Gå til innhold

Hjelp! kan ikke trene...


Gjest jubalong

Anbefalte innlegg

takk for koselig hilsen:) jeg er heldigvis ingen kakemons og klarer å kutte ut boller og sånn også. problemet mitt er snop og is og chips. men nå er det forbudt. utfordringen nå er faktisk å spise lite nok... skeiet ut med med litt for mye kylling i dag, men så ble totalen på middagen bare 407 kcal og da gikk jo det bra:) var rett og slett sulten...

 

kom meg ikke på svømming i dag pga at gutten min er syk og måtte være hjemme fra barnehegen. ikke så veldig syk, men greit å ha ham hjemme så det ikke blir verre

 

angående husvask, så er det jo greit å få vasket litt både til jul og ellers, men jeg kan ikke prioritere det nå. mannen synes ikke det er så nøye og jeg må si jeg sliter litt med å ha det så ruskete og snuskete... men jeg gjør det ikke... enda...

håper jeg klarer å bake 1 sort til jul, så får mannen ta noe. han elsker julekaker mens jeg ikke bryr meg om det. liker best å spise sjokolade og frukt. det å kjøpe julegaver blir en større utfordring. har allerede sagt klart i fra at jeg ikke kjøper noe for mannen i år. han har stor familie og mange onkelbarn. ellers blir det gavekort eller folk må komme med spesifikke ønsker, så da håper jeg det løser seg:) i fjor kjøpte jeg til alle, både på min og hans side, og det var jo da jeg ble syk...

 

nå må jeg gå. vi snakkes:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 528
  • Created
  • Siste svar

de har sikkert mer enn nok fra før. geit, kylling etc er en symbolsk gave der man gir penger til kirkens nødhjelp, og får et bevis på at vedkommende har gitt en geit e.l. til noen som trenger det. synes det er flott. da slipper du å fly beina av deg også, tror du kan ordne det via nett ;)

 

husvask, ja. jeg drev med sånt før, da jeg var ung. vasket "rundt" til jul. har kuttet det helt ut. det er jo så mørkt på den årstiden at ingen ser det uansett. så jeg tar heller en vårreingjøring. mye kjekkere det, synes jeg :)

 

forstår om du plages av at det blir ruskesnuskete hos deg, hvis du er vant til å ha det ganske strøkent. har ei venninne og hun sier alltid at man skal lære noe av de ulike livserfaringer. så kanskje skal du lære at det ikke er så farlig å tillate en lavere standard?

 

med yrkesrettet attføring tenker jeg på det gammeldagse begrepet "omskolering", om du har vært bort i det. da tenker jeg at man får dekket utgifter til en ny skoleutdannelse, i form av økonomisk støtte. den mener jeg er tidsbegrenset. hvilke regler som gjelder ift å få opplæring innenfor en utdannelse du allerede har, aner jeg ikke. men nav vet jo. du skal snart ha møte, så skriv opp alt du lurer på. jeg må alltid gjøre det om jeg har mye på hjertet, ellers husker jeg ikke halvparten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kommer nok ikke til å kjøpe geiter... he he... tror niesene mine på 19 og 16 hadde blitt veldg skuffet da. men tenkte på kino gavekort, hadde ihvertfall blitt glad for det da jeg var i den aldereren. de kan kjøpes på nettet. de to som er yngre får pc-spill, som er kjempeenkel å få tak i, siden jeg har sagt at de må si akkurat hvilke de vil ha. de aller yngste blir verre, for det er så utrolig mye greier å velge mellom, i tillegg har den ene bursdag også. og så kommer fadderbarn og en venninne og... og...og hva med gubben? det blir verre... og min mor, men kanskje jeg kan slå meg sammen med brødrene mine. men så er det all maten og juleklær til ungene og ikke minst til meg selv. skulle hatt meg ny vinterjakke, men klarer ikke å gå og kikke etter det nå... sukk... men bare ved å kommandere mannen ut å kjøpe julegaver til sine egen familie har jeg sluppet unna en god del:)

