Gå til innhold

Overvektig


Gjest froeken frue

Anbefalte innlegg

Gjest Snuppelure

Jeg har dansa!!!!

Jeg kom seint i gang, og greidde nesten et kvarter, ikke mer. Men det var deilig.

Var så sliten. Hadde vært i bursdagsbesøk, med eksmann og felles barn og you name it. Sto over kakene, men det skjer noe invortes i meg når jeg kommer i alt det der gamle. Gikk for ungenes skyld, kanskje burde jeg ikke for egen del og kanskje ikke for deres heller. Men en har jo den tanken da om å gjøre alt så bra som mulig.

Min nye mann er veldig tydelig på nei, det gamle får jeg ta meg av, det nye er vårt. Mine barn er jo på en måte våre, men ikke min eksfamilie. No way!

Egentlig er jeg kjempeglad for at han er så klar og tydelig. Han har integritet og trygghet nok til å stå på seg sjøl. Jeg er utrolig glad i han og glad for han. Føler meg hjemme at last!

Men altså, det ble ikke dans før jeg var hjemme igjen. Satte på 50-talls rock og tok meg ut, tenkte bare vent, en dag skal jeg seile gjennom verden slik jeg ønsker å være. Jaggu skal jeg det :-))

Så det ble dans.

Og nå er kvelden duka for ro og varme i peisen og levende lys.

Ha det nydelig!!!!

hei då!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 2,1k
  • Created
  • Siste svar

Så flinke dere er alle sammen. Som får dansa og beveget dere. Denne uka her jeg usle 1.9 trimpoeng.. Jeg er ikke i toppform, har influensa, men lurer på om jeg likevel skal ta meg en god gåtur i morra.

 

Jeg lurer så på hva det er som kommer til å sette igang vektreduksjonen hos meg. Hva som liksom blir triggeren. Jeg spiser det kurslederen sier jeg skal. Denne uka har jeg ligget mellom 1600 og 1900 kcal om dagen. I går var jeg oppe i 2100 (aargh) mens jeg en annen dag bare fikk 1490 kcal.

 

Jeg skal begynne på treningssenter om ei uke, jeg håper så inderlig det er det som trengs. Jeg tror ikke jeg har gått ned noenting denne uka heller. Gikk på vekta nå nettopp (ja, vet jeg ikke burde) og den viste de samme 81,5 kiloene. Er det mulig?? I dag morges stod vekta (uten klær da) på 79,7. Nå veide jeg meg med klær, men uansett... tynn bukse og tskjorte.. Er det normalt med så store svingninger fra morra til kveld?

Sniker dere dere på vekta i løpet av uka? Eller klarer dere å holde dere til kurskvelden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Snuppelure

Jeg sneik meg på vekta i dag. Smekk på fingrene, jeg skulle jo ikke. Og det så IKKE bra ut. Jeg tok jo så svimlende av første uka, og nå OPP! Men veiinga er jo ikke før tirsdag, så det er ennå håp...

Jeg tror det gjelder å telle kalorier og veie maten, ikke ta det på slump. Det er det jeg har gjort denne uka, tatt det på øyemål, og det er ikke helt bra.

Og så drakk jeg mye og ofte vann første uka da alt gikk så bra, denne uka har jeg slurva med vannet.

Så altså, mer nøye kaloritelling hver dag, og mer og oftere vann. Det er hva jeg konkluderer med. og selvsagt skulle jeg ha trimma mer.

Men jeg er kommet i gang med å danse så....

I kveld er jeg sugen. Sugen på alt :-))

Men har jeg greidd å stå over bursdagskake så skal jeg nå greie å spise frukt i kveld i stedet for annet godis.

Lykke til.

Vi gir oss ikke! ikke søren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

....men jeg kan si deg at jeg som bare 165 høy veier 85 kg i dag etter å ha tatt av 7 kilo siden november. Målet mitt er å komme ned på 70 kg og bli der. Jeg ser at mange andre som er lengre enn meg skal ned til rundt 60 kg og det er greit. JEG trives best på 70 og synes kroppen min er flott der' date=' men ANDRE trives best på 55-60 og liker kroppen sin best der. Derfor synes jeg at det ikke er så viktig å bare telle, men også å se på kroppssammensetningen. Alle vet at muskler er tyngre enn fett, men fett er fett og det er det vi vil ha bort...

