Gå til innhold
bitty

katt1 sin tråd mot det bedre liv

Anbefalte innlegg

Nå er det nok!!!!!

Ok...dette har jeg sagt før...maaaange ganger.

Faktisk har jeg sagt det så mange ganger til meg selv at jeg nesten ikke tror på forandring lengere.

 

Jeg er 38 år,har to barn på 5 og 3 år og er lykkelig gift med en slank og veltrent mann. En gang for så lenge siden at jeg knapt husker det var jeg også slank (å si at jeg var veltrent er vel å ta hardt i hehe)

Hva skjedde egentlig med den jenta?

Jo, hun ble avhengig av sjokolade og mat!!

Var medlem av konkurenten VG sin vektklubb og gikk faktisk ned rundt 15 kg etter siste fødsel. Noe er kommet tilbake og jeg har lenge hatt en drøm om at vekten skal videre nedover.

 

 

Jeg kommer til å bruke denne tråden til å "tømme" meg. Her skal jeg være ærlig mot meg selv og slutte å pynte på sannheten. Jeg er nemlig enormt flink til å lage unnskyldninger...ja til og med ta en liten "hvit løgn" ovenfor meg selv. I tillegg så begynner jeg alltid i morgen,men ikke i dag. NÅ er det nok!!

 

Er det flere som har vært som strutsen og gjemt hode i sanden, så er dere hjertelig velkommen til å følge meg. Sammen er vi sterke! I første omgang tenkte jeg å "tenke høyt" om hva som skjedde med den slanke jenta for ca. 20 år siden. Tror det å skrive ting ned vil hjelpe meg å innse de grimme fakta.

 

Jeg veier 96 kg. Jepp!! 96 kg og ikke 90 som jeg liker å late som når jeg tenker på vekten min. Høyde er 169 cm og den er heldigvis stabil ;-)

 

Til i morgen skal jeg fokusere på hva jeg kan gjøre med min sjokoladeavhengighet. I dag har jeg trykt i meg en hel Smil sjokolade....uten å dele med noen...uff..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tjihi

Sjokolade-junkie vet jeg mye om, men jeg begynte å drikke aloe-vera gel - og etter 3 dager tok jeg meg i å gå forbi kjøkkenskapet UTEN å gå innom for å hente sjokolade. Da var skapet fullt av taxfree varer... men neste dag tok jeg jo en sjokolade selv om jeg ikke hadde lyst på fordi jeg husket at det var godt.

 

Den naturlige årsaken var nok at aloe vera gelen inneholder krom - i tillegg til mye annet av vitaminer, mineraler, aminiosyrer mm :D)

 

Jeg anbefaler å prøve. Spiser nå kun litt (ihvertfall i forhold til tidlige synder) sjokolade i helgene...

 

Lykke til :)) Jeg prøver å tenke på dette som en utfordrende og spennende periode. Den blir nok lang, men jeg skal unne meg selv å føle mestring: nå skal det lykkes!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg visste faktisk ikke at man kunne drikke Aloe vera...hehe. Hvor får du kjøpt det? Det er jo en mulighet å prøve ut.

 

Har vært innom tanken å kjøpe krom og prøve dette. Jeg har ett utrolig stort søt behov!! Om det er fordi det er blitt en vane å spise sjokolade og annet godteri eller fordi jeg kanskje mangler f.eks krom vet jeg ikke. Uansett så tenker jeg å prøve ut diverse muligheter. Jeg kan bare ikke fortsette å dytte i meg så mye sjokolade!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I dag har jeg spist veldig lite sjokolade til meg å være. Jeg som faktisk er truende til å dytte i meg en stor plate med Walters Mandler på null komma nix,spiste noen små usle non-stopp på jobb.

Nå har jeg ett helt ENORMT sug etter sjokolade og annet tøys og tull!!!!! Så lenge det inneholder masse sukker og fett så har jeg lyst på det...ååååå...

 

Jeg overbeviser meg selv med at dette skal jeg klare å stå i mot og sier faktisk høyt til meg selv: Jeg vet det er tungt, men dette skal jeg klare! Familien tror nok at nå har det rablet for a'mor...hehe...

 

Men det føles nesten som en slags abstinens! Er det mulig at kroppen kan bli så hekta på sukker ,slik som kroppen kan bli avhengig av f.eks nikotin?

