Gå til innhold

Overvektig


Gjest froeken frue

Anbefalte innlegg

Gjest froeken frue

Jeg har alltid sagt til meg selv og de rundt meg, uansett form og vekt at jeg trives med meg selv og kroppen min. Jeg har sagt det så overbevisende at både jeg og alle andre har trodd meg! Jeg var ute og måket snø før i dag og tenkte litt på dette her. JEg kom fram til at nei, jeg er ikke fornøyd med kroppen min.

 

Nå må ikke dere som leser dette tro at jeg hater kroppen min og at jeg er utseendefiksert og alt det der, men jeg har innsett en ting. Når jeg ser meg naken i speilet, når jeg beveger meg, når jeg prøver klær og spesielt når jeg skal pynte meg til fest og det siste festantrekket mitt har blitt for trangt ja da er jeg ikke fornøyd. Men jeg later som. For hvis jeg ranker meg i ryggen og later som, så vil kanskje andre se meg som ei som har et sunt forhold til kroppen sin og som kan spise det hun har lyst på uten å gå rundt med dårlig samvittighet av den grunn.

 

Jeg har en veldig sterk skjønnhetsfølelse. Jeg går ikke rundt og tror jeg er vakrere enn andre, men jeg føler at jeg ser bra nok ut, føler meg selvsikker og kvinnelig. Det er noe jeg tror andre synes er tiltrekkende. Kvinner som liker seg selv og som utstråler at de er komfortable i sitt eget skinn er sexy synes jeg (det samme gjelder selvfølgelig menn).

 

En venninne av meg som sliter med jojovekt (dog på et mye lavere nivå enn jeg) kan se på meg og si at "du er flott uansett hvor stor du er du". Det tar jeg som et kompliment, men samtidig så kjenner jeg at når hun sier det, så ser hun på meg som tykkere enn jeg burde være. Og det er akkurat det jeg har kommet fram til i dag, mens jeg har prustet og peset over snøskuffen:

 

Jeg er overvektig!! Dette er et ord jeg ALDRI har brukt om meg selv. Jeg har kunnet beskrevet meg selv som kvinnelig, timeglassformet, frodig, ei jente med litt ekstra på de rette plassene, men aldri aldri aldri har jeg brukt ordet overvektig om meg selv. Og det jeg har innsett i dag er at det er en grunn til det. Bak ordet overvektig ligger så mange negative fordommer, ting jeg ikke vil vedkjenne meg, som feks at jeg er usunn, at jeg ikke trener slik jeg burde, at jeg ikke burde spise den og den maten foran folk for da vil de også se at jeg er overvektig. At jeg er lat, at jeg har dårlig selvdisiplin, at jeg ikke bryr meg om hvordan jeg ser ut eller hvordan helsen min er og mye mer.

 

Det er ikke sant. Jeg bryr meg om helsen min, jeg bryr meg om hvordan jeg ser ut og jeg bryr meg om hva andre synes. Og i dag har jeg bestemt meg for at for å "ta tilbake" den sunne livsstilen jeg hadde for mange år tilbake må jeg bare erkjenne at ja, jeg er overvektig og nei, jeg har ikke tenkt å være det resten av livet. Jeg har lyst til å være et godt forbilde for barna mine, jeg har lyst til å føle meg vel når jeg er intim med min kjære, jeg har lyst til at sunt kosthold skal være en selvfølge og at aktivitet er noe jeg gjør fordi det føles godt, ikke fordi jeg føler at jeg må fordi jeg er feit.

 

Det er slutt på å gå på vekta og bli lei meg når det ikke går som ønsket, det er slutt på å trøste meg med mat og det er slutt på å ha dårlig samvittighet fordi jeg har lyst på sjokkis innimellom og unner meg noe "syndig". Jeg vil ha et normalt forhold til mat og et normalt forhold til meg selv. Jeg skal ikke la meg styre av vekta, men styre livsstilen min og bestemme meg for hvilke vaner jeg vil ha. Jeg skal slutte å være et "offer" for meg selv og synes synd på meg selv. JEg skal ta livet mitt tilbake.