[/quote']

 

Hei frøken, må bare skryte litt til av dine "temaartikler", du virker så utrolig reflektert og du kjenner deg selv godt, tror jeg. Du tør å sette ord på noe mange går og tenker på og føler på. Det er dager man føler seg som en dass, og dager man føler seg på toppen av verden. Det skildrer du veldig godt i "Blikket"-innlegget ditt. (Nå høres jeg ut som DEN litterære analytikeren her, hehe).

 

Kjempebra at du har gått ned så mye siden november - gratulerer! Jeg er også 165 sm og ønsker meg ned til rundt 70 kilo, jeg startet på 84 kilo og er nå nede i 79. 84 veide jeg etter en laaang sommerferie med min kjære, det var vår første ferie sammen. Mange opplevelser og mye mat, en is her, en burger der, en utepils, en fet kake til mellommåltid, etc. Vi tenkte overhodet ikke på hva vi dyttet i oss, alt var bare kos. Men i høst begynte vi begge å tenke på vekta.

 

Sakte har vi lagt om vanene våre, og vi har begynt å trene og elsker å gå lange turer. Vi koser oss fremdeles, men i mindre mengder når det gjelder det usunne.

I dag ble det f.eks. en rull appelsinkrokan på deling til lørdagskos, mens det for et år siden var en 200 grams i tillegg til en nonstop og en stor potetgullpose som var våre lørdagsgodt-favoritter. Og det deiligste er at det føles helt OK. I alle fall nå :-)

 

Jeg håper du når målet ditt, og det er fint å tenke på at det er noen som er like høy, og som har det samme målet. Fornøyde skal vi bli!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

Lørdag, bursdag x 2 og you name it. Stod jeg over noe? Øhm nei, har jeg dårlig samvittighet nå? Øhm, ja.... Eller dårlig samvittighet er det kanskej ikke, men jeg har spist meg fra sans og samling. Det startet i tolvtida i morges med en bit SMASH (livsfarlige greier for du og du så godt og vanedannende...) som lå i godteskåla fra i går (vi hadde jo lørdag i går vi, så det vi spiste i går er greit, men det skulle ikke spises noe i dag..) Og så en bit til og enda en og enda en... Så dro sambo på jobb og jeg skulle ut med lillegutt, men da var jeg så djupt i det at da gikk det et par never med potetgull også. Herregud, og dette var før lunsj...

 

Jeg satt der på sofaen med en sovende lillegutt på armen og spiste potetgull og så skiskyting og tenkte at dette er ikke bra. Så ristet jeg av meg den følelsen og pakket ungen i vogna og gikk meg en to-timers tur. Drøye 5 trimpoeng og det var medisin for sjelen samt at jeg ikke følte meg fullt så råtten. over 13 000 skritt ble det også og det var godt for det har vært lite skritt de siste dagene med nærmere 20 minusgrader... Så jeg gikk og jeg strålte og blikket var på plass!

 

Så gikk jeg innom ei venninne som hadde bursdag og tok for meg av kakebordet. Jeg vemmes litt når jeg tenker på det. Ingen av de fem kakene fristet, enda forsynte jeg meg av tre av dem. Det smakte ikke og jeg ble kvalm... Drakk vann til i stedet for soloen som stod fram. Dvs venninnen min sa at hun var tom for pepsi max så derfor sjenket hun i vann til meg. Kjente jeg ble litt irritert fordi jeg følte hun mente jeg ikke burde drikke sukkerbrus...

 

Så pratet vi litt og jeg merket at hun ikke spiste av kakene selv(dette er da en venninne som følger et slankekurs og som snart skal gifte seg). Så sa jeg at hun var svært så flink som ikke spiste. Og til svar fikk jeg at nei det hadde ikke hun godt av. Så lo jeg litt brydd og sa at jeg hadde vel ikke akkurat godt av de jeg heller. Til svar fikk jeg at det var jo værre for henne for hun måtte jo stå til ansvar for resultatene sine for hun gikk jo kurs. Akkurat da holdt jeg på å eksplodere. Jeg vet ikke om det var fordi jeg gremtes over at jeg hadde startet dagen så dårlig, at jeg vemtes over de kakene jeg nettopp hadde slukt uten mål og mening, eller at det var fordi min situasjon liksom var ubetydelig bare fordi jeg ikke går kurs. Når jeg ser tilbake nå skjønner jeg at det var en god kombinasjon. Jeg hadde en uggen følelse i utgangspunktet og dårlig samvittighet overfor kroppen min. Når så mitt vektproblem ble så undervurdert bare fordi jeg ikke går kurs holdt det på å gå over stokk og stein. Jeg har myyyye mer overvekt enn denne venninna, men fordi jeg prøver å legge om livsstilen min på laaaang sikt og ikke har en kropp som viser framgang enda (og dessverre ikke har ring på fingeren enda) så blir jeg visst oppfattet som mindre seriøs enn om jeg hadde gått kurs. Vet ikke jeg. Blåste ut irritasjonen min i bilen på vei hjem og skjønte at dette ikke hadde noe med min veldig gode venninne å gjøre, men min frustrasjon over meg selv fordi jeg har feilet så grusomt i dag!

