Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Gratulerer Littvrang med nedgang!! Det er gøy når man får kommentarer at folk kan se at man har gått ned!! Og ikke minst se det selv! ? Har lest litt i denne tråden, for en reise!! Du inspirerer!! ??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Takk for det, Milda! Ja, det forrige kursløpet var både spennende og utfordrende. Jeg leste gjennom tråden her før jeg startet i sommer, og fikk på en måte se meg selv utenfra. Å legge om kosten og stå i det over lengre tid krever er fokus og en målrettethet jeg noen ganger lurer på om jeg er istand til å hente frem. Da er det kjent å kunne gå inn i ei gammel dagbok og se at joda, det går! Hyggelig at du blir inspirert! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I går var jeg på kurs etter høstferien, og vekta sa to nye kilo ned. All fjellvandringen i ferien ga heldigvis uttelling, og det er vel første gang en ferie ikke har hatt negativ effekt på vekta noen sinne, tror jeg. Jeg spiste det jeg vanligvis spiser gjennom hele ferieuka, men litt større porsjoner. Det er en kjent sak at jeg ligger litt for lavt kalorimessig, så jeg oversteg uansett ikke anbefalt mengde pr. dag, noen av dagene. Det ble mange fine turer på oss, både i ganske flatt terreng, men også toppturer. Til sammen vandret jeg og mannen nesten 3 mil i løpet av forrige uke, og det er jeg godt fornøyd med. Det er så fint i fjellet nå! Høsten har kommet mye lengre enn hjemme, og vi hadde til og med dager med snø. Det var deilig med ferie, men godt å komme hjem også. Denne uka er av den travle sorten med møter etter jobb hver dag, så det blir ikke så mye tid til trening, dessverre. Men til helgen skal vi på tur med DNT, og det gleder jeg meg til! Tre fjelltopper skal bestiges i løpet av lørdag og søndag, og vi skal overnatte på en flott, nybygget turisthytte på den ene toppen. Det betyr at toppene skal bestiges med sekk på ryggen, og jeg er spent på hvordan det skal gå. Jeg er ikke vant til å gå med sekk (i allefall ikke en som veier så mange kilo!) så planlegging av sekkens innhold er i full gang. Mannen min skal også bli med, så hvis det blir for ille så putter jeg bare litt over i hans sekk. ;) Har kjøpt inn en del av de Real turmat-posene, for de både veier lite og metter godt. Ellers blir det så lite som overhodet mulig i sekken, bare litt drikke, tørt tøy og sovepose og sånn. De tre toppene blir tunge nok i seg selv, så bagasjen må begrenses til et minimum. Har forresten fått beskjed om at alle må hjelpe til å bære litt på fellesmåltidet som skal serveres på lørdag kveld, så det må tas med i beregningen det og. Jeg både gleder og gruer meg, og tror det skal bli en kjempefin tur med hyggelige mennesker!

 

Ellers har jeg meldt meg på et maxikurs til. Siste kurskveld på det nåværende er neste uke, og jeg trenger hvertfall ett kurs til. Når det er ferdig i slutten av desember så skal jeg etter planen ikke være mer enn 3-4 kilo unna målvekt, så da vurderer jeg å melde meg på et hold vekten-kurs for å få hjelp til å stabilisere, og ikke gå opp igjen. Jeg kan jo gå ned de siste kiloene mens jeg går på det kurset også, men poenget er i allefall at jeg ikke skal gå OPP. Denne gangen er det alvor. Jeg orker ikke dette her en gang til. Jeg vil ikke være en sånn som går opp og ned 20 kilo som en berg og dalbane gjennom livet. Denne nedgangen er for siste gang. Jeg har det så mye bedre med meg selv når jeg veier mindre. Bare disse 12 kiloene jeg har gått ned til nå har utgjort en enorm forskjell for selvfølelsen, og jeg føler meg mye freshere og bedre enn jeg har gjort på lenge. Det er jo sånn jeg vil ha det. Slank og blid, ikke feit og sur. Så this is it. Dette gjør jeg for siste gang. Nok er nok.

  • Bra innlegg! 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Høres ut som deilig ferie du har hatt Littvrang, og spennende turplaner til helgen. Skjønner at du er spent på hva kroppen tåler - for 12 kilo siden hadde du kanskje ikke orket turen i det hele tatt!

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver med evig berg og dalbane vektmessig, det er så slitsomt å gå ned at jommen er det nok å gå ned hvert kilo en gang! Gjelder å finne ut triksene for ikke å gå opp igjen - tror for min del det handler om å innse at jeg er en person som legger lett på meg, særlig når livet er litt for travelt og jeg ikke tar meg tid til å tenke på meg selv, samt hvis jeg slipper opp og koser meg litt for mye i løpet av ferien. Så for resten av livet må jeg nok være obs på det og sette inn noen tiltak før vekten stiger. For man kan kose seg med mat og drikke uten å legge på seg, men kan ikke kose seg hver dag...

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Wow for en nedgang Littvrang, du er rett og slett rå. ?????

Høres ut som dere har hatt en utrolig flott høstferie med masse fine turer. Ble litt inspirert jeg nå, tror jeg må få med meg 10 åringen ut på tur i løpet av uka jeg også. ?

Turen dere skal på til helgen høres også helt fantastisk ut, har så lyst til å komme meg på en sånn tur jeg også. Får jobbe litt med mannen. ? 

Er så enig i det du skriver om å gå opp og ned 20 kilo gang på gang. Jeg har holdt på sånn over halve livet ? . Enn å legge ned så mye innsats uke etter uke og så bare ødelegge alt etter kort tid. Egentlig ganske ufattelig. Nei, dette må være siste gang, en gang må det da gå an å komme til fornuft. ??

