100 kg netto

[Gjest hyfsan]

her må jeg mene noe vet du.

 

jeg tar ikke hate-ordet bokstavelig, bare så det er sagt. men må likevel kommentere. folk som syter for peanuts, skriver du. noen gjør det og noen "skylder på samfunnet". jeg sier ikke at det er en riktig måte å forstå problemene sine på, men enkelte har personlighetstrekk av ulike slag som gjør det vanskelig å forstå sin egen rolle i problemene. tyngden av vanskene er lettere å bære når årsaken kan settes ut på omgivelsene, f eks i kraft av samfunnets tilkortkommenhet. det blir en primitiv forsvarsmekanisme for den enkelte, det å skylde på et samfunn, en mor eller en arbeidsgiver.

 

enhver er ansvarlig for eget liv og helse. ja, innenfor visse rammer tenker nå jeg. det er som min gamle svigerfar bruker å si: skjebnen gir oss ulike kort på hånden, men vi har selv ansvaret for å spille dem på best mulig måte. helsefarlige faktorer som overvekt, røyking, rus etc kan vi i utgangspunktet absolutt gjøre noe med. men det er jo en grunn til at det er så vanskelig å endre livsstilen sin. det er noe de fleste av oss her inne har kjent på. romslighet for de som sliter må vi således ikke miste på veien.

 

ha en fin kveld genialt.

[blomsterjenta]

Hei Genialt!

 

Liker oppsummeringen din. Litt greit å ta årsopgjøret når det er snudd om til et nytt år! 2008. Dette er året som jeg skal ned i vekt igjen Og nå tar jeg ansvar for det selv. Jeg vet at jeg har vært flink til å skylde på alle mulige ting pga av at jeg har havnet på den vekten jeg er - men nå har jeg også insett at det kun er min feil - og at det kun er jeg som kan rette opp i den. Ganske godt å ta kontrollen selv! Det siste halve året har jeg tatt kontroll på omtrent alle områdene mine i livet. Og fokusert på hvordan jeg vil ha det - ikke hvordan jeg ikke vil ha det. Forstå meg rett - jeg har et veldig godt liv, med god jobb, gode venner, god mann, et herlig barn, flott familie osv. Men etter at jeg tok kontrollen, har det bare blitt mye bedre! Alle de resursene jeg har hatt på lager uten å bruke de!

Så det eneste som har manglet var denne vekten da! Som jeg nå har begynt å gjøre noe med!

 

Selv om jeg ikke har hodt på så lenge ennå, så kjenner jeg meg igjen på mange av de punktene som du nevner - spesiellt det med å hente seg inn igjen etter at en har havnet utpå matfatet. For meg er dette viktig - tidligere har jeg bare gitt opp med en gang jeg har gått på en "smell".

 

 

Ha en fortsatt flott dag!

[Gjest SofaQueen]

Hei dere - takk for kommentarer! Oppsummeringen var helt nødvendig for meg selv nå, og det meste er vel myntet på meg. Mener ikke å dømme noen Hyfsan, men jeg vet med meg selv at det er så altfor lett å skylde på ting som er utenfor min kontroll (gener, miljø etc) - klart mange trenger denne "ventilen". Jeg ser jo også at de som virkelig får til noe, er de som jobber jevnt og trutt og ikke gir opp. Mange mennesker jeg beundrer som har fått til ting som egentlig ligger utenfor rekkevidde. Men de har gjort det fordi de har trodd at de kunne lykkes!

Skulle bare også ønske at jeg var sånn!

Tror på det du sier blomsterjenta - at vi må selv ta kontroll (og ansvar) over eget liv.

Og det er også noe med å nyte livet underveis, være glad for hverdagen og de små tingene som er bra!

Hyggelig med nye fjes her Vito - velkommen på tråden min!

Jeg er helt enig Snuppelure, det å lufte seg her inne og få respons er helt uvurderlig!

Ha en flott dag videre!

[Gjest anto]

Hei.