 

angående husvask, så er jeg nok litt nøye på det. liker også å ha det ryddig. og jeg må si det sliter, for det er ikke bare bare å leve i kaos når man er et ordensmenneske . skjønner jo at mannen min ikke kan klare alt, men han kan ikke rydde ellers heller, han evner rett og slett ikke, vet ikke hvor han skal begynne... helt håpløst. Det tok meg sju år å skjønne dette. Dessuten er han jo bare hjemme noen timer hver dag og forlater rot og rusk og går førnøyd på jobb. mens jeg er jo hjemme og må se på det:( blir av og til ordentlig sur og lei, men prøver å ikke syte og klage hele tiden, for da blir det så utrivelig her. men han er ikke noe huslig, synes vel at jeg som er mer hjemme enn ham, altså når jeg er frisk, kan ordne hus, klær og mat... ganske utrolig i 2007, han er 40 år! men det er ikke mye hjelp få unntatt med ungene, og han er nok lat, trener og tar seg ut på jobben og kommer hjem helt knust og kubber på sofaen...

 

har ikke fått trimmet til nå denne uken og det er kjedelig. har blitt fokjølet også så jeg kommer meg ikke avgårde i morgen heller:( men jeg er flink med maten, ikke plaget av godtesyke i det hele tatt, spiser litt mye frukt, men holder meg til 1300 kcal, allikevel. kurslederen min sa at b vitaminer kunne forebygge godtesyke. jeg har fått påvist B12 magel og bruker tilskudd. akkurat nå idet siste har jeg glemt å ta dem. og jeg som slet sånn med godtesyke i forrige uke!!! vet ikke om det var derfor, men jeg tok b- vitaminene mine straks jeg kom hjem den kvelden, og nå går det bra:)

 

jeg får prøve å finne ut litt mer om dette med attføring og rehab. penger før møtet. har tenkt på at jeg har 30 år igjen i arbeidslivet og akkurat nå hadde jeg ikke klart en dag... vet jo ikke om jeg får det til, men har begynt å tenke på å skifte yrke eller retning innenfor yrket, med støtte fra nav, altså... det er jo en erkjennelse det også.

 

jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er forskjell på dem. her i heimen er det nesten omvendt. mannen min rydder og ordner og steller og stuller. han er veldig til å rydde bort og kaste ting. jeg tar gjerne det han ikke "ser", flekker her og der, litt ekstra på badet og dører etc etc. så her er det ikke noe problem, men den mannstypen du beskriver du har er ganske klassisk tror jeg. han har det nok godt hjemme hos deg, siden du virker til å ta tak i ting og få det gjort. har han bodd aleine noen gang? om han kom rett fra mor til deg, så er det vanskelig ;)

 

gavekort til kino er en super ide, jubalong. jeg har kjøpt en del gaver allerede, men jeg har jo to gode bein i det minste. og armen er ikke så ille den heller akkurat nå. det var verre i fjor. om du klekker ut ideene, kan vel mannen sendes ut med liste og få dem i hus?

 

jeg tar også b-vitamin tilskudd daglig. stress relief heter det, kommer fra solaroy. kjøper i sverige, det er mer potent og billigere der. nå må jeg kjøpe c-vitamin også som kan forebygge urinveisinfeksjon. kjenner det suger kreftene ut av kroppen min å gå på medisiner. blir kvalm og uvel av dem, så det beste er å forebygge istedet for å behandle.

 

nå må du ha en god helg. håper "undersåttene" dine er velvillig innstilt mot deg i helgen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, ja tror nok du har en mer sjelden mann enn meg, men noen er sånn. den ene broren min f.eks, kona sitter på rumpen og han styrer og steller, mens hun ordner opp idet stille og er utrolig kreativ og flink. min sønn på 5 år er lik min bror og har ryddet og ordnet etter seg ganske lenge, vel, ikke alltid, men han roter rett og slett ikke, mens min datter er lik faren, roter og evner ikke å rydde. min mann kom ikke rett fra moren, men hadde hatt den ene samboeren etter den andre. tror det var litt kaos de to halve årene han bodde alene.

