Gå til innhold

Ny start - ingen nåde!


Nickii
 Share

Anbefalte innlegg

Ja, man skal jo være skeptisk. Det er i grunn jeg også. Har jo også erfart at som regel stemmer det at når noe er for godt til å være sant så er det ikke sant...

 

Men samtidig vinner man jo aldri på å bare være skeptiker... Noen ganger er det greit å ta en risk å prøve noe nytt... I alle fall når det ikke skader. Annet enn at jeg taper noen kroner... Og det skal jeg alltids stå for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mhm!

Da har 60-tallet vist seg!! Det er helt utrolig deilig! Vinker farvel til 70-tallet for godt denne gangen!! Men det er jo ikke offisielt før på mandag da...

 

Kanskje jeg egentlig ikke trenger noe hjelp til dette her, hehe!

 

Ellers har jeg nå fått innvilget operasjon i en fot. Det skal bli godt å få foten fikset, men jeg kan ikke si jeg ser frem til 6 uker uten trening :)

 

Ventetiden er på tre måneder, så jeg får bare henge i fremover, så jeg har litt å gå på når den rolige perioden kommer. Men jeg regner med jeg skal klare å få trent litt styrke på overkropp i det minste... Kondisen kommer nok til å droppe drastisk. Heldigvis er den rimelig grei å få på plass igjen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk dere :)

 

Jeg satser jo på å aldri se 70-tallet igjen. Nå er jeg jo akkurat bikket under, så vet jo at det skal ikke så mye til før at jeg bikker over... Et par glass vann kanskje, hehe! Men jeg mener nå at jeg skal klare å holde meg under 70 på de offisielle veiingene mine fremover nå!

 

Så er det jo det at jeg før har sagt aldri mer over 70... Men det har nå likevel sneket seg på igjen... Dette blir annerledes denne gangen. Det er delvis fordi jeg nå er klar over hvor hardt jeg må jobbe, og fordi jeg kanskje for første gang føler at jeg er i stand til å gi den innsatsen som kreves.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, da har jeg vært å fått behandling med cellsonix-maskinen. Føler det litt som om jeg jukser... Jeg skal jo liksom klare dette her på egen hånd er jo tanken...

 

Men jeg går jo ned på egen hånd, jeg gjør jo det meste av jobben uansett. Og skulle det hjelpe på med den behandlingen, så er det jo ikke galt...

 

Jeg fikk kun behandling på magen i dag. Hun tok ene siden først, så fikk jeg se i speilet, og det var synlig at noe hadde skjedd... Så forskjell på sidene. Veldig rart! Men hvordan langtidseffekten blir får vi se :-)

 

Var forresten 69,1 i morges... Skjønner ikke hvordan det har gått til, men jeg er jo strålende glad for det. Betyr jo at det skal mye til for at jeg ikke holder meg under 70 til mandag i alle fall!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det varierer i pris fra klinikk til klinikk. Jeg betaler 800 pr gang. Så det koster jo litt, men det er mye dyrere andre steder vet jeg.

 

Ble ingen veiing i dag. Tror jeg endrer veiedag til tirsdager i og med at jeg er med på "slankekrigen" som har rapportering på tirsdager.

 

Gikk forresten amok i går. Kake, pommes frites, ostepop, vafler... Det var ikke verd det og angrer megamye! Så da spørs det hva vekta sier til det. Jeg som har vært så flink! Skjønner ikke hva som gikk av meg! Var helt ustyrlig... Neste gang skal jeg være syk når vi skal i bursdag!

 

Men jeg skal nok ta det igjen. Hadde en god treningøkt i går, men det veier jo ikke helt opp, så må nok bli litt ekstra trening denne uka... Strafferunder i fleng!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er sunt å skeie ut skikkelig iblant, men det er ikke sunt med dårlig samvittighet! Se Puls på NRK fra i går. Gjort er gjort og spist er spist! Se fremover :)

Jeg merker at jeg har mye vann i fingrene tross mye vann og kaffedrikking og sjekket med pakningsvedlegget til de nye medisinene jeg tar nå. Jepp, vannansamling og nedsatt forbrenning KAN være en bivirkning, riktignok ikke så vanlig men det forklarer jo litt problemet mitt med vektterskelen. Kan ikke lene meg på det men greit å vite at det ikke er sikkert at det er "min skyld", må bare jobbe ekstra hardt da for å komme meg nedover. Jeg skeiet nok også litt ut i helgen men ikke "helt vilt" mer som vanlig tidligere liksom :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opp mye fra fredag, men kjennes ut som jeg har lit væske i kroppen og. Har massiv gangsperre og føler meg noe oppblåst. Men har jo likevel gått ned 0,7 kg siden forrige mandag, og det er ikke ille.