Eller sitter alt i hjernen??? Er dette suget etter noe søtt bare en gammel vane? Dette må jeg sjekke på nettet og se om det finnes noe svar på.

 

Hvor enkelt hadde det ikke vært om det fantes en pille mot overvekt. For en latsabb som meg hadde jo det vært topp!! Våknet opp i morgen og sett i speilet at jeg hadde gått ned 30 kg. Sånn er det jo (desverre) ikke. Min største fiende mot ett lettere liv tror jeg er min egen hjerne. Den har ikke lengere noe tro på at jeg kan gå ned i vekt. Og når hode ikke er på plass, så vil ikke kroppen heller være med. Ergo er det greit å trøstespise sjokolade og drikke brus hver eneste dag. Jeg er jo tjukk likevel. Men jeg vil aldri gi opp håpet om at jeg en dag får nok motivasjon til å komme meg ned i vekt.

 

JEG VET DET ER TUNGT,MEN DETTE SKAL JEG KLARE

 

Nå går jeg å legger meg slik at jeg ikke skal dytte i meg noe som jeg kommer til å angre på.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Tjihi

Krom kjøpes på helsekosten. Det finnes jo i tablettform. Jeg har det også på hylla, men det fungerer helt utmerket med Aloe Vera gelen. Det er vel sikkert ikke lov med reklame her, men kan jo prøve. I verste fall blir det slettet.

Forever Living Products har disse juicene. Et raskt søk finner nok en forhandler til deg.

 

Det er absolutt verdt et forsøk. Jeg spiste kanskje ikke en stor sjokolade på hverdagene, men hadde ikke noen skrupler i helgene. I tillegg har man jo nugatti-bokser og nesquick-pulver. Junkie!

Klarer jeg, så klarer du!!

 

Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for tips Tjihi!!!

I dag har jeg kveldsvakt, derfor er jeg innom her før jobb. Skal på apoteket og se om de selger Krom der. Har ikke helsekostbutikk i min umiddelbare nærhet, men apoteket selger vel slikt...håper jeg.

 

Visst det er noen som er innom og leser som bruker krom,så hadde vært kjekt å hørt erfaringene som er blitt gjort :-)

 

Og visst noen vet hvordan man får brukt smileikonene i teksten blir jeg også glad...hehe..jeg er litt håpløs pc bruker;-)

 

Jeg har spolt hode mitt tilbake for å skjønne hvor denne avhengigheten til sjokolade/godteri kommer fra. Min forløpige konklusjon er at dette er ett sammensatt problem, men som bunner mye ut i trygghet og kos. Jeg har hatt to samboere i mitt liv og han ene er jeg gift med i dag. Begge de gangene jeg har funnet trygghet,en god venn og en å stole på, så har "vi koser oss litt ekstra med med god mat og mye sjokolade" knappen kommet på. Begge ganger har jeg blitt overvektig!! MYE overvektig.

Før jeg ble sammen med mannen min ,så gikk jeg masse ned i vekt igjen etter bruddet med forrige samboer. Egentlig skjedde dette uten at jeg gikk særlig inn for det. Jeg hadde på den tiden en fysisk aktiv jobb som hjalp til med vektnedgangen. Vips så var jeg 60 kg igjen. Så ble vi sammen og "koseknappen" ble slått på og sakte, men sikkert økte vekten igjen.

 

Vet ikke om noen kjenner igjen dette, men jeg tror vel ikke at jeg er helt alene i verden med å gå opp i vekt når man har funnet seg en kjæreste. Men istedenfor å ta vare på meg selv og helsen min, så lar jeg meg forfalle. Jeg er engstelig for visst jeg øker i vekt nå, så vil jeg med tid og stunder få livstilsykdommer. Hvordan vil det være for meg og mannen min? Og siden jeg har så bra mann, hvorfor tar jeg ikke vare på meg selv slik at vi får mange fine og sunne år sammen???

Dette må jeg tenke mere på.

 

Jeg tenker også mer og mer på å ta ett kurs. Jeg klarer ikke å gjøre dette alene en gang til!

 

 

JEG VET DET ER TUNGT; MEN JEG SKAL KLARE DET!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lisa42

Jeg begynner også igjen i dag. Jeg spiser når jeg blir stresset, og nå har stressnivået vært på grensen av hva jeg kan tåle over flere måneder. Alvorlig sykt barn og mye jobb, pluss at selvtilliten stuper for hver gang jeg går oppover igjen i vekt. Jeg gikk ned 12 kg i fjor, og har gått opp igjen 5 kg i år. Så i dag er det ny start og ny mulighet. Jeg skal også klare dette her :-) Du skriver veldig reflektert og lett gjenkjennbart om hvordan det er å være som oss :-)

Lykke til med vektnedgangen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fant dette på nettet. Noen som kjenner seg igjen i noe av dette?

