Gå til innhold

Sunn og sterk - mitt 2. forsøk


Anbefalte innlegg

For litt over en måned siden begynte jeg på nytt på min kostomlegging. Jeg har hatt en runde tidligere, og klarte å legge til meg mange sunnere vaner, men likevel, mye skled ut i gamle spisemønstre igjen. Jeg har tenkt på det flere ganger at jeg burde begynne om igjen, og snakket om å begynne på nytt kurs også... Men så tok helsa en vending i vinter, det ble en lang periode med tester og prøver for å finne ut av det, og nå har vi funnet ut av det, og det er dessverre leveren min som ikke er helt i form... Må legge om kosten for å bli frisk, ellers kan det bli vanskelig for det kan ha alvorlige følger. Så da begynte jeg å endre litt, særlig med å spise mer frukt, grønt og fiber. Jeg var da midt i en fem ukers hjemmeeksamen, så det var ikke så lett å fokusere. Men jeg ville ikke vente, så jeg begynte så smått, kjøpte meg gullmedlemsskap her, og nå som eksamen er over er jeg kommet godt i gang. Jeg har hatt noen få dager med utskeielser, men da har jeg snakket med mannen min om det, og strammet meg opp igjen med en gang. Allerede neste dag er det fullt fokus på å fortsette med å spise rett og sunt, ikke dvele ved det som gikk galt. 

Når jeg startet denne vekt reisen veide jeg 127,1 kilo, og midjen målte 122,3 cm.  Jeg kjenner det er flaut å skrive det, skjems. Men jeg er nå nede i 121,2 kilo og 120 cm i midjemål, noe som betyr at jeg har gått ned 5,9 kilo og 2,3 cm i midjemål på litt over en måned! Yey! 

Jeg har to mål. Nr. en: Bli sunnere og slippe å slite sånn med helsa, da tenker jeg særlig på leveren, men også andre plager. Jeg har blant annet ofte betennelser i kroppen, og det er smertefullt. Det har vært veldig alvorlig et par ganger. Mål nr. to: Bli slankere og lettere, så det blir enklere å bevege seg og gjøre vanlige ting uten at det føles så tungt. Og jeg skulle ønske jeg kunne se meg i speilet uten å skamme meg. 

Er det noen her som ønsker å være med meg på denne reisen? Ville vært fint å kunne være til støtte for hverandre. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Sunn og sterk og velkommen hit! Det er ikke så mye liv i "40+", så kjekt å se at det er noen andre her enn meg. Jeg har vært her lenge, fått til en del men har fortsatt en del igjen.

Gratulerer med å ha tatt tak i helsen din, og gratulerer med 5,9 kilo borte! Tipper du kjenner det på kroppen allerede? Synes også du er flink som klarer å hente deg raskt inn igjen etter utskeielser. Det er et av mine klare mål, for livsstilsendringer innebærer tilbakefall, og det er ikke tilbakefallet men hva som skjer etterpå som avgjør om man klarer det eller ikke.

Har du noen andre planer enn å spise riktig? Tåler formen fysisk aktivitet eller er det noe som må vente litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Fuglesang 😊 

Takk for svar. Ja, jeg begynte å mistenke at jeg var nokså alene her inne, men så godt jeg ikke er her helt alene da. 😊 

Jo, de 6 kiloene merkes, er glad for hvert gram jeg går ned 😊 Kjenner meg litt lettere, men har mye igjen... Vet jeg må holde på med dette lenge, ser ikke på dette som en slankekur, men som en endring av min livsstil.  Målet er å skape nye vaner, sunne og magrere. 

