Gå til innhold

Sliterne


Gjest kokko
 Share

Anbefalte innlegg

Det er utrolig morsomt å komme med utspill her. Man blir møtt helt fantastisk. Kjempeflott at dere blir med på "Den Positive Bølgen"! Og at det også er andre enn meg som "maser" om treff :-)

 

Vi snakket vel i utgangspunktet om å treffes i slutten av uke 38. Nå vet jeg ikke hvordan det ligger an med dere "nye" - ikke alle er på samme kant av landet, har jeg skjønt, og kanskje passer ikke uke 38. Pga. håndballkamper både lørdagen og søndagen, er det kun torsdag 20. (mener å huske at det var noen andre som ikke kunne da) og fredag 21. som blir aktuell for meg. Skal vi ta fredag 21. september som et utgangspunkt for å finne en dato som passer for de fleste? Gleder meg masse til å treffe dere!!! Tjohoo!

 

Det gjør det lett å komme med dagens foreløpige positive:

1. Jeg skal treffe en gjeng med flotte cyber-venninner :-)

2. Har fått av det rosa hårbåndet og er fin på håret :)

3. Skal treffe venninne i Asker om en time

4. Det er meldt sol til i morgen

5. Veier 900 gram mindre enn på onsdag...!

 

Ha en strålende fredda!

 

Kos deg med prinsessen, Furia!

 

Klem fra meg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er såvisst ikke alene. Vi er flere med både jobbfrustrasjon og annet gruff. Selv har jeg NYLIG satt ord på at det jeg nok har slitt med i flere år, er både angst og depresjon. Det smaker ikke noe godt av de ordene, men man kan ikke fikse problemer man ikke erkjenner finnes der. Så det er en begynnelser bare det å være klar over "ståa". Dette er jo bare symptomer på noe annet, så da er jeg i gang med å finne ut av årsakene.

 

Hvis jeg ser tilbake på noen av de første innleggene mine i starten på dette året, sier jeg ganske klart at det er "huet" det er noe galt med. Jeg har vært så heldig å fått skreket meg til å komme til en psykolog (med refusjon fra trygdekontoret) i nærmiljøet, og nå går jeg til ham 2 ganger pr. uke. Da han etter et par gangers samtale, mente at jeg burde går der 2 ganger pr. uke, holdt jeg på å ramle av stolen. Er det så galt fatt med meg, tenkte jeg. Men det er flott å få denne anledningen til å forhåpentligvis en gang for alle, få røsket opp i gammal morro, for å si det litt flåsete.

 

Det er bra at jeg er sykemeldt for tiden da....går 2 ganger i uken til psyko'n og 2 ganger i uken til fysio'n....Høres jo ut som det vraket :)

 

Synes det er greit å være åpen om dette jeg, da. Jeg slår et slag for mer fokus på psykisk helse! Det er i grunnen ganske ille at det er ok å feile noe som alle kan se, men nærmest tabubelagt å feile noe på innsiden. Jeg tenker at mye vondt kunne vært inngått i samfunnet, om det hadde vært like selvfølgelig å få hjelp til sjelelige plager som fysiske. Jeg tror også at ALLE hadde hatt nytte av å snakke med noen utenforstående en gang i blant - gjerne "kamuflert" som en av disse nymotens coachene el.l. Ikke minst menn....vi damer, vi skravler og skriver :-) med hverandre og får ut mye på den måten.

 

Vel, det var dagens dype.....nå er det cafétid!

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg er veldig enig i at det er greit å være åpen om psykiske lidelser. De er jo temmelig uhåndgripelige både for en selv og omgivelsene. Det er nok mange rundt meg som ikke helt "skjønner" at jeg er dårlig. Jeg har pådradd meg depresjonen ved å brenne mitt lys i begge ender, og over tid går det galt. Da jeg i forrige runde gikk til psykolog gjorde hun meg oppmerksom på mine tendenser til å være seig-dame. Jeg har lett for å la meg strekke til alle kanter. Men det er en kamp å lære seg å sette grenser for seg selv og for andre.

Det er jo også litt morro at det er behov for en...

 

Det har vært nyttig for meg med psykolog, men også med medisiner. Jeg har vært så heldig at jeg nokså tidlig har funnet en medisin som hjelper meg godt. Det er en såkalt SSRI, og akkurat min pille heter fluoxetin. Ifløge nevrologer og andre som vet, er det ikke noe å være redd for å begynne med lykkepiller (dumt begrep) man kan faktisk gjøre mer skade på hjernen ved å la være å bruke riktig medisin når man er deppa. Uansett må man enten det passer eller ikke, være utrolig tålmodig, det finnes ingen raske grep i denne bransjen. Lykke til Bente, du kan alltids spørre psykologen din. Men snakk uansett også med en lege eller to også, for man møter veldig forskjellige oppfatninger.

