Gå til innhold
snupsipups

Nok en ny tråd, måtte denne bli lang....

Anbefalte innlegg

God kveld. Gikk en tur i rask gange i ettermiddag/kveld og det var deilig.. Bare jeg kunne vært flinkere med det og trimmet litt hyppigere! Ny uke, nye muligheter!😀💪

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så herlig å få være med i pulk, snupsipups! 😂😂 Det er bra du sender meg noen tanker når du trener! Jeg tenker så mye på trening at jeg holder på å bli gal! Høres forøvrig ut som en skikkelig sukkerdetox er på sin plass. Hersens søtsug, det saboterer fortere enn man tror. Drikk litt sukkerfri saft og ta deg et knekkebrød, så kanskje det går bort? Har hørt noen si at en tannpuss fungerer effektivt som søtsugstopper også. 

 

Milda: Nå er du i siget! Dette kommer du til å få til i god tid! Fortsett i samme gode spor så skal du se det blir både en og to kilo til før du vet ordet av det. 😄 

 

Dagene rusler f går i langsomt tempo her. Jeg kjeder meg, og har lyst til å gjøre masse. Så lenge jeg sitter i ro har jeg absolutt ingen ubehag eller smerter, og da begynner hodet å tenke på alt jeg kan finne på nå mens jeg går hjemme. I går klarte jeg nesten lure meg selv til å tro at jeg var klar for en rolig topptur til en lokal topp. Men så reiste jeg meg opp og innså at det kommer ikke til å skje på ei stund. 🤣 Vår nærmeste nabo er en butikk. Jeg brukte kanskje 10 minutter på å gå dit (normalt sett tar det ett minutt.) Det gikk så langsomt at ikke pulsklokka plukket opp at jeg var i bevegelse engang! HaHaha, jeg dør!! Helt latterlig dårlig form, og nesten utenkelig langt unna der formen var for 16 dager siden. Jeg greier i alle fall å rette meg nesten helt opp nå, og det setter ryggen pris på. Ser litt lutrygget ut fortsatt, men det kommer seg. Det gjør forferdelig vondt å le fortsatt, men nå klarer jeg å reise meg opp fra liggende uten hjelp så det må jo bety at magemusklene sakte, men sikkert bygges opp igjen. Føles ut som jeg har kjernemuskulaturen til en glassmanet, selv om det egentlig bare er smertene som hindrer meg i å bruke musklene skikkelig. Det avtar nok innen noen få uker, skal jeg tro andre i samme båt som meg selv. Tenkte kanskje jeg skulle prøve meg på en liten tur utendørs i dag, bare for å komme litt igang igjen. Jeg er ikke skapt for å gå hjemme så lenge, altså. Kjeder meg i hjel, men kjenner at jobb ikke er et alternativ enda heller. Utålmodig er mellomnavnet mitt. 😅 Virker forresten som at vekta har stabilisert seg etter operasjonen nå. Ligger på 68 med en kilo opp eller ned i variasjon, og det er helt fint. Tror kanskje at jeg vil ned på 65 på ett eller annet tidspunkt, må bare vente til alt har grodd og jeg er tilbake på beina igjen. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei igjen! Du beskriver så levende hvordan det går med deg Littvrang at jeg nesten kjente det på kroppen selv litt av hvordan du har det!! Du er en tøffing. Men skynd deg langsomt og lytt til kroppen!!😊👍 68 kilo er jo en flott vekt, det er mitt mål å lande der ca jeg også.. Jeg har fri i dag så nå skal jeg gå på tredemølle i ca 40 min.

Ha en fin dag!! 😀

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Bra det går fremover med deg Littvrang, selv om det ikke går så fort. 68 kg var den vekta jeg hadde som mål for noen år siden jeg også og i enda yngre dager 65 kg. Nå er den justert opp til 70 kg. Når du skreiv at målet ditt var 65, begynte tankene å surre litt hos meg også, burde jeg gått ned mer? Men jeg kom meg tilbake til virkeligheten ganske fort og fant ut at jeg er jo veldig fornøyd her jeg ligger nå, og jeg er jo normalvektig. Alle må vel bare finne sitt eget mål og ikke sammenligne seg med andre. (Og så er jeg egentlig litt lei av å ligge på underskudd og det er veldig godt å kunne spise mer). 😂 Når jeg sammenligner kroppen med tidligere innser jeg også at jeg er mer muskuløs enn jeg noen gang har vært, så kanskje er ikke kroppen så mye større nå enn da jeg veide 68 for noen år siden? Har jo ikke notert mål, så vet ikke sikkert.

