Nye mål og nye veier

[Nickii]

Januar er over.

 

Jeg har jo ikke veid meg på en stund nå, så jeg aner ikke hva jeg veier. Men ut fra hvordan jeg føler det på kroppen og på klærne, så er jeg omtrent på stedet hvil. Og det er veldig greit. Jeg vet jeg har spist mer enn jeg burde. Men jeg har greid å snu på en del uvaner og jeg har greid å legge bort sjokoladen. Jeg har kommet i gang med trening og jeg føler meg i bedre form allerede!

 

Jeg har stort sett registrert maten, men vært slurvete en og annen dag. Det er ikke noe lurt ser jeg, så nå skal jeg være nøye og registrere hver eneste dag i februar, mat og trim.

 

Jeg skal også gjøre noe grep for å få kostholdet enda sunnere og for å øke aktivitetsnivået.

 

Søvn har jeg slurvet med den siste uka, og det merkes. Så det skal også på plass nå

[Nickii]

Noe for oss?

 

http://purefoodlifestyle.no/hjem/

 

Jeg har prøvd fettrik lavkarbo og ble bare kvalm men lavkarbo med bare litt fett må jo kunne være midt i blinken? Og jeg går ned i vekt i ketose, det er ingen tvil om det!

 

Jeg har prøvd både fettrik lavkarbo (LCHF) og lavkarbo med lite fett.

 

På LCHF diett ble jeg jo ikke slank, fordi jeg fikk i meg for mye fett.

 

Men for 13-14 år siden hadde jeg god effekt av lavkarbo metoden. Da slanket jeg meg 10 kg på en måned på lavkarbo. Det var et slanketips jeg fant i en gammel bok på loftet hos mamma. Den tror jeg var fra 70-80-tallet. Ganske utrolig at det var kjent allerede da! Men uansett, i den boken stod det tre slankemetoder:

- telle kalorier

- telle karbohydrater

- spise null karbohydrater

 

Og siden jeg ikke kunne noe om telling eller kjente at jeg orket det, så ble det null karbo. Jeg spiste litt fett også, men ikke bacon, fløte og ost. Det gikk en del egg, pølser, karbonader. Men jeg tror jeg spiste annet kjøtt også da. Jeg husker ikke helt. Spiste ikke noen grønnsaker. Så vidt jeg husker, så var jeg i veldig fin form, og jeg holdt vekta ett år etter det også, helt til jeg sluttet å røyke

 

Har prøvd på den dietten i ettertid også, men da har jeg ikke følt at kroppen har villet samarbeide. Jeg blir bare konstant sulten, grinete og veldig lei av maten. Det har ikke nyttet å spise mer heller. Får ikke metthetsfølelse, blir bare full i magen... Så jeg har ikke greid å holde den livsstilen. Jeg vet ikke hvor lenge man bør gå på det for å se om det stabiliserer seg, men jeg har prøvd noen uker... Og da har det blitt for tøft...

[Koalamamma]

Ja en kjenner best hva som funker og det kan forandre seg stadig. Akkurat nå funker dette men tidligere har GR funket for meg men siste 2-3kursene var mer eller mindre bortkastet og det er sure penger!

 

Ser at jeg kombinerer kick-start med mini-karb/null-karb og det funker nå. Leste på lommelegen at man kunne holde på i 12-16 uker for så å ha pause like lenge før evt. neste runde uten at det var helseskadelig og det er jo betryggende. Det er litt ensformig mat men veldig lettvint!

[Nickii]

Jeg aner ikke hva som funker for meg... Jeg ender bare opp med jojo-slanking hele tiden. Jeg kan jo bruke utallige metoder for å gå ned i vekt, men jeg fortsatt ikke funnet nøkkelen til å komme meg helt i mål og bli der. Kanskje det ikke går for min del... Men jeg er i hvert fall ikke klar til å slutte å prøve

 

Jeg har fortsatt ikke veid meg. Har av og til veldig lyst, men d går fort over. Jeg tenker at den største utfordringen kommer hvis jeg begynner å føle at jeg går ned i vekt... Da får jeg sikkert ekstremt lyst å veie... Men jeg skal holde ut til 1. mars

 

Mannen min slanker seg også for tiden. Han har begynt å trene og har gått ned ganske raskt. Han veier seg minst 1-2 ganger pr dag, og skryter veldig av seg selv. Ja, det er jo velfortjent også da. Men jeg kjenner litt på at jeg blir misfornøyd med meg selv som ikke greier å være like flink. Akkurat det går veldig mye bedre etter at jeg sluttet å veie meg. Jeg tenker ikke like mye på det nå og det er mye lettere å bli glad på hans vegne Jeg må jo også innse at jeg ikke har kapasitet til å trene like mye som ham. Hvis jeg gjør det, så blir det ikke mye stell av hus og barn i hvert fall...

[Koalamamma]

Nei du kan ikke sammenlikne deg med hans nedgang, det blir uansett feil. Men hallo, hvorfor skal du ofre trening for hus og hjem men ikke han? DET burde være likt fordelt i alle fall.