 

Men en ting mener jeg. Det virker som at vi som er tjukke som prøver å klare dette på egenhånd på sikt, blir tatt mindre seriøst enn de som går kurs. For i DERES øyne gjør de noe med situasjonen sin, mens jeg (må vel kanskje bare snakke for meg selv) gjør små inngrep i hverdagen min av gangen slik at omveltningen ikke skal bli så altfor stor og uoverkommelig. Kiloene renner ikke av meg slik de gjør på min venninne, men det går da nedover. Kroppen min har ikke synlige spor av en sunnere livsstil enda, men den går da innover.... Og dette som hun sa med å stå til ansvar for andre er jeg ganske opptatt av. Det var som jeg skrev en dag tidligere her at det er risky business å gi jobben som bas på byggplassen til andre enn seg selv, fordi hvis man skal stå til ansvar for noen bør det være seg selv og kroppen sin. Det må ikke være sånn at det viktigste blir å se anerkjennelse i øynene til kursleder og medslankere for hva skjer den dagen at "huset" er ferdig og byggemannskapet har gått hjem? jo DA må JEG stå for vedlikeholdet av "huset" og DA må jeg stå til ansvar for meg selv. Hvis jeg ikke er vant til å ta det ansvaret og oppmuntre meg selv og disiplinere meg selv til å gjøre jobben, så kan de skoene bli store å fylle. Ikke misforstå meg nå. Kursene er kjempemotiverende og lærerike og nyttige. JEG vet for JEG har gått mange. Men hver gang jeg har sluttet etter å ha oppnådd det jeg ville har jeg bare glidd tilbake til gamle synder. Og det er ikke fordi kurset ikke er bra eller fordi kursleder ikke har gjort jobben sin, men det er fordi JEG ikke har gjort jobben min, for denne jobben ligger i hodet. Nå snakker jeg kun av egen erfaring og vil ikke trampe noen på tærne for alle får gjøre seg opp en egen mening. Jeg vet meget godt at andre har gått kurs og klart å holde seg der de ønsker etterpå og jeg er superglad på alle deres vegne! :)

 

huff dette ble langt og rotete. Poenget er at jeg tar dette jeg driver med seriøst, og da svir det litt ¨når min nærmeste venninne som jeg trodde visste hvor viktig dette er for meg bare tråkker over det jeg jobber med...

 

 

Anyway, med en gang vi kom hjem var det om å gjøre å komme seg i finstasen og ut på restaurant for å feire en venns 30årsdag. VI skulle kose oss skikkelig så jeg ga en lang marsj i å velge riktig. Tok tilog med dessert selv om jeg var mett... Jeg er så full i magen nå og tørst. Men jeg klarer ikke drikke mer vann nå for da kommer det opp igjen. Føles ihvertfall sånn ut...

 

Som dere skjønner (dere som har giddet å lese ferdig denne lange smørja) så har dette vært en alldeles håpløs dag sett fra et slankeperspektiv og i allefall fra en livsstilsomleggingsperspektiv, for så mange dårlige valg skulle det ikke gå an å ta på en dag... Lysglimtene som er at jeg har drukket masse vann og gått en lang og deilig tur blir overskygget av resten, men jeg har bestemt meg for to ting:

 

1. Jeg skal legge meg med den tanken i hodet at jaggu var det deilig å gå tur i dag. Det skal jeg gjøre i morgen også på ett eller annet tidspunkt.

2. I morgen er det morsdag (min aller første... åååh så stolt av å være mamma, det er bare helt herlig) og jeg har invitert min mor m familie og mine svigerforeldre på kake. JEG skal ikke spise kake i morgen. Jeg har kjøpt inn masse forskjellig frukt som jeg skal skjære opp og tre på grillspyd og dandere lekkert på et fat og ha som et sunt alternativ. På den måten kan jeg spise og kose meg sånn som de andre uten å vekke oppsikt med "avholdenheten min".