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fuglesang: Nei, for 12 kilo siden hadde jeg aldri i livet meldt meg på noe sånt. Jeg har ei venninne som har hytte der oppe, og vi har pleid å dra dit med jentegjengen. Da har de gått til en av disse toppene som jeg skal til nå til helgen, og så har jeg blitt igjen på hytta for å "holde fyr i peisen" og strikke. Nå går jeg mer i fjellet enn de gjør, og plutselig får jeg spørsmål om jeg ikke kan ta de med meg på tur og sånn. JEG! Ting har virkelig blitt snudd på hodet! ?Tror forøvrig du er inne på noe når du sier at man må innse at man er en sånn som legger lettere på seg, og at det er noe man må ta hensyn til i all fremtid. Det drister jeg meg til å si at jeg tror gjelder for de aller fleste av oss her inne. Og det er ikke nødvendigvis bare sånn at vi bare legger lettere på oss heller, men det har jo noe med forholdet man har til mat, og overspising. I samfunnet generelt er det en oppfatning av at spiseforstyrrelser først og fremst gjelder undervekt. Nå skal jeg bare snakke på egne vegne, men det forholdet jeg har (hatt...) til mat er jo ikke normalt. Det er jo ikke sånn at jeg har spist normale menger i løpet av en dag, og fortsatt gått opp i vekt. Jeg har overspist helt konsekvent, til nær sagt alle måltider, og spist godteri og potetgull med begge hendene flere ganger pr. uke, og det går man jo selvfølgelig opp av. Det har vært et misbruk, hvis man kan kalle det det. Ikke at det er en unnskyldning på noen måte, men det er absolutt en forklaring. Og da er det jo lett å forstå hvilke spilleregler som må gjelde for fremtiden også.

snupsi: Håper du greier lure med deg noen av gjengen din ut på tur! Vinteren kommer fort nok, og det er nå høsten er på sitt fineste! Om bare noen uker er alt grått og skittent, før snøen kommer og lyser opp igjen. Jeg er forresten helt sikker på at DNT har et aktivt lokallag i nærheten av deg. Hos oss pleier de legge ut alle disse arrangementene på facebook, så hvis man følger lokallaget så får man opp det de arrangerer også. Det var sånn jeg fant den turen vi skal på. ? Jeg krysser forøvrig fingrene for at det er siste gang for oss begge. Det er virkelig ikke bra for helsa med verken jo-jo-vekt eller overvekt, så jeg tror løsningen er å prioritere å bruke ett par år på å holde vekten nede, sånn at kroppen blir så vant til den nye vekten at det blir "standardinnstilling". Kurslederen min sier at den stabiliseringen tar kroppen minst ett par år, og at man frem til dette har stor sjans for å gå opp igjen hvis man ikke er forsiktig. Kroppen vil tilbake til gammel vekt, så derfor må man sørge for at "gammel vekt" blir den nye, lave. Jeg fant en veldig interessant artikkel om dette på forskning.no. Les her: https://forskning.no/mat-og-helse-overvekt/2014/04/derfor-er-det-sa-vanskelig-holde-vekta

Og her er noe jeg mener er helt essensielt:

Sitat

 

Alle parter må være innforstått med at det trengs både kunnskap, planlegging, øvelse og utholdenhet for å klare oppgaven. Og oppfølging, kanskje for alltid.

Johnson nevnte også en annen relativt liten undersøkelse som kan være inne på noe vesentlig.

Den antyder at det viktigste i en slankeprosess nettopp er å lære seg å stabilisere vekta. Forsøk viste nemlig at mennesker som hadde trent på dette før de begynte å gå ned i vekt, lyktes mye bedre i å oppnå varig vekttap etterpå.

- Dette betyr å lære seg å trives med nye matvaner uten konstant følelse av sult og savn. Man skal lære å takle utfordringer som ferier og bursdager, men også å kunne nyte kaloririk mat i begrensede mengder.

 

 

Og der har du årsaken til at jeg skal gå hold vekten-kurs etter at jeg er ferdig også. Det er vel det eneste jeg ikke har prøvd etter å ha gått ned i vekt, så langt i livet. Alle andre ganger har jeg gått opp igjen. Men ikke denne gangen. Jeg nekter! ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

I går var siste kurskveld på Maxikurset jeg har fulgt siden slutten av august. I løpet av kurset har jeg gått ned 7 kilo, så det sier jeg meg fornøyd med. -13 kilo siden jeg startet. Jeg har meldt meg på et maxikurs til, og første kurskveld der blir altså neste mandag. Vi er flere som skal fortsette fra dette kurset, men det kommer vel et tilsig av nye folk også. Det er forhåpentligvis det siste maxikurset jeg skal gå. Med jul og helligdager blir perioden litt lengre enn om man går ellers i året, så siste kurskveld er i månedsskifte januar/februar. I følge beregningen på mine sider så skal jeg nå trivselsvekt i løpet av første uka i januar, så jeg håper og tror jeg er klar for å begynne året med et hold vekten-kurs! Tenker det blir greit å få oppfølging gjennom førjulstiden, for der kan det fort skjære seg for meg. Jeg spiser gjerne min egen kroppsvekt i julemat, marsipan og pepperkaker hvis jeg kan. Mange fristelser og muligheter til å stappe innpå, med andre ord. Håper motivasjonen fortsatt er like sterk da sånn at det blir enkelt å stå over de fleste fristelser, eller i alle fall innta de med måte og i kontrollerte former og mengder. Jeg er ganske sta og målrettet, så jeg tror det skal gå greit så lenge jeg har noen som følger med på meg. Jeg trenger noen som holder meg litt i nakkeskinnet, så jeg er forberedt på langvarig oppfølging, som jeg har sagt tidligere. Hold vekten varer i 7 måneder, så det kan fort hende jeg hiver meg på en runde til med det kurset/oppfølgingen også, etter at det første er unnagjort. Men først må jeg bli kvitt de siste 11 kiloene jeg bærer på. Neste delmål for meg nå ligger 6 kilo unna. Da ser jeg et nytt titall, og er da nede på det titallet jeg har trivselsvekten min på. Ytterligere 5 til etter det, så er jeg i mål. Tror jeg. Vi får se! Det som i alle fall er målet er at jeg ikke skal trenge å gå et nytt "ned i vekt-kurs", men jobbe med å stabilisere og holde vekten når jeg er ferdig på dette kurset som starter neste uke. Mulig jeg tar ett par kilo til etter estimert trivselsvekt, det må jeg nesten bare kjenne på når jeg kommer dit. 