Jeg sliter med betennelser og andre helseplager, så direkte trening er det lite av nå. Men jeg forsøker å holde meg i aktivitet så mye som jeg klarer.  Tenker det blir lettere når jeg ikke har over 120 kilo å dra på.  Det meste blir tungt da... men gåkondisen er ikke så allerverst, problemet er bare at jeg må begrense gåinga når ankelen blir betent, og det blir den stadig 😪

Du da? Fortell meg gjerne litt om deg og fin roede vei. 😊 Kanskje vi har noe å lære av hverandre? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med nedgang - nærmer deg rundt tall nå da?

Jeg har slitt med vekten så lenge jeg kan huske. Gikk på Grete Roede første gang for 16-17 år siden med bra resultat, men med årene har det sneket seg på igjen. Har hatt flere mindre vektnedganger etterpå, men etter forrige svangerskap gikk vekten enda mer opp og stoppet ikke før på 120. Var vel der 3-4 år uten at jeg klarte å gjøre noe med det, men så fikk jeg helseplager, ble redd og bare MÅTTE ta tak i det. Litt på egenhånd og etter hvert med litt hjelp fra helsevesenet klarte jeg å gå ned ca. 20 kilo. Ønsket mitt er å gå ned 20-25 kilo til, men foreløpig har jeg ikke fått det til. Føler jeg er litt i gang igjen nå, og satser på å i alle fall klare 5-10 kilo og så stabilisere. Så får vi se hva som skjer?

Går litt turer og prøver å trene litt på treningsstudio. Er særlig glad i zumba-timer. Ellers prøver jeg å spise ganske roede-aktig. Men kommer nok ikke til å melde meg på kurs på en stund - føler jeg har fått litt nok av det. Hovedproblemet mitt sitter mellom ørene, men har lært meg at vektnedgang også handler om hormoner. Kroppen er livredd for å miste vekt - den tror det er krise på gang. Så vi har litt av hvert å kjempe mot! Prøver å fokusere på det jeg har fått til og det som er positivt. Helsen er klart det viktigste, men fy søren så deilig det er å kunne kjøpe klær man har lyst på heller enn de man får på seg. Eller å passe inn igjen i klær som var for små...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen.  😊 Ja, det er utfordrende å skulle gå ned i vekt, helt klart.  Jeg ser derfor ikke på det som en kur, men prøver heller å endre flest mulig vaner. For over tid blir vaner til livsstil 😊 Men, det er krevende ja 😐 

Jeg har ikke alltid vært stor.  Tvert imot.  Før svangerskapene var jeg 10% undervektig, og slet med å legge på meg. Mens jeg drev på med å legge på meg, ble jeg plutselig gravid. Og fra å kunne spise hva jeg ville, og være super aktiv, ble jeg rammet av kraftig bekke løsning allerede før jeg visste jeg var gravid. Jeg gikk fra å sykle 3-6 mil daglig, til å ha vanskelig for å bevege meg.  Dette gjentok seg i tre svangerskap,  verre for hver gang.  Det økte vekta mi. Men i 2012 var jeg i en ulykke,  og ødela ankelen. Så ble jeg feilbehandlet, og fikk nerveskader.  Har brukt 8 år på å trene meg opp til å kunne gå normalt i hverdagen.  Men, jeg får lett betennelse i ankelen om jeg går mer enn 5 kilometer.  😪 Bekkenet er fremdeles ustabilt,  så jeg får ikke lov av legen til å løpe og hoppe heller. 😪 I tillegg har jeg to skader til, som gjør det utfordrende å trene. 

Men det som virkelig satte fart på kostomleggingen, var at jeg også fikk problemer med leveren, samt at jeg har alvorlig migrene med anfall som kan vare i 7-14 dager, må legges inn for å stoppedem. Jeg er så lei sykdom og plager,  at nå er det viktigste for meg å spise sunt.  Jeg forsøker å få kostholdsscore 10 hos roede så ofte jeg kan, men tillater enkelt dager med utskeielser.  Som i dag, da skal jeg og mannen min på hotelltur til i morgen,  da blir det litt annerledes kost. Men etter det er det rett tilbake til 10 i kostholdsscore 😉😊 Må være tøff med meg selv ☺ 

Beklager om jeg ble for sytete nå, men dette er altså min vekthistorie, vel foruten trøstespising da, men det er vel nesten underforstått? 😅 Trøstespiste på grunn av de nevnte plagene og livstraumer fra barndom av og til voksen alder, flere ulike hendelser.  Det er jo ikke så uvanlig å trøstespise, men det forverrer jo bare problemene. 