I går løp jeg jentebølgen. Moro, moro. Supert vær, masse folk og god stemning. Feiret med litt hvitvin etterpå. 😊 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, ikke juster målvekta di etter meg, i allefall! Jeg er absolutt ikke misfornøyd nå, det handler nok mer om tallet enn om utseendet, hvis jeg skal være helt ærlig. Sist jeg veide så lite som jeg gjør nå så var jeg tenåring, og absolutt ikke så sterk som jeg er nå. Muskler veier mer enn fett, så faktisk tror jeg at jeg ser strammere og mer «fit» ut nå enn sist jeg veide dette. Men jeg kjenner at jeg blir jo nysgjerrig på om jeg klarer komme meg ned til 65! Det er så lavt at det kan jeg faktisk ikke huske å ha veid. Vi snakker altså tenåra før jeg begynte veie meg selv jevnlig. Og så tenker jeg at det er fint å ligge «midt i», i trygg avstand til nytt titall. Da kan vekta svinge litt uten at jeg er over på 70 og kanskje føler at det er på tide å knipe inn igjen for å hente inn vekta. Jeg er rar sånn. Jeg kan godt gå opp fra 67 til 69 uten å stresse, men hvis det svinger fra 68 til 70 så føler jeg at jeg plutselig har lagt på meg mer. 😂 Så hvis jeg greier legge meg litt sånn midt i der et sted så kan jeg svinge litt uten at det setter igang veldig stressfølelse. Men vi får se. 

 

Gratulerer med vel gjennomført Jentebølge! Det kriblet i mine beina i går fordi jeg visste at både du i Trondheim og de i Drammen løp. Jeg er så misunnelig!! 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Du har helt rett Littvrang, selvfølgelig skal jeg ikke justere vekta etter deg. 😊 Tror tanken kom fordi vi er litt like i både høyde og kroppsbygning så da begynte jeg å lure på om det kanskje ikke var nok. Er jo ikke helt lett å finne ut av hvor en bør legge seg når en har vært stor lenge. Hvor føler en seg vel, og hva er realistisk å kunne greie å holde? 

Det jeg er minst fornøyd med på kroppen er lårene. De kunne godt ha vært mindre. Men husker jo fra da jeg veide 62 kg i 20-årene at jeg fremdeles syntes jeg hadde tykke lår. Så sjansen for at jeg skal bli fornøyd med dem er nok ikke sånn kjempe stor uansett om jeg skulle gå ned mer. Magen er jeg greit fornøyd med, synes slett ikke den er for stor. Kunne hatt litt strammere hud, så en vektreduksjon her tror jeg nesten vil gjøre vondt verre. Får bare håpe det går seg litt til med litt mer tid. 😊

Denne helgen skal vi få oss hund, så nå begynner det å krible i magen. Gleder meg veldig til å få en turkamerat etterhvert. 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Jeg synes ikke du har store lår,  men det er jo gjerne sånt man selv er bevisst på hvis man først har tenkt tanken om at man er misfornøyd med noe. 😅 Jeg tenker at du har fine proposjoner, og at alle deler av deg passer godt til din kropp! 

 I forhold til huden på magen og eventuelt mer vekttap så har den det jo med å trekke seg sammen, såfremt den ikke er veldig skadet. Har du mye strekkmerker etter svangerskap eller? Det var det som var årsaken til at jeg fikk innvilget bukplastikk. Selv med så mye hud fjernet nå har jeg fortsatt mye strekkmerker igjen. Det som nå er nederste del av magen var over navlen før, og jeg trodde ikke at jeg hadde så mye der, men nå som det er strukket ut så ser man at det jammen er en del allikevel. De er heldigvis ikke særlig dype, og dessuten helt lyse og bleket av tiden fordi de kom i forbindelse med siste svangerskap for 10 år siden. Prøver legge ved et sammenligningsbilde så dere kan få se hvor stor forskjell det er, og hvorfor det føles som at det er en fremmed kropp i speilet. 😂 Håper dere holder ut litt hud, og beklager mindre pene før-bilder, men herlighet - se hva kirurgen har tryllet frem under der da! Under all den huden så fantes det en flat mage og ei lita midje! Jeg blir like overrasket hver gang jeg ser den. 😂 