 

Jeg er overvektig og jeg skal gjøre noe med det. Og å være her inne har hjulpet meg med mangt, så jeg blir her og fortsetter med de gode rutinene jeg har etablert med hjelp av dere her inne.

 

Dette ble langt, men det måtte ut. Sambo er forståelsesfull, men akkurat sånne ting er han helt blank på, så han skal få slippe denne tiraden. Jeg smiler nå, for jeg vet med meg selv at vi går lysere tider i møte. Det er godt ;)

 

Ha en fin kveld!!

 

Klem fra frøken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2,1k
  • Created
  • Siste svar
Gjest Snuppelure

Så utrolig flott du er!!!!

Jeg tar av hatten for deg, og det du skriver. Så ærlig, så reflektert, så modig!

Jeg kjenner meg så igjen. Jeg har også gått rundt og vært flott og frodig. Rank, stått framfor folk og brukt humor og sjarm og tror nok jeg har kunnet være vakker nok.

MEN. Jeg har bak min frihet vært ufri under. For jeg har vært og er overvektig, jeg også.

Og det er ikke det jeg vil være.

Gjerne frodig, gjerne flott, men ikke overvektig.

Derfor har jeg også tatt tak, gått inn her og begynt på nytt. Tatt tilbake om du vil. Og jeg har nå greidd en hel uke med kontroll over matinntak, med glede over god sunn mat, uten å føle forsakelse ved valgene mine.

Jeg har greidd en uke, og det er bare den første.

Den eneste som kan gjøre forandringer i livet mitt er jeg, og jeg vil gjøre denne forandringen nå.

Jeg vil igjen kunne danse naken på stuegulvet for min elskede, stolt og fri. Jeg vil kunne gå i trange topper uten å måtte henge en vest eller en skjorte eller en dressjakke over for å skjule valkene.Og det er mulig. Dette er ingen drøm, ingen utopi.

Så velkommen med!!!!!!!!

Deilig å være flere sammen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest makimono

Ble så glad da jeg så innlegget ditt, du har satt ord på det så mange av oss føler, og det var godt sagt! Jeg er så enig med deg ang det å ha et normalt kosthold der det er lov å spise noe godt uten å føle at en må løpe en time etterpå. Det er ikke den kosen iblant som sitter på lårene, det er kombinasjonen for litt mye inn over lang tid og for lite aktivitet som er årsaken til overvekten.

 

Det er først når man innrømmer for seg selv og andre at en er overvektig, at en kan gjøre noe med det. En alkoholiker kan ikke bli edru uten å innrømme at han er alkis. Det er vel noe det samme som å være litt gravid...

 

Vi tastes frøken, veiedag onsdag vet du! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så ofte jeg får det.

 

Jeg vet ikke hvorfor jeg åpnet lenken, eller hvorfor jeg begynte å lese, men jeg vet hvorfor jeg har lest det du skrev 4 ganger.

Kanskje fordi jeg allerede gjør det du nå sier at du vil gjøre (slanker meg, altså) - uten å ha kommet til den samme dype erkjennelsen som du har kommet til. At jeg har jobbet med dette nå i 3 uker, uten å ta inn over meg hvorfor jeg gjør det.

 

Med dette innlegget inviterte du til et fellesskap som med ett synes sterkere enn det var før. Mer lojalt og mer seriøst. Mer meningsfylt. Neida, ikke at vi skal være blottet for humor og selvironi og spøk og moro. For det er jo også viktig. Men det var modig av deg å dele den seriøse og ettertenksomme siden din med oss. Den som er den sårbare.

 

Ærlighet var det, som fikk meg til å lese og lese.

 

:-) antonia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melkorka

Det du skriver er akkurat som jeg føler også.

