Gå til innhold
Gjest anines

Jeg føler meg så ekkel og mislykket til tusen

Anbefalte innlegg

Gjest anines

Hei hei alle.

 

Jeg er en jente på 17 år, som gjerne vil ned noen kilo. Eller, for meg handler det egentlig ikke om å se tallet gå nedover på vekta, men jeg assosierer dette gjerne med at det forsvinner litt fett fra kroppen også.

 

Jeg er 168 cm høy og veier 63 kilo, så jeg vil jo ikke akkurat betegne meg selv som overvektig eller noe slikt, men det er egentlig ikke det det handler om heller. Først og fremst ønsker jeg å bli kvitt sideflesk på magen, samt på rompa og lår. Jeg er så flau over å vise meg i lite klær (dvs feks kjole, men verst er jo selvfølgelig bikini) fordi jeg føler meg som en dundre i forhold til dem... Uansett, poenget mitt er at jeg har et stort problem.

 

Jeg føler meg nesten avhengig av søtsaker, altså godteri, is, boller osv. Det høres selvfølgelig helt latterlig ut, fordi jeg vet jo innerst inne at jeg styrer over mine egne handlinger, men det er virkelig HELT FORFERDELIG. Hvis jeg først begynner å tenke at jeg har lyst på noe, er det virkelig ingenting som hjelper. Jeg spiser frukt for å stilne lysten, men det hjelper ingenting. Jeg spiser godt til måltider, så det har ingenting med det å gjøre. Det er en helt fæl følelse, og når jeg spiser godteri, så er det ikke bare litt, det er EKSTREMT store mengder. Jeg tør ikke en gang å skrive hva jeg kunne spist en dag, fordi dere mest sannsynlig ikke ville trodd meg. Og nei, jeg snakker ikke om at en sjokoladebit er mye. En sjokoladebit kan ikke sammenlignes med alt det jeg kan trykke i meg på en dag.

 

Hadde jeg ikke trent så mye som jeg gjør, regner jeg med at jeg ville veid ganske mye mer, men jeg tror også jeg må ha høy forbrenning fra naturens side, fordi det er ikke mulig at jeg "bare" hadde veid 63 kilo med tanke på hva jeg spiser hvis jeg hadde hatt dårlig forbrenning. Hver gang etter at jeg har spist alt det drittet jeg spiser, så tenker jeg at: "Nå, nå skal det blir forandringer! Nå skal jeg starte et bedre liv, og dette er absolutt siste gang jeg er så grisk." Men jeg KLARER IKKE. Det skjer om og om igjen, og jeg sprekker. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. Jeg vil bare få ned suget, slutte å stappe i meg alt det jeg gjør, for da vet jeg også at kroppen min ville fått det bedre på innsiden i tillegg til at jeg hadde fått det bedre både med tanke på formen og med tanke på overskudd og andre ting.

 

Dere tenker sikkert at jeg er den svakeste noensinne, og at jeg bare må ta meg sammen, men jeg vet ikke hva det er. Når jeg spiser så mye godteri greier jeg ikke tenke på at kroppen min ikke har gått av det. Motivasjonen til å bli slankere greier ikke trenge gjennom lysten på snop. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og jeg søker egentlig alle mulige tips. Hvordan tenke annerledes, hvordan styre unna sug etter godteri, egentlig ALT. Jeg tar i mot alt dere har med stor takk, jeg føler meg helt desperat...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest fitnessberta

Jeg er ei litt lubben dame på 37 år snart og 65 kg nå og er 158 cm høy. Jeg er nesten motsatt av deg. Da jeg meldte meg på roede-kurs veide jeg 68 kg isteden for å være 168 cm høy. Høyden får jeg ikke gjort så mye med, men heldig vis kan jeg gjøre noe med vekta. Nei, forresten.. jeg har en tendens til å lyve for meg selv, faktisk veide jeg 68, 5 kg da jeg begynte.

 

Verken du eller jeg skal ikke så mange kilo ned i vekt. Det er jo positivt å tenke på. Jeg satte meg et "hårete" mål, siden "hårete" mål er så moteriktig ord og et moteriktig begrep. Jeg tenkte meg 10 kg ned i vekt, det vil si 58 kg er målet; jeg gleder sånn til å føle meg som en 20-åring igjen. Til å bruke str. 40 eller 38 igjen. Jeg er så lei av den mega-store rumpa, og gleder meg til at den blir "litt" mindre.