Men jeg har bedt Mannen om å være solidarisk med meg å ikke gafle innpå chips, sjokolade osv nå for et par uker og det var helt greit. Men han glemmer det så lett... Sånn som når han foreslo at vi kunne invitere noen venner på middag... Hallo! Jeg spiser jo ikke for tiden, har du glemt det? Åja det var jo sant

[Nickii]

Hehe! Det burde vel være likt fordelt. Men dessverre lever jeg ikke i en ideell verden. Han gjorde faktisk mye mindre hjemme før han begynte å trene... Så jeg foretrekker det som det er nå...

 

Jeg satser på å få trent ca 3 timer i uka nå fremover, så får jeg se om det blir litt lettere til våren så jeg kan komme meg ut på sykkelen

 

Mannen min trener så mye nå at han går ned i vekt nesten uansett hva han spiser, så han koser seg ofte med potetgull og sjokolade. I starten ba jeg ham om å ikke spise så mye snop rett foran meg, men nå har jeg omtrent ikke søtsug lenger, så da er det ikke noe problem

 

Han bruker også å glemme at jeg er på diett og kan finne på å foreslå grandiosa til middag!!

[snupsipups]

Hei

 

Kjenner veldig igjen den at mannen i huset gjerne pakker innpå med både det ene og det andre av usunnheter. Han er lang og tåler et betydelig høyere kaloriinntak enn meg. Og på en dårlig dag er det jammen ikke lett å stå imot. :/

Heldigvis har det blitt bedre hos oss de siste månedene. En av ungene begynte å bli ganske overvektig, så vi måtte ta tak og legge om kostholdet til hele familien. Nå er det kos kun på lørdager. Så da burde vel ting bli enklere for meg også? Neida.... Jeg har hatt en dårlig periode nå med masse stress på jobb og lavt energinivå. Og hva er den beste trøst da? Joda, sjokolade. Må innrømme at jeg har spist sjokolade tre dager på rad nå. I smug.... Blir jo ganske skamfull når det gjøres på den måten.

[Koalamamma]

Nå har jeg ikke spist karbohydrater på 2uker og i går spiste jeg litt blåbær (bær er visst "lov" men ikke frukt) og de smakte så utrolig mye søtere enn jeg kan huske fra tidligere. Men tror ikke de var det, er nok bare jeg som er mer sensitiv for søtt

[Nickii]

Hei

 

Kjenner veldig igjen den at mannen i huset gjerne pakker innpå med både det ene og det andre av usunnheter. Han er lang og tåler et betydelig høyere kaloriinntak enn meg. Og på en dårlig dag er det jammen ikke lett å stå imot. :/

Heldigvis har det blitt bedre hos oss de siste månedene. En av ungene begynte å bli ganske overvektig, så vi måtte ta tak og legge om kostholdet til hele familien. Nå er det kos kun på lørdager. Så da burde vel ting bli enklere for meg også? Neida.... Jeg har hatt en dårlig periode nå med masse stress på jobb og lavt energinivå. Og hva er den beste trøst da? Joda, sjokolade. Må innrømme at jeg har spist sjokolade tre dager på rad nå. I smug.... Blir jo ganske skamfull når det gjøres på den måten.

 

Ja, min mann er også lang, og jeg veldig lav... Så han kan nok fint spise dobbelt så mye kalorier som meg i utgangspunktet uten at det er noe problem.

 

Er også en sjokoladesmugspiser. Jeg innrømte det faktisk nylig for mannen min, men han bare lo. Jeg tror ikke han skjønte hvor alvorlig det faktisk er... Enda jeg prøvde å forklare... Så tror jeg bare han trodde jeg overdrev veldig... Når jeg er i det moduset, så spiser jeg sjokolade som en gal!

 

Kjenner meg godt igjen i skamfølelsen også. Det er ikke noe godt! Men fy fasan så godt det er i gjerningsøyeblikket! (Eller er det egentlig det??)

[Koalamamma]

Joda, orgasmisk godt!

[Nickii]

Denne artikkelen beskriver noen av de tanker jeg har hatt om hvorfor det er så vanskelig å slanke seg:

 

http://www.abcnyheter.no/livet/2015/02/12/217654/fedme-er-en-kronisk-sykdom-som-det-er-vanskelig-behandle

 

For dere som ikke orker å lese hele, så er dette spesielt interessant:

 

– Når du går ned i vekt slår spareblusseffekten inn. Du trenger mindre energi for å opprettholde den nye vekten, men du trenger faktisk enda mindre enn du tror, for kroppen bruker mindre energi etter en vektnedgang. Samtidig får du økt appetitt, for kroppen oppfatter det som skjer som sulting, og reagerer ved å si «dette må du ikke finne på».

 

Samtidig er det slik at ved fedme så justeres «vekttermostaten» opp, forklarer professoren.