 

undersåttene mine spiller skuespill med meg. tidligere i dag hadde jeg skikkelig vondt i bena, spesielt den ene foten. jeg hadde gledet meg til å lage lasagne til middag og tenkte at jeg fikk prøve. og hva skjer??! jo føttene er mindre vonde nå. skjønner ikke no... de er fortsatt litt rare og stive og knirkete, men jeg sitter ikke og har vondt nå.

 

b-vitamintilskuddet jeg tar heter triobe og er reseptbelagt. tar også tran og multivitamin. (bor langt fra Sverige, så å dra over dit er ikke noe alternativ).

 

ha det fint. ikke noe godteriutskeielser i helgen, sant?

 

klem jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir så glad hver gang du forteller at føttene dine er bedre, og det har faktisk skjedd et par ganger nå med kort tids mellomrom. Kanskje de er i bedring?!!;) Det ønsker jeg av hele mitt hjerte:)

 

Du er kommet langt med tanke på framtida hvis det ikke ordner seg med helsa. Du har jo tydeligvis et fag, men det krever at du bruker beina mye. Alle fag har jo en teoretisk del som nye fagarbeidere skal læres opp i, og noen må lære dem det. Altså, det må være bruk for lærere til akkurat det. Hvis det går an å tenke i den retningen, behøver du ikke å gi opp faget ditt, men du får vinkle det anderledes. Ser at du har gode evner til å uttrykke deg, og du har hodet med deg, så for deg må det finnes mange muligheter

der du kan slippe å gå så mye.

 

Kos deg med mannen din, tror nok det faller mye på ham når du har det slik som nå.

Jeg tenker litt sånn at når han tar ansvaret for det og det og det, så er det greit at jeg tar det og det og det. Ellers så har jeg erfart at vi stiller opp for hverandre når det trengs, og i en periode på 15 år da jeg hadde en travel lederjobb og ikke fikk tid til å "fylle opp kjøleskapet", overtok han det + mye av det andre, med den største selvfølge. Jeg tenker at på en måte måtte jeg gi fra meg det ansvaret for at han skulle overta. Og så måtte jeg godta at han ikke gjorde alt på samme måte som meg. Nå har jeg tatt noe tilbake, for jeg kan ikke snekre eller ordne med bilen, ta snømåking og alt det der. Det gjør han så mye bedre enn meg. Men det er klart at hvis han bare overså alt husarbeid, ville jeg nok ikke likt det. Vel, egentlig har vi det svært så greit sammen, og han var nok en "moderne" mann allerede da jeg møtte ham. Vi var nok litt nøye på det vi som ble gifte yrkeskvinner med barn på 60-tallet.

 

Hilsen

resolutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjekt å høre fra deg igjen

 

jeg roste nok dagen før solen gikk ned i dag, har tenkt i kveld at jeg ikke er så mye bedre i føttene allikevel... sukk... og er ganske oppgitt... men kanskje jeg får en bedre dag i morgen.

denne uken har vært særdeles lite aktiv. har ikke svømt. mannen har tatt seg av alle ting ungene skal på, på ettermiddagen. men jeg har laget middag og handlet litt. det er kjekt. er litt kresen, så det er greit å ha kontrollen på det området.

 

angående jobben, så har jeg tenkt på det med undervisning. men for å bli lærer i mitt fag må jeg ta en universitetseksamen/bachelor grad. og i og med at jeg har et praktisk yrke og det er det jeg liker best med jobben min, så er det ikke så fristende. for det er ganske svevende og teoretisk i dette faget. (det kjedeligeeste jeg visste under utdannelsen:( )jeg kunne kanskje undervist på et lavere nivå enn det, men føler at jeg har vært så lite på jobb de siste årene pga svangerskap, permisjoner, redusert stilling og diverse sykemeldinger. så jeg føler meg ikke kompetent til det nå. håper jeg finner ut av dette snart, men det er ikke sikkert jeg får siste ordet uansett. en kollega av meg med lignende problem hadde kommet inn ved universitetet og var klar for å begynne, men så fikk hun nei til økonomisk støtte pga av at diagnosen hennes ikke var kronisk nok.