 

Tenker at her var det jo endel ting som ikke er relevant, men noe av dette kan jeg kjenne meg igjen i.

 

 

 

Fase 1 Indre forandring

 

* Føler seg høy fordi sukker/mat medfører en sinnsforandring

* Opptatt av tanken på mat

* Lurer seg til og gjemmer mat

* Stjeler mat og penger til mat

* Ulyst i ikke-mat situasjoner

* Spiser mer enn andre, sterkt behov for å få så mye som mulig og en følelse av å ikke få nok, skammer seg for å ikke spise som andre

* Hemmeligheter, beholder matproblemer og følelse for seg selv

* Naturlige forhold ødelegges. Behøver ingen nær relasjon til andre

* Dopen er forutsigbar (fungerer alltid og styrer hvordan man har det)

* Skyldfølelse

* Rettferdiggjøring. "Jeg spiser bare på denne måten innimellom. Det er best at jeg spiser så mye jeg orker, siden jeg skal begynne å slanke meg i morgen."

* Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising

* Skamfølelse

 

Fase 2 Livsforandring (mister kontroll over adferden stadig oftere)

 

* Mangler kunnskap om sykdommen men føler ubehag; "Nå er det på tide å slanke seg"

* Mister kontrollen utad, eks. ikke kontroll på inntak av sukker i sosiale sammenhenger

* Faster

* Isolasjon, mistror andre

* Økt toleranse (mer mat og sukker for å oppnå samme virkning)

* Lyver for seg selv og andre, spiser lite på festen men fråtser når man kommer hjem.

* Skylder på andre. ”Om det bare ikke var for den dustete:” sjefen, mannen, moren m.m.

* Trøtthet, irritasjon og depresjon, vanskelig for å komme seg opp om morgenen

* Problem med forhold, familie, jobb og økonomi

* Indre tomhet – følelsen av samhørighet og av å være en viktig del av verden går tapt, likeså følelsen av å vite hvem man er. Alt som har betydd noe får mindre betydning.

* Skamfølelse av manglende kontroll

* Besatt av vekt, kropp, veiing, mat og spising

 

JEG VET AT DET ER TUNGT, MEN DETTE SKAL JEG KLARE....med hjelp herfra :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Først og fremst en takk til tronderpi1 for linken :-)

 

På jobb i kveld kom en kollega med en Toppris sjokolade som hun ville dele med meg...og jeg min idiot klarte selvfølgelig IKKE å stå i mot! Så kom en beboer og ville spandere is på meg...og atter en gang sto jeg ikke i mot.

 

Kjenner jeg blir så irritert på meg selv at jeg holder på å sprekke!!!

 

Jeg tror jeg må si i fra på jobb at jeg er i gang med å forbedre kostholdet mitt. De vet jo bare at jeg er en godtemums som alltid takker ja når de byr meg noe godteri. Jeg klandrer ikke dem, kun meg selv. Nå sitter jeg her og lager unnskyldninger i hodet mitt om at jeg takket tross alt nei til ett glass med Cola og den sjokoladen var ikke sååå stor da og jeg spiste bare litt is..blablabla. Sånn gjør jeg bestandig. Ett utrolig irriterende trekk hos meg. Unnskyldinger for alt.

 

Jeg er fæl til å unnskylde meg. Ikke bare i forhold til godteri og mat, men til mange andre ting. Av og til føler jeg at jeg unnskylder meg for at jeg eksisterer.

 

Da jeg var mindre slet jeg veldig med ønsket om at alle skulle like meg og ble veldig lei meg når jeg skjønnte at verden ikke var slik. Jeg hadde ett ønske om å fremstå som perfekt. Jeg hadde ett behov for å bli sett og akseptert. Jeg var veldig på søken etter "det normale". Min mor var rusmisbruker og dette har jo naturlig nok preget meg veldig som menneske. Det normale liv eksisteret ikke hos oss. Håper ikke dette blir for personlig! Jepp...der kom unnskyldningen igjen. Kanskje dette er en opplysning som ikke passer her inne og kanskje blir folk støtt av dette? Har dette egentlig noe med min overvekt å gjøre? Jeg tror nemlig at det kan ha det på ett eller annet vis.