 

Kort oppsummert: Første kurs unnagjort, og jeg er fornøyd med nedgangen. Andre kurs starter neste uke, og jeg har planer om minst like godt driv der! ?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg slet litt med hodet i slutten av forrige uke, og lurte meg selv til å tro at alt bare har stoppet opp og at jeg ikke hadde noen fremgang lengre. Et klassisk tilfelle der fornuft og følelser ikke spilte på lag. Skulle vise seg at det var PMS. Jeg er "på nett" igjen nå altså, men blir så oppgitt over at sånt alltid kommer som julekvelden på kjerringa, for min del. Etter 20 år med en stabil syklus så skulle man jo tro at man har lært seg signalene, liksom? Har tydeligvis litt tyngre for det enn jeg liker å tro. Uansett: Hodet er tilbake sånn som det skal igjen, og i går startet det nye kurset. Jeg hadde bare gått ned -0,6 siden forrige uke, men jeg holder mye væske på denne tiden i syklusen og håper og tror det er borte til neste uke. Målet for dette kurset er -6.5 kilo ned. Da har jeg kommet til et nytt titall, og jeg tenker også at det er greit å ikke sette seg alt for høye mål med tanke på den tiden vi går inn i nå. Det er en del julebord og diverse som står for tur, og jeg har tenkt til å delta på det livet har å by på på denne siden av året, og kan derfor ikke få i både pose og sekk. Det blir ikke både julemat og maks vektnedgang, dessverre. Selv om jeg gjerne skulle hatt det sånn. Jeg har en plan om å velge sunnere alternativer der jeg kan, og har f.eks valgt lutefisk til julebordet med jobben om noen uker, istedenfor juletallerken med ribbe og medisterkaker og det som verre er. Nå elsker jeg lutefisk, så det er absolutt ikke noe tap å velge det. Jeg pleier alltid velge det når det er et alternativ. Skal be de holde igjen på baconfettet, og så skal jeg spise og kose meg med det som er på fatet med god samvittighet! Tenker det er lurt å legge en strategi i forkant av de arrangementene jeg vet at kommer, sånn at jeg ikke trenger å ta noen valg når jeg står i situasjonen og kanskje er svak (sulten!) og fristet.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oisann, her flyr tiden helt fra meg. To uker har gått siden forrige oppdatering i dagboka. En kombinasjon av at det har vært veldig travelt både på jobb og privat, og at det ikke har vært den helt store vektreduksjonen å melde om. Den uka jeg ikke har rapportert om gikk jeg ned -0,8 kg, så det ble to uker på rad med under en kilo ned i uka. Det er jo forsåvidt ikke et dårlig resultat, men med tanke på takten jeg har hatt frem til nå så har det vært merkbart at noe har endret seg. Det føles som om kroppen holder igjen, på et vis. Jeg brukte derfor forrige uke som en testuke for å se om det er kroppen som driver og sparer eller hva, og justerte derfor på porsjonsstørrelsen for å komme opp i riktig antall kalorier pr. dag. Jeg ligger jo egentlig nærmere meny 1 enn meny 2, til vanlig. Det viste seg å være som jeg mistenkte, for nå har jeg spist det jeg skal (altså meny 2), og da var det plutselig en nedgang mer i den kjente skalaen. -1,1kg viste vekta denne uka, så fokus for kommende uke blir derfor NOK MAT. 

Med treningen går det bra. Det har vært et merkbart skifte der også, etterhvert som nattemørket har senket seg stadig tidligere. Det har dessuten både snødd og regnet her de siste ukene, så utetrening har ikke fristet så mye. Det har resultert i at jeg har brukt mer tid på treningssenteret, og da går det mest i saltimer. Er igang med Zumba igjen for fullt, og det synes jeg er så GØY! Jeg elsker å danse Zumba, og instruktøren gjør at jeg smiler fra øre til øre når jeg forlater salen. Snakk om energitime! Føles jo ikke som trening engang, det er bare gøy. Har trent en del styrke i sal også, og det er effektive greier altså. Er jo støl halve uka etterpå. 

Ellers er neste delmål 4,5 kg unna. Det skal jeg klare før jul, det er jeg fast bestemt på. Da ser jeg et nytt titall, og begynner for alvor å nærme meg målvekt. Nå har jeg kommet dit igjen at jeg må kvitte meg med en del klær, for nå er det mye som er ubrukelig. Jeg har gått fra XL til å være omtrent midt i mellom M og L. Veldig mye av det jeg prøver i M passer perfekt, men innimellom må jeg ha L. I forrige uke endte jeg opp med en genser i S. Jeg tok ned XL av gammel vane, men så med en gang at den var for stor. Tok en sjans på M, men den viste seg også å være alt for stor, så da ble det S! Det var jo en oversized genser, men det får jo være måte på hvor stort man skal gå for også da. Det trenger ikke være størrelse partytelt heller. Det er jo variasjoner i størrelsene alt ettersom hvor man handler og hvilken passform plagget har, men til forskjell fra tidligere så går jeg nå i prøverommet før jeg kjøper noe. Tidligere rasket jeg bare med meg XL og prøvde hjemme. Passet det ikke så byttet jeg bare, fortsatt uten å prøve. De få gangene jeg prøvde ting så endte jeg opp med å la være kjøpe, fordi jeg synes jeg så så fæl ut med klærne på. Synes det verste i verden er å stå i det trange prøverommet med det grusomme lyset og speil hele veien rundt så man virkelig ikke går glipp av en eneste valk. Grøss. Men nå går det mye bedre og jeg får ikke helt mental breakdown der inne. Det er fortsatt ikke mitt favorittsted, men det er forskjell på å stå der som XL og som M(/L). Det skjer dessuten noe med selvbildet etterhvert som kiloene går av også. Håper at jeg om 8-9 kilo er der at jeg kan se meg i speilet og tenke at jeg endelig har fått tilbake den kroppen jeg likte. Jeg har egentlig aldri følt meg så veldig svær, det har vært bildene som har gitt meg deg inntrykket. Allikevel så skvetter jeg litt når jeg ser i speilet, for jeg føler meg jo akkurat som før, men på bilder eller i speilet er jeg plutselig slankere enn jeg forventer å være. Rart med det!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nærmer seg målet nå Littvrang - du er jommen dyktig. Tror det er viktig det å spise nok - særlig med tanke på tiden etter vektmålet er nok. Vi må nok sakte men sikkert venne oss til å spise "akkurat passe". Om man ligger for lavt under vektnedgang tror jeg man lettere legger på seg igjen etterpå fordi man da ofte spiser mer usunn mat.