 

MEN det stygge 70-tallet igjen altså... Måtte dette være siste gang! Uansett er jo delmål 1 nådd. Det er jo positivt! Ned 0,1 kg til så er bmi en på under 30 og jeg vil endre kategori fra fedme til overvekt.

 

Jeg kan ikke tenke sånn at spist er spist, gjort er gjort, så glemme det. Da oppnår jeg ingenting. Annet enn at jeg kommer til å gjøre den samme tabben om og om igjen. Når jeg gjør en feil må det få konsekvenser og jeg må lære av det. Det er slutt på den tiden hvor jeg tilgir meg selv for alt av utskeielser. Da blir det fort mange av de. Det må jo bety noe når jeg ikke følger planen. Men jeg går jo ikke rundt i evigheter og angrer. Bare fokuserer på å jobbe litt ekstra hardt for å ta igjen det som ble for mye.

 

Skjønner hva du mener at det er litt lettelse å vite at det er en grunn til at man strever. Hvis du blir plaget med vann i kroppen finnes det jo mange gode vanndrivende te'er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i tillegg er jeg nok premenstruell så det holder også igjen, kjennes som om fingrene skal sprekke når jeg knytter neven :) Var hos frisøren igjen i dag og frisket opp frisyren fra 7 uker siden, deilig :) Synes hun er litt dyr (900 for vanlig vask/klipp/føn), betalte 600 hos den forrige, men er så fornøyd at jeg tror jeg fortsetter hos henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var litt dyrt... Men helt sikkert verd det! Litt luksus må man jo unne seg :)

 

Jeg er jo aldri hos frisør jeg. Farger håret mitt hjemme, og får moren min til å stusse det et par-tre ganger i året. Stusser da gjerne 5-7 cm. Har jo tenkt tanken på å fornye meg. Har jo helt slett langt hår, nesten ned til rumpa. Men samtidig er jeg så redd for å angre. Det er jo en fin manke, og det tar jo en stund å spare opp igjen...

 

Jeg vet ikke... Har liksom alltid sett for meg å ha laaangt hår når jeg gifter meg, men nå ser det jo ikke ut som at jeg blir gift. Har på en måte satt en frist. Vil helst gifte meg før jeg blir 30, og det er jo ikke så kjempelenge til... Og samboeren har ennå ikke fridd. Og jeg kommer IKKE til å fri av flere grunner. Så jeg kjenner at jeg er litt trist pga jeg alltid har sett for meg at jeg skulle bli gift, men må nok bare innfinne meg med at det ikke kommer til å skje. Så da er det jo bare å klippe meg egentlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet han at det gjør deg trist? For mannfolk tar ikke hint, de må ha det i klartekst ;) Jeg ville snakket litt om det, at du like gjerne kan klippe håret nå fordi du ikke tror det blir noe bryllup og at det gjør deg trist. Kanskje han ikke tror det betyr så mye... Hvis det er praktiske grunner til at han ikke får ut fingeren kunne du kanskje få venner og familie til å "overraske" dere :) Men da bør du være sikker på at han vil leve livet med deg.

Men det er flott med så langt hår sålenge det er fint og sunt og det blir det jo når du stusser jevnlig, men hår vokser jo alltids ut om man skulle angre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går leste jeg en artikkel som fikk meg til å riste hodet å le!!

 

Nå husker jeg ikke nøyaktig detaljene, men greia var at det var blitt en ny trend å slanke seg ved å få tilført HCG hormoner, som jo er det hormonet som produseres under graviditeten. Dette skulle visstnok få fart på forbrenningen.

 

Så kommer det helt utrolig latterlige eksempelet på en kvinne som hadde testet ut dette. Hun hadde fått daglige sprøyter med dette her og gått ned omkring 4,5 kg på 3 uker. Men videre står det at hun i tillegg til sprøytene hadde blitt satt på en streng diett på 500 kcal om dagen.