 

mannen min gjør så godt han kan oppi dette nå og jeg vet det er mye for ham, men han er ikke den typen som setter inn litt ekstra krefter fordi jeg ikke kan gjøre noe nå. han har rett og slett ikke så stor kapasitet den karen... så lenge det ikke gjelder jobben da... he he:)

 

det går fortsatt fint med maten, klarer å holde meg på 1300 kcal, faktisk ligger jeg av og til litt lavt og må spise noe ekstra om kvelden. man venner seg til det meste. men jeg har jo bruk for mindre mat enn dem som trener og jobber også.

 

ja ja nå ble det sent her. vi snakkes

 

klem jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjekt å høre fra deg igjen

 

jeg roste nok dagen før solen gikk ned i dag' date=' har tenkt i kveld at jeg ikke er så mye bedre i føttene allikevel... sukk... og er ganske oppgitt... men kanskje jeg får en bedre dag i morgen.

denne uken har vært særdeles lite aktiv. har ikke svømt. mannen har tatt seg av alle ting ungene skal på, på ettermiddagen. men jeg har laget middag og handlet litt. det er kjekt. er litt kresen, så det er greit å ha kontrollen på det området.

 

angående jobben, så har jeg tenkt på det med undervisning. men for å bli lærer i mitt fag må jeg ta en universitetseksamen/bachelor grad. og i og med at jeg har et praktisk yrke og det er det jeg liker best med jobben min, så er det ikke så fristende. for det er ganske svevende og teoretisk i dette faget. (det kjedeligeeste jeg visste under utdannelsen:( )jeg kunne kanskje undervist på et lavere nivå enn det, men føler at jeg har vært så lite på jobb de siste årene pga svangerskap, permisjoner, redusert stilling og diverse sykemeldinger. så jeg føler meg ikke kompetent til det nå. håper jeg finner ut av dette snart, men det er ikke sikkert jeg får siste ordet uansett. en kollega av meg med lignende problem hadde kommet inn ved universitetet og var klar for å begynne, men så fikk hun nei til økonomisk støtte pga av at diagnosen hennes ikke var kronisk nok.

 

mannen min gjør så godt han kan oppi dette nå og jeg vet det er mye for ham, men han er ikke den typen som setter inn litt ekstra krefter fordi jeg ikke kan gjøre noe nå. han har rett og slett ikke så stor kapasitet den karen... så lenge det ikke gjelder jobben da... he he:)

 

det går fortsatt fint med maten, klarer å holde meg på 1300 kcal, faktisk ligger jeg av og til litt lavt og må spise noe ekstra om kvelden. man venner seg til det meste. men jeg har jo bruk for mindre mat enn dem som trener og jobber også.

 

ja ja nå ble det sent her. vi snakkes

 

klem jubalong[/quote']

heisann! kom bare på ett tips. Kanskje du kunne fått vaskehjelp?? Bare sånn for å avlaste mannen din litt? Og deg selv! Da får du bedre samvittighet, og mannen din kan også få gjort andre ting med barna osv. Vet ikke helt hvordan din mann er, men min bruker hele uka på støvsuging og vasking... Det er så godt å få alt rent samtidig!

 

Ha en fin helg!

 

Klem fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vaskehjelp hadde nok vært tingen ,og jeg har seriøst tenkt på det. har ikke sjekket om vi har råd til det... hvis jeg går over på rehab. penger får jo vi straks ltt mindre å rutte med. godt jeg ikke tjener så mye, så overgangen blir ikke så stor som hvis jeg hadde veldig god lønn, he he:)

 

god helg til deg også;) og alle andre som er innom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

innom for å ønske deg en fin lørdagskveld. krysser fingre for at beina skal bli bedre etterhvert.