I går kom jeg meg endelig på tur, forresten. Jeg har vært så utålmodig etter tur så lenge nå, men har ikke hatt kapasitet til å gjøre flere ting på samme dag. Hvis jeg skal dusje så kan jeg ikke brenne av kruttet på å dra i butikken, lage middag eller gå tur, f.eks. Bare en oppgave pr. dag, ellers hover jeg opp helt forferdelig og har vondt et døgn etterpå. Men i går hadde jeg ikke noe annet på planen, og fikk med meg ei venninne ut. Føltes som om vi gikk ei mil, men det ble altså nøyaktig 1 km, og jeg brukte FØRTI minutter!!! Ikke akkurat Lynet McQueen, for å si det forsiktig... Men duverden så godt det var! Var nesten på gråten da jeg kom hjem, jeg. Snakker om utsulta på fysisk aktivitet! Håper formen snur veldig snart, og at jeg kan begynne gå hver dag uavhengig av om det er andre ting som må gjøres i tillegg. Jeg er så utålmodig, men hadde en lang samtale med sykepleieren min fra Aleris i går, som har fulgt meg opp hele veien, og hun påpekte flere ganger at denne operasjonen er et kjempetraume for kroppen og at man bare må gi den tid til å komme seg igjen. Og at jeg må passe på at jeg ikke presser for hardt. Kun LETT aktivitet er lov selv om jeg måtte ha lyst eller orke mer. Jeg vet jo det. Men åh. Utålmodiiiiiiig! 😫 Jeg tror jeg er en dårlig pasient, i grunnen. Jeg er ikke skapt for å sitte på rævva så mye som jeg må nå, og det påvirker virkelig hodet mitt. Jeg blir helt koko av det. Sint og lei meg og alt som er. Formen stiger for hver dag, og jeg må bare tro at jeg er tilbake til meg selv igjen om kort tid. Har forresten bestemt meg for at jeg skal opp til Galdhøpiggen 7 juli allikevel. Da er jeg 7 uker post.op, kroppen tåler aktiviteten, og jeg har gledet meg for lenge til å sende noen andre opp på min plass. Tipper det er pur viljestyrke som får meg opp, men opp skal jeg. 

Kos dere masse med lille babyen, Snupsi! Send meg snap så jeg får se. Kjenner jeg nesten blir valpesjuk selv! Det er så kos med valp i hus. 😍

 

  • Liker 1

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så fint resultatet ble Littvrang. 😊 Må være godt å bli kvitt ekstra huden. Gratulerer med første gjennomførte tur, må være godt å få rørt seg litt. Tror formen kommer seg fort når det først begynner å bedre seg. 😊 Også så bra at det ser ut som det blir Galdhøpiggen tur allikevel, håper alt går bra. 😊 

Jeg har vel egentlig ikke så mye strekkmerker. De jeg har sitter på hoftene. Og magen ser egentlig Ok ut med truse på,     det mest slappe gjemmer jeg greit nedi den. Virkelig ille blir det om jeg står på alle fire, men det har jeg jo ikke for vane å gjøre så ofte. På trening holder jo tightsen det neste på plass. Så egentlig har jeg lite å klage over altså. 😉

Skal få sendt snap av bebisen. 😉🐶

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei. Er ikke så aktiv i denne tråden for tiden, mye som skjer. Men må bare si, Littvrang du ser FANTASTISK ut etter operasjonen!!! Synes ikke du var stygg før heller jeg, for jeg synes ikke ulike variasjoner av menneskekroppen er stygt. Men jeg ser jo selvfølgelig den store forandringen!!! Amazing!! 😍

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei

Da var det mandag og ny uke. Orket ikke å gå på vekten i dag for jeg er stokk stiv etter topp 7 i går. Men på lørdag var vekten fortsatt 69,7 kg så jeg ligger utrolig stabil for tiden, kunne ikke vært mer fornøyd. 😀

Topp 7 var en opplevelse. Det var herlig turvær, strålende sol det meste av dagen, men overskyet mot kvelden. Det var ca 8 km opp til første topp som lå på 450 meters høyde. Her var det fin vei og fine brede stier hele veien. Det ble allikevel noen hakk for utfordrende for pensjonisten vi hadde med oss så her brukte vi mellom 2,5 og 3 timer (hadde jeg fått gått i mitt tempo, hadde vi brukt halve tiden). Vi tenkte å ta en god pause da vi kom fram og så bestemme oss for hva vi skulle gjøre videre. Etter å ha sittet en liten stund kommer de fra turist foreninga og sier at om vi skal gå alle toppene må vi starte nå for de skulle danne baktroppen. Vi ble litt paff over at vi var så sent ute, og bestemte litt fort at jeg og venninna mi skulle fortsette alene. Bra var det for nå var det brått slutt på de fine stiene vi hadde gått på. Stiene ble smalere, terrenget brattere, og det var rikelig med stener og røtter så vi måtte se hvor vi satte bena. Det var også noen bløte partier, men topp 2 kom overraskende raskt på.

Opp mot topp 3 ble det verre. Her måtte vi klatre lengre partier, noe gjennom steinrøys og et langt stykke gjennom gjørme. Begynte å bli redd vi skulle møte på et tilsvarende parti nedover, men der var det heldigvis mest stein. 

Før vi tok fatt på oppstigningen til topp 4 var det en mat/drikke stasjon og de som sto der hintet litt om at vi hadde dårlig tid og ikke kunne ta særlig med pauser. Vi var fortsatt optimistiske og fortsatte med godt mot. Etter topp 4 jogget vi til og med et lengre stykke for å spare tid. Egentlig var det veldig godt med litt forandring i bevegelsesmønster, man bruker jo musklene på en litt annen måte. Vi hadde lenge troen på at vi skulle rekke tidsfristen når vi så på tid og antall kilometer.

