Hei dere fullførere

[Gjest nueva vida]

Heisann!

 

JEG GRATULERER, OG TAR AV MEG HATTEN I FULL BEUNDRING!!!

 

Er en gammel traver som dessverre sliter med å komme i mål. Men går på med nytt mot, og tenker aten dag skal jeg delta i denne tråden!

 

Noe av det mest innspirerende jeg gjør er å lese om dere som har klart det. Derfor hadde jeg syns det hadde vært interessant og motiverende om dere kunne skrive noen ord om det?!

 

Hvor mye har dere tatt av? Tiden det tok? Hva funket for nettopp deg? Og ikke minst; hva har det gjort med deg og livet ditt??

 

Gøy om du tar deg noen minutter :)/>

[Bijou]

Hei Nueva Vida!

 

En dag skal du også inn hit, ja! Husker fra da vi delte tråd på et av de andre forumene tidligere at du beviste at du kan hvis du bare bestemmer deg for det, over tid, du også.

 

Og det er vel noe av nøkkelen til både det å gå ned og det å holde vekten, tror jeg. Bare bestemme seg for det; at man vil i mål og bli der. Med alt hva det innebærer. Inkludert tålmodighet og ikke minst tidsbruk.

 

Jeg meldte meg inn her på GR-forumet høsten 2011, ca. 2 måneder etter en fødsel. Da ammet jeg ikke lenger (det gikk skeis), så da var det i grunn grønt lys for slanking, og kroppen var så smått klar for trening også. Da veide jeg 82,2 kilo husker jeg. Jeg hadde aldri veid så mye før og følte meg ganske så fremmed i min egen kropp, så jeg var veldig klar for å komme meg av både 80-tallet og 70-tallet. Det var én motivasjon. Målet var å komme tilbake til samme vekta som før graviditet, som var 67 kg, innen 9 måneder. Samme tidsperspektiv det tok for kroppen å legge på seg alle ekstrakiloene, til å få de av igjen, altså. Det var en annen motivasjon. En tredje motivasjon var alle de fine klærne jeg hadde i klesskapet fra da jeg veide rundt 63 kg. Ville så gjerne inn i de igjen også, hvis det var mulig. Jeg ante jo ikke, men jeg ville prøve.

 

Så jeg hadde altså flere delmål og motivasjonsfaktorer, som drev meg fremover underveis.

 

Det som har funket for meg er å "skru på bryteren", mentalt. Altså bestemme meg for at dette vil jeg. Ville det nok. Og når jeg først hadde gjort det så var det bare full fres, hele året. Gjennom alle høytider, bursdager, ferier, magevondter, hodepiner, forkjølelser, vondt i ryggen, depresjoner, små og store kriser på jobb eller i heimen, grått vær, fint vær, you name it. Jeg tillot meg ikke å stoppe opp, samme hva. (Altså: mentalt. Ligger man med 40 i feber må man jo selvsagt ta en liten pause, rent fysisk.) Men det var ikke noe stopp eller pause eller "restart neste mandag". Gikk jeg på trynet (og det gjorde jeg jo) så reiste jeg meg igjen, samme dag. Igjen og igjen og igjen, til det kjedsommelige. Jeg skulle i mål, dermed basta.

 

Jeg gikk altså ned fra 82 til 67 kg på 9 måneder. Etter ytterligere 2 mnd (altså 11 måneder totalt) var jeg nede i 63 kg. Dit jeg trodde var målet. Men fant ut at jeg var mest tilfreds når jeg lå under 61 kg. Og nå siste halvåret har jeg ligget rundt ca. 58-59 kg og kjenner at her, her er målet! Så her vil jeg bli.

 

Faktorer som har hjulpet meg i mål:

 

1. Riktig kosthold. Og lørdager kun på lørdager. Et kapittel for seg... Men her vet vi jo egentlig, alle som har holdt på en stund, hva som er riktig og galt.

 

2. Trening. Finne noe som man liker selv. Jeg startet med gåturer/trilleturer først, da jeg veide rundt 80 kg. Det var bare å gå langt nok, fort nok, ofte nok og legge inn litt motbakker. Det brant fett! Etterhvert ble det joggeturer, når kiloene begynte å forsvinne og det føltes lettere for knærne. Nå jogger jeg 3 ganger i uka og sper på med rockering og litt styrke i dagene imellom.

 

3. Drikke rikelig med vann, hver dag. Også i helger.

 

4. Sørge for å få nok søvn. Viktigere enn jeg først trodde.

 

Disse 4 tingene tror jeg er ganske universalt for de fleste. Og poenget er at de funker best når alle 4 kombineres, over tid. I tillegg fant jeg ut noen andre faktorer, som funket spesielt for meg:

 

5. Kutte ut brødmat. Kroppen føles uggen og dvask av det. Spiser istedet grove knekkebrød (som Finn Crisp) til lunsj og havregryn med Biola til frokost. Da får jeg i meg nok fiber. Hvitt mel prøver jeg å unngå mest mulig.

 

6. Jeg spiser kun mellom kl. 07.00-19.00 (med unntak av lørdager). Dette som resultat av at jeg jogger på kveldstid, etter at poden er i seng. Og da vil jeg rekke å fordøye middagen ordentlig før jeg løper. (Spiser middag i 18-tida.) Pluss at jeg fant ut at kroppen liker best å stoppe å spise noen timer før sengetid, ikke helt tett opptil. Så etter kl. 19.00 er det full spisestopp. Egentlig veldig deilig, også mentalt, for da vet jeg at "butikken er stengt" og det er liksom ikke noe mer å lure på, om man skal ta seg noe eller ei. Liker også tanken på at jeg da gir kroppen tid til å fordøye alt det jeg har puttet i den iløpet av dagen også, istedet for å bare fortsette å dytte på, med ting den strengt tatt ikke trenger.

