2 dagers lykke

[Gjest Evi19]

Eg sultet meg i helgen og det var heilt utrolig fint å se tallet 75! Gjekk ned frå nesten 80 kg ned på 75 kg på bare 2 dager!! Nå er eg på 76-77kg som vanlig. Har tatt pause frå hele dette opplegget her om å telle kalorier å trimpoeng i ein uke!

 

For å være ærlig så har ikkje denne siden hjelpt meg i det hele tatt. Snarer imot så har den bare gjort meg meir deprimert og altfor fokusert på mat og trening. Egentlig syns eg det er heilt absurd at man skal telle kalorier for å gå ned i vekt! Korleis i alle dager gjekk folk ned i vekt før i tiden? Telte de liksom kalorier? Vel, tviler sterkt på det. Og korleis går familie og venner av meg ned i vekt uten å telle kalorier og trimpoeng? Så lenge man har eit sunt og variert kosthold med 4 ganger treningsøkter i uken så skal det holde å gå ned i vekt.

 

Har blitt lei av alt som heter mat! hater mat! den siste uken har eg vært så sulten men har ikkje orket å gå i kjøleskapet ein gang! har ikkje lagt på meg noe denne uken heller selv om eg ikkje har telt kalorier eller trent. Så eg gidd ikkje stresse med det lenger (hehe, lyger litt for meg selv nå ja;)) Heller tykk og glad enn tykk og deprimert eller kva?? Og kvifor skal eg trene som ein gal fleire gonger i uken når det ikkje syns uansett? Nei då ser eg heller ein god film og trykker 200gram med sjokolade i trynet;)

 

Meningsløst innlegg egentlig men måtte bare få det ut. Blir heilt gal i mine egne tanker om kvifor eg aldri går ned i vekt selv om eg gjør alt rett.

 

Vel god natt til dere alle=)

[Gjest rina]

Har aldri hørt at det var rett og sulte seg når man skal slanke seg...Men hver sin hverdagslykke...

[Gjest sizzi65]

Har aldri hørt at det var rett og sulte seg når man skal slanke seg...Men hver sin hverdagslykke...

 

Enig med deg Rina

 

Sizzi

[Gjest Evi19]

hehe dere skjønnte det ikkje dere. eg var nede på 75kg på 2 dager! det var 2 dagers lykke.. og nei eg sulter meg ikkje ellers. var bare de to dagene.

[fjellgeita]

hehe dere skjønnte det ikkje dere. eg var nede på 75kg på 2 dager! det var 2 dagers lykke.. og nei eg sulter meg ikkje ellers. var bare de to dagene.

 

Skjønnar no ikkje kva som er vitsen med å sulte seg i 2 dagar heller eg.

 

Før i tida så hadde folk eit mykje meir kroppsleg tungt arbeid enn no. Kosthaldet var og heilt annaleis.

Skal ein gå ned i vekt så bør/må ein redusere til eit fornuftigt og sunt inntak av "rett" mat og vere i aktivitet.

 

Syns sidene her er veldig bra.

Anbefalar på det sterkaste eit GR kurs.

 

Lykke til vidare.

 

Fjellgeita

[Gjest Evi19]

Skjønnar no ikkje kva som er vitsen med å sulte seg i 2 dagar heller eg.

 

Før i tida så hadde folk eit mykje meir kroppsleg tungt arbeid enn no. Kosthaldet var og heilt annaleis.

Skal ein gå ned i vekt så bør/må ein redusere til eit fornuftigt og sunt inntak av "rett" mat og vere i aktivitet.

 

Syns sidene her er veldig bra.

Anbefalar på det sterkaste eit GR kurs.

 

Lykke til vidare.

 

Fjellgeita

 

Var vel ingen vits med å sulte seg bortsett frå det faktumet at eg var så deprimert av alt og då eg såg tallet 75 blei eg kjempeglad. er det vanskeligt å forstå eller??=( Eg har skreve 2 innlegg her tidligere. Bare til å lese de så skjønner du kor eg står.

[Gjest SofaQueen]

Foreslår at du skriver 75 på en lapp hvis det er tallet du blir så lykkelig av å se. 2 dagers sulting er jo bare vann og kroppen går i dvale og ikke forbrenner.

 

Du burde absolutt begynne på et GR-kurs, der får du veiledning!

 

Lykke til

 

Genialt

 

PS: Kan ikke huske at jeg har vært sulten det året jeg har holdt på her! Heller problemer med å spise nok sunn mat!

[Gjest Evi19]

herregud altså. tar dere virkelig ikkje poenget? blir ikkje lykkelig av å se på tallet 75. POenget er at det er bedre å se tallet 75 enn tallet 77 spesielt når man trener og trener og trener og eter så sunt og variert som overhodet er mulig. Og ja eg veit jo det at det er bare vann eg har fordampet. Men glem det. Var ikkje mykje oppmuntring her idag!