 

Mht å treffes, kan jeg nok komme (jeg holder til i Oslo) og jeg har litt lyst, men jeg syns også det er litt fint å være anonym :) Håper det er greit at jeg sitter på gjerdet mht treff.

Vi prekes her på tråden uansett. Veiedagen mandag nærmer seg, og jeg skal prøve å ikke skeie ut for mye i helgen - annet enn med trim :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

positive ting - godt forslag :-)

i dag:

1 Snakket med veldig mange hyggelige studenter i dag

2 Gått over 10000 skritt i dag ,- og skal nok gå noen 1000 til m/bikkja

3 Sønnen min kommer hjem i helga :-) :-) :-)

4 Skal drikke rødvin ........mmmmmmmmmmmm

5 Det er helg! JIPPI!!!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke klart å komme inn i noe slankemodus ennå og blir fortvila over meg selv!!:) Har brukt meg selv som søplekasse siden jeg kom hjem fra ferien' date='og vekta er snart tilbake att fra start !! At det går an!!!!!!!!!!!!!!!:eek:

Var ute og gikk i en time i går,men hva hjelper vel det når matinntaket er ekstremt!!Nå har jeg også klart å fått vondt i den ene ankelen,(det gjør vondt å gå)så jeg ser ikke akkurat noe lys i tunnelen akkurat nå!!Beklager et så negativt innlegg etter å ha lest så mange flotte og morsomme innlegg.Dere er jammen flinke!!!!!!!!!!!!!!!!Håper å komme sterkere tilbake.

 

Mvh SLITER`N!!!

JM[/quote'] Hei, Sliter'n! DU kommer ihvertfall sterkt tilbake,- kjenner deg nå, tror jeg :-) Ta deg litt pause - det hjelper ingenting å føle seg som en søplebøtte eller mislike seg selv fordi man spiser det man har lyst på. Du har sånn pågangsmot at det bare er å ta av seg hatten for - det vet vi fra før!

 

klem fra TanteB

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg er veldig enig i at det er greit å være åpen om psykiske lidelser. De er jo temmelig uhåndgripelige både for en selv og omgivelsene. Det er nok mange rundt meg som ikke helt "skjønner" at jeg er dårlig. Jeg har pådradd meg depresjonen ved å brenne mitt lys i begge ender' date=' og over tid går det galt. Da jeg i forrige runde gikk til psykolog gjorde hun meg oppmerksom på mine tendenser til å være seig-dame. Jeg har lett for å la meg strekke til alle kanter. Men det er en kamp å lære seg å sette grenser for seg selv og for andre.

Det er jo også litt morro at det er behov for en...

 

Det har vært nyttig for meg med psykolog, men også med medisiner. Jeg har vært så heldig at jeg nokså tidlig har funnet en medisin som hjelper meg godt. Det er en såkalt SSRI, og akkurat min pille heter fluoxetin. Ifløge nevrologer og andre som vet, er det ikke noe å være redd for å begynne med lykkepiller (dumt begrep) man kan faktisk gjøre mer skade på hjernen ved å la være å bruke riktig medisin når man er deppa. Uansett må man enten det passer eller ikke, være utrolig tålmodig, det finnes ingen raske grep i denne bransjen. Lykke til Bente, du kan alltids spørre psykologen din. Men snakk uansett også med en lege eller to også, for man møter veldig forskjellige oppfatninger.

 

Mht å treffes, kan jeg nok komme (jeg holder til i Oslo) og jeg har litt lyst, men jeg syns også det er litt fint å være anonym :) Håper det er greit at jeg sitter på gjerdet mht treff.

Vi prekes her på tråden uansett. Veiedagen mandag nærmer seg, og jeg skal prøve å ikke skeie ut for mye i helgen - annet enn med trim :)[/quote']

Først: Selvsagt er det ok å være anonym! Full forståelse for det. Kanskje ser vi deg ved en annen anledning. Eller kanskje ikke :-)

 

Når det gjelder medisin, har jeg en viss aversjon mot det. Føler jeg må være "tilregnelig i gjerningsøyeblikket" om du skjønner hva jeg mener. Har også personer i nær krets som har blitt avhengig av piller, så derfor stritter det i mot inni meg når noen nevner det for meg. Legen min har forsåvidt forsiktig nevnt at det finnes en mulighet for medisinering, men har har ikke fått snakket ferdig før jeg har sagt at det vil jeg ikke. Prøver først uten jeg, så ser vi hvordan det går.