 

jeg er sikker på at du finner en praktisk god løsning mht yrke. slike ting løser seg alltid. ikke tenk så mye på det akkurat nå, det tapper deg for energi vil jeg tro. du må først bli bra, og du må få informasjon om hvilke muligheter du har.

 

vaskehjelp hadde vært deilig. i den oppussingsperioden vår har vi ikke vaskemaskin, den står frakoblet og venter på sitt nye vaskerom. så vi har levert skittentøy inn til vask. det er bare helt fantastisk. leverer en diger svart søplesekk full av klær, mottar dem dagen etterpå rene og pent sammenbrettet. sukk, jeg kunne godt venne meg til et sånt liv. men det koster såpass mye at det ikke er aktuelt når vi igjen er selvhjulpne. :eek:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Festinalente

Jeg har ikke lest gjennom alle innleggene i tråden (skal gjøre det senere), men jeg trengte ikke lese lenge før jeg kunne "stille diagnose" på deg. Årsaken til det er at jeg har PF selv.

 

Jeg har også vært gjennom et eventyr av ulike behandlingsformer, naturmedisiner, innleggssåler, røntgen, akupunktur, laserbehandling, pressluftbehandling, spesialsko, kortisonsprøyter, piller osv. osv. over flere år. Det er absolutt INGEN som kan forestille seg hvor forferdelig det er å være i denne situasjonen før de har vært der selv.

 

Jeg ble tipset om et rehabiliteringssenter og etter et opphold der ble livet mitt snudd på hodet. Personalet der var helt fantastiske - det føltes nesten som å "komme hjem". Her hadde de full forståelse for hvordan det er å leve med smerter og hva som skjer med kroppen og psyken når dette pågår over lengre tid. Jeg vil derfor anbefale at du tar en titt innom siden til Attføringssenteret i Rauland (http://www.air.no) og vurderer om dette kan være et alternativ for deg.

 

Oppholdet innebærer mye trening, men den legges til rette alt etter hvilket "handicap" du har. Jeg hadde svært god utbytte og glede av ridingen, og anbefaler deg å melde deg på ryttergruppa.

 

I tillegg får du en egen attføringskonsulent som er spesialist på alle dine rettigheter i forhold til sykmelding, rehabiliteringspenger etc.etc. De kan hjelpe deg med tilrettelegging av arbeidsplass, omskolering og lignende.

 

Jeg hadde mitt opphold for nesten 2 år siden, og selv om jeg fortsatt ikke er helt smertefri har livet mitt blitt myyyye bedre. Dermed har både jeg og familien fått det bedre.

 

Håper dette kunne være til hjelp. Bare spør hvis du lurer på noe - jeg er (dessverre) veteran på området. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

vaskehjelp hadde nok vært tingen ' date='og jeg har seriøst tenkt på det. har ikke sjekket om vi har råd til det... hvis jeg går over på rehab. penger får jo vi straks ltt mindre å rutte med. godt jeg ikke tjener så mye, så overgangen blir ikke så stor som hvis jeg hadde veldig god lønn, he he:)

 

god helg til deg også;) og alle andre som er innom[/quote']

Skjønner det går på penger. Jeg betaler 120 kr timen, og da gjør hun det jeg vil! Bruker fast å støvsuge og vaske gulvene. På 130 kvm ca 1 1/2 time. Og det er det verdt!!! Gubben ville ikke ha ukjente inn i huset. Men jeg sto på mitt. Så mye som han må gjøre ellers med hage, biler og barn så er det greit med avlastning. Og så slipper jeg å se støvsugeren på stuegulvet hele uka, og bare få ett og ett rom rent av gangen! Så hun kommer hver 14 dag! Gubben innrømmer at det er kjempegreit! Slett ikke verst!! Tenk over det.

 

ha en fin lørdagskveld + søndag!