 

– Kroppen oppfatter det som at det er den høyeste kroppsvekten som er den vekten du skal ha. Går du ned vil den jobbe for å få vekten opp igjen.

 

Blant annet utvikler fettvevet seg slik at det lettere lagrer nytt fett, forklarer Hjelmesæth.

 

I tillegg er det slik at velsmakende og kaloririk mat utløser en belønningsfølelse, som gjør at vi føler oss bra. Denne nevropsykologiske effekten blir enda viktigere når man er fet.

 

– De som sliter med fedme, blir avhengig av denne belønningen, selv om de ikke trenger det gode de spiser, så øker godfølelsen man får ved å spise denne maten, sier professoren.

[Koalamamma]

Interresant! Men nettopp derfor lavkarbo kjennes ganske deilig. Ja jeg må ofre brød, sjokolade o.l. men kan spise meg god og mett på det deilige kjøttet og majoneser og slikt.

[Nickii]

For meg fungerte det veldig fint i fjor sommer da jeg gikk på PSMF med oppkarbing. Oppkarbingen skal liksom lure kroppen til å tro at det ikke er fare på ferde. Men jeg prøvde igjen i høst, men da greide jeg det ikke. Kanskje jeg ikke fant riktig intervall for oppkarbingen eller noe sånt... Eller så var det fordi jeg hadde stress-slanket meg og kroppen var helt i ulage fra før av...

 

Derfor tror jeg også det fungerer for de som går på Grete Roede, som sparer frimerkene og koser seg litt ekstra på lørdager.

 

Jeg vet i alle fall at jeg sliter med å finne en balanse som fungerer for meg. Så jeg forsøker å ikke tenke så mye slanking nå. Men jeg må bare innrømme at jeg er en smule redd for at det går feil vei. Jeg synes det kjennes ut som jeg blir tykkere... Men jeg prøver å ignorere alle sånne følelser og ikke tenke på det. Etter år med slanking og fokus på kroppens størrelse, så er det kjempevanskelig å snu tankegangen. Fokuset skal over på å spise sunt, holde meg i aktivitet, bli sterkere og i bedre form.

 

Det begynte så bra i januar. Men de siste ukene har jeg vært kjempetrett. Gjennomfører treninga, men føler at det er veldig slitsomt. Ikke noe moro!

 

Gjør vel noe feil, men aner ikke helt hva... Men det kan vel bare bli bedre

[snupsipups]

Interessant artikkel, ikke rart det er vanskelig å holde vekten over tid når kroppen hele tiden motarbeider oss. Får bare håpe at mer forskning kan finne noe som kan hjelpe oss.

 

Jeg er vel litt på samme sted som deg nå Nickii (blir stadig overrasket over det du skriver, du kunne like godt ha beskrevet meg...).

Jeg sliter med maten og søtinntaket, men treningen går sånn noenlunde selv om energinivået har vært en smule lavt i det siste. Enkelte dager litt bedre, mens andre dager er jeg helt tom. Det har vært så ille at folk på jobb har lagt merke til det og sagt jeg burde ta meg et par sykedager.

Merker vel generelt at energinivået blir lavere om jeg spiser mer søtt, så noe av årsaken ligger nok der til meg. Så da burde jeg vel sette meg selv på en sukker avvennings kur. Men det er så innmari tungt å komme i gang... Ikke er jeg så fryktelig motivert for det heller når energien er lav. Så sånn er min vonde sirkel....

[Nickii]

...

[Nickii]

Jeg var hos legen i går og fikk tatt noen prøver. Senere snakket jeg med en kollega. Hun sa at hun ikke trodde de kom til å finne noe galt med meg. Hun kjente seg igjen i hvordan jeg hadde det, og sa at hun trodde jeg var i ferd med å møte veggen. Etter å ha snakket litt med henne, gikk jeg på nett og slo opp utbrenthet, og vips! Der var jeg!

 

Det er ikke noe galt med kroppen min! Den er bare sliten! Jeg er sliten! Jeg har stresset meg selv i så mange år, og nå er jeg på toleransegrensen!

 

Jeg har jo visst det lenge. At alt stresset ikke har vært bra for meg. Men jeg har ikke skjønt at det skulle tappe meg så ekstremt for krefter. Jeg har ikke skjønt at det kom til å påvirke hele meg på denne måten. Og at jeg samtidig har prøvd å slanke meg har nok ikke gitt overskudd akkurat.

 

Så nå legger jeg slankingen vekk for en stund. Nå må jeg fokusere på min mentale helse. Og det betyr at jeg heller ikke kommer til å være her inne mer. Tiden får vise om jeg kommer tilbake

 

Ønsker alle dere her inne lykke til videre!

[Koalamamma]

Skjønner deg veldig godt! Uff det var leit å høre, ønsker deg alt godt og håper du finner veien ut av det igjen. Har flere kjente som har opplevd det samme og som er tilbake for fullt igjen i dag så det er fullt mulig Lykke til videre og kanskje vi sees igjen en gang, forhåpentligvis på "hold vekten"