Jeg skal drikke den kakaoen min sambo kommer til å gi meg på sengen i morgen tidlig, men that's it for utskeielser i morgen. Det lover jeg meg selv her og nå, og jeg skal fortelle dere om det etterpå.

 

Så kjære venner, jeg legger meg med hodet høyt hevet og rank i ryggen, fordi jeg er i ferd med å legge om livsstilen min. Da vi dro til byen i dag skjøntejeg hvorfor jeg har stått relativt stille relativt lenge. Alle vet det. Det er som stbs sier: Når jeg bare får orden på kostholdet mitt så kommer kiloene til å dryppe av (for jeg er ikke så altfor interessert i at de skal renne av), for det er ikke aktivitetsnivået mitt det står på.

 

En litt "sutrete" dagsrapport dette, men det må ut på samme måte som alle de fine øyeblikkene, så bær over med meg :D

 

 

Glemte å si at jeg var svært snasen da vi dro ut idag :) Men en del overpynta siden det eneste av finstasen som passet skikkelig var en sidt og litt glitrende skjørt som sitter stramt over baken men går utover fra nedenfor hoftene. De andre kom i jeans og pene topper (mine jeans er akkurat for trange til at jeg føler meg vel i de enda, så de sparer jeg til at jeg føler meg hot enough til å bruke de;)

 

 

Natta dere! Og takk for all respons de siste dagene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på, frøken, ingen her inne som tviler på at du er målrettet og seriøs med ditt livstilsprosjekt, i allefall! Og de kakene - vel det er vel en nyttig lærdom for oss alle. Vi må slutte å spise fordi vi tror det er høflig, eller forventet av oss. Jeg hadde en venninne når jeg var yngre som alltid gjorde sånt, satt fram masse snacks etc, nødet oss til å spise, så satt hun der selv uten å smake (dog med et lett lidende, nærmest martyr-aktig utrykk i ansiktet... :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en ting mener jeg. Det virker som at vi som er tjukke som prøver å klare dette på egenhånd på sikt' date=' blir tatt mindre seriøst enn de som går kurs. For i DERES øyne gjør de noe med situasjonen sin, mens jeg (må vel kanskje bare snakke for meg selv) gjør små inngrep i hverdagen min av gangen slik at omveltningen ikke skal bli så altfor stor og uoverkommelig. [/quote']

 

Nemlig! Du har skjønt det, frøken (og hjelper meg også til å skjønne det :-) )

Du må ikke gå på kurs for å være seriøs, du HAR jo gått på kurs tidligere og har lært det grunnleggende.

Jeg bruker kurset nå som en drahjelp til å komme igang, men har jo ikke tenkt å gå på det i årevis, for jeg må selv lære å leve som jeg gjør nå. Det er i skolten det sitter, ja :-)

Jeg har alltid tenkt at "jeg gidder ikke slanke meg, jeg vil nyte livet og spise det jeg vil, ikke være en hysterisk kaloriteller". Jeg har forsvart meg med at jeg ikke liker slanking fordi jeg kjenner to jenter med spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke ta sjansen på å få problemer selv. Tok lang tid å innse at jeg slett ikke "automatisk" vil få det. Og at man kan kose seg og spise relativt normalt likevel! Det er bare å bytte ut ting man putter i seg! Så lett, men likevel så vanskelig. Fristende kaker, godterier, etc. er vanskelig å unnvære, når de står rett foran en... viljestyrken blir virkelig satt på prøve!

Jeg har selv litt dårlig samvittighet etter at jeg drakk rødvin med jentene fredag, og spiste sjokkis i går. Men utrolig nok hadde vekta gått litt ned i dag tidlig. Men jeg har ikke veiedag før torsdag så mye kan skje...øh...

 

Gratulerer så mye med morsdagen! Skjønner du er kjempestolt :-) Det med oppskåret fruktspyd hørtes jo helt uimotståelig ut, jeg skal jammen lage det til min kjære i kveld! Har du prøvd vaniljekesam til? Det blir nesten som bløtkake med vaniljekrem altså :-)

 

Er spent på mandag og tirsdag, skal på samling med jobben på hotell, og det er mye mat på programmet... Lunsj når vi kommer, mat i småpausene og middag kl. 21 på kvelden, hjeeeelp. Jeg får legge inn ekstra trim en eller annen gang før torsdag.

