Steg for steg

[Gjest kveita]

?? Men i all verden, mini? Håper ikke dette kom like overraskende på deg som på meg. Så innmari, innmari kjipt!! Hva skjedde? Argh, de mannfolka, altså...

 

Sender over en stor trøsteklem!

 

(Og så kan jeg bidra med noen saftige, franske utskjellingsfraser, hvis slikt hjelper.)

[Gjest minimeinme]

Vel, det kom ikke som noen stor overraskelse (jo forresten litt) her, for vi kranglet og styret fælt på i sommer. Siden var vi fra hverandre i to måneder, og etter jeg kom tilbake hit for en måneds tid siden har det ikke vært noe bra mellom oss. Så det var på tide å stikke fingern i jorda og innse realitetene, dessverre. Var selvfølgelig en dusteting som utløste det hele nå, men ett eller annet hadde det kommet til å være uansett. Jaja. I mellomtiden har jeg fått meg jobb (eller prosjekt, heller, bare ut januar) som er helt borte forbi Montreux, så i dag har jeg jobbet heeele dagen og kom ikke hjem før halv tolv på kvelden (mer om det senere). Men i hvert fall deilig med noe å gjøre på endelig! Orker ikke sitte mer på sofaen og ikke ha noe å gjøre, det blir man innmari lei av etterhvert.

 

Er urimelig trøtt akkurat nå så orker ikke skrive mer, men tviholder på lavkarboen og vet at det er i situasjoner som denne jeg vanligvis svikter. Men nei, jeg holder bastant fast, jeg SKAL ned igjen. Denne gangen nekter jeg å la det flyte ut.

[Gjest kveita]

Huff, av og til VET man bare at det er like godt å avslutte først som sist, men det betyr jo ikke at det er noe gøy likevel. Det er jo fint å være sammen med noen - når det funker, vel og merke.

 

Gratulerer med jobb, ja! Skjønner at det er tungt i lengden å gå og ikke ha noe å gjøre. Du får overføre all overflødig energi den veien nå.

 

Og godt å høre at moralen er på plass, selv om andre ting kollapser. Stå på, mini! Det ordner seg ALLTID til slutt!

 

[Gjest minimeinme]

Og når noe går ned, går alltid noe annet opp. I morgen reiser jeg til LONDON på kurs i REISEJOURNALISTIKK!!!! Å halleluja for en drøm. Det er bare et helgekurs, men det er akkurat det jeg har hatt lyst å dreie inn på nå kjempelenge.

 

I kjent stil har jeg ikke noe sted å overnatte ennå, men i en by med ørti tusen hotellrom skal vel bli en ordnings. Dessuten har jeg lagt inn et ord på couchsurfing, så blir spennende å se om jeg får napp der først! Siste liten, men det er jo ikke noe nytt.

 

Og i dag var det en fantastisk strålende høstdag her, og jeg fikk se fjellene og innsjøen ved Montreux fra sin beste side, helt utrolig nydelig. Fra studioet jeg skal bo fremover nå har jeg utsikt rett over laken og bort på Montreux, helt syk utsikt (det er altså litt utenfor Montreux jeg skal bo fremover, like ved noen kjempebra alpinanlegg!) Og ikke nok med det, men jeg har oppdaget "thermal baths" - som på Island har de her varme kilder! Utendørs basseng på mange og 20 grader som er åpne om vinteren! Helt utrolig. Var på ett av dem i dag og det er bare så sinnsykt bra. Saunaer med aromaduft, hammam, tyrkisk bad, lysterapi (jeg tok solarium), leserom med peis! Og alt dette er en bortgjemt perle av et sted som turistene visstnok ikke vet om.

 

I dag var en bra dag. I morgen håper og tror jeg blir enda en. Nå må det legges, skal opp om 4,5 time! Uff, blir hardt. Men er i hvert fall motivert

 

Snakkes alle sammen!

 

PS Tone, hvordan går det med deg? Fortsatt godkjæreste? Og hva gjør du på for tiden? Skriver du noe om deg selv her inne noe sted?

[Gjest kveita]

Herlig med kurs i London, gratulerer og lykke til. Og Montreux høres fantastisk ut!