 

Har så lyst til å slenge meg med på kommentarlista. Det er veldig lenge siden jeg har kommentert noe som helst. Men dette var litt artig... og det blir mest spørsmål fra min side, for jeg lurer på en del småting her. Og jeg har ikke svar selv.

 

Hva er det egentlig å "klage for peanuts"?

Hva er peanuts? Jeg mener selvsagt ikke nøttene, men peanuts i samme betydning som du her bruker det: småting. Det er som er smått for meg er kanskje stort for en annen. Det en annen takler veldig bra, takler en annen kanskje dårlig.

 

Noen klager på været. Andre klager på kroppen. Kanskje er klaging over peanuts en god måte å klage på uten å bli personlig i forhold til andre?

 

Er setninger som innledes med "Jeg liker dårlig..." og "Jeg hater..." eller "Jeg orker ikke..." nødvendigvis positive, glade setninger á la Polyanna? Eller er det utenfor diskusjonen? Er det ok å være negativ, innlede meg ikke/nei osv når det er nøytrale temaer? Er det fy å gjøre det samme med temaer som er knyttet sterkere til person?

 

Eller er alle de "klagene over peanuts" kanskje rett og slett en måte å snakke på som man selv ikke er klar over? Kunne gjerne tenkt meg et eksempel på en "klage over peanuts".

 

Innleggene deres fikk meg til å tenke på dette.

Jeg bare lurer...

 

anto

[Gjest hyfsan]

jeg liker litt sånne drodlerier rundt livets spissfindigheter..

 

jeg tror at det å klage på "småting" er relativt og for noen en måte å kommunisere på, uten at de legger så mye vekt på klagingen sin selv. kjenner enkelte som kommer med høylydte stønn, akker/okker, ojer seg ganske mange ganger i løpet av en dag. har spurt dem om de plages av noe, men da har de stort sett ledd og sagt det bare er en uvane de har. jeg kan bare snakke for meg selv, men om jeg klager over småting så kan det handle om bussen som er for sein, regnværet som kom når det ikke passet, han som sneik i køen foran meg i butikken etc. jeg vil aldri kalle overvektsproblemet og sukkeravhengigheten min for småtteri. for meg er det et betydelig problem og langt fra noe småtteri. men en utenforstående ville kanskje tenke det er småtteri, bare å ta seg sammen, mer enn halve verden sulter etc. det er fælt og selvsentrert å si det; men at mange mennesker sulter i hjel lindrer ikke mitt lidelsestrykk. men på den andre siden vil jeg heller ha et helseproblem og bo i norge enn å sulte i hjel i et afrikansk land. med andre ord: alt er relativt.

 

for meg kan folk gi uttrykk for saker de misliker uten at jeg opplever det negativt. men om det blir mye negativt over tid, så er jeg ikke uberørt av det selvsagt. noen ganger når jeg ser intervjuer med idrettsfolk henger jeg meg fast i at de starter hvert svar med "neeei,....." uansett hva de blir spurt om starter de svaret: "neeeeeiiiii..... " jeg må jo le av det, men det virker ikke særlig positivt. jeg tror kanskje ikke de er klar over fenomenet selv, men antar de noen ganger ser på tv de også

 

genialt: du skriver du skulle ønske du hadde tro på deg selv nok til å "klare det umulige". men du fremstår jo som en person på dette forumet som har nettopp det. du står i vektreduksjon, noen hg om gangen. har aldri lest noe sted at du ikke tror du kommer i mål?

[Gjest SofaQueen]

Tusen takk for innspill..så greit å få andres syn på ting jeg tenker på og mener noe om.

 

Ja Hyfsan, det er nettopp det som slår meg når jeg leser litt tilbake på tråden min og ser det på avstand, jeg fremstår som et menneske med kontroll og som har løsninger på mye og er positiv til det meste. Det er nettopp det jeg mener med Polyanna, jeg skriver om det som er positivt - forsøker å fokusere på det som er positivt - og lar være å ta med det negative. Ikke det at jeg lyver ...nei...men synes jeg framstår som en litt for grei person i forhold til det jeg føler at jeg er!