Og så kjekt med positive prøveromsopplevelser. Ikke så lett å se selv at man blir mindre, men det synes jo etter hvert godt utenfra. Er jo det som er så skummelt andre veien også - man går litt umerkelig opp i vekt og skvetter plutselig når man ser seg selv på bilde eller prøver shortsen som passet så greit sist sommer. Og deilig å kunne kjøpe klær man faller for og ikke bare de som tilfeldigvis er store nok og litt snill i fasongen. Jeg har følt de siste årene at jeg ikke har noen stil i klesveien, har bare måttet gå med det jeg kan. Så nå er det så deilig å kunne bestemme litt selv!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det rusler og går i riktig retning! Hadde fokus på å spise mer i forrige uke også, og det resulterte i -1,4 kg ned! Snart -17 kg totalt nå. Helt sprøtt! Virker som det har løsnet litt igjen, og det føles godt nå som jeg snart skal begynne på innspurten. Ble litt lite trening i løpet av uka, men sånn er jo bare enkelte uker. Denne uka venter både julebord og to dager på hotell, så det betyr altså 3 av ukens 7 dager med litt mer utfordrende kost enn vanlig. Har bestilt fisk til julebordet, og skal kose med meg både den og ett par glass vin, men må opp tidlig på lørdag for å reise på seminar så det blir ikke noe mer enn det. Det blir en frokost, to lunsjer og en middag på hotell, men jeg må prøve finne på noe lurt i allefall til lunsj, for frokost vet jeg at går greit (spiser det jeg alltid spiser for å være sikker!), og middagen rår jeg ikke over. Aner ikke hva vi får servert engang! Forhåpentligvis ikke noe som har druknet i saus... Men lunsj synes jeg er vanskelig på hotell. Som regel velger jeg varmmat, men da blir det jo to store middager på en og samme dag, så jeg må finne en mer fornuftig løsning der. Føles liksom stusselig å sitte der med rugsprø og magerost når alle andre mesker seg i alt mulig godt... Håper de har en god salat og litt kylling eller noe jeg kan velge, ellers er jeg redd jeg kan se langt etter noe særlig positiv opplevelse på vekta neste mandag.  Med desember i sikte vil jeg gjerne være flink og ha fokus de ukene jeg kan, for det er mer enn nok fristelser som venter der fremme som jeg ikke vil velge bort. Tanken er derfor at siden det denne uka blir to store middagsutskeielser (julebord fredag og seminar lørdag), så skal de andre måltidene være fornuftige. 

Ellers har jeg endelig fått ryddet ut av en del klær fra skapet denne uka som har gått. Utrolig hvor mye som ikke passer lengre! Og utrolig hvor mye klær jeg har!! Jeg som aldri har noe å ha på meg... Det er jo kjempegøy, men litt kjipt når alle de fine klærne ikke lengre kan brukes. Nå har jeg jo i hvertfall ikke noe å ha på meg! 😂 Det blir nok en liten shoppingrunde når desemberlønna kommer, ja! Har bare én bukse som passer nå, de andre siger av når jeg går. Og trusene er også alt for store, så hvis jeg ikke passer på så siger de med buksene. 🤣 For et syn! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Høres ut som det er på høy tid med litt shopping nå ja. 😉😉 Du er ikke lik meg når det gjelder vektoppgang og nedgang skjønner jeg. Jeg har klær i alle størrelser og som passer alt fra 65 kg til 92 kg. Har vært opp og ned så mange ganger nå. 😰

Lykke til med julebord og hotell. Lov meg at du husker på å kose deg litt med maten også, ikke bare tenker kalorier. 😊 Det jeg har gjort noen ganger på hotell buffeer er å kutte ut brødet og heller brukt kaloriene på det som er godt. Da får jeg kost meg litt mer uten at det koster for mye. Og pålegget metter jo gjerne mer enn brød også. 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig glad i å kjøpe klær, og har nå fylt opp tre av fire skap på soverommet (vi skulle egentlig dele likt, men....), pluss to kommoder og ett frittstående stativ. Med ujevne mellomrom forsøker jeg tømme ut det som ikke blir brukt eller passer, for å frigjøre plass til enda mer klær. Siden jeg har brukt omtrent samme størrelse i ett par år (altså XL-ish) så har alt det som er i mindre størrelser blitt kastet ut i løpet av disse årene som har gått siden de passet sist. Noen plagg har jeg valgt å ta vare på fordi jeg har likt de så godt, men det utgjør jo ingen garderobe, så nå må jeg fylle skapet på nytt med klær i en mye mindre størrelse. At jeg kvitter meg med de store klærne nå er en helt symbolsk handling, og ikke av praktiske årsaker, sånn egentlig. Jeg skal nemlig aldri ta de i bruk igjen, for jeg skal aldri passe inn i så store klær en gang til. Tidligere har jeg vært litt for flink til å ta vare på store klær, "sånn i tilfelle". Nå er det ikke noe "i tilfelle", de er brukt for siste gang! Hvis jeg, mot formodning, skulle gå opp i vekt og bli så stor igjen så skal jeg ikke bare stille og diskret finne frem større klær, da skal jeg faktisk dra meg til butikken og kjøpe en større størrelse fordi de jeg har hjemme er for små. Det vil forhåpentligvis føre til noen refleksjoner rundt hvor dette bærer i vei, som jeg har klart å undertrykke tidligere ved å bare kunne strekke meg lengre bak i skapet mitt og fiske frem en større størrelse fra lageret. 

Jeg gleder meg faktisk veldig til julebordet. Jeg ELSKER jul, og spesielt all den gode julematen! Normalt sett ville jeg ha jobbet meg gjennom hele julemenyen tre ganger allerede på dette tidspunktet, og stekt ribbe både to og tre ganger her hjemme, men i år har jeg ikke tatt i så mye som en ørliten sossiss! Julebordet blir derfor første møte med årets julemat, og jeg skal spise lutefisk. Jeg E_L_S_K_E_R lutefisk! Så den middagen har jeg gledet meg til hele året, og hver munnfull skal nytes. 😁 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ooops, plutselig hadde det gått to uker siden siste oppdatering. I følge morgenvekt har jeg nå gått ned totalt 17,8 kilo, og er 1,4 kg unna nytt titall. Har begynt å bli litt slappere på å føre inn i dagboka, uten at det ser ut til å ha vært helt katastrofalt sånn vektmessig. Skal imidlertid stramme litt inn der igjen, for jeg vet at det fort sklir ut hvis jeg ikke er forsiktig og nøye. Det er særlig helgene som ser ut til å skli ut, og det er en risiko som kan slå begge veier. På fredag var jeg nok litt over mine tilmålte 1600 kcal, men da var jeg på fest og både spist og drakk ting som "koster" litt mer. Der hadde jeg tatt høyde for at det kom til å bli mer enn vanlig, selv om jeg begrenser porsjonsstørrelse og sånn. Jeg spiste bare en liten porsjon av middagen (kylling satay), for det var kaloribombe, og så hoppet jeg bukk over desserten. Drakk sikkert en flaske Prosecco på egenhånd, men det er ytterst sjelden jeg drikker så det gadd jeg ikke telle engang. Merker imidlertid at alkohol har stor påvirkning på vekta, så det er jeg glad for at ikke er noe jeg ofte trenger helle i meg. Jeg drikker bare på fest, og det er ikke så ofte jeg er på det så da begrenser det seg selv.  Lørdag og søndag var det dugnad, og da jeg kom på at jeg skulle føre inn i dagboka i går kveld oppdaget jeg at jeg bare hadde spist skarve 800kcal hele dagen! Måtte skyndte meg å hive innpå litt ekstra for å hvertfall komme meg over 1200, før kvelden var omme. Men med utskeielsen på fredagen så led jeg ingen nød ved å ligge litt under på søndag, tenker jeg... Vekta hjemme tilsier -900g siden forrige mandag, så det er jo en ganske god uke, alt i alt.