 

Joa, det går fint med meg. Fortsatt samboer med han jeg ble sammen med for... jo, ganske nøyaktig to år siden i disse dager, faktisk. Vekta har gått opp igjen, selvfølgelig, men ikke så ille at det er super-krise. Har en langsom plan om ned ti i løpet av et år. For å få til det holder jeg med på "den gyldne middelveg" sammen med frøken frue. Er innom den tråden av og til, hyggelig å holde kontakten.

 

Kos deg i London!

[Gjest minimeinme]

fra London, og det gikk nesten bra i matveien. Easyjet klarte å være forsinket FEM TIMER på vei dit, så jeg gikk glipp av en god del første kursdag Og når jeg endelig kom frem var det lunsj for dem, men kursholderen foreslo at vi stakk over gata, grabbet en sandwhich og så gikk gjennom det jeg hadde gått glipp av i lynets hastighet. Joda, eh...ja så jeg gjorde det. Irriterende å måtte sløse vekk ketose på en sandwhich som ikke engang var noe god, men so be it. Resten av helga gikk greit, på en irsk pub jeg var hadde de til og med lavkarbo-burger! (Uten brød og pommes frites, med salat i stedet) Men i dag er jeg 84,0, så har ikke gått ned noe...hva var jeg forrige uke? 84,4? Husker plutselig ikke...må ordne meg skjema, tror jeg.

 

I dag skal jeg kjøre første flyttelass over til studioet i St. Gingolph (utenfor Montreux) (og når jeg sier studio mener jeg bitteliten leilighet, ikke atelier), så man kan vel egentlig si at jeg skal flytte i dag! Jeg lot meg selv sove helt til jeg våknet av meg selv, det ble 11 timer, våkna klokka 12 og har bare rukket frokost foreløpig. Så får vel se å komme meg i gang. I kveld skal jeg på oppussingskurs for damer i regi av en lokal byggvareforretning! På FRANSK! Iiik. Har ikke akkurat det største oppussingsvokabularet, for å si det sånn.

 

Ellers...kurset i London var en strålende suksess, lærte masse og tror jeg er klar for å begynne å skrive litt snart. Men nå er det et annet prosjekt som kommer først, nemlig flytting og oppussing.

 

Oooo, forresten! Jeg må jo fortelle dere hva jeg gjorde i London! Kjenner dere til Duo-boots nettbutikk? De selger viddetilpassede høye skinnboots, og jeg har hatt sååå lyst å bestille noe derfra i flere ÅR nå. I London har de et "fitting room" hvor man kan gå inn og bli målt, og prøve på de forskjellige modellene, så bestiller de det du skal ha for deg, og det blir sendt i posten. Og siden jeg nettopp har fått litt penger i kassa (som jeg skulle vært fornuftig og beholdt der) ble fristelsen FOR stor. Det ble to par, til to tusen hver :S Hjeeeeelp, shoppinglysten bare kom og tok meg fullstendig over, det var som blodtåka plutselig satte inn og visakortet fløy ut av lommeboka helt på egenhånd. Akk O Ve. Men gjort er gjort og jeg har to par med helt utrolig coole boots på vei inn. Her er de jeg bestilte:

 

http://www.duoboots.com/products/boots/detail/recently_viewed/mimosa/349/colour/22-taupe_suede/

 

og denne i svart:

http://www.duoboots.com/products/boots/detail/recently_viewed/damask/342/colour/2-brown_leather/

 

Guri jeg gleder meg til de kommer!!! Gjett om jeg skal svinse da :-D :-D :-D

[Gjest kveita]

Dæsken, mini. De var dritlekre!!! Nytter ikke for meg å bestille - her funker det bare med piggsko på glattisen. Men kanskje man skulle hatt et par i bakhånd til våren?

[Gjest minimeinme]

Da var jeg hjemme igjen for et par uker. Kjempegodt å se gutten min igjen, satser på to rolige uker med masse kvalitetstid med ham. I tillegg ser og virker han glad og fornøyd, så det gjør jo meg glad også.

 

Prøver å holde på lavkarboen, men ikke det enkleste nå....den nye nugattien med salt i er GOOOOD.

 

Hvordan går det med dere andre her inne, da, er det noen kjente (eller ukjente) som har noe spennende (eller helt hverdagslig, for den saks skyld) å melde?