 

Alle mødre - kos dere på morsdagen! Jeg skal være barnevakt i dag, så skal ut og kose meg i byen med barnet, og prøve å unngå is og brus og McDonalds...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for at du sier det mange av oss føler. Jeg leste det første innlegget ditt og jeg gråter. Jeg har prøvd å si til meg selv en stund nå at jeg har en mann som elsker meg og familie som er glad i meg så jeg trenger ikke å gå ned i vekt. Jeg kan kose meg med det jeg vil. Jeg ble 30 for noen uker siden og har hatt problemer med vekten i mange år. Jeg har tidvis klart å leve sundt, men periodene med dårlige tider er lenger. Jeg leste og gråt fordi du satt ord på mine følelser, det som jeg ikke ville si selv, fordi det betyr at jeg er mislykket. Ser nå at det er mange som føler som meg og vi må stå sammen.

 

Tusen takk for at du er så modig og har så selvinnsikt.... Det er en glede å treffe noen som deg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker sammenligningen av kropp=hus!

Og du har rett,flott å gå på kurs,men som du sier når arbeiderne er ferdig,da må du ha lært hvordan å holde huset vedlike,og du må vite hvordan du skal reparere hvis noe skulle rase sammen.

 

Syns du er skikkelig flink,og husk at en sprekk ikke verdens undergang.Da er det bare en ting å gjøre,kaste seg rett tilbake til "operasjon husbygging"!

 

Flinke er dere alle sammen her!Så stå på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stå på frøken. Fortsett med kostomleggingen din. Jeg har bevist at det nytter. Jeg er også 165 høy og veide 81kg da jeg startet. Nå er jeg 68 og har ca.3kg igjen før jeg er helt fornøyd. Har brukt lang tid og har brukt penger på belønninger til meg selv i stedet for å gå på slankekurs. Hele poenget er jo at det skal være en varig vektnedgang, ikke et slankekurs der vekten går opp etter endt kurs.

Stå på videre, vis denne "venninnen" din at du klarer å gå ned i vekt uten kurs.

 

Klem fra Stbs

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Frøken :-)

 

Takk for respons, det satte jeg kjempestor pris på.

Joda, jeg spiser nøtter og avocado (jeg LIKER det ;) og oliven, olivenolje og alt det gode fettet. Det dårlige fettet lar jeg være, og det ser ut som om det funker.

 

Kaloriene har kommet seg litt opp, og vekta har så smått begynt å peke nedover (selvsagt veier jeg meg hver eneste dag, er det noen som klarer å ikke gjøre det da?) ;) På den måten får jeg også fort kontrollen igjen dersom jeg ser at det sniker seg 100 g oppover istedenfor nedover. Da får jeg ikke -1 kg sjokk på mandag morgen.

 

Jeg tror at 1 kg ned i løpet av de kommende 2 ukene er et oppnåelig mål for meg.

Hva er ditt mål?

 

Jeg bygger muskler (neida, ikke bodybuilder-muskler, bare sterke damemuskler)... og da går det med en del proteinpulver, ja. Det er ikke stivelse i det, og det er laget av melkeproteiner, så det er "safe". jeg bruker ikke proteinpulver etter en cardio-trening, med mindre det involverer litt heftig muskelbruk. Proteiner kroppen ikke rbuker legger seg nemlig på sideflesket på samme måte som ubenyttede karbohydrater.

 

Treningen kan også være en grunn til at jeg ikke har gått ned så mye. Jeg krymper likevel, tror jeg... målebåndet sier det ihvertfall. Men det er så mye mer oppmuntrende å se det på badevekta! Ser ut som jeg foreløpig erstatter fleskekiloer med muskelkiloer. Jeg håper ihvertfall at det er det jeg gjør :-)

 

Jeg vet ikke hvordan vi starter en tråd, men vi kunne kanskje starte en ny tråd for aktiviteten vår? Som heter "1 kg på 2 uker" eller noe sånt? Sikkert flere som vil lage seg små delmål...?

 

Og så et lite apropos: fellesskapet her er viktig for oss alle. Om vi går på kurs eller ikke går på kurs mener jeg er av fullstendig underordnet betydning. Her i dette forumet er vi alle like i så måte med samme målet felles: ned 10 - 20 kg. Er ikke det fellesskap nok da?

 

antonia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei alle sammen.

