Trenger tips til hvordan jeg kan motivere meg

[Gjest surreburre]

Heisan!

 

Er litt nede i dag. I løpet av de siste årene har jeg brukt på å oppfylle drømmen om en familie. Etter x-antall hormonkurer og smerter og tårer har jeg endelig fått det til. Minstemann er 6 mnd.

 

Men det har hatt sin pris. Hormonene jeg tilførte kroppen og svangerskapene har gjort at jeg i dag veier 30 kg mer enn før barnelagingsprosjektet startet. Før den tid har jeg alltid hatt samme vekt så lenge jeg kan huske. Nå er kroppen min så i ubalanse at jeg ikke klarer å gå ned i vekt.

 

Jeg kan trene masse og spise kjempesunt ( etter GR modellen), men går kanskje 100 -200 g ned i uka- KANSKJE.

Ser meg i speilet og blir kvalm av kroppen min som jeg synes er så kvapsete og pløsete. I tillegg passer INGEN av klærne mine lenger, så når jeg går tilbake til jobb etter endt permisjon må jeg sannsynligvis fornye hele garderoben min. Pt går jeg med gravideklær. Har så mye mage at folk spør om jeg er gravid igjen....

 

Vet at mye av problemet ligger i at jeg er så glad i sjokolade og rødvin og annet god mat, men når jeg går så lite ned når jeg kutter ut dette blir jeg bare mismodig. Ser at dette ikke vil ta måneder, men år og da merker jeg at jeg ikke ønsker et liv hvor jeg i flere år har forsaket disse godbitene. Hadde jeg enda sett resultater ved å kutte ut disse tingene, så ville det nok kunne motivert meg, men når det ikke skjer blir jeg bare mismodig.

 

Samtidig blir jeg ulykkelig og får et dårlig selvbilde av ikke å klare å la være å gjøre dette. Føler meg som en taper som ikke har viljestyrke.

 

Så jeg ber så inderlig, kan noen der ute hjelpe meg å finne noe som kan motivere meg slik at jeg ikke hopper av etter noen uker uten resultat?

[Gjest charka]

Heisan!

 

Er litt nede i dag. I løpet av de siste årene har jeg brukt på å oppfylle drømmen om en familie. Etter x-antall hormonkurer og smerter og tårer har jeg endelig fått det til. Minstemann er 6 mnd.

 

Men det har hatt sin pris. Hormonene jeg tilførte kroppen og svangerskapene har gjort at jeg i dag veier 30 kg mer enn før barnelagingsprosjektet startet. Før den tid har jeg alltid hatt samme vekt så lenge jeg kan huske. Nå er kroppen min så i ubalanse at jeg ikke klarer å gå ned i vekt.

 

Jeg kan trene masse og spise kjempesunt ( etter GR modellen)' date=' men går kanskje 100 -200 g ned i uka- KANSKJE.

Ser meg i speilet og blir kvalm av kroppen min som jeg synes er så kvapsete og pløsete. I tillegg passer INGEN av klærne mine lenger, så når jeg går tilbake til jobb etter endt permisjon må jeg sannsynligvis fornye hele garderoben min. Pt går jeg med gravideklær. Har så mye mage at folk spør om jeg er gravid igjen....

 

Vet at mye av problemet ligger i at jeg er så glad i sjokolade og rødvin og annet god mat, men når jeg går så lite ned når jeg kutter ut dette blir jeg bare mismodig. Ser at dette ikke vil ta måneder, men år og da merker jeg at jeg ikke ønsker et liv hvor jeg i flere år har forsaket disse godbitene. Hadde jeg enda sett resultater ved å kutte ut disse tingene, så ville det nok kunne motivert meg, men når det ikke skjer blir jeg bare mismodig.

 

Samtidig blir jeg ulykkelig og får et dårlig selvbilde av ikke å klare å la være å gjøre dette. Føler meg som en taper som ikke har viljestyrke.

 

Så jeg ber så inderlig, kan noen der ute hjelpe meg å finne noe som kan motivere meg slik at jeg ikke hopper av etter noen uker uten resultat?[/quote']

Vet ikke helt om dette er motivasjon,men kan si litt om hva jeg synes du bør gjøre.Først vil jeg råde deg til å begynne på kurs.

 

Fordi der får du hjelp til det meste,du møter folk i samme situasjon.

 

Men det første du må gjøre er å regne ut hvor mange kcal du skal spise hver dag,kansje spiser du for lite nå?

 

Du må drikke nok vann ca2l hver dag,noe trim må til også.

 

Du trenger ikke forsake noe,men det er alt med måte vet du.

 

Videre er det en veldig god hjelp å skrive opp alt du spiser i løpet av dagen,og da må alt med.

Du må spise ofte,5-6 ganger pr dag.For at forbrenninga skal få noe å jobbe med.

 

Les deg frem til gode alternativer for mat og kos.Og hvis du leser rundt i forumet her så er det masse motivasjon og kunnskap,et uvurdelig hjelpemiddel.

 

Sett deg realistiske mål,det nytter,men det tar gjerne litt tid.Det er vel slik at det er størresjangse for å holde vekten hvis det ikke går for fort.