 

Ellers var jeg på kurs igjen i går, to uker siden sist. Ble enig med kurslederen min om at jeg ikke skal melde meg på nytt maxikurs etter jul, men heller begynne på hold vekten. Neste hold vekten har oppstart i slutten av januar, og innen den tid er jeg i mål. Bortsett fra juleuka så er de andre ukene ganske så ordinære ift mat og trening, så det betyr at jeg innen slutten av januar har tid og mulighet til å gå ned kanskje 7 kilo. Da er jeg der jeg skal være i følge det målet jeg har satt meg, men det er jo ikke noe i veien for at det forsvinner ett par kilo til mens jeg går hold vekten. Rart å tenke på at jeg nærmer meg mål nå, og at jeg om kort tid skal begynne prosessen med å stabilisere vekten. Jeg håper så inderlig at jeg skal klare å holde vekten denne gangen, for jeg orker ikke holde på å kjempe med denne vekta hele tiden. Synes det er kjipt for ungene mine at de skal vokse opp med en mamma som enten overspiser eller slanker seg, liksom. Jeg tar selvfølgelig en dag av gangen, og frem til slutten av januar skal jeg gi jernet og klemme ut det siste jeg har av innsats, før jeg skal stabilisere og begynne spise litt mer igjen.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bare -0,6 kilo denne uka, men det føles faktisk helt ok. Det er en slitsom måned å stå i livsstilendring og sunne vaner, og selv om jeg er forsiktig med å unne meg noe særlig av det jeg egentlig har lyst på så skal jeg jo leve også. Jeg styrer unna marsipan og smultringer og fandens oldemor så langt det lar seg gjøre, men skeier ut når jeg "må" (der det er forventet at man tar del i måltidet og kakefatet), og holder meg på den smale sti ellers. Det er ikke til å komme unna at desember i stor grad er å gå fra den ene juleavslutningen til den andre, med langbord og mat og kaker og godis... Får øvet meg på å vise måtehold rett som det er, og jeg velger å tenke at det er bra at vekta fortsetter å peke i riktig retning til tross for masse fristelser og kakebokser som stikkes opp i ansiktet på en. På kurset jobber vi litt med å legge en strategi for jula, og har fått i hjemmelekse å tenke litt på hvilke fristelser det er vi kommer til å møte, og hvordan vi tenker å håndtere dette. Jeg er min egen verste fiende, så for min del er det egentlig snakk om å ha streng selvdisiplin. Familien min er veldig gode støttespillere, og utsetter meg ikke for situasjoner der jeg står i fare for å sprekke. Det er jeg glad for. Det er ikke alltid så lett å forklare alle andre hvorfor jeg ofte takker helt nei til det jeg blir bedt på, men mine nærmeste har forståelse for prosessen jeg er i. Heldigvis er det de jeg skal være sammen i jula, og ikke alle disse andre som hele tiden inviterer meg til å smake på alt mulig godt. 😅Jeg trenger at noen kan hjelpe meg med å stå i dette her, og ikke falle for fristelsen for å stappe trynet med alt mulig rart. Akkurat nå er det viktigere for meg å komme i mål vektmessig, og ikke ødelegge for den jobben jeg har gjort dette snart halve året. Prøver si det til meg selv så ofte jeg kan, men merker hvor utrolig lett jeg har for å finne unnskyldninger for å ta dårlige valg. "Det er jo bare ett stykke, da. Jeg kan trene ekstra i morgen. Det er jo ikke så farlig. Det er viktig å kose seg også!". Ikke bare er jeg god til å overtale, men jaggu er jeg lett å overbevise også! 🤣 I dag snakket jeg med mannen min om disse tingene, og sa at vi må legge en plan for innkjøpene til jula. Vi kan ikke fylle skapene med godteri og usunn mat. Jeg trenger at vi spiser den maten vi ellers spiser, når det ikke er spesielle dager. Det er egentlig bare tre dager i jula som er spesielle, og der menyen er satt. De andre dagene skal jeg spise den vanlige maten min, og trene jevnt og trutt for å minimere skadene fra de tre kaloririke dagene. Og frem til jula skal jeg komme meg gjennom en hel haug med juleavslutninger i hytt og pine, og helst fortsette å gå ned. Jeg er 800 gram unna neste delmål, og det må jeg klare i løpet av kommende uke for å nå målet jeg satte meg for kurset. Siste kurskveld er neste mandag, men vi får en bonusveiing til før jul, så jeg har muligheten til å ta inn eventuell langsom nedgang hvis jeg ikke kommer i mål til neste uke. Siden det nå er på tampen av kurset har jeg i kveld meldt meg på Hold vekten-kurs som starter i slutten av januar. Med det er jeg sikret oppfølging frem til sommeren, så får jeg da vurdere om jeg skal forlenge det med et halvt år til når den tid kommer. Denne gangen er jeg beredt på å stå løpet ut, uansett hva som skjer. Føles rart å melde seg på dette kurset allerede nå, for jeg er jo enda ca 6 kilo unna mål, men jeg har jo god tid på meg før januar tar slutt. Har begynt å fable med tanken på om jeg kanskje skal gå for 10 kilo til istedenfor 6, for da er jeg ned på enda et nytt titall, og det hadde jo vært gøy... Men urk... Vi får se. Det skal jo være mulig å vedlikeholde dette her også. Blir vekta for lav så kommer kroppen til å stritte i mot, og jeg orker ikke leve som om jeg slanker meg for alltid, for det blir veldig slitsomt. Da er det ikke verdt det. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er ikke farlig å kose seg litt, Littvrang. 😉 Blir nesten litt bekymret når jeg leser innlegget ditt, for det kan virke som du er livredd for alt som du egentlig synes er veldig godt. Jeg har skjønt at det er viktig for deg å gå fort ned i vekt, slik at målet kan nåes innen rimelig tid. Men hva med den dagen du er ferdig? Skal du fortsatt holde deg langt unna det som er godt? Vil det gå i lengden?