 

Jeg kan nærmest med 100% sikkerhet si at det er dietten, og ikke sprøytenes fotjeneste at hun har gått ned i vekt. Et kjapt regnestykke tilsier at på den dietten vil man gå ned ca 1,5 kg pr uke, som igjen betyr et vekttap på 4,5 kg i løpet av 3 uker...

 

Ja, løp å kjøp! Ser for meg reklamen:

 

Vidunderslankemiddel - OBS! - virker kun dersom brukeren setter seg på en ekstremdiett!

 

Magisk forbrenningsbooster - Betal i dyre dommer - gjør jobben selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet han at det gjør deg trist? For mannfolk tar ikke hint' date=' de må ha det i klartekst ;) Jeg ville snakket litt om det, at du like gjerne kan klippe håret nå fordi du ikke tror det blir noe bryllup og at det gjør deg trist. Kanskje han ikke tror det betyr så mye... Hvis det er praktiske grunner til at han ikke får ut fingeren kunne du kanskje få venner og familie til å "overraske" dere :) Men da bør du være sikker på at han vil leve livet med deg.

Men det er flott med så langt hår sålenge det er fint og sunt og det blir det jo når du stusser jevnlig, men hår vokser jo alltids ut om man skulle angre :)[/quote']

 

Han vet hvor jeg står. Vi har snakket om det før, og det var nesten som om vi var enige om at det skulle bli bryllup en gang i tiden. Men jeg tror han har skiftet mening. Hvis jeg hinter til bryllup sier han bare at han ikke synes det er noen vits. Det gir ingen fordel å være gift lenger mener han. Og han ser ikke for seg at vi skal bruke masse penger på det som liksom bare er en fest. Jeg er jo delvis enig. Men jeg mener vi ikke trenger å gjøre det så dyrt...

 

Jeg er uansett ikke intressert i å gifte meg med en som ikke innerst inne har lyst til å gifte seg. Jeg har ikke tenkt å presse ham til det. Jeg ønsker jo helst at han skal ha lyst til å ha meg til sin ektefelle. Men når han ikke vil det blir jo ikke bryllupet det jeg vil at det skal være uansett. Det er ikke så mye jeg kan gjøre med det.

 

Hår vokser ut igjen ja, men desverre ikke så raskt... Har jo spart i så mange år nå, så skulle jeg angre må jeg jo ha 6-7 år med sparing før det blir like langt igjen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener. Men det er fremdeles noen fordeler ved å være gift... F.eks. kan man ved dødsfall sitte i uskiftet bo slik at man slipper arveoppgjør og kan bli boende i huset når barna er små. Som samboer er man nødt å skifte og da skal barna ha arven sin med en gang, det kan bli så dyrt at en må selge huset for å få råd. Har man ikke barn er det den avdødes foreldre og søsken som arver og har rett på skifte.

Ved overdragelse av eiendom fra deg til ham og vice versa slipper ektefeller dokumentavgift mens samboere må betale dette.

Sikkert flere ting også men det er de jeg kom på i farten ;) Kjedelige saker men høyst reelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt slik hos oss også, han syntes det var greit som det var mens jeg ville gifte meg. Etter 7 år som kjærester begynte jeg å lure på om han ville være i lag med meg eller ei og kom til at om ikke han ville det nok til å gifte seg så måtte jeg finne noen andre som ville ha meg nok. Vi hadde en krise og det ble en vekker for ham. Vi fant ut av det sammen men det gikk så langt at jeg sa at jeg kom til å flytte ut etter sommerferien det året. Året etter fridde han (uten noe "mas" ;) ) og i 2000 giftet vi oss etter 10 år som kjærester og 8 år som samboere. Det var det samme med å få barn, han syntes vi hadde det greit og hadde god tid mens jeg syntes det var på tide... Jeg var 30 og han 32 og jeg visste fra andres erfaring at det kunne jo ta tid jo eldre en ble. Heldigvis gikk det bare 2-3 uker hvor han tenkte på det før vi ble enige men det gikk faktisk et drøyt år før jeg ble gravid. Nå er han glad han ikke var eldre ved førstegang for jeg tror han føler seg som litt "gammel" pappa (han var 40 når sistemann kom).

