Gå til innhold

Den gyldne middelveg


Gjest froeken frue

Anbefalte innlegg

Gjest froeken frue

Gratulerer med dagen lenasnuppa!!! Det skal feires det vettu :)

 

Synes det høres ut som at du har vært flink! Og du har rett i det med midjen og hodet. Det står ikke skrevet vekt og midjemål i panna vår, det er bare "panna" vår som vet hva de er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 1,5k
  • Created
  • Siste svar

:) Takk for oppstrekken, frøken frue. Du har jo rett, selvfølgelig. Men jeg er "flink pike", og har derfor vondt for å rapportere noe som helst når det ikke går riktig vei. Det blir liksom helt "feil". Jeg skal forsøke å bli bedre til å gjøre det, for som du sier - det er da man egentlig trenger det som mest.

 

De fleste av dere her inne har vært inne på det allerede - hvorfor driver vi og saboterer for oss selv? Jeg har ikke funnet svaret. Jeg har skyldt på at jeg har hatt problemer på andre områder og derfor ikke hatt "overskudd" til å ta meg sammen. Nå har derimot det meste ordnet seg, og alt skulle ligge til rette for å fokusere riktig. Men neida, det funker ikke likevel. Jeg vet at alt ligger i hodet, at det er det mentale som svikter, men jeg har ikke helt skjønt hvorfor. For eksempel, da jeg fløy tilbake fra Bergen var jeg flink og kjøpte yoghurt og banan til å spise på flyet. Og det var helt greit, men akkurat da jeg kom til kassa så var hånda ute og henta en pose M. Ka farsken? Vel, på flyet spiste jeg yoghurten, og tenkte at "det er jo faktisk ikke noe problem å la være å spise den posen med M, og heller spare den til lørdagsgodt. Oi, nå ble jeg skikkelig fornøyd over at jeg kan være så fornuftig. Og så lett det var!". Så gikk det 5 minutter, og så "oppdaga" jeg at jeg faktisk hadde åpna posen og satt og gafla i meg. Siden jeg likevel hadde tryna, så spiste jeg selvfølgelig opp alt før jeg gav meg. Men hvorfor? Hvorfor er det sånn at jeg saboterer for meg selv? For selv om jeg later som at det skjer "ubevisst" og at jeg ikke har skyld i det selv - det er jo ikke sånn. Jeg vet jo det. På et eller annet plan har jeg altså bestemt meg for at jeg ikke skal lykkes. Hm...

 

Spørsmålet er hva jeg gjør videre nå. Jeg tror jeg må gruble litt på det, kanskje helst her på forumet, høyt! Jeg har sterk tro på "den gyldne middelvei", men jeg må få HELE hodet med.

 

Ha en fin dag, alle sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen :)

 

Har holdt meg litt borte herifra en stund nå for jeg har hatt en sånn skikkelig nedtur på mat og treningsfronten. Null motivasjon. Og når det har vært ganske tungt på jobben den siste tiden så har jeg jo hatt den "perfekte" unnskyldningen. Trenger en sjokolade nå og et glass vin etterpå....

Bestemte meg for å ta meg selv i ørene fra i dag igjen. Og da hører det med å gå inn på denne tråden for å lese hva dere har skrevet siden sist. Og må si jeg ble litt paff da jeg fant den perfekte beskrivelse av meg selv... Her står jo alt om å være nesten ved målet og være nesten fornøy, og så begynner en å slapper av å kommer ingen vei. Unner seg litt ekstra, og dropper en trening her og der. Den siste uken eller to (usikker når det starta, fortregning?) har det stort sett blitt bare frotsing, og ingen gylden middelvei, sukk. Var/er nok egentlig på veldig god tur til å gå opp i vekt igjen, som den perfekte jojo-slanker jeg alltid har vært. Og på grunn av mye usunn mat og snop har energien vært på bunn og jeg har hatt null motivasjon til å trene. Tar det i morgen, eller dagen etter eller dagen etter der igjen.... plutselig hadde det gått en hel uke :(

Motivasjonen er fortsatt fryktelig liten, og det blir nok en hard kamp å komme seg velberget igjennom dagen. Drømmer om kake, is, sjokolade osv....

Og lysten til å trene (jeg som har elsket treningen de siste månedene) er rett og slett borte...