[Gjest minimeinme]

Har fått spysjuka av sønnen min. Han var her når han hadde det som verst selv, men nå når jeg fikk det, sendte jeg ham bort til faren så jeg kunne spy og synes synd på meg selv uten dårlig samvittighet for at han ikke fikk den omsorgen han trengte, i hvert fall. Lavkarboen går det rimelig dårlig med, eneste jeg hadde lyst på i dag (etter å ha karret meg ut av sengen halv 12 om natten) var Biola, grapefrukt og seigemenn - det var utvalget jeg hadde av ting som smaker syrlig og søtt. Og Cola zero litt, da.

 

Ellers, det er jo jul og vekta går det ikke særlig bra med. Må ta meg på tak igjen over nyttår. Trenger å begynne å trene igjen, men det er ikke så enkelt sånn som jeg bor nå. Livet er så på halv åtte, liksom! På det lokale helsestudioet nede i Sveits skulle de ha 1200 kroner for en måneds abonnement!! Gees. Får begynne å jogge i stedet

[Gjest minimeinme]

Jeg er tilbake i Sveits, bor i DET oppussings-helvetet, ikke har jeg badevekt eller noenting, så aner ikke hvordan det står til med vekta. Eller jo - aner gjør jeg. På magen å dømme som henger og disser utenfor bukselinningen snakker vi nok en 85 kilo. Igjen. Lavkarboen jeg holdt på med før jul og var rimelig flink med noen måneder funket ikke. Antagelig et utslag av at jeg ikke trente overhode, ikke NOE fysisk fostring, da går vel kroppen inn i en bedagelig eh...hva heter det...hibernation.

 

Jeg satt her i timesvis på nettet nå og lette etter zumba-timer i nærheten av meg (jeg bor litt utenfor det meste her, ikke mye som er like ved). Fant til slutt et slags treningsstudio som har zumba tre ganger i uka på andre siden av lake'n (heldigvis har jeg bil og kan komme meg dit, men det tar 50 minutt hver vei!). Men det de hovedsakelig har er POLE DANCING!! Hohoooo. Joda. Flubber sjøl meldte seg på, hu!! Så i morgen (dag, egentlig) klokka fem skal jeg svinge kvapset rundt ei stang, kanskje det hjelper på. For å være helt ærlig er jeg så lei av å hele tiden skulle prøve å komme ned i vekt at her blir det faentameg fettsuging bare jeg får penger til det (hvilket antagelig ALDRI kommer til å skje). Bare sånn for å forklare hvor frustrert jeg er. Hjemme hadde jeg jo treningsabonnement og danseklubben, matvekt og full kontroll på karboinnholdet i alle vanlige matvarer. Men ikke alltid i livet har man det så stabilt og greit at man har tilgang på såntnoe. Og jogging....sukk, finnes det noe kjedeligere og mer ubehagelig å bedrive, aleine ute i regnet med semi-trailerne susende forbi i sølepyttene??

 

Ellers kan jeg avsløre at jeg - bank i bordet, med mindre noe omveltende skulle skje - skal ut og reise. Ja altså, reise MER, lenger. Fra midten av mars til midten av juli skal jeg etter planen reise rundt i Asia, foreløpig er Bali og Thailand på plakaten, så får vi se om det blir flere steder etterhvert. Håpet er å få publisert reiseartikler underveis som forhåpentligvis kan fylle på litt i reisekassa. Skal bli spennende å se om jeg får det til! Der borte kommer jeg i hvert fall ikke til å få regelmessig tilgang til noe treningssenter. Får bare slutte å spise. Håper det er så varmt at jeg ikke har matlyst, hehe. Faktisk når jeg bodde i Australia for en del år tilbake, gikk jeg ned i vekt uten å jobbe for det engang. Har ikke lyst på biff med bernaise når det er 30+ grader ute, liksom. Kanskje det samme kan inntreffe her, det hadde vært heldig. (Note to self, må huske å få tatt alle vaksinene jeg trenger i tide.)

 