 

Jeg vet ikke om du har lest bøkene fra Grete Roede-kurset. Det står om alle fordelene ved å spise sunt og trene regelmessig, at det ER så bra. Jeg gidder bare ikke lese dette bla-bla-bla-bla! "Men det vet jeg jo!" Alle terper på alle fordelene med å leve sunt hele tiden. NRK maser på det hele tiden. Men HVORDAN bli sunn og leve sunt og GJØRE det som alle maser om: det er vel hva det hele dreier seg om tror jeg. Jeg skulle ønske at Grete Roede bøkene sluttet å mase om AT det er bra og om alle fordelene ved å leve sunt, for det vet allerede alle mislykkede slankere alt om fra før. De fleste er opptatt av HVORDAN vi skal få det til å leve sunt, og for de fleste av oss handler det om hvordan gå ned i vekt og hvordan når vi våre mer eller mindre "hårete" mål.

 

 

Så til poenget: Hvis jeg har kaker og godteri i huset, er jeg solgt med en gang: da spiser jeg det opp helt til det ikke er med igjen. Derfor har jeg ikke godteri i huset, det er den eneste måten å holde seg unna godteri på. Jeg vet hvor håpløst svak jeg er. prøv å lide deg gjennom søt-behovet er eneste råd jeg har å gi deg, dessverre. jeg var fryktelig godtesyk for noen dager siden, men jeg var bevisst på det, strenet forbi alle godterihyller i butikkene, betalte og gikk hjem.

 

Og tro meg: De fleste her på vektklubben har det samme problemet, vi er ALLE glad i godterier, kaker, is, sukkertøy, potetgull,noen er glad i øl eller vin, alkohol som er kaloririkt. Hvis det er en trøst for deg: alle i vektklubben er svake mennesker. Noen er glad i franske oster og vin, ikke noe bedre det heller, massevis av kalorier, men ikke så mye sukker.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest kokko

Hei anines:)

 

For det første: med din høyde er 63kg flott! :o

men ut fra det du skriver, er det ikke vekta som er så ille for deg, men det du putter i munnen.

jeg anbefaler deg å ta kontakt med legen din, snakke med ham/henne og få hjelp.Du har tydeligvis et avhengighetsproblem til godteri.

i og med at du ikke veier mer enn du gjør, regner jeg med at du slett ikke får i deg det du SKAL ha i deg, av proteiner og fett.

Istedet fyller du kroppen med tomme kalorier.

 

Dette er skadelig over tid.

Så gjør noe, snakk med legen din i første omgang:)

Hilsen kokko

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Må bare si med en gang at det er ikke uvanlig å føle som du gjør. Du er ikke den eneste som kan spise godteri i ekstreme mengder. Når jeg hørerleser om at man kan ta seg to ruter av en melkesjokolade på lørdagskvelden ler jeg litt inni meg. Ikke fordi 2 ruter er dumt, men i mine øyne umulig! Poenget mitt er at man må nesten prøve å kutte det helt ut for å ikke ha suget. Litt trigger bare deg selv til å få lyst på mer.

 

Som man kan se ut i fra høyden og vekten din og hva du skriver er du absolutt ikke overvektig!!! Jeg syns du skal prøve å sette fokus på noe annet enn at du er en som spiser mye goteri. Du skriver at du spiser bra ellers, det er flott og noe du aldri må slutte med.

Jeg vet ikke hvor ofte du spiser godteri, men det ser ut til at det jeg får følelsen av at det er mer enn på lørdagskvelden. Det føles kanskje umulig å slutte å spise godteri helt (men det er det ikke :o).

Men mitt forslag til deg er at du setter av ihvertfall en dag i uken hvor du kan spise så mye godteri du vil. Du er 17 år med en helt vanlig kropp og skal ikke gå dag ut og dag inn å tenke på hva du putter i munnen. Det er lov å kose seg :D Og det er begrenset hvor mye godteri man orker på en dag (tro det eller ei) i forhold til hvis man spiser det f.eks hver dag.

 

Så mitt forslag er at du setter av en eller to dager hvor du kan kose deg. Jeg syns ikke du skal tenke på vekten eller at du føler deg mislykket. Det blir desverre bare en ond sirkel. Tenk på godteri som noe bra, som du koser deg med. . Ikke noe du må ha. Fortsett og spis sunn mat og tren. Ha fokus på skole, venner, gutter, trening etc. ikke på at du ikke skal spise godteri!

 

Min erfaring er at det eneste som hjelper mot mitt sug etter godteri er trening. Men det er ikke sikkert det funker på alle :D Men prøv gjerne.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest anines

Hei dere, og takk for mange fine, og ikke minst oppmuntrende svar. Jeg tar til meg alt sammen. Allikevel er jeg på en måte i den "verste" alderen. Flere av vennene mine har den siste tiden utviklet spiseforstyrrelser av ulik form og grad, og det påvirker selvfølgelig meg og andre i deres nære omgangskrets. Det er ikke fritt for at jeg føler meg som en dundre når de snakker om det lille de spiste til middag i går, det de spiste til frokost i dag, og det de skal lage til middag senere. Det er slitsomt. Jeg tror nok ikke at jeg hadde vært like bevisst som det jeg er nå hvis de aldri hadde begynt med det der, men nå er det rundt meg konstant. De snakker om mat hele tiden, og jeg kan ikke putte noe i munnen uten at jeg tenker meg om.