Uff nei...nå ble jeg veldig i tvil om jeg skal sende dette????

 

Jeg tar sjansen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I dag har jeg holdt meg unna sjokolade!!!!

Jeg føler meg superflink!

Jeg takket høflig nei da jeg ble spurt om jeg ville ha en bit.

Det føles veldig bra :-)

 

I morgen blir det nok litt verre for da er det bursdagsfeiring til min minste lillesnupp.

Jeg skal prøve å begrense meg så godt jeg klarer.

 

Til tross for at jeg ikke helt har klart å la være å spise sjokolade denne uken, så har jeg faktisk spist mindre enn vanlig og er spent på om det gir noe utslag på vekten neste uke. Jeg har bestemt meg for at min veiedag skal være tirsdag.

Kanskje litt "feigt" og ikke ta den på mandager, men men...

 

Ønsker alle en strålende helg!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Juwela
Uff nei...nå ble jeg veldig i tvil om jeg skal sende dette????

 

Jeg tar sjansen.

 

Jeg syns det var både flott og modig gjort å skrive ned tankene dine her. Og ikke minst at du ser sammenheng i ting selv. Det er ganske vanlig at barn av rusmisbrukere går rundt og føler skyld for alt mulig rart, uten at de egentlig er klar over det...

 

Takk for at du delte tankene dine!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Katt1 du har all god grunn til å være stolt av deg selv, og siden ingen har kommentert ditt forrige innlegg, så vil jeg gjøre det.

 

Du har ikke noe å skamme deg over selv om du hadde en plundrete oppvekst, den er en del av deg. Du er sterk hvis du klarer å legge den bak deg!

 

Ha en strålende helg.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Tusen takk til Juwela og LittleMe for hyggelige ord :-)

 

Det er veldig hyggelig med feedback på det jeg skriver. Takk for det!

 

Og til Lisa42 så beundrer jeg deg som klarer å samle sammen så mye viljestyrke til å komme tilbake etter en slik tøff hverdag. Det du skriver om stress og spising kjenner jeg meg så godt igjen i. Håper barnet ditt er blitt frisk. Stå på :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest steg

Hei på deg!

Jeg ser at du tenker mye på din "sjokoladeavhengihet". Det er sagt utrolig mange smarte og teite ord om emnet. Desverre er det også sånn at en kan tjene seg ganske rik på andres problemer. I det siste har jeg gått gjennom et bra opplegg hos en coach. Jeg fikk ukentlige oppgaver å trene på. En uke fikk jeg en oppgave som gav meg en stor opplevelse. Øvelsen gikk ut på å registrere tanker og å skrive ned hvilen kroppslig reaksjon de gav. Jeg registrerte at av mine mange tanker er tanken på sjokolade og alle tankene om hvorfor jeg spiste sjokolade, hvor vanskelig det er for meg å ikke spise det osv. Jeg registrerte alle typer tanker og skrev de ned. I etterkant sammenliknet jeg tankene med det jeg hadde opplevd. Da oppdaget jeg noe, som egentlig er helt selvsagt men som er ganske vesentlig i denne saken. Jeg oppdaget at tankene mine er rett og slett et produkt av hva jeg gjør, er med på, ser, opplever osv + en repitisjon og vurdering av dette. Jeg fikk et syn på meg selv som en putteboks, det jeg putter inn blir jeg preget av. Hva har dette med sjokolade å gjøre? Jo, når jeg spiser en sjokolade så putter jeg sjokolade inn i tankegangen min. Og fordi jeg har masse tanker fra før om sjokolade og mitt forhold til den så repeterer jeg sjokolade i hodet. Vet du hva som sker inni meg når jeg tenker på sjokolade? Jo, munn fyller seg med vann. Munnen min tror at den skal få sjokolade. Hjernen oppfatter ikke at noe er tanke at noe står nei forann. Når jeg tenker sjokolade signaliserer hjernen med en gang til munnen at her kommer sjokolade. Så hvis du spiser en sjokolade så får du lyst på mer fordi at du etter en halv time tenker at huff hvorfor spiste jeg den... og da har munnen fått vann i munnen og forbered seg på at nå kommer sjokolade.

