Motivasjon og pågangsmot...

[TrippeLine]

Har i mange år slitt med for mange kg og tidvis er jeg veldig flink med mat og trening. Allikevel sniker kiloene seg på litt etter litt. Jeg er nå 10 kg lettere enn jeg var på det tyngste så sånn sett er det jo på riktig vei, men jeg opplever at motivasjonen svikter helt innimellom. Er jeg for streng med registrering og kcal-telling blir hodet helt kokko og livet surt. Prøvde kurs og det ble resultatet da. Tillater ikke meg selv utskeielser for den dårlige samvittigheten tar da overhånd. Så prøver jeg å slakke litt av for at hverdagen Ikke skal styres totalt av mat men da går det galt andre veien. Noen som føler det på samme måte? Hvordan klarer man å holde moivasjonen og pågangsmotet oppe uten å bli sykelig opphengt i å være «flink» ? Har fremdeles 25 kg igjen som skal av og har et inderlig ønske om å få det til men det føles så uoppnåelig. 

[Fuglesang]

Hei! Tror vi er flere som kan kjenne oss igjen i det du skriver. Det er liksom ingen mellomting, enten et knekkebrød med magerost eller hele potetgullposen om du skjønner. Og motivasjonen hos meg går i alle fall veldig i bølger - både i løpet av året, uken og dagen. Først og fremst - gratulerer med 10 kg lettere! Kroppen har det med å stadig ville tilbake til sitt tyngste, så ikke så enkelt bare å holde vekten heller. Selv er jeg sånn halvveis i vektnedgangen - har gått ned en god del men er bare halvveis til målet mitt likevel. Og har stått stille nå i snart to måneder, med en motivasjon som går opp og ned.

Noen ting jeg prøver å si til meg selv i prosessen:

• Det går ikke å være flink hele tiden - er det noen situasjoner jeg kan slappe mer av i? - kan jeg fokusere på en eller to problemområder? - ta tak i en utfordring om gangen og så når det er på plass gå videre til neste?
• Hvilke verktøy har jeg å bruke? - alliere meg med fastlege? - henvisning videre i helsevesenet? - personlig trener? - en god venn/venninne å trene sammen med eller ringe til når jeg møter på utfordringer? - finne en ny treningsform som jeg liker? finne en ny kokebok med sunn mat eller evt. blogg og lære noen nye oppskrifter?
• Ta fram målebåndet. Kilo synes ikke, centimeter gjør. Noen ganger står vekten stille mens kroppens form endres likevel.
• Fokusere på mål jeg kan gjøre i stedet for mål om å ikke gjøre. Altså, i stedet for å måle suksess i antall kilo og gram (som ofte er litt uforutsigbare) - måle suksess i type antall treninger på en uke, grønnsaker/frukt man får spist, drikke nok vann osv.
• Noen ganger er det mål nok å holde seg stabil. Det er langt bedre enn å gå opp i vekt som ofte skjer meg i perioder jeg sliter litt.

Det var i alle fall mine tips. Klarer å følge de selv i perioder, i andre perioder ikke. Det er ikke umulig å gjøre endringer i livet sitt, men det tar som regel lang tid før de sitter.

[TrippeLine]

Hei Fuglesang. 

Takk for svar. Litt godt å høre at noen kjenner seg igjen selv om jeg absolutt ikke unner deg dette. 

Mange gode tips her. Tusen takk! Ser at jeg må ta frem målebåndet igjen. Hadde en periode jeg gikk på kurs og kun brukte målebånd. Trente en del styrke og centimeterne raste av. Det var veldig motiverende. Mye kjekkere det en vekten som går opp og ned som en jojo i løpet av få dager. 

Syns det er lettere sammen med andre men samtidig så merker jeg at det fort blir til at jeg legger sånn press på meg selv da. Som du skriver er det alt eller ingenting liksom og det funker dårlig i lengden. Tror jeg skal begynne å notere litt igjen og finne frem målebåndet. Tusen takk og ha en strålende jul.