Da vi kom til topp 5 begynte turen å bli virkelig utfordrende. Bena var slitne og melkesyra begynte å hope seg opp. Baken ville liksom ikke bli med lenger om man måtte ta et litt høyt trinn oppover, men vi fortsatte så raskt vi greide. Ved topp 6 måtte vi likevel innse at vi umulig kunne greie tidsfristen. Dette var ikke akkurat terreng man kunne gå raskt i. Man måtte hele tiden følge med hvor man satte bena og mange steder holde seg fast i grener for å komme seg opp eller ikke skli nedover i gjørmete bratte bakker.

Veien mot topp 7 gikk stort sett nedover på stenete og gjørmete underlag. Vi var veldig fornøyd da vi kom frem og fikk siste klippet på klippekortet. Da var klokken nærmere 19 og det var ca 5 km til mål. Damen som sto på den toppen var veldig trivelig og lovde oss at om de hadde stengt ved mål kunne vi bare stikke innom turist foreningen og hilse fra henne så skulle vi allikevel få deltaker premie. Det hjalp på motivasjonen.

Ned fra topp 7 var det første stykket stenete og bratt og delvis gjørmete, men de siste kilometerne var bred enkel sti, utrolig deilig etter strabasene. Vi kom frem til mål ca kl 20 og oppdaget til min store lykke at de fortsatt hadde åpent slik at jeg både fikk scannet meg inn i mål og hentet premie. Var utrolig glad for da fikk jeg allikevel registrert meg som fullført. Hadde vært litt skuffende å komme til låst dør.  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei dere og GOD SOMMER!! Hvordan går det med dere? Her har jeg hatt en fin og aktiv sommer så langt. Vært ute å reist både med fly og bil. Men nå skal jeg ha nesten 2 uker hjemmeferie. Vekta viser ca 70,5 kilo. Fornøyd med det! Føler meg ikke "stor" lengre, det er en god følelse. Men jeg tenker jeg skal prøve å ta av de siste ca 2 kiloene, men tar den tid det trenger. Jeg stresser ikke, enkelte dager ser jeg 69 tallet. Det gir motivasjon til å ikke gi seg! 

Ha en fortsatt fin dag og god sommer! Håper å høre livstegn fra dere snart! 😊 Har ikke vært særlig aktiv jeg heller, sommeren er man jo gjerne opptatt med mye. 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da var ferien over for min del og hverdagen er tilbake for fullt. Hadde så store planer om å trene i ferien og ikke spise så mye usunt, men greide ikke å holde meg til planen. Har vært syk i over 2 uker noe som satte en stopper for treningsplanene. Og siden jeg var syk var det jo litt synd på meg også, så da måtte jeg trøstespise litt (eller mye). 😂🙈 Som følge av dette har jo vekten også økt litt. Så da er det bare å ta tak igjen og komme seg tilbake på den smale sti. Må nok regne  med mye søtsug og ulvehunger de første dagene, men jeg skal komme meg igjennom det. Her gjelder det å ta tak med en gang. Gleder meg faktisk til å leve litt mer normalt igjen, blir litt uggen og daff av litt for mange utskeielser.

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Koselig å høre fra deg snupsipups! Det ER vanskelig å holde fokus nå på sommertid. Utrolig nok syntes jeg det gikk fint da vi var bortreist, men nå med hjemmeferie så blir det dessverre mange fristelser og utskeielser.. Går mye hjemme og kosen blir fort mat og late dager... Må vel regne med at vekten svinger litt i perioder, men jeg har altså IKKE lyst til å slanke bort de samme 8 kiloene igjen, så her gjelder det å komme fort tilbake til mer hverdagslige dager..

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei dere! Hyggelig å lese fra dere igjen. Ferie, sommer og vekt er ikke bare, bare. Jeg vet ikke helt hva dommen er enda, for jeg har vært (og er fortsatt) på ferie i tre uker uten tilgang på vekt. Vi reiser hjem i morgen, så lørdag blir første veiedag etter ferien for min del. Tror jeg har gått opp ett par kilo, jeg har vært litt uforsiktig med både mat og snacks disse ukene. Har ikke fått trent så mye som ønsket heller, da jeg fortsatt jobber med å komme meg helt på beina etter operasjonen. Det går helt fint å både gå turer og jogge, men jeg blir altså så hoven og støl i magen i flere dager etterpå at jeg rett og slett kvier meg litt for å gjøre noe. Selv en liten løpetur på en halvtime resulterer i ett par dager med stinne og veldig vonde muskler. Det er under to uker siden jeg fikk klarsignal for å (forsiktig) gjenoppta full aktivitet, så jeg er nok i rute sånn sett. Er ganske redd for å ødelegge noe der inne, så straks det gjør mer vondt enn det pleier så blir jeg litt på vakt.  Akkurat som dere så ser jeg frem til hverdag og litt mer rutiner rundt mat og trening. Neste uke skal jeg prøve meg på litt styrketrening for første gang etter operasjon, og jeg gleder meg til å se hvordan det kjennes. Sparer mageøvelsene litt til, men bein og armer skal få kjørt seg. 💪🏼 Jeg kom meg forresten til Galdhøpiggen i ferien! Første helga i ferien karret vi oss opp, hele familien. Strålende vær hele veien, og kroppen spilte på lag. Kjempegøy! Har jo gledet meg så lenge til den turen, så på et tidspunkt bare bestemte jeg meg for at jeg skulle dra uavhengig av hva magen hadde lyst til. Heldigvis var jeg såpass på beina igjen at turen ikke ble noen utfordring for mitt relativt nyopererte midtparti. Utrolig hva man greier hvis man bare er bestemt nok! Turen anbefales virkelig! Det ligger litt bilder fra turen vår på Instagram, hvis noen vil se. Send meg melding for brukernavn.  😊