 

Rundt nyttår bestemte jeg meg. Da var det nok. Jeg trives ikke med meg selv lenger og jeg skammer meg for hvordan jeg ser ut. Jeg innså i romjulen at jeg bare kan skylde på meg selv for hvordan jeg ser ut. Bare meg selv.. det var litt tøft å virkelig innse det. Jeg har vel alltid visst det, men ikke tatt det helt innover meg.

 

Jeg kjenner det kribler inni hele meg nå som jeg ser - både på vekta og på målene jeg tar, at jeg blir mindre. Det er så deilig. Gleder meg til en lettere hverdag. Leser overalt at man ikke kan forvente at alt blir bedre når man går ned i vekt. Jeg tror ikke ALT blir bedre, men jeg vet at så mange ting vil bli enklere. Jeg gleder meg til å gå med hevet hode og føle meg FIN igjen!!

 

Du skriver så bra, jeg får aldri uttrykt meg så fint! Kjempe flott altså. Tror nok det er mange som kjenner seg igjen i akkurat det du skriver. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er litt av en erkjennelse. Det å være ærlig over for seg selv om seg selv er ofte fryktelig vanskelig. Nå har du gjort det over for deg selv og jeg ser at det er mange med meg som har reagert positivt på det du har skrevet. Jeg sitter her og er helt rørt...!! Dette graver i hjerteroten og samvittigheten til folk. Det skal jeg bare love deg. Det som er fint med ærlige folk det er at de får ofte opp øynene på mange andre også. Det har du gjort nå og jeg tør å tro på at når vi er så åpne og ærlige med oss selv og andre så vil vi klare å nå våre mål alle sammen. Lykke til videre og nok en gang takk!

 

Vi tastes på onsdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på, frøken! Du er ei tøff og flott jente, og jeg er helt sikker på at du når målene dine!!

 

Og jeg kjenner meg også godt igjen i den "fornektelsen". Jada, "jeg veier jo så så mye, men jeg SER ikke sånn ut..." Men det gjør jeg vel faktisk allikevel. Og det skal jeg gjøre noe med!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Jeg følte meg ikke helt høy i hatten da jeg startet denne tråden i dag, men ut måtte det. Og sambo spurte meg hva det var som tok så lang tid å skrive. Jeg kjente at nå måtte det ut her hjemme også så jeg leste høyt for han hvordan jeg har det og alle sluser åpnet seg. Jeg gråt og gråt og vi haddde en god prat. Han visste ikke at jeg følte det sånn og det sier litt om hvor godt jeg har overbevist de rundt meg om at jeg trivdes med vekta mi, for HAN kjenner meg utrolig godt.

 

Tusen takk for forståelse her inne. Jeg kjente at en liten frykt om å ikke bli tatt seriøst, men heller bli sett på som en "syter" hang over meg da jeg trykket send, men det føles godt. Og også at det finnes fler i samme båt. Unner ingen å utgi seg for annerledes enn man føler seg, men det hjelper å vite at man ikke er alene om å gjøre det. Det som jeg kjenner mest på er at jeg sitter på så vanvittig mye kunnskap om hvordan jeg skal forandre livsstilen min, men til tross for kunnskapen så har jeg bare delvis klart det. Klarer å starte for så å stoppe liksom. Jeg kjenner alle fallgruvene som alle her inne forteller at de går i, og jeg deler villig ut tips og råd der jeg føler de kan komme til nytte, men så gjør det så inni hampen vondt at jeg ikke klarer det selv.

 

Men nå dere, nå er det bunnen det er snakk om, og fra bunnen går det som kjent bare oppover, så her er det bare å brette opp armene og ta tak, for det er en del å ta tak i.