 

Og Anto, så hyggelig at du gir lyd - er du kommet tilbake? Når jeg skriver "klage for peanuts" så mener jeg nettopp å skylde på været f.eks. for at man ikke er kommet i havn med noe, eller legge skylden på noe som en kunne ta ansvar for selv hvis man gadd, utenfor en selv. Jeg er fullt klar over at mange trenger denne ventilen, men det virker så meningsløst noen ganger å bruke energi på å klage i stedet for å ta litt rev i seilene. Noen blir aldri fornøyd med sin situasjon, selvom de har det bedre enn mange andre..og det er kjempeirriterende å høre disse klager. Det er sikkert bare en uvane..eller en måte å fortelle omverdenen om hvor godt de har det. Skal ikke utdype dette så veldig, jeg er kanskje preget av å ha tatt mye omsorg for gamle og syke i slekta og høre på hverdagsklager der, og også være støtte for andre som ikke har det så bra. Oppi det hele trenger jeg kanskje denne ventilen til å fortelle noen hvor lei jeg blir av klagingen!

 

Har f.eks. noen i omkretsen min som snart er blitt 50 år og aldri har betalt skatt. Har fått leilighet av sosialen og klager på lite trygd samtidig som han jobber svart og tjener store penger. Det respekterer jeg lite, synes alle som kan bør være med å bidra til fellesskapet. Jeg er fullt klar over at vi stiller med forskjellig bagasje her i livet og at ikke alle har det like lett, men hvem har det lett egentlig?

[Gjest hyfsan]

da har jeg skjønt det. du er egentlig et fælt menneske som utgir seg for å være ganske grei her inne jaja, genialt. du får trøste deg selv med at det gjelder vel de fleste av oss. og du vet; hvordan man opplever seg selv stemmer ikke alltid med hvordan omgivelsene opplever oss.

 

det er forståelig og helt akseptabelt å bli lei av å være "klagemur". det er lov å si fra til den/de som klager også. om det er vanskelig å være konfronterende, har jeg gode erfaringer med å vri samtalen over på noe annet. kanskje er du litt for "grei" genialt, sånn at andre synes det er fint å bruke deg som container?

 

han du kjenner som ikke bidrar, er regelrett en snylter. sånt irriterer meg også. du får jo vurdere om du skal melde fra til ligningskontoret. "ta samfunnsansvar" som det så fint heter. å stille med ulike forutsetninger er ikke det samme som at det er greit å utnytte systemet. fy på poten!!!

[Gjest SofaQueen]

Nå er jeg straks ferdig på jobb og skal dra hjem å være litt grei der også! Lage middag og jeg tror jeg skal ta et glass rødvin ikveld - helg imorgen og kort arbeidsdag!

 

Ha en fortsatt fin kveld.

[Gjest Snuppelure]

Jeg stemmer for rødvinsglasset. Og skjønner kjempegodt at du blir drittlei sytinga til somme folk. Jeg har hatt nok av det slaget jeg også rundt meg. De bare fokuserer på seg og sitt. Har noen en sykdom, har de det enda verre. Har noen et problem så er det ingen ting mot deres problemer. De er og skal være i fokus hele tida, men å ta tak, nei da. Jeg har forstått at somme i min omgangskrets har omvendt glede. Deres store glede er elendighet. Jeg min tosk har prøvd å hjelpe dem, prøvd å ordne opp for dem, og har ikke forstått hvorfor de ikke blir glade. jeg bare skaper problem, for da må de finne noe annet å klage over. Jeg har godtatt at slik er det. Når de syter i vei, så tenker jeg at jeg får unne dem den gleden, for det er den eneste gleden de kan. Desverre. Det jeg ser på som gleder, torpederer de for å komme tilbake til det de kan, sytinga.