 

Hva blir så oppskriften. jo, tving deg til å ikke spise det du vet noen dager. OG prøv å la være å tenke på x. For da får ikke hjernen hele tiden repetert det ordet.

 

Helt "helbredet" blir vi ikke. Og disse butikkene er jo eksperter i å repetere denne varen for oss med sine hyllemeter på hyllemeter.

 

Lykke til!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest Lisa42

Overspising er en destruktiv handling, og det å legge på seg masse bidrar ikke til at livet blir lysere og lettere. Derfor har jeg tenkt at jeg får bruke denne vanskelige tiden til å i alle fall komme meg nedover i vekt. Da får jeg noe positivt utav den :-) Det er ikke lettere å takle situasjonen når vekta peker raskt oppover. Det går litt bedre med sykdom her hjemme, men det kommer nok til å ta minst ett halvt år til før det blir noe særlig mye lysere. Jeg har imidlertid stor tro på at alt skal bli bra tilslutt, og da skal jeg se tilbake på denne tiden som et tilbakelagt stadium som jeg bare kan riste på hodet over og være glad for at er over. Forhåpentligvis er jeg da adskillige kilo lettere :-) Har slitt med et vanskelig forhold til mat siden jeg var 16 år, selv om jeg den gangen ikke var overvektig i det hele tatt. Heller motsatt. Nå har jeg 25 kg å gå ned, og har satt meg som mål å være ferdig til jul. Mulig det er for ambisiøst, men det får jeg heller se på senere :-)

Håper du får en kjempefin dag uten de store fristelsene. Jeg har spist Ingers rugbrød med avocado og krepsehaler til frokost, og det var utrolig godt! Kan anbefales :-) Egentlig vanskelig å forstå hvorfor det skal være så vanskelig å spise sunt når det tross alt er så mye godt vi kan spise uten å legge på oss også. Dette er den tredje dagen min av slankingen/kostholdsomleggingen, og det går så langt veldig bra! Lykke til du også!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da er jeg og mannen plutselig alene i huset. Barna er dratt på ferie og jeg savner de allerede. De blir borte i 10 dager og jeg vet de kommer til å ha det topp sammen med farmor og farfar...hvorfor føler jeg meg litt trist da?

 

Bursdagen i går gikk forsåvidt greit . Jeg spiste både kake,seigmenn og drakk brus, MEN ikke så mye som jeg er i stand til å gjøre. Det føltes bra å ha litt kontroll.....men det var i går.

For hva gjør jeg nå?? Joda, jeg spiser restene av sjokoladekaken og trykker i meg en smilsjokolade. Alle gode intensjoner er som forduftet!

 

Kan det være at jeg har ett snev av seperasjonsangst? Jeg er veldig knyttet til familien min. Den består egentlig bare av min mann,mine barn og min manns familie. Min egen familie har jeg veldig liten kontakt med. Min bror og min far ser jeg knapt og vi snakkes sjelden. Nå er barna på ferie og det føles godt, men også litt trist. Noen som skjønner hva jeg mener? Litt godt/rart..hehe

 

Og her sitter jeg og trykker i meg dritt igjen. Skal jeg aldri lære???

Jeg vil gjerne fortelle litt om hvorfor sjokolade og snop er blitt en så sterk faktor i livet mitt. Den følelsen jeg sitter igjen med når jeg spiser søtt henger sammen med flere ting.

1) Trøst :

Jeg fikk alltid godteri hos min mor når hun ble edru og hadde dårlig samvittighet for tingenes tilstand. Da ble det sjokolade som trøst.

 

2) Trygghet :

Jeg forbinder godteri med at det var stille og trygt hjemme. En god og avslappet atmosfære.

 

3) Ensomhet :

Jeg opplevde til tider at vi ikke hadde noen form for rutine for faste måltid hjemme. Visst jeg var alene hjemme og det ikke var mat i kjøleskapet, kjøpte jeg gjerne godteri og spiste det i stedenfor middag.

 

4) Vaner :

Jeg er ett vanedyr og tyr ofte til enkle løsninger i forhold til mat. Det er lettere å spise sjokolade, enn å lage seg noe sunt og godt. Jeg er lat og vil ofte ha ting servert. Sånn er ikke den virkelige verden...visst man ikke er mangemillonær og har råd til å ansette egen kokk ;-)

 

Herved skal jeg IKKE la det flyte ut mere i dag. Jeg trenger IKKE å vente til i morgen med å spise sunt, selv om jeg hadde en "sprekk" nå. IKKE mere sjokis i dag!!!