Men det var oss og dere er to andre mennesker så det kan være helt anderledes for dere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk er det kommet en ny lov som gjør at samboere har fått litt mer lik rett som gifte. Man har nå rett til å sitte i uskiftet bo hvis man har felles barn, og det har jo vi. Men vi har jo ikke lik arverett som gifte, men han mener at siden vi er så godt forsikret vil vi klare oss fint uten arven til hverandre likevel. Så har vi jo testament som regulerer den frie delen slik at vi arver den fra hverandre. Overdragelse av eiendom er vel lite aktuelt. Vi eier felles bolig. Det meste annet kan reguleres med samboeravtaler, så sånn sett er det nærmest ingen større fordel å være gift rent praktisk...

 

Jeg vet at samboeren min vil være sammen med meg selv om han ikke er så gira på å gifte seg. Vi har vært gjennom vår del av kriser men kommet oss sterkere gjennom det. Så tenker jeg at det blir feil av meg å kreve at han skal gifte seg for å bevise for meg at han vil være sammen med meg. Jeg vil jo helst at han selv skal føle at han har lyst til å gifte seg. Og det kan jeg jo så klart ikke styre. Men jeg sa til ham i går at nå hadde han i underkant av 4 måneder på seg hvis han skulle fri. Jeg har alltid sagt at hvis han ikke frir innen skuddårsdagen i 2012, så skal jeg fri da. Etter gammel tradisjon er det liksom "lov" for damer å fri den dagen... Men hvis han ikke har fridd til da så kommer jeg ikke til å gjøre det. Antar at han da har bestemt seg for at han ikke vil.

 

Han svarte liksom bare at "å, er vi i 2012 snart allerede?", så sa han ikke noe mer. Men han ble litt stille, så jeg undres på om han ikke gjorde seg noen tanker... Jaja, jeg får vente å se. Tviler for at han får ut fingeren, men hadde vært veldig kos om han gjorde det. Ser for meg et bryllup sommeren 2012 ja... Med våre to små søte tuller som blomsterpiker :-D *drømme drømme*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til forrige fredag har jeg gått opp 200 g. Men nå var jo vekta forrige fredag veldig lav da... Og tirsdag var jeg på 70 blank, som nok var et resultat av utskeielser. I dag derimot er jeg nede på 69,3 kg og antar jeg vil greie 3 hekto ned til tirsdag igjen ;)

 

Det betyr NULL utskeielser i helgen!

 

Har vært litt svak for fristelser i det siste, så når mannen har kjøpt inn godteri sørger vi for at han kjøper sånt som jeg ikke kan spise pga allergi. Veldig greit. Da har jeg ikke noe annet valg enn å avstå.

 

Det er verre når ungene skal ha snop og ostepop. Å la være den skåla er slettes ikke enkelt. Må bare huske på den mentale biten. Noe som har fungert godt på meg er å tenke at "Ja, jeg har lyst på ostepop for det gjør meg feit". Det gjør at det liksom blir helt absurd å spise det, så da er valget enklere.

 

Huff, alt dette bryllupspratet har gjort meg giftesyk... Satt i går å kikket på ringer på nettet... Kanskje jeg skal sende en link til samboeren som et hint, hehe... Jeg er litt usikker på hva han egentlig mener. Men jeg burde jo i alle fall gjøre det helt tydelig at jeg sier ja hvis han spør. For jeg har vel for en tid tilbake gitt uttrykk for at jeg ikke var helt der av forskjellige grunner. Kan jo være en grunn til at han har hatt en negativ innstilling til dette. Men samtidig kan det jo rett og slett være at han ikke ønsker å gifte seg. Vanskelig å si. Etter 10 år sammen er det rart at det fortsatt er noen tema som ikke er så enkle å diskutere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ganske sikker på at jeg nå kan vinke farvel til 70-tallet for godt! Følte jeg var litt oppblåst i går, men i dag gjorde vekta et rykk nedover og endte på 68,6!! Jeg har jo hatt en tendens til å veie mindre på slutten av uka enn på begynnelsen, så jeg skal jo være forsiktig med å feire for tidlig. Men jeg kan ikke forstå noe annet enn at jeg skal være under 70 også på veiedagen i neste uke ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er flink nickii!! Håper jeg også kjem under det tallet i løpet av uka...Smart det at gubben kjøper inn det du ikke kan spise pga allergi!Kunne gjordt det her å ,men da får ikke gubben hverken kyss eller kos på noen dager for da går jeg i sjokk,hmm var ikke så dumt det...God helg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...