Vekten har jeg holdt meg unna, så aner ikke hvordan det ligger an nå. Føler meg 90 kg minst...

 

Skal prøve å jobbe meg tilbake på bena igjen, men dersom dere ikke hører noe fra meg på en stund så er det fordi jeg ikke har greid det akkurat nå. Men da kommer jeg sterkere tilbake siden. Må bare finne igjen motivasjonen min....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Startet dagen med å gå på vekten to ganger :) 72' date='5 mpå morgenkvisten :(:)[/quote']

 

Grattis frøken frue.

Jeg veide 66,4 på fredag, er på god vei mot 65. Selv om det tar tid....

I juni veide jeg 70 så det går tregt nedover. Slik er det vel alltid med de siste kiloene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hipp hurra for den feiende flotte frua!! :(

72-tallet, er det ikke deilig...?

 

Et lite sitat ( som jeg elsker ) til dere alle her inne:

 

Winners don`t quit.

Quitters don`t win.

 

Ha en strålende dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med nytt superflott resultat Frøkenfrue - jeg er mektig imponert! :(

 

Snupsipups - det er ikke noe kjekt når ingenting stemmer. Har bare ett råd som kan berge noe inntil motivasjonen kommer bølgende igjen: spis når du er sulten! Ikke "lat som" du er flink og hold tilbake til du er kjempesulten, for da kommer det uante mengder med dårlig mat ned spiserøret. Spis deg mett! på mat!

Avtal den første treningsøkta med en venn - det er SÅÅ mye bedre når den først er overstått!

 

Lykke til, klem fra lena

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Hei Kveita og snupsipups,

 

Mye klokt i det Lenapena sier her. Jeg skal være strengefrøken nå og si:

JEG er ikke her inne for at DERE skal gå ned i vekt, JEG er her inne for at JEG skal gå ned i vekt. Det betyr at de dagene det går dårlig med meg på treningsfronten eller på matfatet, så kan jeg ikke tillate meg å la være å registrere maten eller å stikke innom her og skrive av meg det jeg har gjort/ikke gjort bare fordi jeg er redd det vil stille meg i dårlig lys eller virke demotiverende på dere. Dersom det var bare solskinnshistorier her inne ville det vært bortkastet forunm, fordi det ville være kunstig. Vi er EKTE damer med EKTE vektproblemer, og uansett hvor mange kilo hver enkelt av oss trenger å gå ned, så er problemene og følelsene rundt det like reelle for oss alle. Det er akkurat DERFOR vi skal inn hit og skrive når ting går oss i mot; for å hente støtte og spark av andre som vet hvordan det er, ikke bare for å klappe hveandre på skulderen når vi har vært flinke (selv om det er minst like viktig.)

Altså, ikke unnlat å komme inn alle dager der flinkismen slår inn og man føler at man ikke er flink nok til å dele tankene sine.

 

Når det er sagt, så kan det også bli nok med forum i perioder også, og kanskej føler man at man trenger en liten pause. Det er vel og bra når man velger det bevisst, og ikke fordi man ikke har vært "flink".

 

Jeg gleder meg selvfølgelig over ALLE gram dere andre går ned, og jeg får utrolig mye støtte av dere på min vei, samtidig som jeg håper at jeg bidrar til at dere får det bedre noen ganger. Jeg ville på ingen måte vært dere foruten. Dere er venner for livet:) Tenk bare på HVORFOR dere er her :( Skriv til dere blir gule og blå, så lenge det gir dere noe. Det gjør jeg :)

 

Og jeg savner dere hver dag dere er borte, fordi da føler jeg at noe mangler!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

godt å lese her inne idag.

Så mye som treffer, og så enig med deg i den der flinkisgreia FrøkenFrue.

Den styrer oss, særlig jenter, på en sånn underfundig måte.

Skrive av seg driten er ofte tingen, og om ikke alle feiltrinn og teite ting vi faktisk gjør, blir umiddelbart reparert ved å skrive, så hjelper det i prosessen uansett.