 

Jeg har lovt sambo en ting i kveld og det er å fokusere mindre på vekt og sunt kosthold når vi/jeg er sammen med andre. Med det så mener han at jo mere jeg prater om "slanking" eller en sunnere livsstil om du vil, så legger jeg mere press på meg selv, og presset er det jeg bør fjerne nå. Det er presset som gjør at man bukker under. Nå skal jeg kun bruke vektklubben og familien min til å få ut gleder og sorger, så får omverdenen bare beundre den vitale og freske jenta jeg utvikler videre framover ;)

 

Jeg skal fortsatt fokusere på kosthold og trening slik jeg har gjort her inne siden november, men nå skal ikke vekta (som viser i hytt og pine) få styre humøret, spisingen og dagene mine. Jeg skal ned et museskritt av gangen :)

 

Kanskje kan dette bli en tråd der vi som kjenner behov for det deler litt sorger og gleder? Vi har jo andre tråder til å rapportere andre ting?

 

God og lettet klem fra frøken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melkorka

Så godt dere fikk tatt dere en god prat sammen. Det har jeg tilgode å gjøre med min mann også. Men jeg bare orker det ikke. Hans innstilling til vekt og overvektige er bare noe jeg ikke orker å begynne på engang...

 

Jeg vet så godt hva det vil si å sitte på kunnskapen om hvordan man skal få en sunn livsstil og en sunn kropp, men så ikke få det til. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg ikke har tatt tak i det før nå. Litt vanskelig det der, for så nedfor som jeg har vært etter at de ekstra kiloene har kommet.. og så har jeg ikke gjort noe med det?!! Helt vanvittig å tenke på, at jeg bare har latt lystene til å bare daffe på sofaen og spise godis få regjere villt.

Hver gang jeg går i byen er jeg redd for å treffe gamle kjente. De fleste tenker at "hun har jo fått barn, hun har lagt på seg under graviditetene".. Vel.. det er faktisk ikke helt sant. Jeg la på meg 25 kg under første svangerskap. Men var gått ned 35 kg 3 uker etter fødsel (jeg hadde MYE ødem). Innen jeg var gravid igjen to år etter gikk jeg opp 15 kg igjen. Gikk opp 6,5 kg i det svangerskapet og var 20 kg lettere noen uker senere. Ble så gravid igjen etter 1 år, og da hadde jeg lagt på meg 9 kg.. gikk opp 8 kg i svangerskapet (og ned 14 kg et par uker fødsel). Etter at minsta ble født i januar i fjor har jeg gått opp 11 kg. *dåne*

 

Som dere ser.. mye opp og ned her. Men nå skal jeg bare ned igjen. og gjøre alt jeg kan for å holde meg der ;) Jeg synes det er utrolig godt å se at vi er flere her inne med de samme problemene, og samme mål. Dette klarer vi!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Denne dagen har vært mye mye lettere enn gårsdagen. Jeg våknet opp og kjente at børen var borte og at jeg kunne kose meg i dag. Det var iiiiiiskaldt ute, sambo var hjemme fr jobb pga sykdom og lillegutt var i absolutt storslag! Vi spiste en god frokost sammen og etterhvert som sambo følte seg bedre (han er frisk nå men holdt seg hjemme en dag ekstra for sikkerhets skyld) så tok vi fram støvsugeren, vaskebøtta og satte i gang. Helt i vårt eget tempo, ikke noe stress eller fjas. Det var deilig å få svingt tua litt og å se at det blir mere orden rundt seg.

 

Lillegutt sovnet i vogna si i yttergangen (altfor kaldt for en baby utendørs i dag) og jeg kunne pusle rundt i huset mitt. Jeg spiste lunsj når klokka sa at jeg burde det (det er ikke ofte jeg gjør det, for hvis jeg ikke er sulten spiser jeg som regel ikke før jeg blir sulten, og det er akkurat DA at det er farlig å ha noe som ikke er bra å putte i munnen i huset).

 

Vel ferdige med husvask og rydding kunne vi sette oss ned med tekoppen og se skiskyting. Sambo fikk slappe av litt (han var nok hjemme med god grunn i dag likevel så jeg da han var litt blek om nebbet) og jeg laget gulasjsuppe (den som står i den gamle blå grete roedekursboka.