[Gjest fullfres]

Du har rett i at man kan gå ned i vekt helt uten kalkulator og kaloritelling, bare man vet hvor kaloriene er.

 

Mine beste råd - om du er interessert:

Spis kun når du er reelt sulten i magen (ikke når du bare fyser på noe).

Lytt til kroppen - når magen er sulten trenger du mat!

Stopp å spise før du blir overmett.

Spis mest mulig variert, med mye grovt og grønt til hverdags.

Bytt ut fete meieriprodukter med lettere varianter.

Pølser/farsemiddag maks to ganger i uken. Mer fisk!

Unngå kaker, snop, snacks og alkohol/sukkerbrus på ukedagene, og kos deg moderat med slikt én av dagene i helga. Ikke kjøp 200 grams sjokoladeplater uansett hvor billige de er, hvis du vet at du ikke stopper før sjokoladen er oppspist. Kjøp heller en bitteliten sjokolade eller tre-fire småsjokolader. (Én pakke melkerull gir like mange kalorier som fire brødskiver med pålegg...)

Vær i bevegelse så ofte du kan - ikke bare svettetrening, men generell hverdagsaktivitet. Vask hus, måk snø, bær ved, gjør ærender for andre.

Drikk rikelig med vann.

 

Da går du sakte med sikkert ned i vekt uten gramvekt.

 

Lykke til!

[Gjest fullfres]

Nå har jeg lest en av de andre trådene dine, evi, og ser at mine råd egentlig er litt malplassert, for du vet åpenbart mye om kosthold og trener kjempemye.

 

Om du ikke går ned i vekt, så har du helt sikkert en frisk og sunn kropp i hvert fall, og det er mye å glede seg over.

 

For øvrig er jeg enig med de som har anbefalt et kurs eller annen personlig oppfølging. Jeg syns du er kjempeflink som har stått på så lenge, og håper du snart får ditt "gjennombrudd".

 

Jeg lar rådene i forrige innlegg bli stående, for de kan jo være smarte for noen andre.

 

Igjen: lykke til!

[Gjest froeken frue]

Tror kanskje at du ikke må være så på hugget overfor andres velmente råd her inne Evi19. Vi har alle vært i håpløse situasjoner der vekta ikke har rikket på seg og alle skjønner at det gjør godt å se tallet 75 i stedet for 77, men vi vet også at det svir skikkelig når vekta ikke bare går tilbake til 77, men kanskje opp på 78 og 79 også. Og det at du sulter deg selv i en to eller tre dager hører ingen sted hjemme. Det er forskjell på det å "sulte" seg og det å ikke ha matlyst. Å sulte seg er en bevisst handling... Og om man gjør det for å se tallet 75 i et blunk så gjør det faktisk mer nytte å skru vekta tilbake to kilo, for da klusser du i det minste i kke med kroppen din.

 

Har lest på trådene dine en stund nå, og jeg synes du må slappe litt av i forhold til deg selv og ta vare på deg selv slik at du har gode dager, ikke bare står på for å komme ned i vekt, men nyter livet ditt slik kroppen din er i dag. Og kanskje når du får slappet av litt så klarer kroppen å slippe på kaloriene. Du vet det at kroppen tviholder på energien når vi er stresset, når vi forbrenner mye mer enn vi inntar og når vi er sliten og klar.

 

Du har nettopp fått baby. Kos deg med barnet, tren fordi det føles godt og spis det du skal. På sikt går du ned og du får en sunn, sterk kropp.

 

Ha en fin dag

[Gjest anto]

Hei Evi.

 

Nå har jeg lest innleggene dine ganske lenge, og tenkt mye men skrevet veldig lite. Jeg har nå kommet til det punktet at jeg gjerne vil dele en del av tankene mine med deg. Så vidt jeg fatter det, er du veldig ung, og du har en baby på 7-8 måneder. Det skjer utrolig mye i kroppen når man er gravid. En kamerat av meg kalte meg "en hormonell katastrofe" mens jeg gikk gravid, og jeg tror nok det var relativt presist beskrevet. Neida, jeg var ikke hysterisk eller noe, men kroppen forandrer seg, hjernen forandrer seg - hele LIVET forandrer seg, og midt oppi alt dette står du nå.

 

Jeg er usikker på hvordan du får tid til alt. Da jeg hadde en baby følte jeg meg totalt utenfor, gikk på siden av meg selv, søvn og mat var veldig underordnet. Jeg følte meg kastet inn i en tilværelse jeg nesten mestret hele tiden, for meg var det både fantastisk og skremmende - og veldig veldig slitsomt - å ha en baby.