Jada, jeg er enspora nå, men skriver av bitter erfaring. jeg har sagt opp som omsorgsarbeider. Jeg stiller opp når jeg ser det er hjelp i det, men sparer kreftene der jeg ser det er bortkasta. Jeg unner folk elendigheten viss det er den de vil ha, men prøver å beskytte meg selv. Det er noe med å velge seg folk rundt seg som fyller på og gir glede, og å holde avstand til folk som tapper en og suger livskraften bort, selv om det er familie. Jeg gjør det jeg må gjøre for å ha god samvittighet, og så unner jeg meg selv massevis av gleder. Jeg synes jeg har forjent dem. Helsa er skral, men livet har fullt av miligheter likevel. Det gjelder å fokusere på det som er mulig. og det er mye mer enn jeg trodde.

Så skål Genialt, skål for friminuttene og det gode i livet!

[Gjest resolutt]

...det er vanskelig det, særlig når en har med folk som ikke bruker ørene, men bare munnen. Tror vi kjenner dem, alle sammen, og de blir aldri mine beste venner, men vi kan ikke unngå dem i jobb, foreningsliv osv. De er overalt. I omgang med dem blir jeg litt slik som hyfsan; prøver å avlede eller finne på noe annet å snakke om, henvender meg til den stilleste i laget og spør om noe jeg vet vedkommende er opptatt av, slik at alle får anledning til å delta. --- Det er så lett å bli sugd inn i elendighetsbeskrivelser om egen helse eller andre forferdelige ting, og som sagt, noen er svært selvopptatte.

 

Min far var syk i mange år før han døde, leddgikt, angina bl.a. Likevel husker jeg ham som en frisk mann; som den faren min han var gjennom hele livet. Han var så genuint interessert i LIVET at han brukte ikke tiden på å klage. Jeg har tenkt at jeg skal bli som

ham, men vet jo ikke om jeg greier det om det skulle røyne på. Skal prøve å huske på at det går an å ha en humoristisk vinkling på mye av det som skjer. Og takk og pris, det er mye humor her blant dere, og jeg elsker det! Den siste om Kikks "celle"restaurant med "rømme"grøt og "flukt"stoler var helt super, jeg måtte fortelle det til min mann da jeg krøp til køys etter å ha lest her inne, og jeg tror vi lo begge to da vi sovnet

 

Fortsatt god kommunikasjon,

resolutt

[kikk]

Hei

 

Etter å ha lest innleggene deres fikk jeg lyst å fortelle noe som hendte meg og som jeg egentlig ikke har kommet over. Jeg hadde en venninne som var noen år eldre enn meg. Hun hadde en gutt som var like gammel som min sønn og de gikk i barnehagen sammen. Nå er de 17 år. I desember 2006 skulle samboer og gutta mine på en tur med en forening og jeg kunne ikke være med for jeg måtte jobbe på et julebord fredagskvelden. Jeg ringte henne lørdagsmorgen og innviterte henne på lutefisk lørdagskveld. Hun sa hun ikke kunne for det var noe annet som hun skulle på. Neivel, sa jeg. Da tar vi det en annen gang, og så sa vi hadet. Men hun hadde ikke slått av telefonen så jeg hørte hva som ble sagt i etterkant. Hun baksnakket meg til de grader så jeg begynte å grine. Jeg forsto ingnting. Hun sa blant annet: Kikk bare er på fylla hele tiden. Nå har hun sendt bort mann og barn slik at hun kan drikke. Når hun er ute sitter hun og skriker og roper. Nei jeg skal ihvertfall ikke ha den jæ........ lutefisken. Tror dere jeg ble paff. Trodde vi var venninner. Har ikke prata med henne siden. Jeg konfrenterte henne rett etterpå, men da prøvde hun å late som ikke noe.

Håper det var greit at jeg skrev her, og Genialt gi oss tips om denne mannen så skal vi ringe myndighetene for det går ikke an.

Ha en fortsatt fin dag.

[Gjest SofaQueen]

Så deilig å gå inn her og lese alle innleggene dere. Virkelig støttende at dere bryr dere og forteller disse tingene.

 

Snuppelure - det er kanskje syting det kalles - har venninner som syter, og har grunn til det - og da tenker jeg at jeg er såpass ressurssterk at jeg kan være en støtte for disse, men mange ganger synes jeg det grenser mot selvopptatthet.

Jeg takler dette ved å omgås disse i passe posjoner og trekke meg vekk når det blir for mye.

