Gravid og 50 i BMI (70 kg for mye)

[Gjest camillah]

Jeg er sykelig overvektig (BMI 50) og har nettopp oppdaget at jeg er gravid! Jeg er svært glad over å vente barn, men bekymret for både min egen og barnets helse. Jeg har slanket meg flere ganger, har klart å gå ned flere kilo, men har gitt opp og gått opp i vekt igjen.

 

Så hva kan jeg gjøre? Jeg NEKTER å gi opp denne gangen.

 

Nå tenker jeg at en av suksessfaktorene må være at jeg kommer igang med regelmessig trening, i tillegg til at jeg spiser sunnere (variert kost, kutter ut hvitt mel og sukker). Jeg har begynt å gå til og fra jobb og å gå turer hver dag, men kjenner at formen er elendig.

 

Er det noen av dere som vet om det fins tilbud for sykelig overvektige der de kan trene seg opp i 2-3 uker? Der man kan trene flere ganger daglig og fokusere på dette? Jeg har hørt at det fins behandling for sykelig overvekt på noen få rehabiliterningssenter, men avskrekkes av at man må være 6 uker på det første oppholdet (jeg har en datter på 3 år, og vil nødig være så lenge borte). For meg hadde det vært ideelt å få en pangstart på treningen, slik at jeg kan fortsette hjemme sammen med lege/fysioterapeut/ernæringsfysiolog. Eventuelt personlig trener, hvis det ikke koster allverden. Er det noen som har erfaring med dette? Jeg er også nysgjerrig på om det finnes tiltak der man jobber med det mentale ift. overspising?

 

Her jeg bor fins det bare nettbaserte kurs i GR for gravide og ammende. Hvilke erfaringer har dere med dette nettkurset?

 

Til slutt vil jeg bare si at jeg er veldig klar over at det er jeg selv som må finne motivasjonen for endringene, og jeg er godt igang! Det er bare så viktig for meg at denne graviditeten går så bra som mulig, at jeg gjerne vil vite hva som kan finnes av støtte i helsevesenet eller lignende.

 

Dessuten blir jeg veldig glad for å høre fra andre i en lignende situasjon (trenger jo ikke være så stor overvekt som jeg har...).

[Gjest Solga]

Hei,

 

Så bra at du tar tak, tenker jeg. Høres ut som en veldig god start å gå til jobb hver dag, selv om det er tungt å komme i gang. Det blir lettere etter hvert, og det viktigste er tross alt at man rører på seg. Den vesle spiren i magen har jo veldig godt av av sunt kosthold og at du trener, det forsøker i alle fall jeg å tenke litt på hver dag. Men det er sannelig min hatt ikke så greit å være flink hele tiden, når søtsuget setter inn og jeg tar meg selv i å tenke at litt gjør da ingen ting Jeg har stor nytte av å skrive opp rubbel og bit av hva jeg spiser her inne på vektklubben (samt får registrert trening). Er litt godt å få oversikten. Uansett - jeg vil egentlig bare ønske deg lykke til, og husk å gi deg selv klapp på skulderen for dine seire. F.eks hvis du klarer å gå til jobben 4 av 5 dager, så er jo det veldig bra

[Gjest camillok]

Hei!

 

Jeg synes du skal gå og snakke med fastlegen din. Spør gjerne om du kan settes opp til dobbeltime slik at dere har litt lenger tid. Det er mulig å gi sykmelding for en periode i forhold til å få til livsstilsendringer, og som du sier er du i en situasjon hvor dette ikke bare er viktig for din egen helse! Som du påpeker så finnes det plasser hvor man kan "legges inn" for dette, men at det kan bli vanskelig i din situasjon med lite barn, men det bør finnes tilstrekkelig med tilbud også i mindre kommuner og det burde absolutt være mulig for deg sammen med din fastlege å få til et opplegg på hjemstedet ditt. Som du sier må motivasjonen komme fra deg selv, og det ser det jo ut som om du har Det er imidlertid viktig med tilstrekkelig og tett oppfølging både for deg og babyen, håper du har en lege som tar pasientene sine på alvor!

 

Ønsker deg lykke til

 

Hilsen fra camillok (PS: straks ferdig utdannet lege - om 3 uker)

[Gjest camillah]

Hei igjen, og tusen takk for gode tilbakemeldinger og tips! Jeg tenkte bare jeg kunne komme med en liten oppdatering.

 

Jeg hadde en grei samtale med legen, men neste gang tror jeg nok jeg vil høre litt mer om tilbud ift. å støtte meg med å legge om livsstilen. Dette med sykemelding har jeg aldri hørt om før, selv om jeg absolutt kunne trenge det. JEg merker at det går ut over jobben at jeg styrer på med dette...

 

Ellers har jeg tatt glukosebelastningstest (for å sjekke blodsukkeret). Det er litt i grenseland (7,5 etter belastning), så jeg må holde meg unna sukker så godt jeg kan. Og det gjør jeg! Jeg har rett og slett kuttet ut det meste av sukker, mel, pasta og ris, og føler meg mye bedre. Jeg har verken telt kalorier eller noe annet, men det har gått greit så langt. Må kanskje bli flinkere med å notere ned det jeg spiser nå, for å få litt oversikt. Jeg har også fortsatt med å gå og gå og gå hver dag. Men jeg vil også begynne å trene mer intensivt. Motivasjonen sitter bare litt langt inne..

 

Så langt har jeg tatt av 7,5 kg (siden 26. april), og BMI-en har kommet under 50, men jeg regner med at vekta stabiliserer seg ganske snart ettersom spiren i magen vokser. Jeg skal i alle fall IKKE gå et gram opp i vekt i dette svangerskapet!

[Gjest �¹¦yÖ¦z]

Hei Camillah!

 

Gratulerer med barn i magen! Det er kanskje ikke så lenge igjen nå??

Jeg er gravid med nummer to (føder onsdag i neste uke..!), og hadde en BMI på over 47 da jeg ble gravid både denne gangen og forrige. Sist gikk jeg opp 15 kilo, denne gangen har jeg gått opp 22 kilo..

 

Det er SÅ flott at du har vært såpass bevisst på å ikke gå opp i vekt! Dette får du virkelig igjen for når barnet er ute! Og hvis vekten holder seg stabil gjennom hele svangerskapet så betyr jo det i praksis at du har gått ned i vekt - siden barnet og alt også veier litt.

 

Ser det er lenge siden forrige innlegg, så jeg skriver ikke mer foreløpig (i tilfelle tråden ikke er aktiv lenger).

 

Ønsker deg masse lykke til med innspurten!

 

Jeg hadde en fin fødsel uten komplikasjoner sist, og satser på det samme denne gangen. Godt å kunne motbevise alt man leser om med høyrisiko og alt; man kan jo bli nervøs av mindre..

 

 

Klem Drømmedamen