Jeg har tidligere kjørt hardt ut slik som deg, nektet meg alt og gått ned masse - fort. Og når jeg har kommet i mål har jeg vært så sultefôret på alt godt at jeg har mistet all kontroll. Har ikke greid å forholde meg til det usunne på en normal måte. Men nå skal jeg på ingen måte påstå at du er sånn som meg da. 😊 Men min tanke er at om man unner seg litt godt underveis (jfr. kosemerker), så lærer man seg også å kose seg i begrensede mengder samtidig som man også føler at man lever underveis og ikke forsaker noe. Ja, det tar litt lengre tid, men kanskje blir det lettere både underveis og etterpå?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Grunnen til at jeg er «redd» for en del av maten er rett og slett fordi jeg ikke tør å stole på at jeg klarer begrense meg. Forstå meg rett, jeg koser meg jeg. Spiser for kosemerkene hver eneste uke! Det er alt utenom jeg må begrense. Og når jeg er ferdig må jeg fortsette med å begrense det. Jeg har snakket en del med kurslederen om å finne en ny måte å definere «kos» på, for hvis jeg skal klare å holde vekta så kan jeg definitivt ikke «kose meg» sånn som før. Jeg har tatt et oppgjør med meg selv om en del av de matvarene jeg er veldig glad i, og noen klarer jeg å begrense fint og ha et normalt forhold til, mens andre ting må ut av livet mitt på permanent basis. En slags skilsmisse, om man kan si det sånn. Det gjelder både nå og etter kurs. Ift jula kunne jeg glatt ha spist meg opp 10 kilo de kommende ukene. Helt seriøst. Så jeg prøver holde fristelsene på en armlengdes avstand, for det er bare ikke verdt det. Jeg har troen på god planlegging og det å bestemme seg på forhånd for og lykkes i de utfordrende situasjonene. Det er også helt i tråd med Roedemetoden, og noe jeg har fått tommel opp for av kurslederen gang på gang. Ingen grunn til bekymring, med andre ord. 😊 På forrige kurskveld snakket vi (igjen) om nettopp dette, og hun sa: Hvis du gjør det du alltid har gjort så vil du oppnå det resultatet du alltid oppnår. Det gjelder jo alle veier, både positivt og negativt. Så i jula nå skal jeg gjøre som jeg ikke pleier å gjøre, for å oppnå resultater jeg aldri ellers pleier oppnå i desember. 😂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Godt å høre at du koser deg du også. 😊 Ble litt redd for at du laget en taktikk for å unngå alt som kunne minne om usunt. Det hadde neppe holdt i lengden. 😊

Helt enig i at det ikke går an å holde på som før om man vil holde vekten. Også enig i at planlegging er viktig for å lykkes. Men det er ikke alltid man kan planlegge. Derfor tror jeg at man også må lære seg å mestre situasjoner som ikke kan planlegges, for eksempel når man spiser borte eller er på kurs og ikke vet menyen. Og hvordan man kan unngå å overspise av fristelser når de kommer nærmere enn en armlengdes avstand, for det vil også skje. 

Men av mine svakeste punkt er når jeg er skikkelig sliten. Da er viljestyrken så og si null. Eller dagen etter julebord. 🙈 sånne situasjoner må jeg lære meg å takle. Eller når en hel gjeng prøver å overtale deg til å forsyne deg med/ kjøpe noe virkelig usunt (virkelig irtiterende). 😝

 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nei, dessverre så er det ikke alt man har kontroll på, og det må vi absolutt lære oss å leve med. Jeg tror allikevel det er fornuftig å ha kontroll på det man kan kontrollere av det ukontrollerbare, hvis det ga noen mening. 🤣 Altså: Man kan f.eks velge å la være å forsyne seg fra kakefat som sendes rundt på møter. Det er ikke mat jeg tenker at jeg «må» spise, så da lar jeg være. Når jeg skal spise ute med jobben eller lignende, så spiser jeg middagen jeg får servert, og det har jeg jo ikke noe kontroll på. Da øver jeg meg på å ta kloke valg der det lar seg gjøre, f.eks ved å spørre kjøkkenet om jeg kan få bacon på siden, istedenfor over lutefisken min. Da føler jeg at jeg har litt mer kontroll i en situasjon jeg egentlig ikke har kontroll over. Men når det settes frem sjokoflarn på styremøte så takker jeg ja til kaffe og nei til kjeks. Hvis jeg åpner den døra så er jeg redd den ikke lar seg lukke igjen. Til neste jul kommer jeg til å ha en litt annen tilnærming, for da står jeg ikke midt i denne prosessen, og har fått litt mer erfaring og enda mer etablerte rutiner gjennom året som forhåpentligvis har blitt så innarbeidet og automatiserte at jeg klarer å håndtere sånne ting uten å måtte planlegge og tenke gjennom alt to ganger. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Kaker og kjeks på jobb og møter er en uting. Det florerer av det på jobben min også. Hvorfor i all verden kan det ikke settes frem frukt isteden, det er så mye bedre og sunnere. 😊 Unngår glatt sånne ting på jobb jeg også, er sjelden noen stor smaksopplevelse uansett og ikke verdt det. Hender jeg smaker litt om noen har bursdag og har bakt selv da. 