 

Klem fra XXL

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for innlegg alle sammen:) kjekt å høre fra dere. har kommet frem til det jeg også, hyfsan; at jeg ikke skal tenke så mye på det med jobb og sånn for jeg blir bare så utafor og lei:( prøver å være positiv, men jeg blir jo minnet på det hele tiden da, siden jeg har vondt. i dag skulle jeg så gjerne vært ute med ungene for det er kommet snø(!) her og det er jo så gøy, men det kunne jeg jo ikke... og det er nesten verre enn å ikke kunne gå på jobb. men jeg prøver i hvertfall å ikke tenke så mye på det før jeg skal til lege på torsdag...

 

vi diskuterte dette med vaskehjelp ved middagsbordet i dag og mannen syntes det var en god ide, han har egentlig villet det lenge før jeg ble syk, men jeg har holdt igjen fordi det koster penger. kunne ihvertfall sjekket hva det koster... kjenner flere som har det.

 

og du festivalente velkommen på tråden min:) har aldri visst at det gikk an få opptrening på dette her. både en ortoped og en fysioterapeut sier jeg ikke har typiske symptomer på PF, fordi jeg har vondt flere steder i foten. eks bak tåballene til stortærne, i fotbuen , i hælen og i forkant av hælen. på skikkelig ille dager har jeg også vondt inn mot anklene og noen ganger i knærne. det siste er vel sannsynligvis fordi jeg trår feil fordi jeg har vondt og kanskje også ankelsmertene kommer av det samme. jeg har stikkende smerter, av og til "brenner"det i fotbuen og noen ganger "knitrer" det i den. er noen dager veldig stiv i bena og det vondt å starte opp, mens andre dager har jeg mest hvilesmerter. smertene varierer veldig. kan aldri forutsi hvordan dagen blir. vel, hvis jeg går mye får jeg jo mer vondt. men akkurat nå går jeg veldig lite, stort sett bare inne i huset og til og fra bilen og sånn.

 

har et yrke som gjør at bena er mye i bruk og det er vanskelig å finne seg et arbeidssted der man ikke er avhengig av friske føtter, selv om det finnes steder hvor det vil være mindre belastende å jobbe enn der jeg jobber nå. trodde jo at jeg snart skulle bli frisk, derfor er jeg litt sent ut med å klarhet i en del ting.

 

har ikke prøvd så mange behandlingsformer, fordi det hjalp å gå ned i vekt forrige gang, men nå er jeg litt desperat og vil prøve alt mulig. ortopeden sa at det ikke var så mye som hjalp mot dette, men han anbefalte fotsenger og nattskinner (fotsenger har jeg brukt hele tiden), men det er veldig vanskelig for andre å forstå at jeg ikke har gått til noe behandling før og jeg har følt et visst press, selv om jeg vet at dette er kjempevanskelig å behandle.

 

men opptrening? må man kanskje ha vært syk lenge da? jeg har vært syk i ett år, men det er andre gangen jeg har det. sist gang var i 2003/2004, da var jeg syk i ett år. og ble jeg frisk etter at jeg slanket meg ca 15 kilo, nå har jeg slanket med 10, men er verre nå enn for 10 kilo siden. hadde dtte også i 18 års alderen tror jeg, men gikk aldri til lege med det for jeg tenkte ikke på det som en sykdom, selv om jeg etter endt arbeidsdag ikke kunne trakke ned på hælen...da jobbet jeg på et gatekjøkken med fliselagt gulv og tenkte nok ikke på godt fottøy...

 

dette ble mye. håper å høre fra dere igjen. ha en fin fin lørdagskveld:)

 

klem jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har etterhvert åpnet deg mer om problemene med sykdommen din og om hvordan den virker. Du får jo svært mange tilbakemeldinger og råd, noe som sikkert kan virke overveldende, men du responderer på en gjennomtenkt og fornuftig måte. Ser at du evner å bearbeide rådene, noe kan du kanskje bruke, andre kan du ikke bruke. Du er ei klok jente som kjenner deg selv godt, og du vet at det er bare du som kan bestemme om rådene som blir gitt passer for deg.