 

Mens gryten putret seg ferdig spiste jeg en skive brød og gjorde meg klar til trening. 1 time volleyball med kolleger og derfra videre til treningssenteret der jeg parkerte den overdimensjonerte baken min på spinningsykkelen (det gikk ingen time så jeg gjorde egentrening) og la ut på langkjøring etter oppskrift fra min personlige trenersambo ;) 1t og 15 min der jeg hele tiden lå mellom 70 og 80% av makspuls. Det gjorde godt. Jeg svettet, fikk beveget meg, men var ikke utslitt da jeg var ferdig. Ikke utslitt, ikke støl, men veldig veldig vondt i rumpa!

 

Da jeg kom hjem stod suppemiddagen og ventet på meg sunn og god. Vannflaska lå kald, frisk og klar i kjøleskapet og det var bare å sette seg tilbords.

 

Nå har jeg akkurat spist en skive Ingers Rugbrød (hjemmebakt i går) med salatblad, kokt skinke og lettgulost på og føler meg passe mett.

 

Skal snart sette på tekokeren og krype opp i fanget til sambo (elsker den frasen forresten " å krype opp i fanget". Synes det er så kos, samtidig som at dersom jeg hadde gjort det helt bokstavelig ville jeg most gutten sønder og sammen hehe,. så jeg bruker å få sitte mellom bena hans og lene meg bakover mot kroppen hans mens vi ser TV. Da føler jeg meg trygg og litt mindre enn jeg bruker å føle meg) dra over meg pleddet og se de to gode seriene på TV2. Jeg har så langt i dag ikke hatt noe behov for å trøste meg med mat eller godis. Jeg skal ta en skive til i kveld før jeg legger meg og enda er jeg innenfor rammen på meny 3 :)

 

Tusen takk for oppmuntrende ord og for viten om at vi er flere som er overvektige;)

 

 

Melkorka- jeg gikk ikke opp det skapte grann under svangerskapet mitt. Eller jo, jeg la på meg 6 kg, men det er jo det som barnet og omsvøp veier, så det var ikke svangerskapet som er skylda for min overvekt heller. Jeg la på meg ti kilo jeg fra 2. mnd etter fødselen og til gutten var 6 mnd. Det er ufyselig mye på kort tid, og det kan langt fra være sunt. Jeg også sliter med å treffe venner eller bekjente fra tidligere som ser på meg og tenker "ja det er tydelig at hun har fått barn" eller "jaja, ikke alle holder seg like godt" eller " frøken ja, god og rund som alltid" eller " jeg er fortsatt slankere enn henne ihvertfall". Tror du og jeg har det veldig likt utfra det du skriver her og har skrevet i andre tråder før. Men lykke lykke til med å ta tak, og jeg anbefaler deg å snakke med gubben. Få han til å forstå.

 

Ha en finfin kveld alle sammen :)

 

god klem fra frøken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
Er så glad for å høre at du føler deg bedre!

 

Jeg vil bare si at jeg synes du er så utrolig flink til å trene!

Der er du virkelig en inspirasjon for meg.

 

Klem

 

Du er så god du tuxi! Har alltid gode ord å komme med til andre. Det er mange som er flinke til det her inne og man merker seg hvem som er flink til å følge opp, og den opplevelsen har jeg av deg gjennom bla sunnisene.

 

Takk for nok en oppmuntring ;) (det er godt å bli oppmuntret også på dager da man egentlig føler seg ovenpå :)

 

Klem fra frøken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du er kjempetøff.

Du gir meg så mye med det du skriver.

 

Og en veldig inspirasjon til å fortsette å kjempe mot kiloene.

 

Det er bra at du nå klarer det du har satt deg fore.

 

:-) Klem,

antonia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Melkorka

Jeg sier det igjen! Du skriver så bra. Misunner dere skikkelig den dagen dere hadde i dag! Høres deilig ut. Tror jeg blir hjemme fra jobb i morra. Minste tulla er syk. Da får jeg vel gjort unna en time med step og kanskje til og med litt husarbeid.