 

7. Bruker te som demping av godte/knaske-sug på kveldstid. Min favoritt er Pukka-serien. Særlig de litt fyldige og/eller søtaktige variantene, med lakris og anis. Nammm! Teene er økologiske, uten koffein og kalorifritt. Pluss at du får i deg enda mer vann. Vinn-vinn!

 

Etter hvert som jeg ble slankere og kom i bedre form, dukket det opp enda en motivasjonsfaktor, for å fortsette å holde seg der jeg var, nemlig overskudd i hverdagen. Og det var rett og slett et slags vendepunkt. Med små barn er det ganske essensielt, fant jeg ut. I tillegg til at jeg f.eks. har en mye bedre helse nå, som 40-åring, enn det jeg hadde som 30-åring. Ganske tankevekkende...

 

Jeg har lært masse om min egen kropp og viktigheten av å holde den vedlike underveis i denne prosessen. Fra fokus på ikke bare hvordan den ser ut (= bli slank), som var det innledende, men også på hvordan kroppen har det og igjen: hvordan jeg føler meg, fysisk og mentalt. At jeg er snill med kroppen og tenker at jeg skal gi den de beste forutsetninger til å vare, lenge. For min egen skyld og familien min sin skyld. På den måten ble riktig kosthold og regelmessig trening ikke lenger kun slanking, men en helt ny livsstil og bevisstgjøring.

 

Halleluja... kan man jo nesten si! Men ja, det er nesten som å ha sett lyset. He he! Men det har tatt tid. Og det er nettopp tid man må bruke, tror jeg, hvis man skal klare det, på varig basis. For det er repetisjon på repetisjon, av rutiner på kosthold og trening, igjen og igjen. Til det sitter. Og enda lenger.

 

Jeg tror på deg, Nueva Vida!

[Gjest Sabine]

Jeg brukte vel ca. 7 måneder på å gå ned 20 kg. Da jeg startet var målet å gå ned til 65 kg, trodde jeg. Leste litt rundt og ble med på trådene "Minus tre kilo". Så laget jeg meg en slags plan. Skrev opp datoene hver søndag nedover i et word-dokument, og førte inn startvekten, og trakk fra rundt 0,7 kg hver uke for å se hvordan vekta kunne se ut om noen måneder om jeg klarte å holde meg til nettopp minus 3 kg i måneden. Det gjorde det litt mer konkret for meg selv. Jeg hadde mange små delmål. Ikke fordi jeg nødvendigvis skulle ha noen belønning for å nå dem, men fordi det bare var fint å merke at man nådde dem. Når man har klart ett mål, har man lyst til å nå neste også. For store delmål tror jeg hadde ført til at jeg lettere hadde gitt opp. Jeg trenger små suksesser underveis.

 

Rent konkret var det å telle kalorier. Jeg lastet ganske fort ned en app, siden det er kjappere å registrere på mobilen enn å logge inn på dataen. Så fokuserte jeg på å spise mat som gjorde meg mest mulig mett, rett og slett. Nå i holde vekten-fasen er det særlig to ting jeg er opptatt av, og det er å fortsatt være forsiktig med oster (min store svakhet, hender fortsatt jeg blir forbauset over hvor mange kcal en liten osteutskeielse inneholder) og å spise små, men mettende, mellommåltider når jeg føler meg skrubbsulten, f.eks. rett etter jobb. Dessuten har jeg fortsatt med å spise mer råkost enn før, men det er ikke noe jeg må fokusere på, for det har blitt en helt vanlig del av matpakken.

 

Hva det har gjort med livet mitt.. Jeg merker at kroppen er lettere, og selv om jeg fortsatt ikke er flink til å trene, merker jeg at det er lettere å trene. Men det viktigste er at jeg liker kroppen min bedre. Jeg føler meg mer vel med å se meg selv i speilet og føler mindre behov for å "gjemme" meg. Før hatet jeg å handle klær, men nå er det ok.

[Gjest nueva vida]

Takk for svar bijou og Sabine!

Dere har gjort en veldig god jobb, og er en motivasjon for oss som fortsatt stamper litt mitt i myra.

Gøy å lese hva dette har gjort med livene deres.

Valgene dere har tatt virker veldig fornuftige, og er de samme som jeg har bestemt meg for å innføre i min nye livsstil.

 

Bijou;

Jeg er så glad på dine vegne. Jeg husker vi fulgte hverandre for et par år siden, og du var beinhard. Du var et unikum i å hente deg inn igjen ved sprekker. Det er vel nettopp den egenskapen som har ført deg dit du er i dag.

Gjett om jeg angrer på at jeg ikke klarte å jobbe som deg! Men anger er en følelse vi trenger veldig lite av, det er veldig destruktivt. Jeg tar til meg det du sier; at jeg klarer det fordi jeg har klart mye av jobben før. Og denne gangen gir jeg meg ikke før jeg er i mål!

 

By the way; du må jo være sprek og flott om dagen?!

 

Klem til dere begge to!

Lykke til med stabiliseringen