 

Det som slo meg i ditt siste innlegg er at du sier du hadde dette problemet allerede da du var helt ung. Altså er dette tredje gang. Du var inne på en annen historie der en du kjente ikke fikk attføring fordi sykdommen ikke var kronisk nok. I ditt tilfelle ser det vel ut til at den kommer tilbake når du utsetter deg for visse påkjenninger. Kronisk eller ikke kronisk; du kan vel i alle fall ikke risikere flere slike utbrudd, så selv om du blir bra også denne gangen må du nok finne ut om det er lurt å fortsette i det yrket som fremprovoserer sykdommen.

 

Ja, du har såvisst ikke lette dager, det skjønner jeg godt, og jeg føler virkelig med deg.

Men med din innstilling er du ikke et offer; du har så mye pågangsmot og optimisme at

du kommer til å klare deg, uansett hva det blir til med jobben. Og ungene dine har din

oppmerksomhet og kjærlighet, selv om du ikke kan leke i snøen med dem eller gjøre andre aktiviteter utendørs. For du kan prate med dem, lese for dem, se i skolebøkene sammen med dem, høre dem i leksene, rose dem og gi dem gode tilbakemeldinger, se filmer sammen med dem. I det hele tatt; du er heime sammen med dem og de vet at du er der, for dem.

Og fordi mamma ikke kan gå så mye, så kan de læres opp til at de må hjelpe til litt, - og få ros for det. Unger lærer mye av sånt, og de blir ikke dårligere mennesker av det.

 

Fortsatt god bedring, jubalong; - slanking orker jeg ikke nevne, for jeg vet at du er mye flinkere enn meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du e bare skjønn:);) Dette varmet og jeg følte meg mye bedre etter å lest innlegget ditt. Du traff så utrolig godt på mange av de tingene jeg går og tenker på. Tusen takk:)

 

klem jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

innom for å ønske deg en god søndag. håper bena dine "oppfører seg" sånn noenlunde i dag. når skal du ha møtet ditt, har du fått en dato?

 

resolutt er en klok dame, det viser hun i innleggene sine. noen ganger trenger vi noen utenfra som kan sette ord på ting, det er i alle fall min erfaring.

 

og du resolutt - om det ikke gikk så bra med livsstilsendring i går; ny dag i dag vet du ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er noenlunde bra i dag, men hadde en vond dag i går og en ubehagelig natt:(

men altså, jeg tar det veldig rolig, hadde nok fått vondt hvis jeg skulle ut å gå

 

møtet er den 29. men skal til legen før det også. det er så mye å snakke om at jeg føler jeg burde hatt en dobbeltime...

 

er fortsatt kjempeflink med maten, det er sånn at jeg lurer på når jeg skal gå på en smell. godtesuget er totalt fraværende! skjønner ikke noe. min utskeielse i går var et glass rødvin og bernaise saus (til indrefilet), men jeg endte opp på 1350 kcal totalt.

det eneste jeg sliter med er at jeg ikke får til å la være å bruke margarin. f.eks i hvit saus. prøvde i forgårs, men den svidde seg helt og jeg måtte starte helt på nytt og f.eks til å steke fisk i. men jeg har redusert mengden i fh.t. tidligere, da. jeg liker heller ikke lett produkter med kunstig søtstoff, så da blir det enten ekte vare eller ingenting. men det går stort sett ok, kan unnvære brus med sukker og heller drikke vann eller farris. men jeg rører ikke pepsi max e.l. synes det smaker hy og h......

 

i morgen er det veiedag, og jeg er spent på om jeg ser 7-tallet først. håper det:) og da skal det være farvel til 8-tallet for alltid.

 

ha en fin søndag.

 

klem jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk xxl. har vært veldig flink med maten denne uken så jeg tror det skal gå bra:)

 

i uken som har gått har jeg:

 

1. gjennomsnittlig 1300 kcal pr dag ;) (faktisk litt under)

2. 0 trimpoeng:(

3. begynt å bevege meg mer, klarer f. eks å lage middag og handle litt.