 

Kaster meg på et nytt innlegg med en gang, for jeg scrollet opp og leste innlegget til frøken en gang til - litt nøyere denne gangen, og bortsett fra at jeg tenker at din venninne kunne tenkt seg om en gang til før hun setter fram kake når hun 1) vet at du ikke egentlig spiser kake, og 2) hun ikke egentlig spiser kake, tenkte jeg på fruktspydene dine og ok, jeg tenkte på hva jeg selv pleier å gjøre. Hvis jeg inviterer folk. De får søren meg ikke noen kake hos meg, altså. Skal jeg liksom stå der og lage en kake jeg ikke kan spise selv? Joda, jeg har lyst på, men jeg vet jo hvor syk jeg blir etterpå. Altså blir det ingen kake her i huset. Basta.

 

Hva serverer jeg da? Jo, jeg serverer all verdens rare og deilige frukter, sammen med yoghurt-iskrem (som jeg også kan spise). Kjøper 2 forskjellige. Så serverer jeg 70% mørk sjokoladesaus til å helle over, og noe jordbær eller bringebærkliss til å helle på til barna. Og hva får jeg høre? Jo, alle smiler og nikker og berømmer meg for oppfinnsomhet og sverger at dette skal de også tenke på ved neste anledning, for dette smaker jo så mye friskere enn kake!!!

 

Drikke: kaffe og fruktjuice, samt diverse vann med og uten smak og med og uten kullsyre. Selv barna synes det er spennende. De blander fruktjuice og farris og lager "sin egen brus".

 

Jepp.

God morsdag :-)

Håper fruktspydene dine falt i god jord.

Skulle ikke forundre med om det gikk mer av dem enn av kaka.

 

antonia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også erkjent at jeg er overvektig, etter å ha lest det du skriver, frøken. Jeg har lagt på meg 17 kilo på ganske kort tid, og tankene mine har ikke helt følgt med kroppen. Dvs, jeg trodde i lang tid at jeg ennå var slank, og at jeg kunne spise omtrent hva jeg ville. Jeg hadde et halvhjertet forsøk på å slanke meg, hele tiden, mens jeg bare la på meg mer og mer. Jeg er glad for at jeg for alvor har tatt tak i det nå, for vekta er på ca 89 kilo, og hadde vel bare fortsatt oppover hvis jeg ikke hadde begynt på kurs.

 

Du er så ærlig, frøken, og det er en fantastisk egenskap, som vil føre deg gjennom så du vinner i det lange løp.

 

Stå på! Jeg følger med fra sidelinjen.

 

Men altså, det går bedre for meg med trimpoengene. I begynnelsen virket det som en umulig oppgave å klare 1 trimmpoeng til dagen. Men nå har jeg begynt å gå to turer om dagen, en når jeg har stått opp, og så en før det blir mørkt. Jeg svømmer også, så jeg merker at jeg trener meg opp og blir sterkere.

 

Lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest froeken frue

I dag er det morsdag og det har vært en særdeles flott dag. Jeg er et selverklært b-menneske. Elsker å sitte opp om kvelden og å ligge lenge om morgenen. Sambo er min rake motsetning. Han står opp halv fem om morgenen når han skal på jobb, og halv syv-syv når det er helg. Sønnen vår tror jeg tar etter meg for han har sovet fra ca 20 på kvelden til 09 om morgenen nesten siden han ble født, så jeg har virkelig fått nytt denne permisjonen min.Tilbake til morsdagen. JEg våknet TIDLIG i dag. Kanskje følte jeg på meg at noe var i gjære? Sambo stod opp halv syv, lillegutt halv åtte og jeg åtte. Jeg fikk ikke lov til å komme opp i stua, så jeg tok meg et langt bad med lillegutt og det var himmelsk. Så stelte jeg meg, smurte meg inn med selvbruningskrem og sminket meg, skikkelig jentetid på badet (skulle hatt på musikk og danset litt...) Da jeg så fikk lov til å komme opp hadde sambo bakt baguetter helt fra bunnen og laget varm sjokolade. HAn stod ved spisebordet med lillegutt på armen. Han hadde tent lys og på spisebordet lå en diger konvolutt og en liten eske oppå. Jeg måtte åpne pakken først og inni esken lå et nydelig sølvsmykke formet som et hjerte med en rød sten i. "Denne er fra lillegutt," sa sambo. Og så fikk jeg lese kortet, jeg måtte lese det høyt og sakte. Et stort og pent kort og på framsiden stod det "til kvinnen i mitt liv". Inni stod det masse. Jeg skal dele det med dere her nå for det gjør meg så glad: "Til min fantastiske mamma. Pappa synes at du er så flink, snill, omtenksom, ernergisk, vakker, og ikke minst, så synes pappa at du er så flink med mæ :) til å leik me mæ å sånn. Så du mamma?? Trur du at du vil gift dæ med pappa??