 

Ja Resolutt - jeg er enig i det at det er mye bedre å bruke det man har av livsgnist til å leve - ikke til å klage - (hvis det er mulig). Min far var også syk i 11 år før han døde av sykdommen, han klaget aldri over noe og jeg husker han som en sterk og livsglad mann. Mens mor klaget hele tiden over småting i hverdagen, men det var kanskje hennes måte å takle situasjonen på.

 

Kikk - for en forferdelig opplevelse! Hadde du ingen anelse om dette? Trodde du hun var en venninne? Jeg har også blitt "sviktet" av folk, det vil si at de plutselig er illojale når jeg har trengt dem. F.eks. folk som har sagt de skulle stille opp når jeg hadde dødssyke foreldre og som jeg ikke så snurten av, som mine foreldre hadde stilt opp for tidligere. Disse "vennene" har jeg nå tenkt at livet er for kort til å ergre seg over, det finnes så mange andre som gir en positive opplevelser.

Dette kan jeg skrive mye om, men gir meg her..

 

En ting jeg også har erfart, er at andres oppfattelse av meg er noen ganger helt annerledes enn min.. og det forundrer meg. Er det fordi jeg er helt annerledes enn jeg ser meg selv..eller er det andre som ser meg med andre forutsetninger.

F. eks. på jobb hvor jeg har personalansvar, kan en konkret beskjed fra meg f.eks. bli oppfattet som kritikk fra mottaker. Dette kommer da frem i en annen sammenheng eller under medarbeidersamtaler.

 

Livet er en balansegang på alle områder ..

[Gjest Snuppelure]

Ja, livet er en balansegang. Jeg har også erfart det med at ting er blitt tatt opp så helt anderledes enn det var ment. Noen er veldig sårbare, de sliter med liten selvfølelse og dårlig selvtillit. Verden er imot dem, og av og til føles det for særlig en jeg kjenner som han lever i konstant indre krigssone. Han er hele tiden beredt til å forsvare seg selv om ingen kritiserer han. Han må alltid "slå" først for ikke å risikere å bli "slått". Slitsomt.

Men som du sier Genialt, vi trenger ikke henge rundt de som vi har sett ikke vil oss vel. Eller orker bry seg om oss. De har sikkert mer enn nok med seg selv. Det finst andre.

Jeg har også hatt perioder der jeg har vært ekstremt sårbar. Nedslitt, utslitt og med en indre følelse av ikke å strekke til. Da har det vært godt med venner som har forstått. og venner forstår, de baksnakker ikke. Blir det for mye av klaginga så sier de ifra. På en god og kjærlig måte.

Vennskap, kjærlighet, familie, alt er i grunnen litt skjørt iblant. Og en må også iblant balansere mer enn en skulle ønske.

Jeg tror veldig på å ta vare på seg selv, så en har overskudd til å bry seg og være der, og at en trekker seg tilbake og fyller på.

Puh, nå ble jeg engasjert nå.

Hei då.

[kikk]

Nei, jeg ante absolutt ingenting, så det kom som et sjokk. Vi har ikke vekslet et ord siden da. Vi bor ikke så langt fra hverandre. Treffer henne på butikken men hun sier aldri noe bare ser en annen vei.

Den beste vennen og kompisen jeg har det er sambo. Han er verdens herligste og kjempesnill. Håper jeg har han lenge lenge.

Du må hilse mannen din og gratulere han med dagen. Si noen pene ord fra meg.

 

klem fra kikk

[Gjest SofaQueen]

Jeg skal hilse fra deg.. vi har nå hatt en impulsiv ringerunde nå og innbudt til bursdagsmiddag imorgen. Jeg har kjøpt noe kjøtt og skal lage biff stroganoff og bløtkake - det kommer venner og familie og jeg gleder meg veldig!

 

Livet er herlig når man ikke tar det så alvorlig!

 

Genialt

[Gjest Smallgirl]

Innom for å ønske deg en strålende og sunn helg Håper bursdagsmiddagen til mannen din blir flott.