Lurt å ta kontrollen over det man kan kontrollere, sånn som baconet. Og skulle man utsettes for et himmelsk måltid med vanvittig mange kalorier som man ikke har kontroll på, så spis og nyt og legg bort dårlig samvittighet. Ikke tenk at alt er ødelagt. Ta heller tak i etterkant, på den måten har man kontroll allikevel. Det man overspiser i løpet av en kveld kan lett reddes inn i løpet av de 2-3 neste dagene ved å spise mindre da. Det går først feil når man fortsetter spisingen dagen etter og dagen etter og dagen etter. Men det er jo vi permanent ferdig med. 😉

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Når man har fokus på sunn mat så blir man veldig oppmerksom på hvor mye skvip som serveres på ulike møteplasser. Det er jo ikke så forbaska vanskelig å finne noe som er både godt og sunt, som ikke innebærer at hele middagsrasjonen går med i en munnfull? Det handler jo ikke bare om oss som skal leve magert, men det er jo mange som lever på ulike dietter av andre helseårsaker også, som trenger noe annet enn kaker og kjeks for å kunne forsyne seg. Ellers er jeg helt enig med deg i at man ikke må hive alt på båten selv om man spiser mer (planlagt eller sprekk) en dag. Jeg tror jo at vi etterhvert skal tåle en sprekk ganske godt også, sånn rent fysisk. Det vanskeligste er nok å stå i mot impulsen om å hive innpå med alt mulig annet rart "fordi det uansett har skjært seg". Det er jo ikke én større middag, én pose potetgull eller noe annet man spiser sjeldent som gjør at man blir overvektig. Det er jo når det sjeldne blir vanen. Jeg tror de tre planlagte utskeielsene mine i jula kommer til å gå fint. Kanskje det medfører en kilo i pluss, men det er jo veldig mye bedre enn tidligere juler. Da er jo hele jula en planlagt sprekk, og det er unødvendig. Ikke rart man klarer gå opp 5 kilo på ei drøy uke da. Jeg tror det er sånn for andre folk som er slanke, at de overlever jula uten å dra på seg mange kilo i pluss, fordi de holder seg til de utskeielsene de som er "obligatoriske" (typ julaften etc), og så drikker de ikke ribbefett og spiser marsipan til alle måltider utenom det. Jeg jobber veldig med å definere "kos" på nytt, og tror det er essensielt for å klare holde vekta i årene som kommer. Kos kan ikke være etegilde fra morgen til kveld selv om det er jul. Kos må være forbigående for å kunne være kos. Ellers er det bare fråtsing.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Synes også det er slitsomt med alt jobbsnopet nå i desember. Er så slitsomt når man går forbi boksen med pepperkaker eller sjokoladeskålen kanskje 20 ganger om dagen og hver gang må si til seg selv "nei, jeg skal ikke ta, jeg vil heller bruke kosekvoten på noe annet". Og det er jo i beste mening fra de som setter det fram, men blir så slitsomt.

Tror mye av den mentale jobbingen under/etter vektnedgang går på det å endre den sort/hvitt tankegangen som i alle fall jeg kjenner godt igjen. Man legger ikke på seg 20 kilo av en sprekk, men man gjør det hvis man ikke tar seg inn igjen. Og det er ikke enten eller - enten diett eller "alteter". Men fy så vanskelig det er å få inn i ryggmargen altså! Man kan jo kose seg skikkelig på julaften og et par middager til i julen. Men om man koser seg med middagen, kaker og konfekt etterpå, likør, og hele romjulen knasker nøtter og småkaker og drikker sukkerbrus. Ja, da blir det som du sier Littvrang - 5 kilo på en uke. Og det er ikke så enkelt å ta seg inn igjen etter jul heller når magesekken er blitt utvidet og kroppen er vant til å få sukkerdoser hele tiden. Planen min i julen nå er å bruke fridagene til en eller annen form for fysisk aktivitet hver dag. Det er jo "meg-tiden" det skorter mest på i hverdagen, men nå skal jeg ha langfri og har lyst til å bruke litt tid på å bevege meg. En times rask tur i frisk luft gjør at man kan kose seg litt mer etterpå, og kanskje man får litt mindre lyst på godsaker også siden man føler seg litt frisk og sunn.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

På mandag var siste kursdag på Maxikurset jeg begynte på i oktober. Nå har jeg gått 2 Maxikurs på rappen, og meldt meg på Hold vekten. Det starter 21 januar. Frem til da skal jeg gjøre unna de siste kiloene som gjenstår før trivselsvekta er nådd. Det er under 5 kilo igjen nå, og nesten 6 uker til kursstart. Det bør gå, selv med juleuka i mellom.

Den siste uka har jeg gått ned -1,3 kg, og det var godt med et såpass høyt resultat på denne uka som har gått. Med det klarte jeg målet jeg satte meg for kurset også, og det synes jeg var gøy. Jeg har jo en del konkurranseinstinkt (som heldigvis fungerer ypperlig selv om den eneste konkurrenten er meg), og jobber veldig målbevisst når jeg først har bestemt meg. Da føles det selvfølgelig ekstremt tilfredsstillende å klare det!  😂  Det føles som det har vært seigt en stund, uten at jeg helt klarer sette fingeren på det. Det har ikke nødvendigvis vært dårlige resultater, men det har på en måte kostet litt mer enn det pleier allikevel. Det handler nok om motivasjon og at vi i disse tider blir utsatt for forferdelig mange fristelser og forventninger om at man skal forsyne seg. Det er mye man må stå i mot, og man får, som vi snakket om over her, virkelig testet evnen sin til å utvise selvdisiplin og ta gode valg. Med de stadige fristelsene har man også en evig påminnelse om alt man ikke bør spise, og da blir det kanskje lett litt negativt og tungt. Men: Jeg har i uansett bikket over til en nytt titall denne uka, og er nå 4,5 kilo unna trivselsvekt! Jeg tror kanskje at jeg vil ned 4-5 kilo til etter det, men vi får se. De kiloene haster ikke. Jeg får en bonusveiing neste mandag (selv om kurset hadde siste dag denne uka), som den siste før jul, og etter det er jeg på egenhånd frem til 21 januar.  Kurslederen min sier at hun ikke er bekymret for meg i det hele tatt, fordi hun vet at jeg har stålfokus og ikke lar meg vippe av pinnen så lett. Jeg har jo ikke sprukket én eneste gang i løpet av denne prosessen, og vet med meg selv at jeg holder på det fokuset så lenge jeg vet at jeg skal opp på vekta. Målet er å gå ned de siste 4,5 kiloene før kursstart, så det er bare å fortsette som før!  Ingen grunn til å hvile på laurbærene, med andre ord. Selv om jeg ser målstreken der fremme så er jeg ikke der enda. Men det blir veldig rart å skulle jobbe for å holde vekta, for det har jeg ikke gjort før. Det blir rart å skulle slutte å gå ned i vekt, liksom. Det er jo så målbart å gå ned i vekt! Spise enda mer mat.... Ha samme fokus på "matregnskap" hver dag, men ikke få belønning i form av et stadig lavere tall på vekta. Det blir en ny måte å jobbe på. Jeg må omstille hodet på at jeg (snart) er ferdig med vektnedgang, og det tror jeg blir en utfordring. Det har vært en del av livet i et halvt år nå, og noe jeg har hatt liggende ganske langt fremme i hodet i alt jeg har gjort, hvert våkne minutt av dagen. Har begynt så smått å jobbe med å bli vant med tanken, og er glad for at jeg kan prioritere å bruke penger på å fortsette oppfølgingen hos kurslederen min. Det er en del av prosessen min det også. Det er ikke alltid så lett å se at ens egen kropp faktisk forandrer seg, for jeg ser den jo hver dag, hele tiden. Selv om vekta nå ikke er så langt unna der jeg mener at er trivselsvekt, så føler jeg at jeg er langt unna enda. Det er jo ikke sånn at man føler seg noe annerledes inni seg, selv om kroppen er annerledes utenpå, men på et vis så er det kanskje det jeg forventer at jeg skal gjøre. Når man har vært overvektig lenge så er det sånn man føler seg, og tenker at man ser ut, og det må kanskje gå en god stund før man får etterjustert "følelsen av å være slank" som en ny standard innstilling. Men det jeg merker at skjer er at tankene modnes, og at prosessen skrider frem. Det blir godt å ha støtte fra kurslederen min i tiden fremover, mens dette foregår i hodet og jeg skal etablere meg selv i den nye livsstilen for alvor.