Ha en god dag 🥰

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg måler meg, men denne gangen tar jeg en mer moderat måling enn sist. Jeg måler midjen nå... Sist målte jeg 6 ulike mål, det ble litt krevende etterhvert. Men det er motiverende å følge med på hva som skjer med midjen. 

Trening kan så absolutt hjelpe på motivasjonen ja, men jeg er ikke helt der ennå... Gleder meg til jeg eventuelt skulle komme dit da. 

Jeg har tatt en revurdering av dietten min i dag, for jeg har stått stille i godt over en uke nå... Regnet ut kroppens kaloribehov på nytt, for jeg kom på at jeg lå i grenseland mellom to menyer sist. Og nå så var jeg vippet ned til den laveste av dem. Så fra i dag har jeg senket kaloriinntaket mitt, blir spennende å se hva som kommer ut av det... Håper å starte neste etappe i vektnedgangen igjen! Har du måttet justere inntaket noen ganger? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hei, hvordan har det gått med deg i sommer? Klarer du å holde fokus?

Jeg merker jo lenger jeg kommer ned i vekt jo mer krever det av forsakelser å fortsette nedgangen ja. Så er nok lurt å justere litt innimellom - særlig når man er på platåer. Ellers så er jo kroppen litt rar også da - noen ganger står det stille selv om man gjør alt riktig, og så plutselig kommer det et lite rush med nedgang. Og kroppen min holder litt på vann i perioder av syklusen eller når det er varmt ute.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Fuglesang! 

Så bra du skrev til meg nå! Jeg har strevd litt i sommer, men har nektet meg selv å gi opp. 

Her er det jeg strever med: Vi holder på med et stort prosjekt i huset, bygger om. Det legger press på helsa mi, samtidig som de fleste i familien og mange venner har bursdagene sine og det er andre viktige feiringer.  Dette har ført til økt sug etter både søtt og salt, og jeg har falt for fristelsen flere ganger. Men jeg klarer ikke å unngå å bli minnet på mine feil, for kroppen straffer meg med smerter. Så jeg ønsker å fortsette denne vekt/sunnhetsreisen min. Har gått opp en halv kilo. Det er jo ikke mye, men det er et signal om at jeg må være obs. 

Hvordan går det med deg da? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Sunn og sterk skrev:

Hei Fuglesang! 

Så bra du skrev til meg nå! Jeg har strevd litt i sommer, men har nektet meg selv å gi opp. 

Her er det jeg strever med: Vi holder på med et stort prosjekt i huset, bygger om. Det legger press på helsa mi, samtidig som de fleste i familien og mange venner har bursdagene sine og det er andre viktige feiringer.  Dette har ført til økt sug etter både søtt og salt, og jeg har falt for fristelsen flere ganger. Men jeg klarer ikke å unngå å bli minnet på mine feil, for kroppen straffer meg med smerter. Så jeg ønsker å fortsette denne vekt/sunnhetsreisen min. Har gått opp en halv kilo. Det er jo ikke mye, men det er et signal om at jeg må være obs. 

Hvordan går det med deg da? 