 

Så gøy å spille volleyball frøken! Jeg elsket det når vi spilte det i gymtimene på skolen. Jeg kjøper snart kort på treningsstudio så da blir det forhåpentligvis litt spinning på meg også. Har du pulsklokke siden du vet at du lå på 70-80% av makspuls?

 

Lykke til videre! Dette klarer vi. Tror vi er ganske like ja, både i størrelse og i tankegang :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
Jeg sier det igjen! Du skriver så bra. Misunner dere skikkelig den dagen dere hadde i dag! Høres deilig ut. Tror jeg blir hjemme fra jobb i morra. Minste tulla er syk. Da får jeg vel gjort unna en time med step og kanskje til og med litt husarbeid.

 

Så gøy å spille volleyball frøken! Jeg elsket det når vi spilte det i gymtimene på skolen. Jeg kjøper snart kort på treningsstudio så da blir det forhåpentligvis litt spinning på meg også. Har du pulsklokke siden du vet at du lå på 70-80% av makspuls?

 

Lykke til videre! Dette klarer vi. Tror vi er ganske like ja' date=' både i størrelse og i tankegang :)[/quote']

 

 

Ja jeg trener med pulsklokke. Hvis du skal investere noen kroner i noe oppmuntrende på treningsfronten er pulsklokke å anbefaler.

 

Vær hjemme fra jobb i morgen og plei minstejenta du, og ta dagen og dens innhold med et smil. Spis etter klokka og drikk masse vann :D

 

Ha en kjempefin dag!

 

Vi tastes!

 

Klem fra frøken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Våknet lett til sinns i dag og koset meg med en trøtt og kosete lillegutt. Vi spiste oss en god og sunn frokost mens vi hutret litt, for det var kaldt inne hos oss... Med -20 ut og ved som var fuktig tok det laaaaaang tid å få opp varmen. Til slutt måtte jeg lete fra en gammel oljeovn (som vi skal hive) og satte på den. Det var 17,4 grader i stua og da hadde jeg holdt på i nesten tre timer for å få opp dampen. Før ville jeg ha furtet og trøstet meg med noen kjeks - for man skal jo tross alt kose seg innendørs når det er kaldt ute... Sånn ble det ikke i dag. Liter på liter med vann gikk ned. Jeg spiste før jeg ble sulten. Jeg spiste et par never nøtter som mellommåltid og var fornøyd med den kosen det ga.

 

Resten av dagen har jeg brukt på lek med sønnen min, ryddet plass sånn at både jeg og sambo har hver vår hylle med plass til treningsbag og - utstyr, noe som gjør de lett tilgjengelig og det er MOTIVERENDE :D og så har jeg spilt volleyballkamp. Det er så utrolig kult å spille volleyball. Når jeg treffer nye mennesker (skjer vel ikke så helt ofte lengre) og de spør om jeg driver med noe sport (de tenker vel med seg selv at det må i såfall være å løfte armen til og fra godtskålen, eller at jeg burde vel egentlig begynne med noe sportslig beregnet på de med hengerumpe og dissemage) så må de se på meg to ganger når jeg svarer at jeg spiller volleyball med kollegene en gang i uka i tillegg til at jeg trener på senter. Så lar de blikket gli opp og ned over kroppen min for å finne ut om jeg bare prater tull, eller om det finnes noen som helst bevis på mitt ytre på at dette kan være faktum... Og da slenger jeg ut med et overbevisende og selvironisk smil at "man kainn da værra sporty uten å sjå sånn ut sjø". Så ler vi litt beklemt alle sammen. Det er ihvertfall sånn jeg opplever situasjonene...