 

Piller eller ikke piller; vi snakkes mer her, i alle fall!

 

Klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

positive ting - godt forslag :-)

i dag:

1 Snakket med veldig mange hyggelige studenter i dag

2 Gått over 10000 skritt i dag ' date='- og skal nok gå noen 1000 til m/bikkja

3 Sønnen min kommer hjem i helga :-) :-)

4 Skal drikke rødvin ........mmmmmmmmmmmm

5 Det er helg! JIPPI!!!!![/quote']

Så flott! Glemte helt å kjøpe skritteller idag....var så opptatt på café :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føyer til noen ekstra positive for fredagen:

 

6. Har hatt en kjempehyggelig fredagskveld med barna :-)

7. Har spist hjemmelaget fredagspizza med god samvittighet

8. Har spist litt snop uten like god samvittighet, med det kunne brått blitt verre!

9. Føler meg roligere innvendig enn på lenge :-)

10."Alt ordner seg!"

 

Over og ut til i morgen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott! Glemte helt å kjøpe skritteller idag....var så opptatt på café :)
Men da har du jo fått påfyll på hyggetelleren :)

 

Forresten glemte jeg å svare på treff i slutten av uka - kan dessverre ikke være med likevel. Hadde avtalt vin og tapas med en gammel venninne på fredag for leeeeenge siden - er bare så skummelt glemsk :) - , og lørdag skal en annen god venninne feire bursdagen sin.

Blir med på neste treff , håper jeg :-)

 

Ha en super lørdag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest oslojente76

endelig fant jeg ut at jeg skulle komme meg innpå denne tråden også. Ser (heldigvis) at jeg ikke er alene om motivasjon, vektoppgang og andre diverse problemer i livet. Jeg sier av og til at "Veien blir til mens man går". Uansett situasjon. Det har jeg erfart i en alder av under 30.

 

Hehe, skritteller ja, skaffet meg det for noen uker siden, men glemte helt å registrere meg, men gjør det mest for min egen del. Men grrrrrr, synes jeg går mye også, flyr hit og dit, men ligger på 5000 skritt per dag i snitt, endel for lite når jeg ser hvordan mine kollegaer ligger an (vi har konkurranse på jobben).

 

Men jeg fikk meg en liten motivasjon i går. Er per dags dato et godt støttemedlem på Elixia, men fikk en telefon og ble spurt om treningen gikk bra. Jeg kunne svare pent og pyntelig at jeg ikke hadde satt mine ben innenfor døren siden juni....(slå den)! Oppfølgingstime med treningsveileder til uken, så NÅ begynner slitet! Ha en god helg alle slitere!

 

klem fra Oslojente76

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var litt dau i går kveld, så jeg kom ikke på noe mer enn ett punkt, så her kommer det noe for både gårsdagen og dagen idag:

Fredag:

- Fikk sløvet masse- hadde ikke tiltak til så mye mer :)

- Kom meg ut på en sprek og ganske brukbar tur

- Spiste en GR -pita-pizza til middag og hadde enda plass til et glass vin og en tallerken med iskrem på kaloribudsjettet.

 

Lørdag:

- Fikk gjort mer av det jeg planla igår, bl.a en bytur

- Koste meg masse, selv om jeg ikke fant de skolettene jeg var på jakt etter

- Traff datter og svigersønn og spanderet ute-kafé-lunsj på alle oss tre:D

- Har alt gått flere skritt idag enn igår, og har enda TUREN min til gode

- Jeg sto imot iskrem-fristelsen idag, og har vært flink hele uka. Gjett om jeg er spent på veiingen min på mandag...

 

Imorgen skal jeg dra på treningsstudio igjen.

Ha en riktig flott lørdagskveld hele gjengen!

 

Bente: Jeg ønsker meg også hund, savner den vi hadde før en masse. Problemet med hund er at man blir ganske bundet, men det er du likevel med hjemmeboende barn. "Gubben" og jeg derimot... :)

 

Prekast!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest oslojente76

med nytt familiemedlem. Hunder er utrolig koselige dyr. Har hatt noen på "lån" for mange år siden, førerhundkadidater. Ble da ikke bundet så lenge, og det var litt av vitsen. Endte opp med totalt tre stykker over noen år. Nyttig med hund for vekten holdt seg stabil. Da hunden forsvant kom det på 1 kg på ganske kort tid:D (les: turene ble ikke noe av verken morgen eller kveld........)