:-) :-) :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for spark bak :(

Kan hende det hadde gått litt bedre med meg i forrige uke om jeg hadde kommet meg inn på forumet og skrevet om alt som ikke gikk bra. Men motivasjonen til det meste var borte. Til å spise sunt, til å trene og til å skrive her inne. Så jeg holdt meg ikke borte bare for å unngå å sette meg selv i et dårlig lys. Var vel kanskje mer som du skreiv at jeg trengte en pause, og det temmelig akutt. Enkelte ganger oppstår uventede ting og man blir helt utslitt psykisk og da må man prioritere å komme seg på bena før man konsentrerer seg om andre ting. Har fått ordnet opp i det meste nå, og begynner å få troen på at ting skal gå bedre igjen.

 

Når det er sagt så kan jeg ikke akkurat si at den dårlige livsstilen har hjulpet meg på noe vis. Den gir verdens dårligste samvittighet og enda mindre energi. Så jeg hadde nok sikkert følt meg mye bedre om jeg hadde levd sunt i den tunge perioden. Men det er lett å se etterpå, ikke mens det står på. Tror kanskje det er noe som henger igjen fra barndommen det med at godteri er trøst. Vi fikk ofte godteri til mamma når vi var lei oss, hvis noen hadde vært ekle med oss eller det var noe annet som var vanskelig. Lurer på om det er noe av grunnen til at jeg tyr til det søte når verden går meg imot? Utrolig så mye bedre en kjenner seg når man får en sjokolade (iallefall så lenge man spiser den.....).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

snupsipups jeg har akkurat samme opplevelsen m min mor, men d

et skjønner ikke hun. Så da får jeg vite og gjøre mens hun fornekter, så får vi se hvem som synes livet er herlig framover :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok dessverre ikke min mamma lenger jeg, så den diskusjonen får jeg aldri tatt... og den gangen da vi var små ,så hadde vel ingen egentlig skjønt hvor farlig sukker egentlig kan være. Men nå vet vi bedre, og jeg gir aldri mine barn godteri som trøst eller belønning. Og selv om jeg føler trang til det søte når jeg har det tungt, så har jeg da fornuften med meg og vet at det slett ikke er fornuftig. Så i bunn og grunn kan jeg vel egentlig ikke skylde på andre enn meg selv. (selv om det er veldig greit å ha noen å skylde på.... :( )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, jeg liker strengfrøken. Kommentaren din fikk meg til å få en sånn boblende latter dypt inne i magen. Herlig!

 

Du har selvfølgelig rett i det du sier, og jeg skal forsøke å være litt obs på det selv. At jeg ikke skygger unna når ting går litt trått, mener jeg. Takk for spark! :(

 

Tror det beste for meg akkurat nå er å bruke litt tid på å finne tilbake til "normal" spising igjen, uten å fokusere på vektnedgang. Den kommer av seg selv når jeg får på plass både gylden middelvei i spising, og trening. Går til og fra jobb hver dag, en halv time hver vei, og det er god trening, det. I tillegg skal jeg få til en time kondis (Zumba eller spinning) og en time styrke i uka. Og i går fikk jeg meg en 3 timers ridetur på islandshest. Hurra så gøy!!!

 

Hilsen kveita

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Herlige Kveita. Du er flink! Stå på!

 

Jeg har også kommet dit at denne livsstilsendringen må passe inn med hverdagslivet, og akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke "slanker" meg like mye som før. Nå lever jeg litt mer og vet at den halvkiloen opp tar jeg neste uke, og det er greit.

 

Veide forøvrig 72,2 i dag, så er ihvertfall på 72-tallet om morgenen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
Du er rå Frøken Frue.

Og jeg som synes jeg er flink når jeg når 4-6 poeng pr.dag :(

 

Og det ER du. JEg har 1-2 til hverdags jeg, og er fornøyd med det... I går var en annerledes dag får man si, men jeg er i storslag i dag likevel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hesten fikk flere trimpoeng enn meg i går, for å si det sånn. Men jeg er da litt støl i lårmusklene, samt øm i ræva, hehe... :)

 

Dere er flinke med den trimminga, alle sammen. Men 5 mil på sykkel, frøken frue?? Djises... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

5 mil på sykkel i marka ja:) er faktisk ikke veldig støl heller:) har akkurat kommet hjem fra afro. 3 trimpoeng i dag også, så jeg er inne i en god stim... Har vært på meddag i dag og spiste to kakeatkker og koste meg. Det kan man tillate seg når man trener :( og det er den virkwligheten jeg tar med meg videre.

 

Livet er herlig mine vakre venninner :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...