Håper dere har noen fine sommerdager selv om ferien kanskje er et tilbakelagt kapittel! ☀️🌊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei igjen dere! Da var ferien helt slutt, og jeg er tilbake til jobb, hverdag og de gode vanene og rutinene igjen. Vekta hadde faktisk (overraskende nok) ikke flyttet på seg mer enn en kilo, så det må jeg si er helt innafor! I går dro jeg på butikken med mål om å fylle skuffer og skap med god og sunn mat, og så kastet jeg alt rælet som har funnet veien inn i huset i løpet av ferien. Det har blitt mange fristelser i løpet av sommeren, så det er like greit å kutte det tvert av nå, før det baller på seg og blir et problem. Merker at når det gode og sunne fokuset er tilbake på matfronten så kommer treningslysten også. I går var jeg på treningssenteret for første gang siden operasjonen, og det var deilig å være tilbake. Har ikke den samme rekkevidden på løpeturene mine enda, men det kommer seg. Varmet opp med 3 km jogging på mølla, og trente en halvtime styrke etterpå. Det var en skikkelig rar følelse! Magemusklene er involvert i absolutt alt man gjør, og følelsen når jeg belaster dem er veldig merkelig. Ikke vondt, bare rart og litt ubehagelig. Turte ikke trene de direkte, men trente armer og bein, og litt rygg, med lette vekter. Bedre enn ingenting, og en fin (og forsiktig) start! I dag er magemusklene såre og stinne. Skal forsøke få til en økt til i løpet av uka her, pluss en topptur hvis været tillater det.

Hvordan går det med dere?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Hei, koselig å høre ifra deg igjen Litt vrang. 😊 Og så bra du kom deg til Galdhøpiggen og har fått begynt å trene igjen. 👍🏻 

Det har nok blitt lite trening på meg også i sommer. Først var jeg syk i over 14 dager og deretter kom tropevarmen og med den svært liten lyst (og ork) til å trene. I dag har vi mer normal sommer temperatur, så endelig kom jeg meg på en joggetur. Kan ikke si annet enn at det var tungt, trening er så definitivt ferskvare. Er veldig i tvil om jeg er i stand til å gjennomføre et halvmaraton om bare litt over en måned. Fristen for å endre distanse er i morgen, så jeg må tenke fort... 🤔

Ellers så var det denne vekta da... Ble mye kos på meg i ferien også, og da ferien var over kom sommeren og da fristet is og kald hvitvin og øl mer enn sunn mat.  Så jeg har ikke kommet meg tilbake på den smale sti ennå. Vekta har økt med 2 kg her, så tiltak må absolutt settes i gang før sommer kiloene får følge av flere. Satser på at det blir lettere med sunn mat nå som jeg får trent igjen. 😊

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Det er bare å brette opp ermene og komme igang, ja. Vi vet jo hva som må til. 2 kilo er ikke stort, innen ett par uker er du kvitt dem igjen, @snupsipups . Jeg har vært flink og lagt en ekstra innsats i lunsjen min denne uka. Er så lei av knekkebrød og pålegg at jeg ikke makter tanken på å spise det på jobb. Det har jo alltid vært min faste lunsjmat, men denne uka har jeg hatt både tid og overskudd til å forberede matpakke, og det har vært helt gull. De tre første dagene i uka har jeg hatt ulike salater med lette dressinger til. Hadde noen reker til overs etter middag på søndag som ble en fantastisk salat med reker på mandag. Så ble det >> denne << på tirsdag - anbefales! Og i går ble det blandet salat med reddik, løk, cherrytomater, kikerter, ostebiter og en gresk dressing til som jeg laget på den magreste rømmen man får fra Tine. I dag laget jeg meg >> denne her <<, men droppet både olje og nøtter, og spanderte på meg litt smøreost istedenfor. Det er altså så godt i omelett! Nå gleder jeg meg til lunsj. 😋 Maten denne uka har vært helt etter boka, og det må jeg bare si at jeg føler meg så mye bedre når jeg spiser "rent". Jeg har kost meg med både vått og tørt i ferien og synes det har vært godt, men det skal ikke veldig mange utskeielsene til før det skjer noe med tankemønster og selvfølelse hos meg. Når jeg fyller på med riktig mat så har jeg det bedre med meg selv, rett og slett. Har dere det sånn også? Gode grunner til å holde seg på den smale sti, og la utskeielser være noe som kun er en sjelden ting, spør du meg. Blir det for ofte så er det jo ikke utskeielser, da er det vaner. For meg er det en raskt nedadgående spiral der jeg føler meg mislykket fordi jeg ikke klarer å holde meg på den smale sti, ikke får til å gjøre det som må til for å holde meg slank og sunn, og så tenker jeg at da kan jeg jo like gjerne bare spise litt til. Og der har du verdens mest lite konstruktive spiral... Det har ikke blitt så ille i sommer for min del altså, men jeg kjenner igjen impulsene når jeg er uforsiktig med mat (snacks...), og strammer raskt inn for ikke å komme i knipa. Det gjelder å kjenne igjen faresignalene...