 

Så lykke til:-)

 

Hilsen Oslojente

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ny tråd som en ny start,men har alt godt utgangspunkt fordi jeg ikke har smakt godterier på to uker.

 

Jeg må smøre meg inn med det som heter god gammeldags tålmodighet,teknologien hjelper oss raskt på så mange områder at det blir vanskelig med biologien,her følges ennå mest det som var fra tidenes morgen.Derfor gidder ikke jeg å spise noe som ødelegger for meg,skal ned så mange kilo at dersom jeg skjeier ut, er det oppskrift på å gi opp.

 

Husker fra sist at det tok tre uker før kroppen trodde på at jeg skulle kvitte meg med unødvendige kilo.Har veiedag i morgen sammen med min venninne,det ble ikke Grethe Roede kurs her i denne omgang.

 

Litt om meg selv.Jeg er 41 år, vekt snik vektoppgang som nå er på rundt 83,er gift har fire barn,som alle er ungdom,fra ungdomsskole og opp.Bor i troms fylke.Ungene går aktivt på ski og spiller fotball,så mor bør jo være et positivt forbilde og motivasjonsfaktor.Jeg har dette som en av mine hovedmål, det andre er å bli en gladere person,det vet jeg skjer når vekta kommer under 70 og livet blir lettere.Mine vektmål er 62 på lang sikt,men det er fint og være her inne å tenke ti kg om gangen,det er nok.Så vil jeg sette meg mål for denne uka.1,ikke spise noen søtsaker, heller ikke neste helg.2, ha noen form for trening minst tre ganger denne uka,det er store nok mål for meg.

 

Ellers vil jeg si at jeg sprudler fortiden,det er så deilig å lykkes.Jeg tenker ikke lenger på godterier og tullmat, fordi jeg har klart og venne tankene mine til at dette er noe du ikke trenger å spise.Kanskje er jeg av den typen som må kutte helt ut søtmat,som de som slutter å røyke,kutte det helt ut i hverdagen,spise det kun i selskap.Vil jeg greie det? Å hva med alternetivet som jeg har forsøkt så lenge,spise i små mengder i helgene som glir ut til størrrrre mengder,som fører til vektoppgang.Hva har dere tenkt om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, igjen !

Nytt familiemedlem, Bente,- så koselig! Det blir omstilling med valpetid og lufting. Engelske bulldoger er så utrolig søte, små gremliner :-) Grubler litt på om vi skulle hatt en hund til , mest for at det kanskje er hyggelig for han vi allerede har. Går masse tur med ham, men han er jo alene hele dagen, stakkars. Må bli en liten hundetype, for to elleville boxere på glattisen er for riski :-)

 

Fredag er den daffeste ukedagen min til vanlig, Unco - enten må det skje noe rett etter jobben ellers vil jeg helst bare synke sammen og ikke forholde meg til omverdenen.

 

Hyggelig at dere er tilbake Oslojente og Nikkoline!

 

Positive ting i dag:

Vært på kafe med familien

Spist sunt

Plantet blomster

Fyrer på peisen - her er det bikkjekaldt. ......

 

Ha en koselig søndag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar ny tråd som en ny start' date='men har alt godt utgangspunkt fordi jeg ikke har smakt godterier på to uker.

 

Ellers vil jeg si at jeg sprudler fortiden,det er så deilig å lykkes.Jeg tenker ikke lenger på godterier og tullmat, fordi jeg har klart og venne tankene mine til at dette er noe du ikke trenger å spise.Kanskje er jeg av den typen som må kutte helt ut søtmat,som de som slutter å røyke,kutte det helt ut i hverdagen,spise det kun i selskap.Vil jeg greie det? Å hva med alternetivet som jeg har forsøkt så lenge,spise i små mengder i helgene som glir ut til størrrrre mengder,som fører til vektoppgang.Hva har dere tenkt om dette?[/quote'] Hei, Nikkoline! tenker akkurat som deg at det må unngås helt! Jeg vet noen klarer å bare ta EN sjokolade - eller en liten håndfull ostepop. Det funker ikke for meg. En bit = tom pose. Men å tillate seg en pose med et eller annet fx en gang i uka - og heller ta igjen på trimfronten - det kan vel virke? Vet ikke helt etterhvert - spiser riktig og trener mye for tiden men går ikke ned i vekt. * sukk*

 

Vi snakkes :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt innom andre tråder til tider og kikker og leser, og der forteller Antonia om en gang det var stillstand i 9 uker, og en annen gang 8 uker. Mao. det gjelder å ikke gi opp. Du, TanteB, burde kanskje snakke med en proff på området, om hvor mye mat du bør få ideg, samt fordelingen karbohydrater og proteiner. Her må jeg melde pass - har ikke greie på det.

