jeg har gått opp... Fortsetter det sånn her må jeg ut å handle klær snart... Klær å vokse i... Herregud, sist brukte jeg ennå flere av mine vanlige klær til jeg var 5-6 mnd på vei. Nå har jeg vokst ut av de allerede etter 3 mnd! At det er mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp det er mulig Nickii....tror kanskje klærne krymper litt andre gangen...hehe...

Første gang brukte jeg mine vanlige bukser på ultralyden husker jeg, pluss at jeg kjøpte noen vanlige vide sommerbukser som jeg brukte til jeg var nesten 6 måneder på vei. Denne gange var de vanlige buksene i skapet lenge før ultralyden. Vet ikke om det var for at jeg hadde gjort to kupp på polarn og pyret når jeg var 10 uker på vei, kjøpte to bukser på vannskadesalg til 70% rabatt, så dar hadde jeg dem jo på lur, kanskje litt lettere å ta dem fram da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har måttet lete frem de buksene jeg la vekk i høst da jeg slanket meg. Kjedelig å gå opp en str igjen... Men de holder nok noen uker til så jeg kan vente med å kjøpe gravidklær... Gravidklærne fra sist har jeg tatt vare på, men buksene tror jeg ikke jeg kommer til å passe igjen med mindre jeg legger på meg 25-30 kg i svangerskapet. Og det har jeg definitivt IKKE planer om å gjøre!

 

Jeg går nå i ganske tykke og vide overdeler. Jeg har ikke fortalt noen ennå om graviditeten og lurer på hvor lenge jeg kan holde det skjult... Jeg synes på mange måter det er så godt at bare jeg og samboeren vet. Begynte i ny jobb i høst, og det er nok mange som tenker sitt når de får høre at jeg er gravid... At jeg bare ventet på å få jobb før vi hev oss rundt... Men vi begynte faktisk å prøve da jeg var i vikariat og skulle være ferdig å jobbe i mai. Og da det ble mulighet for fast jobb ville vi jo ikke stoppe å prøve likevel. Men uansett er det alltids noen som må ha noe å snakke om, så foreløpig er det godt å holde det for oss selv!

 

Det er jo en som har mistanke på jobben da, men det må han bare ha. Jeg bekrefter den ikke før jeg er klar. Ellers har jeg et par venninner som kanskje aner noe siden de visste at jeg prøvde, men de har ikke spurt. De venter nok bare på at jeg skal kunngjøre det. Flere som sikkert "venter" på at jeg skal bli gravid igjen, mens noen ikke har den fjerneste anelse.

 

Merker at jeg gleder meg litt til vi skal fortelle det. Spesielt til nærmeste familie, for de tror jeg blir overrasket!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I morgen er det veiedag igjen... Jeg er spent... Jeg tror jeg har gått opp, men håper det ikke er så mye i alle fall! Helst hadde jeg jo ønsket å stå på stedet hvil, men har nok hatt et høyere inntak av kcal enn hva jeg har forbrent. Og det vet man jo hva betyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veiing viste NED 0,3 kg. Supert! Jeg føler meg faktisk litt mindre oppblåst og sånn, så mulig jeg har fått litt mindre vann i kroppen.

 

Jeg er bare lykkelig det ikke ble opp :-) Nå skal jeg fortsette sånn som jeg har gjort denne uken, med frukt i stedet for godteri. Så må jeg forsøke å bevege meg litt mer :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...