Hadde ikke så store mål for ferien, så det har for så vidt gått bra og jeg er på planlagt vekt. Men det skal ikke mye til for å falle tilbake til gamle tanke- og spisemønstre. Nå er imidlertid ferien over og jeg er superklar for videre gode valg. Utfordringen er bare å holde seg der 😉

Et halv kilo opp er nesten ingenting, men som du sier et varsel om at du må hente deg inn igjen. All livsstilsendring innebærer feilskjær, men så er det hvordan man klarer å hente seg inn igjen som egentlig betyr noe. Klarer du å ta hensyn til deg selv oppi alt? Gjøre ting som er bra for deg? Jeg kjenner meg nemlig litt igjen i det du skriver - at man i perioder setter seg selv til side fordi det er så mye annet man tenker er viktigere (jobb, feiringer, oppussing, alle andre skal være fornøyd først - seg selv kan man ta hensyn til når alt annet er bra). Jeg er også flink til å tenke at jeg "fortjener jo" god mat jeg også. Men når den maten gjør at vi ikke har det bra, så er vi jo ikke snille med oss selv, hvis du skjønner...

Jeg driver også og øver meg på å notere hva jeg faktisk får til - og ikke bare hva jeg feiler på. Innbiller meg at det gjør det lettere å ikke falle av lasset men fortsette endringen til tross for feilskjær. Du veier deg fortsatt og er inne her og leser - to ting som sier at du fortsatt er på vei. Så er det å prøve å finne små små endringer som man kan klare å leve med. Og tørre å ta hensyn til seg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei igjen! Det høres ut som om du er flink til å være strukturert og observere deg selv. Så flink er nok ikke jeg ennå, men jeg jobber med saken. 

Det er særlig tre ting jeg må jobbe med: Det ene er å takle sykdommen min, får anfall som gjør at hjernen min jobber 100% i timesvis eller dagesvis, og enkelte anfall kan strekke seg over uker, bare med korte pauser før det starter igjen. I de periodene trenger kroppen min ekstra energi. Anfallene gjør også at kroppen får såkalt tømmerefleks, og kvitter seg med vann, og dermed også med salter. Jeg er ikke så glad i pommefrites og potetgull til vanlig, klarer fint å gå rett forbi uten å kjenne lyst på det i det hele tatt. Men i disse periodene er det ikke lett i det hele tatt. I de samme periodene får jeg også søtsug, for kroppen har økt behov for energi. Dette har jeg snakket mye med legen om, og han sier det er typisk for min sykdom alt dette. Noe ganger er jeg flink og takler disse periodene med å tvinge meg til å spise mat som skal dekke disse behovene i stedet for å gi etter for suget, og da hender det at jeg klarer å komme igjennom det uten å gi etter, men dessverre, så har jeg den erfaring at jeg må spise ekstra energirik mat med salt, fett og sukker i for at de største anfallene skal stoppe i det hele tatt! Og da blir man lett fanget i en ond sirkel, men så lenge jeg har så krevende anfall, legger jeg ikke på meg. Det gjelder bare å stoppe i tide og bli kvitt suget igjen... Gosh! Det er derfor jeg er så opptatt av sunn mat, for da kan kroppen få dekket sine behov utenom gjennom salt, fett og sukkerholdig mat. Dette er noe jeg jobber iherdig med å finne gode løsninger på... Min nr en prioritering. 

Jeg har også en gammel vane med å trøstespise i følelsesmessig utmattende perioder. Det er nok noe som stammer fra barndommen av, mistet min mamma tidlig, og var mye hos mormor som trøstet meg med å lage favorittmaten min og så skulle vi kose oss litt med litt sjokolade og eller kake. Da hadde jeg det så trygt og godt, føltes det ut som. Hjemme var det ustabilt og vanskelig. 