På manneområdet er jeg ellers fri og frank for tiden, men har en flørt på gang på den lokale byggvarehandelen. Jeg driver jo og pusser opp en leilighet her, så det har blitt mye farting til den byggvarebutikken, nesten hver dag en periode der. En kveld etter stengetid hadde de kurs FOR KVINNER, mind you, i diverse oppussings-relaterte temaer. Jeg slengte meg med, jeg, de hadde blant annet om elektroinstallasjon, noe som kan være greit å vite før man skal opp og skru fast lamper og såntnoe. Der var det da en ansatt, en kjekk franskmann, som skulle vise oss stakkars fruentimmere hvordan man skrur disse tre ledningene inn i sukkerbiten for så å få lys i lampa. Han endte opp med å komme borti to strømførende ledninger samtidig, kortsluttet sikringen, og hadde han vært en tegneseriefigur hadde hele mannen vært svart med røyk kommende ut av begge ørene. Dette foran en lydhør forsamling damer i sin beste alder, de fleste muligens nylig fraskilte noen-og-førtiårige med høy neglelakkføring, klare til å skru opp sin første lampe i sitt nye nysingel-bo. I hvert fall var det sånn jeg forestilte meg dem. Men mannen i røykskyen var like blid han, smilte og slo av en spøk eller to, og da var det jo i grunnen gjort. Skjønt, nei, jeg tenkte ikke så mye mer på ham der og da, men hver gang jeg dro dit endte jeg tilfeldigvis med å snakke med akkurat ham. På fransk, på et vis. Min gebrokne, vokabularmanglende, verbbøynings-utfordrede unnskyldning av en fransk. Har du noen gang prøvd å FLØRTE på et fremmed språk når du strengt tatt bare forstår hver tredje setning flørte-objektet sier? I'm telling you, det er ikke akkurat bare lett. Jeg prøver å flyte uanfektet på en elv av skandinavisk sjarm, smiler og nikker en god del, antagelig en god del mer enn samtalen faktisk fordrer. "Er det DENNE typen skrutrekker du mener du trenger?" forestiller jeg meg han spør. Jeg, smilende og ivrig nikkende "Ah oui, merci beacoup, det er AKKURAT den jeg trenger" før jeg lister meg - forhåpentlig usett - tilbake til verktøyhyllen og leter meg egenhendig frem til den hammeren jeg egentlig trodde jeg spurte om. (Fransklærere!! Skjønner de ikke hvor viktig oppussingsredskaper er i grunnleggende vokabularundervisning?? En "plinthe" er selvsagt en LIST, det burde da enhver barneskoleelev vite, spør du meg. For ikke å snakke om den høyst fundamentale "morteau perceuse-visseuse" slagborren. Eller hva den nå heter på norsk. Hull lager den i hvert fall, til og med i betong! Føler meg litt som superwoman når jeg går til angrep på betong med vernebriller og slagborren min.)

 

Før jul følte jeg vi hadde et aldri så lite gjennombrudd. Da ble jeg i grunnen avslørt av en bekjent som hadde det fryktelig morsomt med å gå opp til denne sjarmerende franske handy-mannen og fortelle ham at jeg likte ham. Etter det ble samtalene (det av dem jeg kunne tyde, i hvert fall) dreid i en mer personlig retning, han spurte om når jeg skulle komme tilbake fra Norge, hvordan jeg skulle feire jul, etc. Så i mitt stille sinn så jeg nå liksom for meg at når bare jeg kom tilbake, feiende inn i byggvarebutikken noen dager etter nyttår, kom han enkelt og greit til å falle ned på kne og spørre meg ut på en date. Eller noe sånt, eh. Men nei. Han smiler og flørter og prater, men så da? Nada. Og jeg på min side rødmer og stotrer og oppfører meg praktisk talt som en ubrukelig 14-åring. (Men en 14-åring med egen slagbor, i hvert fall.)

 

Derfor jenter, i den grad noen har orket å lese hele denne lange avhandlingen om That Thing That Is My Life: Hva gjør jeg nu (lille du)? For å sitere Kim Larsen.

Gir jeg ham nummeret mitt (franskmannen altså, ikke Kim Larsen), går rakt på og spør ham ut, eller spør ham om å spørre meg ut? Later som ingenting, drar tilbake annenhver dag og kjøper power tools på min mest sexy og uskyldige "eh jeg bare trengte en skrutrekker til, jeg"-måte? (Kan bli dyrt i lengden)

 

Skal si dere det at uten i det minste en bitteliten promille på gang så er jeg ikke så høy i hatten som jeg kanskje noenganger bittelitt høres ut som. I hvert fall ikke når det er noen jeg virkelig liker. (Hva hvis han sier nei?? IIIk)

 

Råd trenges!!

[Gjest Minimax]

Hei, vi har ikke "hilst", jeg er helt ny. Så i basic sitter jeg bare her å leser litt nye og gamle innlegg. Det som slår meg er att du er veldig god på å skrive.....fortelle liksom. Det er fengende og man liksom må bare lese

Så når du skriver att du håper å få publisert reiseartikler på din tur tenkte jeg, det kan ikke være noe problem med de skriveferdighetene der !! Du er god !!