 

Det er trist. Før spiste jeg alt fra godteri til boller til middager uten å tenke et sekund på det. Jeg bare nøt. Jeg nøt å spise tre tacowraps fylt med alt mulig godt på fredagskvelden. Nå tenker jeg at jeg ikke kan ta så mye kjøtt, jeg spiser ikke rømme lenger, og ja, dere skjønner greia. Jeg vet jo at jeg burde være sterk nok til å kutte ut det, men når jeg først har begynt å tenke sånn, er det fryktelig vanskelig å komme ut av. Senest til middag i dag tok jeg meg i å telle hvor mange rundstykker jeg spiste til suppen. Det er PENT sagt helt forjævlig, jeg kunne ønske jeg fortsatt var jenta som bare spiste det jeg ville når jeg ville og nøt det. Nå blir det til, som jeg skrev tidligere, at jeg stapper i meg masse godteri med dårlig samvittighet hele tiden. Jeg vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av tankegangen, og det er fælt å sitte stuck i det.

 

Jeg vet at jeg ALDRI kunne tillatt meg selv å la det gå så langt som vennene mine. Jeg kunne aldri kastet opp etter måltider eller sultet meg selv, det hadde jeg bare ikke klart, rett og slett, men det er fortsatt ille å telle maten du putter i deg istedenfor bare spise den.

 

Som dere sier, jeg har nok helt sikkert en vanlig kropp, men når jeg ser disse vennene som er like høye som meg og veier under 55 kg, så er det faktisk ikke å stikke under en stol at jeg føler meg som en real dundre. Dette er jo selvfølgelig noe jeg må jobbe med selv, og jeg SER jo med mine egne øyne at kroppene deres ikke ser sunne ut, men uansett. Før gikk jeg i dusjen etter gymmen med grei selvtillitt for en trent og sunn kropp, nå gjemmer jeg kroppen min så best det lar seg gjøre på grunn av de "nye" kroppene rundt meg.

 

Uansett, tusen takk skal dere ha for oppmuntrende ord og fine tips! Dette handler vel til syvende og sist om å ta seg sammen og tvinge seg selv til å tenke annerledes, men det er vanskelig når hele tiden blir minnet på hvor mye mer du spiser og hvor mye mer du veier når du har folk rundt deg som lider av spiseforstyrrelser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest kokko

Stå på, anines. det er DIN kropp som er sunn, ikke de andres.

tenk på hva de ødelegger av hud, hår og kroppens naturlige funksjoner dersom de drar det for langt.

 

Ikke la deg friste til å være med på seilasen.

Det er du som bestemmer for deg selv, du bestemmer hva du putter i munnen - både av sunt og usunt.

Gjør en bestemmelse:)

kokko

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest fitnessberta

Hei Anines

Ja, det er sant som de andre her sier. Du er jo normalvektig. Du ligger på en BMI mellom 22 og 23, som er innenfor normalvekt. BMI over 24, 9 regnes som lettere overvekt. Jeg synes at BMI tabellen er feil, fordi jeg ifølge den kan veie såpass lite som 48 kg uten å bli regnet som undervektig. Jeg synes de godt kan justere opp nivåene, slik at en BMI på 18 regnes som undervektig, at man må opp i hvert fall BMI 19 for å regnes som normalvektig.

 

Hvis du bare får et bedre og sunnere kosthold, er det heller du som er et stort forbilde for dem. Venninnene dine har en BMI på 18 eller 19, men jeg synes at 55 kg for ei dame på 168 cm er veldig lite.

Men alt er vel relativt. Ingen er like. Det finnes så mange kroppstyper og mennesketyper og livsstiler at BMI tabellen i noen tilfeller er misvisende. Og jeg tror at BMI tabellen fanger oppmerksomheten til feil type mennesker.

 

Overvektige mennesker VET sannsynelig vis fra før at de er overvektige. Det er bare å ta en titt i speilet. Det er de som er normalvektige som går fem på, og særlig unge jenter, som skal vokse og utvikle seg som ikke skal ofre BMI -tabellen så mye som en titt: De ser i tabellen" Jaha, jeg er 1.68 m høy, jeg kan veie såpass lite som 55 kg uten at noen kan si at jeg er undervektig, da kan jeg altså gå ned 5 kg til" Og setter i gang med usunne og halsbrekkende slankemetoder for å bli tatt opp i programmet "Top model" på TV3. Det er fryktelig dumt å ha en slik innstilling til kropp og vekt.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det du skriver er så utrolig vanlig, men man føler seg så alene, som den eneste i verden som er så viljesvak og udisiplinert at man ikke kan kontrollere seg selv og hva man putter i munnen. Jeg vil foreslå at du jobber med to områder: for det første din egen selvfølelse og hvordan du ser på deg selv, og for det andre hva du faktisk spiser. Snakk med fastlegen og få henvisning til psykolog, eller finn en selv. Ikke fordi du er "syk", du er helt normal, men det kan være godt å snakke med en proffesjonell om hva du tenker, og hvorfor det er sånn. Som sagt er det helt normalt, men styrker ikke akkurat selvbildet i en sårbar alder (eller hvilken som helst alder, for den saks skyld!).