Ellers har det ikke blitt noe mer trening etter at jeg trente styrke tidligere i uka. Jeg er altså så støøøøøl! Kjære vene, altså. Må jo nesten gå sidelengs i trappene, liksom. Mulig jeg tok i litt mer enn jeg burde allikevel,  men skal i alle fall få tatt meg både en skogtur og en løpetur i løpet av helgen.

Ønsker dere en strålende torsdag. Snart helg nå, og i dag er det jaggu august på kalenderen. 🌞

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Ja, 2 kilo er ikke mye, men veldig viktig å ta tak i før de formerer seg. Har vært der før, ikke sant? 🙈 Heldigvis har jeg greid å komme meg på rett kjør igjen de siste dagene, og føler meg allerede bedre. Ja, jeg føler meg også rævva når jeg spiser dritt. Følte meg så slapp og dvask etter ferien at jeg tvilte på at jeg kunne bruke samme størrelse i arbeidstøy da jeg kom tilbake. Men overraskende nok passet small i både bukse og kittel. Svelget et lettelsens sukk. 😂

Er virkelig imponert over lunsjene dine Littvrang. Her blir det stort sett havregrøt med bær eller frukt. Det metter så godt, og det er jo greit når man kan bli stående lenge på operasjoner. (Og så gidder jeg ikke mer enn jeg må om morgenen 😂).

Tror de fleste blir stokk stiv etter en treningsøkt når det er lenge siden sist. Så ikke sikkert du overdrev. Men heldigvis blir det jo bedre og bedre for hver gang. 😊 Sikkert godt å være i gang igjen uansett?

Ble ikke så jeg endret distansen til Trondheim maraton. Men jeg fortsatt veldig i tvil om jeg er i stand å fullføre noe halvmaraton. Må begynne å prioritere løping hvis jeg skal ha noen sjans.  Så i går bestemte jeg meg for å jogge et stykke hjem fra jobb. Holdt ut i 12,5 km og var da stokk stiv. Og pulsklokka sa jeg hadde trent for hardt. Ikke sikkert det var spesielt lurt, kjenner det veldig godt i bena i dag. Er jo en over måned siden jeg løp så mye som en mil sist. Og egentlig syns jeg kanskje det lover litt dårlig for halvmaraton  om bare en måneds tid når jeg ble så stiv etter vel 12 km nå... Vi får bare håpe på rask fremgang de neste ukene. 🤔

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Nok en uke nærmer seg slutten. Hverdagen går jaggu like fort som ferien, spør du meg. Hvordan går det med maten, @snupsipups? Og hvordan går det med løpingen? Og hvordan går det med deg, @Milda??

 

Her er vekta tilbake til der den var før ferien, og det er jo takket være planlegging av alle måltider, så for meg er det ikke tvil om at suksessfaktoren ligger der. BMIen ligger nede på 22 nå, og det er jo egentlig helt perfekt. Jeg har sagt fra til kurslederen min om at jeg vil gjenoppta kurset igjen nå. Nå er liksom alt unnagjort med operasjon og alt det førte med seg, så nå kan jeg følge kurset igjen. De jeg gikk på kurs med er ferdig, så jeg er alene om å gå på Hold vekten i høst. Det blir med andre ord tett oppfølging på meg. 😂 Mulig jeg kunne få være med en av de standardgruppene for å få litt temakvelder og sånn, men vi får se. De driver jo og går ned i vekt, så det spørs hvor poppis det er at det kommer "ei tynn ei" og skal bli med dem? 😂 Jeg har hele tiden vært så sikker på at jeg skal få oppfølging ut året, men har plutselig kjent på en trygghet i min egen prosess som jeg ikke har kjent før. Kanskje er det fordi jeg har vært "på egenhånd" siden operasjonen i mai og sett at jeg faktisk får til dette veldig fint? Jeg har to måneder til gode, så jeg tenker jeg etter det avgjør om jeg skal kjøpe en ny periode til eller om jeg fortsetter alene.