 

Det er ingen grunn til at du ikke skal greie dette,vi er mange som sliter i perioder men det går nedover og det er hovedsaken.

 

Ønsker deg en fin adventstid fortsatt,håper du har lyst til å fortsette her.

 

Klem fra meg

[Gjest skrulle]

Først vil jeg si at det er kjempebra at du har tatt tak i at du vil gjøre noe med kroppen din siden du ikke trives i den. Det er veldig vanskelig når en ikke klarer å se noe positivt med kroppen. Ser du har hatt en tøff tid bak deg.

 

De tipsene som charka har gitt er alle veldig bra. Jeg har ikke så mye å tilføye til det, men jeg nevner et par av de samme og som jegmener er veldig viktige. Det kan virke litt overveldende i starten med alt som skal gjøres og spesielt hvis du ikke føler at du har tid eller overskudd. I så fall begynn i det små og øk etter hvert. Jeg skjønner at du trener og det er veldig bra. Da er det kanskje maten du bør se litt på. Enig med charka at du egentlig ikke trenger å forsake noen ting, men enkelte ting er det lurt å spise sjeldnere og/eller i mindre mengder av. Finn ut hva du ikke kan leve uten, og pakk det inn i dagsrasjonen din. Kanskje finner du ut at det er matvarer du trodde du måtte ha, men som du fint klarer deg uten i hverdagen.

 

Helt utrolig viktig å spise NOK! Får du i deg for lite så vil kroppen rett og slett ikke forbrenne overskuddslagrene! Spising jevnt og trutt (5-6 ganger om dagen) gir jevnere blodsukker og da er det lettere å unngå overspising. Anbefaler deg til å gå inn på 'Så mye skal du spise...'-tråden til madamim inne på 'Ny i Vektklubben'. Der står det veldig mye lurt om mangt.

 

Jeg vet ikke helt om jeg har de rette ordene til å motivere deg. Jeg begynte prosessen min for litt over ett år sia. Nå har jeg gått ned over 25 kilo og er nesten i mål. Jeg slet med dårlig selvfølelse pga kroppen min, orka ikke å se meg i speilet i helfigur, nekta å bli tatt bilder av... Det føltes helt uendelig lenge fram til at jeg ville være normalvektig, og det var nok en av grunnene til at jeg strevde med å finne motivasjonen til å begynne.

 

Det jeg viil understreke er at du kommer til å føle deg mye bedre lenge før du er i mål, og tidvis kanskje til og med fin. Hvis du leser litt rundt på trådene her inne så ser du at det skjer veldig mye mentalt med folk etter hvert som kiloene går av. For min egen del så hjalp de hver av de første 5 kiloene utrolig på hvordan jeg følte meg i kroppen. Da jeg ga opp en del usunt, så ble magen mye mer komfortabel og hele kroppen kjentes lettere ut. I tillegg ble det en skikkelig opptur at *jeg*, som alltid har pleid å gi opp etter 2-3 uker kunne holde stand. Da jeg runda 90 kilo (ned 9 kilo) merka jeg stor forskjell og jeg syntes jeg så ganske stor forskjell også. Etterhvert gikk de fravokste klærne på og jeg tror at da jeg på øvre del av 80-tallet for første gang tenkte at jeg jammen ikke så så verst ut. Jeg hadde små milepæler stadig vekk, en var da jeg hadde jogga for første gang og kjente at det var greit. En annen var da jeg for første gang kjente at det er deilig å jogge. Jeg har satt små delmål hele veien og prøvd å belønne meg sjøl, noen ganger med nye klær siden det ble tomt for passelige klær etterhvert og noen ganger med egenstelltid.

 

Viktige motivatorer for meg har vært å skrive ned alt jeg spiser og trener. I tillegg har Vektklubbenforumene vært uvurderlige. Uten folka her inne er jeg ikke sikker på at det hadde gått så bra. Jeg lærer mye, ikke minst så lærer jeg at mange av de tankene og følelsene jeg har er noe som mange andre har også. Ikke minst går ikke folk her inne lei av vektnedgangssnakk. Så når de rundt deg er litt lei eller ikke forstår, så er det alltid noen her inne som kan gi deg noen tips. Jeg sorterer tankene mine på egen tråd. Ved å ha egen tråd kan du få utløp for mye frustrasjon dersom det er behov. Dessuten er det spennende å bli kjent med andre i samme situasjon. Her er det mange flotte folk! Å lese og skrive på andres tråder er veldig hyggelig og motiverende.

 

Jeg råder deg til å måle på forskjellige steder på kroppen nå når du starter. Når det har gått trått på vekta og jeg er motløs og lei har jeg innimellom tatt fram målebåndet og sett hvor mange cm jeg har gått ned siden start. Jeg blir helt overraska hver gang: Er det virkelig muligat det er så stor forskjell?

 

Dette ble langt, det. Er visst skravlesjuk på en søndag morgen . Ønsker deg i alle fall lykke til! Hold taket nå som du har tatt skrittet inn hit. Er det noe du lurer på så ber du om hjelp, ikke sant?

 

Ha en riktig god søndag!

 

klem skrulla