 

Nå føler jeg at du liksom skal være superdama. Fikse det bra på skolen. Ta vare på en baby. Og samtidig skal du trene mange ganger i uka, slanke deg flere kilo osv osv. Det virker for meg som om dette kan bli litt mye på en gang.

 

Fra naturens side er vi utstyrt med disse rare hormonene som ordner opp for oss når vi trenger dem, men som også kan gjøre livene våre ganske så vanskelige. En ting hormoner gjør etter en fødsel, er å sette kroppen istand til å nære et barn. De aller fleste som ammer veldig mye, mister også ganske mye vekt veldig fort. Kroppen har ekstra fettlagere som er til for å gi barnet ditt næring uten å drepe deg. Når du ikke ammer, vil også disse lagrene forsvinne, men det tar lengre tid.

 

Når barnet ditt begynner å gå og løpe, tror jeg du vil merke stor forskjell. Da vil du være opp og ned opp og ned med henne og jeg kan fortelle deg at det er "trening" som er effektiv. I mellomtiden er det jo kjempefint at du trener jevnlig (men ikke FOR mye) og passer på den maten du spiser.

 

Og så synes jeg faktisk at du skal snakke med noen om dette med vekten din dersom du synes det er veldig vanskelig. Jeg synes du skal snakke med helsesøster om det. Du er jo på helsestasjonen med barnet ditt ganske ofte, og neste gang kan du jo benytte sjansen til å få et helt gratis råd av en fagperson. Min erfaring er at det ofte er veldig små endringer son gjør at vektnåla plutselig snur. Det kan være EN håndfull med nøtter som utgjør en forskjell, eller å kutte ut dt ene kakestykket i uka. Jeg sier ikke at du spiser kake, jeg bare sier at det er små marginer noen ganger.

 

En så stor fokus på vekta nå som du har en baby tror jeg ikke er sunt. Det er jo babyen du skal fokusere på. Vi har ett år svangerskapspermisjon her i landet av en grunn. Og den grunnen er ikke at foreldrene skal få mer fri, det er for at de skal få tid til å fokusere på barnet sitt!

 

Mitt beste råd dersom vekttanker tar overhånd hos deg, er Snakk med helsesøster om det. Hun vet MYE om kosthold, trening, matvaner og slanking og kan helt sikkert si noen kloke, velvalgte ord om hva du skal gjøre med dette.

 

Lykke til :-)

 

KLEM

[Gjest Evi19]

Hei Evi.

 

Nå har jeg lest innleggene dine ganske lenge' date=' og tenkt mye men skrevet veldig lite. Jeg har nå kommet til det punktet at jeg gjerne vil dele en del av tankene mine med deg. Så vidt jeg fatter det, er du veldig ung, og du har en baby på 7-8 måneder. Det skjer utrolig mye i kroppen når man er gravid. En kamerat av meg kalte meg "en hormonell katastrofe" mens jeg gikk gravid, og jeg tror nok det var relativt presist beskrevet. Neida, jeg var ikke hysterisk eller noe, men kroppen forandrer seg, hjernen forandrer seg - hele LIVET forandrer seg, og midt oppi alt dette står du nå.

 

Jeg er usikker på hvordan du får tid til alt. Da jeg hadde en baby følte jeg meg totalt utenfor, gikk på siden av meg selv, søvn og mat var veldig underordnet. Jeg følte meg kastet inn i en tilværelse jeg nesten mestret hele tiden, for meg var det både fantastisk og skremmende - og veldig veldig slitsomt - å ha en baby.

 

Nå føler jeg at du liksom skal være superdama. Fikse det bra på skolen. Ta vare på en baby. Og samtidig skal du trene mange ganger i uka, slanke deg flere kilo osv osv. Det virker for meg som om dette kan bli litt mye på en gang.

 

Fra naturens side er vi utstyrt med disse rare hormonene som ordner opp for oss når vi trenger dem, men som også kan gjøre livene våre ganske så vanskelige. En ting hormoner gjør etter en fødsel, er å sette kroppen istand til å nære et barn. De aller fleste som ammer veldig mye, mister også ganske mye vekt veldig fort. Kroppen har ekstra fettlagere som er til for å gi barnet ditt næring uten å drepe deg. Når du ikke ammer, vil også disse lagrene forsvinne, men det tar lengre tid.

 

Når barnet ditt begynner å gå og løpe, tror jeg du vil merke stor forskjell. Da vil du være opp og ned opp og ned med henne og jeg kan fortelle deg at det er "trening" som er effektiv. I mellomtiden er det jo kjempefint at du trener jevnlig (men ikke FOR mye) og passer på den maten du spiser.