Og så er jeg en sånn utprega JA-person, så det å være litt streng og si nei, er så utrolig vanskelig for meg. Sliter med å sette egne behov først, må i alle fall ringe å prate med mannen min og høre om det er greit at jeg setter meg selv først noen timer. Som i dag. Vi hadde et firma her i går som sagde to hull i veggene for oss, et i betong og et i leca. De brukte ca 4-5 timer på saginga, pluss rigging og opprydding. Og på kvelden jobbet gutta i huset med å lempe bort det som var kappet ut, og masse støvsuging og annet bråk. Jeg fikk anfall, men kunne ikke be dem stoppe, for dette måtte de bare få jobbe seg ferdig med så prosjektet kan komme videre. I dagtidlig kjente jeg meg utslitt av anfall i går kveld og i natt, pluss at jeg kjenner anfallet ligger på lur, klar for å bryte ut igjen.... Vet med meg selv at jeg må ta det fullstendig med ro i dag, men måtte ringe å høre med mannen min om det var greit at jeg slappet av i formiddag og heller begynte på støvtørking og rengjøring i ettermiddag, for nå har jo hele huset snødd ned av støv. Må få det unna før jeg begynner å jobbe og studere til uka. Jobber som kontaktlærer på ungdomsskolen og studerer deltid ved siden av, masternivå. 

Så joa, har noe å jobbe med, kan du si! 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, sånne helseplager stikker virkelig kjepper i hjulene! Men jommen får du til mye også da! Med studier ved siden av en krevende jobb. Og det er så vanskelig å snu væremåter man har brukt mange, mange år på å lære seg... Som følelsesspising og det å si nei og ta mer hensyn til seg selv enn andre noen ganger. Som et ledd i oppfølging for overvekt har jeg vært på et opphold på rehabiliteringssenter ca. 3 uker (rettet mot livsstilsendring). Det kan absolutt anbefales for å få en liten "timeout" og kunne ta hensyn til seg selv 100 % en liten stund og legge litt planer for livet framover. Men det må jo passe inn med resten av livet også - ikke alltid like enkelt med 3 uker borte fra hjem og studier!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres godt ut å få et sånt opplegg, men jeg kan ikke det i høst. Jo, jeg får til mye tross sykdom og plager, det har sammenheng med at jeg har oppdaget at denne jobben og det studiet jeg holder på med gir meg mye. Det styrker min psyke, så jeg fyller hodet med sunne tanker. Men, jeg savner også mulighet til å sette fullt fokus på helsa mi, og det å få tid til å pleie meg selv og å bygge opp sunne vaner. 

Hvordan ser ditt kosthold ut? Hvilken meny er du på? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For tiden prøver jeg å ligge på 16-1800 kcal. Har holdt på med vektnedgang i tre år i denne omgang, og den første tiden holdt det å bare endre på type mat og mengde. Men ettersom jeg har gått ned må det litt mer til, så nå forsøker jeg å notere alt jeg spiser. (har gått på GR for mange år siden, så hadde en grei forståelse for omtrent hvor mye mat jeg kunne spise da)

Legger opp til fire måltider om dagen pluss et mellommåltid mellom lunsj og middag. Nå etter ferien har jeg byttet ut brød med knekkebrød for å lette registreringen og fordi det er så mye lettere for meg å overspise på brød. Ellers spiser jeg vanlig mat, men pga. blodsukkeret bør jeg være forsiktig med frukt og ellers raske karbohydrater. Prøver å planlegge uken i forhold til mat og særlig middager - det går greit i perioder men så sklir det ut andre ganger. Målet er jo å ikke la utskeielsene vare så mange dagene (ukene, månedene) men der er jeg ikke ennå. Var veldig godt i gang før coronanedstengingen, men så ble hele hverdagen snudd på hodet og det krevde mer selvdisiplin å leve sunt. Tror det er viktig å få automatisert mest mulig av gode vaner, så alt ikke må gå på selvdisiplinen hele tiden, for den muskelen blir veldig fort sliten! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

I noen perioder er det viktigste bare at man tar bedre valg enn man ellers ville tatt! Men håper du får litt positive tall også etter hvert.

Jeg er veldig fokusert etter sommerferien, men føler ikke det synes like godt på vekten. Så den største utfordringen min nå er å ikke gi opp men fortsette å ta grep som gir resultater i det lange løp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...