 

Ihvertfall. Da jeg skulle gjøre meg klar til kampen i dag ville jeg gjerne SE sporty ut da og gikk gjennom treningstøyet mitt for å finne noe som kunne være flatterende og samtidig mulig å bevege seg fritt i. Da sank hjertet mitt, for mesteparten av de stilige treningstoppene jeg har er slett ikke flatterende lengre. Det laget vi skulle spille mot bryr seg selvfølgelig ikke om hvordan jeg ser ut, og kollegene mine vet jo hvordan jeg ser uti teningstøy, men likevel klarer jeg ikke å la være å henge meg opp i dette. Så litt motløs spurte jeg sambo om jeg kunne få låne den siste treningsskjorta han fikk seg, en snerten Oakleyskjorte. Med en trang genser under så armene stakk fram fra under t-skjorta følte jeg meg riktig så snasen der jeg dro avgårde. Vel framme da jeg dro på meg skoene og knebeskytterne skjønte jeg at drømmen om å se snasen ut på kamp var og ble en drøm og ingen realitet. Både damene på mitt og det motsatte laget var kledd i flotte tights som var superflatterende. Knebeskytterne deres gikk på en måte i ett med tøyet og de så utrolig sporty ut. Jegmåtte la blikket gli nedover meg selv og kunne ikke annet enn å le. Jeg så ut som en ishockeyspiller med vid ankellang treningsbukse som gikk stramt inn om knærne hvor to enorme knebeskyttere regjerte. Ikke sånne små nette som de andre hadde, men enorme digre beskyttere som ser ut som sånne som ishockeykeeperne har... hehehe må le altså. Hva i p..... var det jeg tenkte den gangen jeg kjøpte de??? Uansett hvor bra jeg måtte ha sett ut eller følt meg før knebeskytterhendelsen så var jeg nå redusert til en liten rund hobbit med enooooorme knær og lår. hihihiiiii Og hva gjør jeg? Jo jeg overkompenserer denne usikkerheten jeg føler fordi jeg vet jeg ser litt rar ut (ja man blir litt selvbevisst eller selvsentrert om du vil når man ikke føler seg helt komfortable i eget skinn) og roper ut oppmuntrende ord til de andre når de gjør noe bra eller bommer, ler ekstra høyt når noen er vittige og gjør mitt aller beste for å bringe fram latter hos de andre. Jeg har aldri før vært klar over at jeg har slike forsvarsmekanismer eller observert meg selv beskytte meg mot omverdenen på den måten. Men i dag kjente jeg at det er da vel ikke første gangen og jo, jeg burde tone det hele litt ned. Men det gikk da bra. Vi spilte, vi kjempet og vi tapte. Inge sure miner av den grunn.

 

Vel hjemme sitter jeg her nå og skal oppsummere dag 2 som overvektig. Sagt med få ord har jeg blitt bittelitt bedre kjent med meg selv i dag. Jeg har sett at jeg er sårbar og jeg har sett at det er greit at jeg er det. Alle har det vel sånn på sin måte.

 

Vekta viste ned 600 gr i morges. Det er en bra ting. målebåndet stoppet 1,5 cm før der den stoppet sist uke og det er en enda bedre ting. Men den beste tingen er at i underetasjen ligger en fantastisk god mann som er veldig glad i meg og sover sammen med vår vakre sønn som har det litt vondt med tenner som presser på. Det er viktigere enn tall og gudene skal vite at det gjør mer for selvtilliten min :)

 

Natta kjære medovervektige!

 

Stor klem fra frøken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er nesten aldri inne her på forumet, men nå må jeg virkelig følge med hvordan det går med deg fremover. Du skriver vanvittig bra og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Og ikke minst blir jeg utrolig insipirert av deg. Skal titte innom og lese innleggene dine. Masse lykke til fremover!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra jobbet froeken.

Kan bare si deg at du har en flott mann;)

Min historie er ikke så ulik din faktisk. Jeg gikk også opp i vekt etter mine svangerskap!! Var begge ganger nede på førgravid vekt etter et par uker, men så gikk det bare oppover. HAr to barn som ikke ville sove noe særlig og med for lite søvn så ble det masse småspsing av feil mat.