 

Og så synes jeg faktisk at du skal snakke med noen om dette med vekten din dersom du synes det er veldig vanskelig. Jeg synes du skal snakke med helsesøster om det. Du er jo på helsestasjonen med barnet ditt ganske ofte, og neste gang kan du jo benytte sjansen til å få et helt gratis råd av en fagperson. Min erfaring er at det ofte er veldig små endringer son gjør at vektnåla plutselig snur. Det kan være EN håndfull med nøtter som utgjør en forskjell, eller å kutte ut dt ene kakestykket i uka. Jeg sier ikke at du spiser kake, jeg bare sier at det er små marginer noen ganger.

 

En så stor fokus på vekta nå som du har en baby tror jeg ikke er sunt. Det er jo babyen du skal fokusere på. Vi har ett år svangerskapspermisjon her i landet av en grunn. Og den grunnen er ikke at foreldrene skal få mer fri, det er for at de skal få tid til å fokusere på barnet sitt!

 

Mitt beste råd dersom vekttanker tar overhånd hos deg, er Snakk med helsesøster om det. Hun vet MYE om kosthold, trening, matvaner og slanking og kan helt sikkert si noen kloke, velvalgte ord om hva du skal gjøre med dette.

 

Lykke til :-)

 

KLEM[/quote']

 

Tusen takk for svar=) Blei skikkelig glad nå for at du tok deg tid til å skrive hele dette innlegget til meg=) Eg veit at eg er veldig kroppsfiksert når det gjelder meg sjølv. Når det gjelder andre så syns eg de fleste av mine venner og familie har flotte kropper. Når folk sier til meg at eg har ein flott kropp klarer eg ikkje å se det for det eneste eg kommer på då er at eg har fleire tonn med klær i skapet som ikkje passer ennå.

 

Eg føler bare at eg er innesperret i min egen kropp. Eg blir snart 20 og det er nå eg skal kose meg med livet og kroppen min. Eg vil ha ein kropp som matcher mitt indre. Men har skjønt det at med noen så kan det ta flere måneder før man går ned i vekt. Eg har KANSKJE akseptert det nå

 

Eg er ihvertfall på rett spor igjen etter forrige uke med null trening. Alt strevet må jo bli belønnet ein gang og når det skjer kjem eg til å bli verdens lykkligaste person. Då kjem eg til å ha alt; Ein flott kropp som eg virkelig trives med, verdens beste kjæreste og pappa og min lille datter+ ein familie som støtter meg gjennom alt=)

[Gjest Evi19]

Tror kanskje at du ikke må være så på hugget overfor andres velmente råd her inne Evi19. Vi har alle vært i håpløse situasjoner der vekta ikke har rikket på seg og alle skjønner at det gjør godt å se tallet 75 i stedet for 77' date=' men vi vet også at det svir skikkelig når vekta ikke bare går tilbake til 77, men kanskje opp på 78 og 79 også. Og det at du sulter deg selv i en to eller tre dager hører ingen sted hjemme. Det er forskjell på det å "sulte" seg og det å ikke ha matlyst. Å sulte seg er en bevisst handling... Og om man gjør det for å se tallet 75 i et blunk så gjør det faktisk mer nytte å skru vekta tilbake to kilo, for da klusser du i det minste i kke med kroppen din.

 

Har lest på trådene dine en stund nå, og jeg synes du må slappe litt av i forhold til deg selv og ta vare på deg selv slik at du har gode dager, ikke bare står på for å komme ned i vekt, men nyter livet ditt slik kroppen din er i dag. Og kanskje når du får slappet av litt så klarer kroppen å slippe på kaloriene. Du vet det at kroppen tviholder på energien når vi er stresset, når vi forbrenner mye mer enn vi inntar og når vi er sliten og klar.

 

Du har nettopp fått baby. Kos deg med barnet, tren fordi det føles godt og spis det du skal. På sikt går du ned og du får en sunn, sterk kropp.

 

Ha en fin dag[/quote']

 

Hei. Takk for svar=) Vil bare si at du har heilt rett. Innleggene eg skriver er når eg er på mitt verste. Med ein gang eg har fått roet meg ned ser eg at eg må skjerpe meg og ta livet med ro=)

[Gjest Evi19]

Nå har jeg lest en av de andre trådene dine' date=' evi, og ser at mine råd egentlig er litt malplassert, for du vet åpenbart mye om kosthold og trener kjempemye.

 

Om du ikke går ned i vekt, så har du helt sikkert en frisk og sunn kropp i hvert fall, og det er mye å glede seg over.

 

For øvrig er jeg enig med de som har anbefalt et kurs eller annen personlig oppfølging. Jeg syns du er kjempeflink som har stått på så lenge, og håper du snart får ditt "gjennombrudd".

 

Jeg lar rådene i forrige innlegg bli stående, for de kan jo være smarte for noen andre.

 

Igjen: lykke til![/quote']

 

Takk for svar=)