Jeg skal forresten til Trondheim 1 oktober, @snupsipups. Bare en kjapp etterkontroll før jeg vender snuten mot fjellet og hytta i Hedmark. Kanskje det blir tid til en kaffekopp på ettermiddagen?

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Oi, oi, oi Littvrang. BMI 22, det var jammen lite. 😊 Hva startet du på? Og er det noen som kan greie dette alene uten kurs, så må det da være deg. Du har en vilje av stål. 😉 

Tror det går fremover hos meg også. Vekta er så rar, går veldig mye opp og ned. Så er litt usikker på hva som egentlig er rett. Har sett alt mellom 70 og 71,5 kg de siste dagene, ikke lett å bli klok på. Skal veie meg på mandag igjen og komme med en oppdatering da. 😊 

Det går også fremover med løpingen. Løp 13 km hjem fra jobb i dag, men ble rimelig stiv og sliten etterpå. Som om jeg greier å løpe 8 km lenger om bare en måned er jeg litt usikker på. Er litt redd for at jeg skal bli overtrent før løpet og dermed skadet...  Burde jo absolutt ha fokusert mer på løping tidligere og økt mer gradvis, men det har jeg altså ikke gjort. Så da får jeg bare prøve meg litt frem. 

Vil veldig gjerne ta en kaffe 1.oktober, @Littvrang 😀  

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

@snupsipups Jeg husker ikke, men tror kanskje BMI var på 34 ved start? At det er svingninger i vekta er forresten helt normalt. I følge kurslederen min kan man variere 2 kilo både opp og ned, uten at det er unormalt. Det er innenfor definisjonen å holde vekta, så lenge du beveger deg opp og ned innenfor omtrent samme sjikte. Har variasjoner jeg også, men det beveger seg aldri mer opp enn ett par kilo, så jeg føler det er veldig stabilt så lenge jeg kommer tilbake til det jeg pleier. Men nå er jeg egentlig mest spent på hvordan det går med løpingen!? 13 kilometer er jo helt sykt, spør du meg. Jeg strever sånn med utholdenhet på distansen etter operasjonen. Er helt ferdig etter 4 kilometer. 😥 I går orket jeg bare et kvarter styrketrening etter å ha løpt 4 kilometer. MEN! Jeg trente magen for første gang. 10 situps + 10 push ups + 10 situps. Det var absolutt ikke vondt eller ubehagelig, men en kjemperar følelse å plutselig ha kontakt med musklene når jeg gjorde disse øvelsene! Jeg har alltid synes situps har vært vondt alle andre steder enn i magen, fordi jeg har feilbelastet og kompensert på grunn av diastasen. Nå jobbet musklene som de skulle, og jeg kjente at jeg brukte de - og ikke alle mulige andre musklegrupper. Nakke og bryst har jo fått gjennomgå tidligere, for det er der jeg har måttet legge styrken for å komme meg opp. Nå deltok magemusklene velvillig på å få meg opp, og nakken og brystet fikk hvile. Jeg ble nesten umiddelbart hoven, og fordi jeg har så lite underhudsfett igjen på magen etter operasjonen så blir muskulaturen fort synlig hvis jeg hovner opp. Da jeg kledde av meg for å gå i dusjen utbrøt mannen forskrekket "SE!! Du har sixpack!". 😂  Det bekrefter bare følelsen jeg har hatt av at hevelsen sitter i selve muskulaturen, og ikke i vevet rundt. Hevelsen har gått ned igjen i dag, så vaskebrettet er borte nå. Det var gøy så lenge det varte. 😂

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Så moro med sixpack, blir jo veldig motiverende å trene fremover da, når man blir belønnet med en sixpack etterpå. 😉😂  

Det går litt opp og ned med løpingen. Tror kanskje jeg har overdrevet litt, så jeg er litt sliten for tiden og bena konstant tunge. Litt vanskelig å vite hvordan man bør legge opp treningen for at det skal bli best mulig.  Er redd det skal bli for mye, men er samtidig redd jeg trener for lite. 🤔 Prøver å ta en langtur i uka og to mer overkommelige økter. I morgen er planen å prøve meg på 14 km, så får vi se hvordan det går.