Det ble mange tanker fra meg i dag. Fint å ha et sted å skrive det ned, for sånn som ser det ut i hodet mitt stort sett hele tiden. 😂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nytt år og nye muligheter! Ikke noen spenstige og ambisiøse nyttårsforsetter for min del, det der "new year, new me" fungerer sjelden særlig bra på meg. Man må sette igang med store endringer når man kjenner at man er motivert og klar, ikke når kalenderen sier at man har en haug med blanke ark foran seg. Man bør ikke vente til starten av en ny uke, måned eller år før man tar tak, man bør gjøre det akkurat den dagen man kjenner at NÅ skjer det. NÅ er jeg klar. Jeg har vel neppe vært den eneste som med et øyeblikks overmot har gått inn i et nytt år med masse planer om å snu helt om på livsstilen min, og ikke kommet meg lengre enn til midten av januar før det har skjært seg? Derfor var det godt å kjenne på nyttårsaften nå at mitt mål for det nye året er å fortsette med og i samme gode driv som jeg har gjort det siste halve året. Jeg kom rett og slett nyttårsforsettene til 2019 i forkjøpet, og fikk skikkelig rennafart inn i det nye året. Jeg er langt unna startstreken nå, gode rutiner er innarbeidet (eller jobbes stadig med å bli godt innarbeidet), jeg er nærme målvekta mi, og har hatt en helt fantastisk juleferie med perfekt balanse mellom mat og trening. Jeg tror at noe av det lureste jeg gjorde for min del i forhold til jula var at jeg tenkte godt igjennom og planla det jeg kunne, på forhånd. Jeg visste hvilke dager som ville medføre ekstra mat, og hvilke dager jeg selv skulle sørge for alle måltidene. Jeg bestemte meg på forhånd for hva jeg skulle spise, og hva jeg skulle stå over. De dagene jeg visste at det ville være noe ekstra så senket jeg skuldrene og spiste det jeg hadde lyst på av det som var satt frem (til det ene måltider vi skulle spise borte - hele dagen var ikke et etegilde!), og de andre dagene var jeg nøye og flink med alle måltider og mengde - sånn som jeg pleier. Det eneste jeg har vært helt bevisst knipen på er godteri med mye sukker. Jeg blir så lett hekta på sukker, og de ukene jeg må slite for å bli kvitt søtsuget er mye verre enn å takke nei til godteskåla som sendes forbi. Så det ble et enkelt offer, og jeg er glad for at jeg nå ikke trenger noen sukker-detox for å komme meg på rett spor igjen. Jeg sørget for å legge inn gode treningsøkter rundt de dagene som førte med seg store måltider, og klarte utrolig  (og overraskende!) nok å komme meg gjennom juleuka ikke bare stabil i vekta, men 1 hel kilo i MINUS! Jeg har med det passert 20 kilo, og er veldig optimistisk for ukene som kommer. Jeg er også stolt over meg selv som har klart å komme meg gjennom jula uten å legge bort de gode vanene og rutinene jeg har jobbet så lenge for å få. Det er så utrolig enkelt å kaste alt på båten for et øyeblikks nytelse, med unnskyldninger som at "det er jo jul...". Jeg kan alle de unnskyldningene der, jeg har brukt samtlige som finnes for å forsvare eller legge tilrette for egen overspising. Men ikke denne gangen. Ja, det er jo jul, men det er jul selv om man ikke spiser alt man kommer over. Denne jula har vært en utrolig lærerik del av prosessen, og jeg har for første gang klart å stå i det med åpne øyne, og ikke inntatt den unnvikende og trøstespisende rollen jeg normalt sett pleier ta. Det var overraskende å innse at jeg ikke på noe som helst tidspunkt følte noe behov for verken å unnvike eller trøstespise heller, men at kontroll og aktive valg gir meg en langt bedre følelse både i forhold til mestring og til meg selv og min egen verdi.

 

2019: Bring it on! 💪

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Vel overstått nyttår Littvrang. Jommen står det respekt av innsatsen din. Tar meg i å bli bittelitt misunnelig på resultatene, men du får jo de jevne resultatene fordi du jobber jevnt og trutt også. Jeg klarer ikke være like streng, og da tar resultatene lenger tid også. Veldig bra at du har funnet den måten som funker for deg! Og så deilig å starte januar med full kontroll i stedet for den sedvanlige følelsen av at man er helt stappmett og kroppen føles som en hevende bolledeig. Godt jobba!

Jeg klarte forresten å komme meg på Zumbatime i går - tror ikke jeg har vært det siden før vektnedgangen. Og det var ganske deilig å se seg selv i speilet med over 20 kilo minus, for det synes altså! (og må innrømme at jeg var såpass barnslig at jeg la merke til hvor mange i rommet som var større enn meg - tidligere har jeg følt meg som den største av alle) Og selv om det var lenge siden sist Zumba så har jeg vært ganske aktiv siste halvåret, så klarte fint å henge med formmessig selv om noen av trinnene gikk litt i ball. Så selv om jeg har et stykke igjen til målet mitt så nyter jeg litt hvor langt jeg er kommet!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...