 

Men tilbake til manneproblematikken

Kan du ikke ta en sånn halveis du spør, får han til å spørre....... : nå syns jeg vel du å jeg kan ta en matbit sammen ......

 

Er ikke no ekspert på dating jeg assa , vært gift i 15 år, vært sammen med samme mann siden jeg var 15 !! ( er 38 år )

Men ikke feig ut !!! Da kommer du ingen vei.

Lykke til

 

Minimax

[Gjest minimeinme]

Hei Minimax!

 

Hmmm. Så da bør jeg altså bare spørre ham ut da egentlig? Se, jeg er litt i tvil. Jeg har egentlig innerst inne en tanke om at menn har lyst å være den aktive parten, at når vi damene tar initiativet tar vi noe av moroa (og dermed interessen) bort fra dem. Kanskje er det bare tull?? Enda verre er det at jeg bare fryser til en ispinne og ikke vet hva jeg skal si til ham, kroppen min fylles med adrenalin når jeg treffer ham, for instinktene mine sier "FLYYYYKT!!" og jeg har mest lyst å bare legge på sprang, egentlig. SÅ feig er det faktisk mulig å være. Men samtidig har jeg jo bare lyst å henge rundt ham hele tiden, haha. Jepp, 14 år igjen, going on 34.

 

Uansett. Hyggelig å høre at det i det hele tatt er MULIG å være sammen med samme mannen i så mange år. Inspirerende! Håper ellers du får til det du setter deg fore, du har vel noen lure planer siden du er her inne på siden, regner jeg med

 

Ellers: I dag var jeg på min aller første time med pole-dancing1 Til de av dere som eventuelt måtte huske at jeg i en fjern fortid fortalte at jeg er biseksuell, kan jeg jo bare avsløre en utilsiktet "bi-effekt" (no pun intended) av en slik treningsøkt: Mange. Fine. Damer. I trange, små outfits. Som slanger seg på det mest akrobatiske vis rundt strippestenger. Ai-ai-ai. Plutselig begynte jeg å skjønne hvorfor menn betaler i dyre dommer for å se damer lekre seg rundt ei stang. Jeg, derimot, må vel være timens komiske innslag mer enn noe annet. Jeg angrep oppgaven med sedvanlig rett-på-sak-lighet og fikk faktisk til å slenge meg rundt den pinnen noen ganger (hvilket allerede har begynt å resultere i en ganske konsiderabel gangsperr i armene), men det var på ingensomhelst måte elegant eller sexy. Her snakker vi esel (meg) versus gaseller (resten av klassen). Og det STOD da virkelig "begynner" på programmet, men det var BARE meg som aldri hadde prøvd dette før. Takkskarruha for det, liksom. Jaja, gi meg noen måneder nå, så skal jeg takle den pinnen, tenker jeg. Artig var det i alle fall!! :-D

[Gjest Minimax]

Minimeinme :

GÅ PÅ med nebb å klør !!! Hva er det værste som kan skje....tenkt positivt !!

 

Ang min "lure" plan hehe , så er vel den som de fleste her inne, å gå ned i kilo og cm.

Jeg har endel ekstra og ser jeg ligger over gjenomsnittet i vekt men det skal jeg ikke fokusere på, derimot det att jeg er på VEI til ett lettere liv er mye hyggligere å tenke. Men planen ee altså å gå ned i første omg 15 kg til sommeren. ( den er litt lur, for når starter sommeren ? Mai, juni? ) etter det vil jag sannsynligvis fortsette , men det tenker vi ikke på nå en ting om gangen!

Ha en flott dag videre og god helg.

 

Minimax

[Gjest minimeinme]

Hei igjen Minimax!

 

Jaja, det er ikke størrelsen det kommer an på (alltid :-P), vet du ;-)) Men det ER jæklig irriterende med de der kiloene som bare siger innpå. Sååå lette å få på, og så strevsomme å få av - og verst av alt, få dem til å FORBLI av...grrr. But what can you do. Brette opp ermene og gå på, er vel ikke noe annet som hjelper.