 

Du fikk et veldig godt tips lengre nede, nemlig unngå å ha søtsaker og snop i nærheten. Jeg "elsker" GRs JA-mat, og i sommer kunne jeg gjerne gumle i meg en halv kg tomater i løpet av formiddagen - søtt og godt, og nesten kalorifritt, så alle behov tilgodeses. Selvfølgelig skal man kose seg med noe usunt innimellom, men å ha et bevisst forhold til hva som er sunt og hva som er usunt er bra for alle. Og jeg tipper du føler litt som meg, at noen ganger kan man ha gumlet i seg en halv kg sjokolade uten at man nærmest selv er klar over det - og da har man ikke kost seg med det. Så kommer den dårlige følelsen etterpå. Belønn deg selv med å kjenne på den gode følelsen du får når du har spist noe som er bra for kroppen din. Er det noe du ønsker deg, som du kan spare penger til? Det har hjulpet meg forbi mang en godtehylle, å tenke at "nei, det vil jeg jammen ikke kaste bort penger på" - og heller legge 50 kroner på sparegrisen når jeg kommer hjem. Det skal ikke mange handleturene til før man kan ta seg en kinotur og kjøpe en på forhånd planlagt, begrenset mengde snop, som man virkelig koser seg med. Og selvøflgeli, unngå butikker og kiosker med mindre det er helt nødvendig, ha en fast dag i uken til å handle på, så sparer du deg selv for mange fristelser. En annen ting jeg har gjort, er å kjenne etter før jeg går inn i butikken "skal jeg kjøpe noe usunt i dag?" hvis nei, strener jeg forbi hyllene det forteste jeg kan. Hvis jeg tenker hmm, ja, det hadde vært godt, prøver jeg å tenke ut på forhånd HVA er det jeg har mest lyst på i hele verden. Som regel klarer jeg da ikke helt å bestemme meg for om det er sjokolade eller lakris, eller hvilken type det er som vil gi meg den ultimate nytelsen. Og da kan jeg jo like godt spare pengene og kaloriene til en annen gang!

 

Det er ikke hver gang det virker, men jeg passer på å tenke ekstra positivt om meg selv når jeg unngår det usunne. Og for ikke å komme inn i en negativ spiral, er det like viktig å trekke på skuldrene når man skeier ut, og tenke ja, ja, i morgen er atter en dag.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vil bare gi deg ein klem:) Husker så godt hvordan det var å være 17 år og kritisk til kroppen sin... hadde akkurat samme tanker om min kropp den gangen, for mye " håndtak" og rumpe etc.. vet jo nå som jeg er en del eldre at dette bare sitter i hodet vårt... og til min forundring har jeg funnet ut at det er som reglel jenter som mener at " hun og hun har stor rumpe" etc..og ofte er d sjalusi og misunnelse.. gutter elsker jenter m former, iallfall gutter med vett i skallen:)

Men altså, viktig er jo at DU skal trives med kroppen din, og målene dine er finfine, du er akkurat passe.

 

jeg har vært gjennom godterisuget, spist masse drittmat og kjent meg ekkel og feit. Nå er jeg noe overvektig, men føler meg allikvel helt ok fordi jeg spiser sunt og går masse turer, trening har jeg ikke lyst å gjøre.. det er mitt råd, spis mer salat, grønsaker, grovbrød, dropp colaen, godteriet( ok på fred og lørd) og beveg deg mer om du har mulighet:) Da vil du kjenne at energien og dit syn på deg selv vil forandre seg. ta en bodyscrub, gå til frisøren, plei deg selv litt... detta har så mye å si kjære deg.

For å bli kvitt godterisuget bør du kanskej trappe litt ned,så du ikj går på en smell etter to uker uten sukker.... sukker er veldig vanedannendes og smaksløkene mister faktisk lyst på sukker etter noen uker uten så mye tilgang på det. helt sant! spis druer eller melon, etc når du har lyst på noe søtt, eller en yoghurt( masse sukker, men d føles bedre enn om du putter i deg smågodt fex). Men viktigest av alt er drikk masse vann og spis regelmessig!!!

 

Husk at du er (atnageligvis) full av horomoner og dette har visst også noe å gjøre på behovet for søtt...

 

Lykke til:)

Klem.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...