 

Jeg kunne sikkert ha kommentert mange av innleggene om har vært her de siste dagene jeg også, men føler at jeg er litt sent ute egentlig. Jeg har for tiden kun anledning til å lese innlegg fra jobben, og ikke skrive dessverre.

 

Men det er ett jeg har lysst å kommentere og det er kikk sitt om den såkalte venninnen. Fy for en fæl opplevelse, men hun vet jo nå at hun ikke er en venn, så noe godt kom det ut av det. Men jeg håper virkelig ikke at jeg kommer i samme situasjonen selv.

 

Ha en fortsatt fin dag

 

Klem fra Biggirl

[kikk]

En kjapp tur for å gratulere mannen din med bursdagen, og ønske deg en strålende helg. Selv skal jeg manne meg opp til litt husarbeide og så er jeg vel å finne bak denne skjermen senere i dag. Jeg tror sambo har gitt helt opp. Eneste som står i hue på meg er vektklubben og planlegging av nytt sted. Har så mye tanker i hodet at jeg snart tar av. Men det er utrolig gøy å planlegge selv om det kansje ikke blir slik man trodde det skulle bli. Nok om det. Ha det hyggelig i dag/kveld det skal ihvertfall jeg.

[Gjest hyfsan]

håper dere får en koselig dag, genialt.

 

vonde opplevelser med venner har jeg også hatt. det er verre enn kjærlighetssorg, for man forventer ikke svik fra nære venner. men dessverre; noen ganger får man slike opplevelser.

 

min beste venninne har jeg kjent i en mannsalder og over det. hun er den som kjenner meg best av alle. ingenting trenger jeg skjule for henne, det er en god følelse å være forunt en slik venn.

 

ha en flott dag alle sammen. jeg setter også stor pris på fellesskapet jeg har med dere her inne. kanskje flere av oss kan møtes på restauranten til kikk når den tid kommer? men da må kokka ha fri selvsagt, sånn at hun kan dele kvelden med oss.

[Gjest Snuppelure]

Fikk bare lyst til å si at jeg er så glad for dere, glad for at dere er her, for alt dere gir av dere selv. Og såvil jeg ønske lykke til med bursdagen da.

Har ikke fått med meg at Kikk skal åpne restaurant. Så utrolig gøy. Jeg har også drømmer, ikke om restaurant, men om en liten speiell butikk, Jeg vaker inne på e-bay og ser etter ting jeg kan ha i den, drømmer og planlegger, men ennå er det bare luftslott. Jeg har jo flytta til nytt sted og ny landsdel, og det gir jo nye muligheter. Men så er det motet da, til å sprette over i noe helt nytt, som vil bli helt anderledes og mye mer usikkert enn det jeg gjør nå.

Men drømmene er jo deilige. Og du Kikk som har mer enn drømmer. Yess!!! Vet ikke hvor i verden du skal åpne, men kommer jeg i nærheten, så dukker jeg opp. jeg er en utepåkafe(og restaurant)-elsker.

[Gjest SofaQueen]

Hei dere og takk for hilsner til sambo som ble feiret i helgen. Ikke rund bursdag, men vi følte for litt selskapelighet i vintermørket. Vi var 12 stk. til middag lørdag. Jeg er stolt over at jeg klarte å lage akkurat passe med mat, pleier alltid å lage for mye for at det helt sikkert skal bli nok. Laget stroganoff-gryte av 1/1 entrecote med ris og salat til. Laget halvparten så mye ris som jeg egentlig ville - og tenkte at jeg raskt kunne lage litt mer, men det ble mer enn nok! Ingen dessert, men 2 kremkaker til kaffen. Halvparten ble spist, restene har jeg med på jobb idag.

 

Igår var jeg tidlig ute og gikk 1,5 time med staver og svettet skikkelig. På ettermiddagen var vi publikum på et TV-opptak, og det varte så langt ut over kvelden at vi holdt på å sulte ihjel og måtte kjøpe noe sjokolade på stedet. Noen drevne publikummere hadde med seg matpakke! Men, det var en interessant opplevelse. Kaffegjester senere på kvelden hjemme!