 

Jeg valgte feigeste vei ut av mannedilemmaet mitt. Jeg dro med meg han som avslørte meg forrige gang tilbake til butikken, sendte ham inn igjen, denne gangen med en lapp med mitt navn og nummer på. Og etter sånn cirka ETT minutt var det gjort! Han skulle ringe meg til uka, sa han!! Og i det øyeblikket jeg fikk vite det, begynte angsten for neste del av prosjektet å slå inn i meg. Hjeeeelp! Jeg blir nødt å snakke med ham - på telefonen - på FRANSK! Huffamei. Men, her må man kvinne seg litt opp om det skal bli noe liv. Rai rai, ikke sant? Ellers hadde han svart at han ikke kunne ringe/dra på date i dag, fordi han hadde døtrene sine i helga (okei da har han barn, er antagelig skilt, manneinstinktene mine ser ut til å være intakte, det var det jeg trodde). Egentlig en bra ting at han ikke kunne i helga, for nå får jeg litt tid på meg til å: kjøpe meg et nytt antrekk, shave alle uønskede hårstrå fra kroppen, dra til frisøren, slutte å bite negler, jogge og pole-danse meg i spenstig og struttende form, lære meg perfekt fransk, ta over verden og ellers fullføre alle mine livsprosjekter. Nei, skal vi se, det var så lenge det FØLTES til han (forhåpentligvis) kommer til å ringe, ja, sånn var det. Men NOEN av prosjektene burde i hvert fall være gjennomførbare før noe skjer.

 

Ellers, i morgen skal jeg til Verbier (skal visst være bra, jeg har aldri vært der før) og stå på slalåm med naboen, det blir gøy. Er dødsbra vær nå, meldt -2 grader og strålende sol på 2000 meter, dette blir jo helt supert. Må bare passe på å ikke brekke noen bein underveis, blir litt dumt å møte på en first date med gips opp til hofta, tar seg ikke noe særlig ut sammen med finstasen, liksom. Dessuten ser jeg for meg at det kunne vært en smule hemmende når man skal slenge seg rundt pålen. Er det det det heter på norsk, mon tro? Påle-dansing? Høres ikke akkurat like elegant ut, hahaha. Pæledansing kanskje, til og med! Nei - staursleng!! Der har vi det, legg til i ordboka!

[Gjest Minimax]

Ler så jeg griner....du her noen fantastiske forklaringer på den pålan !!

Måtte lese høyt for gubben her og han vrir seg i latter.

 

Men nå har du jo tatt det første steget da good for you !!!! Og dere har en date.

Vær forsiktig i bakken i morra, det er ikke vakkert med gips helt opp til ....drøvelen , med finstasen utenpå he he.

Håper du får en fin dag !

 

Lykke til med "to do" lista di, den var jo ikke lang lissom.....

 

Minimax

[Gjest Minimax]

Uff røyk på fire pizza stykker i kveld..... Og snudde helt opp ned på mat tidene...

Mellom mål ble middag og kvelds ble....ja bare tull iallfall.... Men spist er spist og kca telleren sier under 1500 så det er jo ikke værst, kan jo hende det ikke gjør noe innimellom.....lever i håpet

 

Minimax.

[Gjest minimeinme]

Stå på, Minimax!

 

Jeg er på besøk hos et vennepar hvorav hun har bursdag og vi ble følgelig disket opp av mannen hennes på beste franske manér... Her snakker vi apéro (fingermat og søtvin), poule-au-pot (kyllinggryte) med RIS til hovedrett (og masse rødvin), for ikke å snakke om kake (galette de roi) og Mövenpick-iskrem til dessert...huff. Trøster meg med at jeg var på slalåm i går og iflg. pulsklokka forbrant jeg over 2000 kcalorier, så det burde hjelpe litt på, i hvert fall. I dag måtte jeg ha en liten treningspause for å reparere såre muskler, men i morgen tenker jeg å dra på en staursleng-time igjen, denne gang med riktig nivå, dvs. Basic, ikke Débutante.

 

Mandag 18. januar 2011: Antall sigaretter: 0 (har vært røykfri i 1,5 år, så det gikk i grunnen greit). Antall alkoholenheter: 5 (minst). Antall telefoner fra kjekke menn: 0.

[Gjest Minimax]

Uff da det var mye fristelser på en gang !

 

Ja jeg gir ikke opp men litt tidlig i slanke karrieren å skeie ut syns jeg for min del..

Men som sagt , spist er spist !

 

Du er jo veldig aktiv i forhold til meg så du kan nok tillate deg litt sånne kvelder kanskje. Men jeg ligger på ett minimum når det gjelder fysisk fostring . Det blir å gå tur med hundene for min del !