4. beholdt humøret på et akseptabelt nivå

 

mål for neste uke: prøve å holde meg til 1300 kcal pr dag (ikke under)

og få 4 trimpoeng dvs svømme 2 ganger og trene litt styrke etterpå.

 

har fått en positiv tanke i hodet om at når jeg blir frisk og lettere, så har jeg et ekstra kort på hånden for å gå videre ned i vekt og å holde vekten - nemlig at jeg kan begynne å trene og gå tur:D hvis jeg altså klarer å slanke meg uten trim så blir det jo enkelt (he he...) å slanke seg med trim

 

jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

79.8 i dag. det går i alle fall nedover om enn litt sakte. vekttap på 0.7 siste uken.

 

har vært og kjøpt nattskinner i dag... uæææ;) det blir som å sove med slalåmstøvler! og dyre var de også - 1200 pr stk!!! og jeg har jo to føtter, ikke sant! håper virkelig de er verdt pengene

 

jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går rette veien, jubalong, så dette er flott. ;)

 

Fotskinner, javel, finnes det ikke noe "vesen" som kan holde deg med slike, da? Svindyrt, spør du meg. Håper virkelig at de kommer til å hjelpe deg!

resolutt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er ille å bruke så mye penger på noe man ikke vet om vil virke, både fordi behandlingnen av plantar facsitt er så usikker og fordi jeg er jammen ikke sikker på diagnosen lenger. men hva gjør jeg? både nav og arbeidsgiver forventer jo at jeg prøver å bli frisk og de bryr seg jo ikke om hva det koster. og støtte til disse skinnene kan jeg ikke forvente å få, ble jeg fortalt, fordi det ikke er kronisk sykdom. ja! det koster jo massse penger fordet og jeg vil jo ikke være syk av en ikke-kronisk sykdom i mange år. er litt sur nå. har snart brukt 2000 kr på fysioterapeut også.

 

huff og huff dette var gruff, men det måtte ut...

 

jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først av alt gratulerer så masse med nedgang denne uken også ;)

 

Og så håper jeg virkelig at de skinnene hjelper deg, for det var dyre greier. Men jeg skjønner ikke hvorfor du ikke kan få støtte til de, så lenge det er en mulighet for at du kan bli bra av de. Og det er jo det alle ønsker.

 

Håper at du får en flott og sunn uke jubalong

 

Klem fra Biggirl

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk biggirl:)

 

jeg skjønner det ikke jeg heller. har også kjøpt myke fotsenger til kr 1000 + tilpasning som jeg ikke husker hva kostet... nei, har jo hatt dette før, men fikk samme beskjed da. prøvde til og med med at det var et "hjelpemiddel" for å kunne gå på jobb, men heller ikke det slo gjennom. når jeg er ferdig med denne fysioterpien jeg går til nå, skal jeg ikke prøve ut mer (unntatt skinnene)... og så kan argumentet være at jeg ikke får det dekket og fra nyttår mister jeg jo lønnen min og går over på rehab.penger.

 

det er dyrt å være syk, selv i et land med flotte velferdsordninger. hvis man ikke har den "rette" diagnosen, får man ikke mye økonomisk hjelp. og det må jo ikke bli sånn at man ønsker seg en mer alvorlig diagnose!!!

 

usj, jeg er visst ikke i perlehumør:( har vært hjemme med sykt barn i dag, i tillegg til 3 dager i forrige uke. det er ikkke det at jeg får kommet meg så mye ut ellers heller, men jeg kan ihvertfall besøke noen eller gå på svømming. i tillegg er det knallvær ute

 

men , men jeg har nå full kontroll på maten da, utrolig nok, jeg som har vært en notorisk trøstespiser. det betyr vel at jeg er i fin balanse... senere i uken skal jeg en tur på kino. og hvis jentungen er frisk skal jeg besøke en venninne som har fått en lenge etterlengtet baby:) og dette gleder jeg meg til

 

jubalong

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar


×
×
  • Opprett ny...