 

Idag er kroppen tung og oppblåst, jeg hopper over veiing imorgen og venter til jeg er på normalkost og trening igjen. Kjenner at jeg har spist feil, men ikke så altfor mye. Drukket for lite vann og spist for lite frukt!

 

Ha en fortsatt fin dag!

[Gjest hyfsan]

ser ut som om du har hatt en kjekk helg i hvert fall. du får fort "drukket ut" det tunge av kroppen din. hiv innpå med vann og grønt så går det seg til.

 

her har det ikke vært noe som helst selskapeligheter i helgen. jeg har følt meg utslitt, uopplagt. det har derfor ikke blitt noe trim på elixia heller, skulle egentlig vært der i dag, men sofa vant over elixia. hva ER dette for noe?? jeg har gått en times tur i det minste, er da noe. nå skal jeg i butikken og handle inn masse gode vegetar proteinkilder og frukt/grønt forøvrig. jeg er ikke vegetarianer, men holder meg langt unna rødt kjøtt.

 

ha ei fin uke. vi sees

[Gjest SofaQueen]

Idag strutser jeg... stikker hodet i jorden og venter til neste tirsdag med å veie meg. Kroppen kjennes bedre ut idag enn igår, men jeg vet det blir en veldig nedtur hvis vekten har gått oppover. Bedre å stå på en uke og få positivt resultat neste tirsdag!

 

Skal forsøke meg på sats idag, har trøbbel med motivasjonen - men gjør det jeg kan for å ende opp der på ettermiddagen!

 

Igår var jeg på Meny og fikk en gratisbrosjyre stor som en avis - og den var veldig fin. Informasjon om frukt og grønt og med masse oppskrifter på naturlige juicer og smoothies og lettlagede supper. Oppfordring til de som har muligheten: gå innom Meny og ta en gratis brosjyre i fruktdisken - tror den var ganske ny igår!

 

Hyfsan, kan du ikke sparke meg bak så skal jeg sparke deg bak - kanskje vi da klarer å komme oss på trening?

 

Ha en fin dag!

[blomsterjenta]

... det er første gang jeg har hørt den beskrivelsen

 

Ikkje kjekt å ha den følelsen du har nå. Egentlig så ville jeg råde deg til å veie deg uansett, for det er gjerne ikke så galt som du tror. Jeg vet bare selv at hvis jeg hopper over en uke pga av at jeg tror det har gått oppover - så klarer jeg ikke å sette strek over det jeg spiste feil uken før - og fortsetter (ufrivillig) med det neste uke også. Jeg grudde meg enormt i går... hadde ikke lyst til å gå fordi jeg forventet oppgang. Men nå er jeg glad jeg gikk. Da får en lettere startet på nytt denne uken synes jeg.

 

Men uansett så er det du som kjenner deg selv best, og hva som fungere best for deg.

 

Takker for tipset på Meny! Der skal jeg jammen meg innom i dag!

 

Ha en flott dag Genialt! Det ordner seg for snille piker, så neste uke er du på rett kjøl igjen!

[Gjest Magan]

Tror jeg skal ta en runde innom meny jeg også, har jo fått stavmikser til jul, så da kan jeg sikkert lage smoothies med den.

 

Jeg hadde heller ikke lyst til å dra på trening i dag, men jeg slepte rumpa opp fra sofaen og siden har det gått i hundre her. Ble mere opplagt til å gjøre ting jeg har utsatt.........

[Gjest hyfsan]

klart du skal på trening! jeg klarte faktisk å karre meg avgårde i dag, men måtte legge en felle for meg selv. slepte og dro en diger treningsbag til jobb i dag, og da var det jo bare å kjøre innom treningssenteret på vei hjem fra jobb. skal love deg at det var tingen for meg i alle fall. jeg fikk med meg 30 min spinning og 40 min styrke. holdt for meg det! nå er jeg SÅ nøgd med meg selv og min egen fortreffelig. så søs; snu rompa dennne vei -------- SPAAAAAAAARRRRRKKKK -----

 

nå - hjalp det tro??