 

" kos deg" med pålan i kveld, og rett kurs så får vi håpe den kjekke mannen snart tørr å ringe deg

 

MinimaX

[Gjest minimeinme]

Æsj, jeg har en tverr dag i dag. Går og venter på en telefon fra byråkratiet i Norge som potensielt kan bli ganske ekkel....ubehagelig å gå sånn og ikke vite hva som skjer....jeg er jo bare en MESTER til å se for meg worst case scenario, dessuten har jeg jo selvsagt PMS midt oppi det hele, det gjør ikke saken lettere, for å si det sånn. I går var jeg relativt glad og fornøyd og tenkte at dette tar jeg på strak arm, i dag er det nærmest verdens undergang over samme sak. Hjelper ikke hvor mye hjernen er klar over det, magen sitter der som en knyttneve likevel. Får søvnproblemer OG mageproblemer av stress, jeg, det er jeg etterhvert blitt smertelig klar over...hopper over annenhver natt for tiden, tar det igjen med å sove 12 timer natten etterpå, usj æsj ikke noe bra. Bare arbeidsdagen blir over nå snart, så kan jeg puste lettet ut for i dag (teit egentlig, hadde jo vært bedre å bli ferdig med det, men what can I say - I'm an avoider).

 

Ble ikke noen trening i går, jeg hadde fortsatt et snev av god samvittighet for all den slalåmen på søndag og var dessuten trøtt som en sokk. Det er jeg i dag og, bare gange 10. Prøver å holde meg i aktivitet for ikke å sovne, har klart det ganske bra så langt, fått gjort en god del. Har tatt 4 telefonsamtaler på fransk i dag, og alle har gått ganske bra! Det syns jeg er ganske godt gjort med tanke på at jeg knapt fattet et ord fransk da jeg kom nedover i februar i fjor. Også har jeg fått hjulpet min hyggelige nabo med noen uvillige utskrifter mens jeg fikk tatt klesvasken min der (har ikke vaskemaskin her ennå), det var jo også en grei byttehandel.

 

Stakkars henne, hun fikk akkurat vite at (eks)mannen hennes har fått spredning på lungekreften sin, den hadde doblet seg på tre måneder. De skal prøve kirurgi, men jeg regner med at prognosene er relativt dårlige...stakkars henne - selv om de har vært fra hverandre et par år allerede er de ikke formelt skilt ennå, det er nok en grunn til det, jeg merker hun har stor omsorg for ham. Til tross for at han begynte igjen på kokain, forlot henne da HUN hadde kreft (!) og siden lot en eskortejente flytte inn hos seg og datteren på 9 (!!), så hadde de vært gift i 10 år og hadde dermed en lang historie sammen. Og ja, dette skjedde i USA, hvor ellers..... Hadde jeg vært gjennom alt det der, tror jeg at jeg hadde gått til grunne for lenge siden, men sånn er det. Noen blir røffere behandlet av skjebnen/universet/tilfeldighetene/menneskene de er glad i enn andre. Mine problemer falmer til sammenligning, men det hjelper ikke på klumpen i magen, den ligger der uansett. Blæsje-dag.

[Gjest Minimax]

Uff ja det er sånne historier som får en til å tenke, over sitt eget liv.

Håper tlf samtalen din gikk greit.

 

Ang vekt nedgangen, må vi bare tenke fremover , være stolte av det vi klarer, ikke skuffet over hver gang vi "bommer" med mat og trening. Dont beat your self !!

 

MinimaX

[Gjest minimeinme]

Uff ja det er sånne historier som får en til å tenke' date=' over sitt eget liv.

Håper tlf samtalen din gikk greit.

 

Ang vekt nedgangen, må vi bare tenke fremover , være stolte av det vi klarer, ikke skuffet over hver gang vi "bommer" med mat og trening. Dont beat your self !!

 

MinimaX[/quote']

 

Telefonen kom ikke, så i morgen kan jeg se frem til nok en herlig grue-seg-til-telefonsamtale-dag...

 

19. januar: Antall sigaretter: 0. Antall treningspoeng: 0. Antall MacDonalds-måltider: 1. Antall telefonsamtaler fra kjekke menn: 0.

Y-A-Y.

[Gjest Trille1]

og opp igjen

[Gjest Trille1]

Hvordag går det????