 

Sånn....det var godt å ta ett standpunkt!

JEG VET DET ER TUNGT; MEN JEG SKAL KLARE DETTE!!

Ha en strålende dag :-)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Veiedagen min er på tirsdager, men jeg var så nysgjerrig på om det har hjulpet å bli mere bevisst på hva jeg putter i meg.....OG DET HAR DET :-)

 

Snikveide meg i dag og vekten viser nedgang!!!

 

Jeg er så glad :-)

 

Omprogrammering av hode er kanskje rette veien å begynne for meg. Hode må på plass først før jeg får med kroppen.

 

Ha en strålende dag!!!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Det var godt å lese din tråd på en måte. Misforstå meg rett som Bestemor pleide å si. Det er ikke godt at folk har utfordringer som du har, men vi er mange som har dem og da er det godt å dele dem.

Det var iallefall godt for meg å få ta del i dine. Det er fint å vite at man ikke er alene.

Jeg ser at vi har forholdsvis lik vekt, jeg er 94 kg og 172 cm.

Har vært på slanking lenge og har gått ned fra 118 kg. I fjor vår var jeg 10 kg lettere enn jeg er nå, så la jeg på meg ca 2 kg i løpet av sommeren.

Jeg skjønner ikke enda hvorfor jeg da ikke tok tak å gjorde noe med de 2 isteden lot jeg dem bli 10 som jeg nå da strever med.

 

Det har vært tungt en periode, men nå tror jeg at hodet er i ferd med å snu. Jeg må jo bare ta tak i de 10 alternativet er å gå opp igjen til over 118 og det ER IKKE AKTUELT!!!!.

 

Jeg jobber med å ta inn igjen de gode vanene og skuffe ut de dårlige. 1/2 pris på marsipan og sjokolade over påske var ikke noe lurt for meg. Det er jo like mange kalorier om de er på halv pris, akkurat som jeg ikke skjønte det.

 

Håper jeg kan få stikke innom deg her av og til. Fint å dele med noen og lese om andre. Den mentale biten i vektnedgangen vet jeg er veldig viktig. En må finne ut hvorfor. Jeg tror det er lettere å finne ut hvorfor hvis en tenker sammen med noen.

 

Lykke til med veiingen i morgen, selv om du har smugveid idag ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hyggelig å høre fra deg.

Du er velkommen til å "snu hode" sammen med meg ;)

 

Jeg er blitt helt overbevist om at jeg må ha rett tankegang for at jeg skal klare å gå ned i vekt. Må innrømme at jeg har en tendens til å starte på ting med full energi, men etter en stund går jeg lei og de dårlige vanene kommer snikende tilbake.

 

Jeg vet at jeg kan gå ned i vekt, jeg har gjort det før. Problemet er å fortsette de gode intensjoner når man har gått ned f. eks 10 kg. I tillegg så er problemet å unngå at man går opp i vekt igjen. Der sliter jeg virkelig.

 

Og når det gjelder påskegodt på tilbud....ja...jeg fråtset i marsipan og påskeskum.

 

Helt ærlig så var det ett par dager jeg bare spiste godteri og egentlig ikke noe særlig annet. Sånn nå er det sagt høyt!

 

Ja, jeg hadde noen dager der jeg bare spiste godteri og ingenting annet..uffuffuff... Og det bare fordi jeg hadde så mye godteri at det var enklere å spise det, enn å lage meg ordentlig mat. Jeg skjemmes virkelig over dette!! Snikspiste snop,slik at barna ikke skulle skjønne det. Pinlig! Laget mat til familien uten å spise den selv fordi jeg var så kvalm av alt godteriet jeg hadde spist....bare for å hive innpå mere noen timer senere fordi jeg var sulten.

 

Hvor sykt er ikke egentlig dette??

Åååå men det var godt å få sagt det. JA,jeg skjemmes, men sånn er virkeligheten min.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest tronderpi1
Veiedagen min er på tirsdager' date=' men jeg var så nysgjerrig på om det har hjulpet å bli mere bevisst på hva jeg putter i meg.....OG DET HAR DET :-)

 

Snikveide meg i dag og vekten viser nedgang!!!

 

Jeg er så glad :-)

 

Omprogrammering av hode er kanskje rette veien å begynne for meg. Hode må på plass først før jeg får med kroppen.