Jeg klarte heldigvis å stoppe opp og orke å gjøre noe med det før jeg ble altfor feit. Men selv om jeg var feit så sa aldri mannen min at jeg burde slanke meg. Han visste altfor godt hvor mye jeg selv mislikte kroppen min. Nå derimot etter å ha gått ned 13kilo så er selvtilliten kommet tilbake, jeg kan kjøpe de klærne jeg har lyst på og kroppen fungerer. Og mannen er strålende fornøyd med sin "nye kone". Barna er blitt så store at de(som oftest) sover om natten og livet er helt topp.

Froeken, du kan glede deg til det som kommer og jeg er sikker på at du klarer å gå ned i vekt så mye som du er i aktivitet. Det eneste som hjelper er å spise mat som er riktig for kroppen og som gir overskudd til en travel hverdag.

Jeg kommer til å følge deg videre og vil gjerne støtte deg om jeg kan.

Lykke til med ditt nye jeg;)

 

Klem fra Stbs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
Bra jobbet froeken.

Kan bare si deg at du har en flott mann;)

Min historie er ikke så ulik din faktisk. Jeg gikk også opp i vekt etter mine svangerskap!! Var begge ganger nede på førgravid vekt etter et par uker' date=' men så gikk det bare oppover. HAr to barn som ikke ville sove noe særlig og med for lite søvn så ble det masse småspsing av feil mat.

Jeg klarte heldigvis å stoppe opp og orke å gjøre noe med det før jeg ble altfor feit. Men selv om jeg var feit så sa aldri mannen min at jeg burde slanke meg. Han visste altfor godt hvor mye jeg selv mislikte kroppen min. Nå derimot etter å ha gått ned 13kilo så er selvtilliten kommet tilbake, jeg kan kjøpe de klærne jeg har lyst på og kroppen fungerer. Og mannen er strålende fornøyd med sin "nye kone". Barna er blitt så store at de(som oftest) sover om natten og livet er helt topp.

Froeken, du kan glede deg til det som kommer og jeg er sikker på at du klarer å gå ned i vekt så mye som du er i aktivitet. Det eneste som hjelper er å spise mat som er riktig for kroppen og som gir overskudd til en travel hverdag.

Jeg kommer til å følge deg videre og vil gjerne støtte deg om jeg kan.

Lykke til med ditt nye jeg;)

 

Klem fra Stbs[/quote']

 

Dette gjør mye for meg. Jeg forstår utfra innleggene dine på ulike tråder at du trives veldig godt med "ny" kropp og høyt aktivitetsnivå. Det betyr masse at du er her for meg og jeg vil støtte deg så godt jeg kan videre. Jeg vet at alt blir så mye bedre når de neste 10 kiloene forsvinner for jeg har opplevd det før, men jeg er så ufattelig lei meg for at jeg lot livet mitt skli ut og kroppen bli tjukk igjen.

Gleder meg til jeg er der du er nå!

 

God klem fra frøken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
er nesten aldri inne her på forumet' date=' men nå må jeg virkelig følge med hvordan det går med deg fremover. Du skriver vanvittig bra og jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Og ikke minst blir jeg utrolig insipirert av deg. Skal titte innom og lese innleggene dine. Masse lykke til fremover![/quote']

 

Hei Todster! Så koselig at du la igjen en hilsen her nå. Det motiverer meg å vite at andre kan "lære noe" eller kjenne seg igjen i min situasjon, eller føle seg inspirert! Det er så mye lettere å holde ut når det blir utholdelig, når man vet hva man har i ryggen av gode medslankere!

 

Takk skal du ha!

 

klem fra frøken!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue
Må bare si at jeg blir veldig oppmuntra av dere her inne.

Kjenner at det hjelper så godt å lese om andre i samme båt :-))

Takk.

Hei då!

 

Ditto snuppelure! (og så blir jeg så blid av nicket ditt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...