Hilsen Imregutt og pappa"

 

Jeg kikket opp på sambo og han rakk fram en ny eske og i den var to ringer i hvitt gull!! Og jeg kastet meg rundt halsen hans og gråt og gråt og lo og hikstet og gråt. Og han slapp en tåre han også. Svarte jo selvfølgelig ja innimellom alle hikstene mine ;)

 

Etter denne utladende sekvensen spiste vi en alldeles nydelig frokost og holdt hender og kysset og bare smilte. Vi hadde jo invitert gjester så vi måtte ordne litt å servere, men jeg var så tappet etter frieriet at jeg bare orket å bake kake. Jeg fortalte sambo at jeg hadde en plan om å ikke spise den og han sa at det var flott. Vi var enige om at vi ikke skulle vokte hverandres inntak mens vi hadde gjester. Da så min mor, stefar, bror og svigerinne kom ble det sprettet en sjampisflaske og vi damene gjorde fort slutt på den. Så var det kaker (mamma hadde også med) og konfekt og kaffe og likør. JEg satt der og strålte og skravlet og VIPS så befant jeg meg i mitt første kakestykke. Skjeen bråstoppet på vei inn i munnen og jeg kikket bort på sambo. "æ glæmt mæ," sa jeg og han nikket. "Det e sånn som skjer på sånne daga de," og gliste. Det ble med det kakestykket. Så en time etter besøket dro kom sambos mor og far. Samme runde med gratulasjoner og en ny flaske sjampis. Jeg ble mildt sagt pirum.... Frossenpizza medbrakt av svigers etter ønske fra småbrisne meg ble inntatt (tok tre stykker så ikke helt katastrofe) før kakene ble satt frem igjen. Sambo og jeg tok et tynt stykke hver og rørte ikke konfekten eller det andre.

 

Og h er sitter jeg nå, rørt, småbrisen og lykkelig, med litt vondt i magen etter tre dager med utskeielser. Ikke sånn vondt i magen pga samvittigheten, men fysiskt vondt pga all den dritten jeg har trykket inn... De fruktspydene skal jeg lage nå og vi skal kose oss med de til kvelds. Det ble ikke et så altfor ille inntak i dag, men så var det jammen unntakstilstand også!! Hurra for meg som (i motsetning til i går...) har ring på fingeren!!!

 

 

Jeg skal også finne fram stepperen min etterpå og steppe meg over 10 000 skritt i dag, med god musikk på øret og en liten dans foran speilet etterpå ;)

 

I morgen skal jeg gå til byen med vogna, bytte ringen i en mindre str. møte svigermor og shoppe litt. Sambo og jeg skal på ukehandling og fylle skap og skuffer med sunn og velsmakende mat før vi tar oss ei real treningsøkt. Og så skal nakken min få en etterlengtet massasje som sambo har lovt meg.

 

Er det noe rart at jeg gleder meg til morgendagen????

 

God klem fra vinterbrud 2008 :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leste innlegget innlegget ditt på Gifteplaner-forumet, så jeg gratulerte der først ;) (selv om jeg ikke hører hjemme på det forumet egentlig...) Men det skader ikke å si det to ganger, gratulerer masse! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er det koseligste jeg har hørt idag.

Kjempefint og hyggelig og rørende, og selvsagt!! måtte det feires. Det skulle bare mangle. Og det våger du ikke å ha dårlig samvittighet for, altså!!

 

Full guffe igjen i mårra, men idag bare koooooooser du deg.

Okay?

 

Okay!

 

Kjempeklem til deg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tårer i øynene gratulerer jeg deg Frøken!

 

Slik jeg har blitt kjent med deg her inne er jeg overbevist om at du er en flott, stolt og vakker forlovede, en god mor, og at du kommer til å bli en storslått vakker vinterbrud er jeg helt sikker på!

 

Lykke til og nyt livet, planleggingen og familien!

 

Gratulerer!

 

Klem fra flua (Birgitte)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...