 

Ha en strålende dag!!![/quote']

 

Så bra!!! Og enig med du, det starter med bevisstgjøring, altså det starter i hodet ;) Godt jobba!

 

:D

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg har gått ned i vekt folkens ;)

Ord kan ikke beskrive den lykke jeg kjente da jeg så resultatet lyse mot meg!!!

 

Ok ok ok...jeg skal ikke ta helt av her, vi snakker ikke om flerfoldige kilo som er borte vekk. Allikevel er det nok til at jeg er stolt av resultatet.

I dag klarte jeg å gå forbi sjokoladen i butikkhyllen UTEN å kjøpe med meg noe.

 

Har jeg vært superflink i dag spør dere kanskje?? Nei har ikke klart det heller. Drikker ett glass brus, men jeg bruker ikke den til å skylle ned godteri med. Jeg tar med meg alt jeg gjør som er bra.

 

Hvorfor slutter jeg ikke helt med dette tullet da spør dere kanskje? Sist gang jeg gikk ned i vekt gikk jeg "cold turkey" med alt godteri. Det endte med forferdelse til slutt. Jeg gikk rett og slett bananas etter en stund og fråtset sjokolade i månedsvis etterpå. Helt til jeg kom hit faktisk...og hadde lagt på meg noen ekstra kilo igjen.

 

Kanskje noen av dere har opplevd at sprekken tok helt overhånd og varte i lang tid før dere kom tilbake i rett spor? Og når dere hadde bestemt dere for at nok er nok,sluttet dere helt og holden med å spise snop? Vært fint å hørt hva andre gjør.

 

Uansett så er dette en super dag og jeg er veldig fornøyd med meg selv!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest steg

Hei på deg!

JAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA! Jeg kjenner meg HELT igjen i det å gå bananas. Og derfor er jeg livredd for slanking. Jeg har slanket meg i 25år! Jeg husker nedgangene som noe av det største i livet. MEN de orgiene og følelsene rundt å rase oppover og ikke klare å gjøre noe. jeg får panikk. Så jeg har havnet påat hvis en kan få til en gyllen middelvei så er det det beste.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Er så enig med deg steg!

Jeg er helt med på at man kan tjene på å finne seg en gylden middelvei.

 

Jeg holder på å pusse opp huset og blir derfor borte noen dager, men jeg kommer sterkere tilbake. Til da skal jeg tenke på hva som kan være min egen gyldene middelvei. Jeg har vel allerede en ide om dette.

 

Stå på alle sammen ;)

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hva er egentlig den gyldene middelvei og eksisterer den for meg??

 

Min drøm er å kunne ha bedre kontroll på søtbehovet og matinntaket mitt. Da jeg prøvde å slutte helt med å spise søtt sprakk jeg som en ballong til slutt.

Jeg ble rett og slett manisk!! Jeg heiv innpå alt jeg fant av søtt og raidet butikken for snop. Jeg gikk opp i vekt igjen og nederlaget føltes stort.

Trigget av at jeg allerede hadde sprukket så spiste jeg bare mer og mer tull. Jeg hadde jo uansett sprukket!!

 

Dette var utrolig kjipt og kjedelig og jeg ønsker ikke å oppleve det igjen....men finnes det egentlig noe alternativ?

 

Jeg leser ofte at visst man er sjokoholiker som meg, bør man kutte ut alt søtt for å få "renset" kroppen på ett vis. Dette prøvde jeg jo uten hell. Hva visst man begrenser inntaket av sjokolade da? Vil man ikke opprettholde suget etter søtt visst man spiser snop?? Søthungeren vil jo være latent hele tiden og faren for å sprekke og overspise er overhengende stor.

 

Jeg vet med meg selv at jeg ikke klarer å kutte ut alt søtt i evig tid. Visst det skulle skje måtte det vært under kontrollerte former med en eller annen form for hjelp/oppfølging. Uansett så tror jeg at jeg ville lurt i meg noe når jeg kom hjem og latet som om det ikke var så farlig.

Fornektelsen er stor ;)

Hva kan jeg gjøre?

Jeg må finne min middelvei. Min egen middelvei der jeg kan klare å holde en viss kontroll på inntaket. Jeg har ikke funnet middelveien min enda, men jeg er på vei til å finne den:)

 

Jeg har gått ned i vekt denne uken også:) Ikke så mye som sist, men nedgang er nedgang.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...