 

For å prøve å holde motivasjonen oppe mens man står stille, kan man forsøke å tenke på at den sunne livsstilen faktisk er BRA for kropp og sjel - uavhengig av hvilken vei vektnåla beveger seg. Jeg er kjempegod på teori.....:)

 

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

med nytt familiemedlem. Hunder er utrolig koselige dyr. Har hatt noen på "lån" for mange år siden' date=' førerhundkadidater. Ble da ikke bundet så lenge, og det var litt av vitsen. Endte opp med totalt tre stykker over noen år. Nyttig med hund for vekten holdt seg stabil. Da hunden forsvant kom det på 1 kg på ganske kort tid:D (les: turene ble ikke noe av verken morgen eller kveld........)

 

Så lykke til:-)

 

Hilsen Oslojente[/quote']

For meg hadde det vært følelsesmessig katastrofe å "miste" hunden slik du forteller om, etter å ha knyttet meg til den.....Men du ble kanskje ikke så knyttet til dem så lenge du visste at det bare var for en periode?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest oslojente76

Selvfølgelig var det trist å ikke lenger ha hundene. Den ene holdt jeg veldig god kontakt med eieren til. Den hunden var bare helt fantastisk klok. Han skjønte alt og da mener jeg det. Av alle steder havnet hunden i Trondheim, endel mil fra Østlandet, men for endel år siden besøkte jeg dem, og tro det eller ei, etter 4 år kjente hunden meg igjen. Han krøp opp i fanget mitt, så på eieren sin (som da var blind), skjønte at den gjorde noe galt, men holdt seg til meg hele tiden jeg var der. Det var ganske hardt da å ta farvel og siden har jeg ikke sett den, men har noenlunde kontakt i dag og, tross avstanden. En annen havnet i Sauda og han har jeg ikke sett siden og heller ikke sistemann.

 

Men ja, trist er det, men jeg var innstilt på det, det var som jeg sa, for en periode. Men dyr blir jo som oss mennesker, et verdig familiemedlem.

 

Men KOS deg med nykomlingen! Det er jo bare masse kos....

 

Ha en fin dag videre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

voff voff voff voff...

 

Hehe, vi var å så på fisker i går vi da... Det er dyr vi kan forholde oss til i vår travle hverdag. Og om jeg noengang skulle få tid til hund skulle det være enten lysebrun boxer eller en en... en... f.... hva er de heter da.... sånne store mørkebrune med lyse felt i ansiktet og gjerne litt lysere poter... som brukes til vakthunder.. Ikke de tynne men de litt runde!!!! Hærregud, jeg blir redd her jeg sitter... kommer ikke på det for alt i verden!!!! HJELPES!!

 

Så, denne helgen har vært rimelig hektisk! I går var det å se på to håndballkamper - kvalifisering til Sparserien, så var det å få yngste i bursdag, de to timene hun var der ble benyttet til å handle mat og se på tapet til stua!! Så var det å hente yngste for å så å reise til hallen for å få med seg siste omgang på kamp nr 3! Vel hjemme bakte jeg 40 pizzasnurrer og ett sukkerbrød, ja og på fredag bakte jeg en posjon rundstykker. Regnet til og med ut kaloriinholdet i det jeg bakte. Så hadde eldste overnattingsgjest, ikke det at det krever så mye jobb, men litt... :)

I dag var det min tur til å sove litt lenge, så var det god frokost, for så å reise i bursdag kl 14. Der ble det inntatt både marsipankake og rullekake. Dette er nå registrert og jeg har så vidt nådd 1300 kalorier i dag :). Litt fornøyd!!

 

Nå sitter jeg her i sofaen og har fyrt på ovnen, ute regner det! Koser meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Logg inn for å kommentere

Du vil kunne skrive en kommentar etter at du logger inn



Logg inn nå
 Share

×
×
  • Opprett ny...