Vekta har ikke utviklet som jeg ønsket. Jeg står på stedet hvil. Og jeg vet veldig godt hvorfor, for her har helgekosen blitt kraftig overdrevet. Men jeg har iallefall ikke gått opp, så får bare satse på å begrense meg denne helgen og håpe på bedre resultater. De to kiloene skal bort før de formerer seg. 😄

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Da har det gått over to uker siden sist jeg skrev noe her inne, på tide med en oppdatering da. 😊 

Det ble nok alt for mye en trening på meg en periode  noe som resulterte i at jeg var konstant sliten og treningsøktene ble tyngre og tyngre (og tregere).  Prøvde å trappe ned, men syns ikke det ble bedre. Bestemte meg til slutt for å holde meg helt unna trening noen dager for å se om det hadde virkning. Dag etter dag gikk, men energien var fortsatt fraværende. Først i går føltes det litt bedre og jeg kunne gå hjem fra jobb uten å føle meg som et slakt. Ventet med trening til i dag og dro på en tredemølle time. Da hadde det gått ei uke siden siste trening. Følte meg ikke sånn super pigg før timen, men det gikk helt Ok, hverken mer eller mindre. Det er bare en uke igjen til halvmaraton og jeg er fremdeles veldig usikker på om jeg skal stille til start eller ikke. PR nå føles det ganske urealistisk at jeg skal greie å fullføre...

Vekten har heller ikke blitt prioritert denne siste tiden. Har forsøkt å spise mest mulig for å få tilbake energien min. Tenkte det var større sjanse om jeg spiste nok istedenfor å gå på underskudd. Vekten får prioriteres når energien er der den skal være. 😉 

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Etter en ukes pause fra trening og noen korte treninger denne uka, føles kroppen litt bedre og jeg bestemte meg for å stille til start på halv maraton. Var kjempe spent, og veldig usikker på om jeg skulle greie å fullføre. Første runden på 10,5 km gikk egentlig ganske greit og jeg begynte å tro at det kanskje kunne være mulig. Ganske tidlig på andre runden begynte jeg å kjenne på en liten strekk i låret, smerter både på fremsiden og baksiden av leggen og ømhet i baken. Men jeg lovte meg selv at ble det for ille kunne jeg forsøke å gå litt. Heldigvis kom og gikk smertene etterhvert som terrenget endret seg og dette brukte jeg som en motivasjonsfaktor for å komme meg videre. Smerten er ikke konstant, smerten er ikke konstant, smerten er ikke konstant.... Heldigvis var det partier av løypa som ikke gikk på asfalt, så her var det litt mindre vondt å løpe, det hjalp også. De siste kilometerne ble bena stokk stive, da konsentrerte jeg meg om å løpe kilometer for kilometer, og sa fremdeles til meg selv at jeg kunne gå om det ble verre. Det slapp jeg, men jeg vet ikke helt hva jeg skal kalle gangarten de siste 500 metrene. 😂 Da var bena fullstendig stivna og lite bevegelige, men jeg kom meg da fremover på et vis og i mål. 😀 Utrolig fornøyd med å ha fullført. 😊

Skeiv i forrige innlegg at jeg ikke har hatt fokus på vekt disse siste ukene, og at å få tilbake energien har vært fokus. Men merkelig nok har vekten allikevel gått ned selv om jeg har spist mye. Kanskje uka uten trening som gjorde utslaget? Pga mindre stress osv? Vekt denne uken var iallefall 70,8 kg og bare 1,1 kg over årets laveste. Satser på å få tatt dem i ukene som kommer. Tror det kan bli litt tøft å spise mindre nå som jeg har spist ganske mye en periode, men slett ikke umulig. 😉

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Gratulerer så mye med overstått halvmaraton! Jeg er helt vilt imponert over både form og viljestyrke!! 🥇💐  Og så bra at vekta har rikket på seg. Kan tenkes kroppen trengte en liten kaloriboost for å få opp dampen også. Jeg synes ofte litt mer mat er det som får ting til å skje, etter en lang periode på sparebluss. Så gjelder det å unngå at det blir litt mer mat hver uke, for da begynner vekta fort å peke i feil retning. 😂

Jeg skal ta en liten sjau på vekta jeg også nå. Jeg ligger fortsatt relativt stabil, men føler at jeg må ta i et tak på maten før det sklir ut. Jeg er lite bevisst på hva jeg spiser for tiden, selv om jeg er hundre ganger mer bevisst enn jeg var i fjor sommer. Men jeg veier ingenting av maten min, og spiser akkurat det jeg vil til middag. Teller ikke en kalori gjennom dagen. Føler jeg trenger å stramme inn litt for å holde dette fremme i pannebrasken. Plutselig sniker kiloene seg på, noen hundre gram om gangen. Been there... Så de neste ukene nå blir det full matfokus igjen. Jeg trener for lite til at jeg kan være slapp på matfronten. Men nå er det ikke så mye som skjer fremover så nå kan jeg få trent litt igjen. Jeg sliter fortsatt med veldig hevelse etter trening, og det er ikke alltid det passer å gå rundt å skvulpe av ødem heller. Da blir det til at jeg prioriterer bort treningen for å slippe unna dagene som følger med spente og vonde magemuskler. Men denne uka har jeg ikke noe som gjør at jeg trenger å være ikke-hoven (😂), så nå skal det bli litt aktivitet igjen!

Del dette innlegget


Lenke til innlegg
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...