Når man går på en smell...

[bethen]

Begynte på GR-maxi den 13 januar. Har vært kanonflink. Veiet og skrevet hvert gram jeg har puttet i munnen...9 kilo ned er resultatet. Men så,kom den store stygge ulven igjen... den som ikke hører på fornuft,men lar seg styre av følelser.. for på fredag var jeg både trøtt,ensom og deprimert...så det gikk som det måtte gå.. satte til livs en haug med sjokolade,kjeks og en stor pose nøtteblanding. Og etterpå ..hva følte jeg da ?? Jo fortsatt trøtt,ensom og deprimert,men ikke bare det,i tillegg var jeg veldig veldig skuffet over meg selv.. og vondt i magen har jeg hatt siden..

SÅ her sitter jeg 2 dager etterpå, med en gulrot i hånden i skrivende stund.

Har hanket meg litt inn igjen med 1300 kcal disse to dagene. Kjipe følger kan du si.

Jeg må bare legge det bak meg,men jeg strever med det kjenner eg.

Jeg har jo så mange kilo jeg skal ned(hvertfall 23 til) da nytter det ikke å havne i sånne fallgruver som dette, da kommer jeg aldri i mål !

Gruer meg til veiing på onsdag !!!!!!

Skulle gjerne like høre fra dere som har gått ned mange kilo hvordan dere har håndtert dette og hvilke utslag det har gjort på vekten.

[Gjest Nina83]

Hei, og gratulerer med 9 kilo ned!

 

Jeg kjente meg veldig igjen i det du skrev om fredagen, så jeg måtte bare skrive siden du ber om å få høre hvordan andre har taklet det.

 

Jeg har gått ned 60 kilo, og det er 2 år siden jeg startet, men noen fasit kan jeg dessverre ikke gi deg. Jeg sliter fremdeles med disse dagene, men problemet nå er at de ikke alltid slutter etter 1 dag! I løpet av nesten et halvt år nå har jeg hatt flere sånne dager enn "flinke" dager, noe som har resultert i 8 kilo opp. Jeg prøvde å hente meg inn igjen mange ganger, men jeg mistet kontrollen etter 2-3 dager hver gang. Så egentlig er jeg positivt overrasket over å ikke ha gått mer opp, og nå er jeg på full vei ned igjen, etter omsider å ha hentet meg inn igjen for en mnd siden.

 

Under nedgangen klarte jeg imidlertid alltid å hente meg inn igjen etter 1 kosedag. Jeg hadde en sånn dag av og til (ca 1-2 ganger i mnd) da jeg kunne spise hva jeg ville, og det gikk som regel over stokk og stein. Det var så mye jeg følte at jeg bare måtte rekke å spise mens jeg kunne! Og selvfølgelig hadde jeg det ikke noe bedre etter å ha spist altfor mye enn på de "flinke" dagene, heller verre. Men det er fort gjort å glemme at man ikke finner lykken i mat...

 

Men nedgangen fortsatte rimelig jevnt likevel. (1 til 1,5 kg per uke.) Noen ganger stod vekten mer eller mindre stille den uken jeg hadde en kosedag, men gikk ned litt ekstra uken etter. Nå er selvfølgelig ikke alle like, men jeg tviler på at en sånn dag en sjelden(!) gang vil gjøre noe særlig skade. Jeg kompenserte også gjerne med mindre kalorier en dag eller to etterpå. Vet ikke om det hadde noen virkning, men jeg ble i allefall mer fornøyd med min egen innsats igjen.

 

Uansett, så synes jeg ikke du trenger å være skuffet over deg selv. Lettere sagt enn gjort selvsagt, jeg var også utrolig skuffet over meg selv hver eneste gang. Men det viktigste er at du hentet deg inn igjen neste dag. Kjempebra!

[Gjest Komplekser]

Helsprekker er velkjent for meg. Men jeg har opplevd at de ikke betyr all verden dersom det blir kun en dag. Jeg har også, for min egen samvittighets skyld, spist under anbefalt kalorimengde dagen etter.

MEN

Jeg har også erfart at dersom jeg "straffer" meg selv med å spise for lite i flere dager etter en sprekk, går jeg rett på en ny sprekk igjen.

Tror det er bedre å gå rett på vanlig matmengde igjen.

 

Dette er vel egentlig ikke rette tidspunkt for meg å svare, jeg sliter for tiden, men har aldeles ikke gitt opp.

 

Gjort er gjort og spist er spist, ikke tenk mer på det, men se fremover. Hva betyr det vel om det kanskje tar noen dager lengre tid å nå idealvekten?

 

Lykke til!!

[bethen]

ja dere har nok rett... og for 2 dager siden gikk eg på smell nummer 2.

Tror faktisk det er to grunner til at det skjer.

 

Den ene er at jeg sikkert er "for flink",og opparbeider meg en skikkelig søthunger.

 

Den andre er at det er når eg er lei meg,og det har jeg vært en del i det siste... ensom og lei meg.

 

Men jeg må jo ha av disse kiloene,så kan jeg få det bedre med meg selv,og tørre å være mer blant folk,kanksje det kan hjelpe.

 

Blir både lei og sulten av å knipe inn etter disse sprekkene. Eg bør sikkert bare holde meg på de 1600 likevel og tenke spist er spist.

[Gjest Krusmynte]

Hei!

 

Jeg kjenner meg også igjen i dette med sprekker. Min løsning på det er å unne meg litt innimellom. F.eks. kjøper jeg meg littegranne smågodt lørdagskvelden og kooooser meg med det. Og når det er tomt er det tomt, og jeg har fått stilt behovet mitt. Merket nemlig en gang tidligere da jeg gikk på kurs at dersom jeg aldri unnet meg noe gikk jeg på store sprekker mye oftere. Greit, vekten går kanskje littegranne saktere ned enn hvis jeg "forsaker" alt, men det er jeg faktisk villig til. Påsken har vært hard merker jeg. I påsken "skal" man jo liksom kose seg med mat og snop i store mengder, men jeg har hittil holdt meg unna i visshet om at jeg skal få min ukentlige dose på lørdag. Så mitt påskesnop i år har bestått i blader (engelske Cosmo og Eon) og nytt, spennende garn (ja, jeg liker å strikke/hekle).

 

Jeg har også lært etter mange kurs at sprekker du skikkelig, hjelper det ikke å hente seg inn igjen med å spise mindre de neste dagene. Jeg tror det da er enda lettere for å sprekke igjen, samt hvis du spiser for lite går jo kroppen gjerne over på dette berømmelige spareblusset. Sett heller strek over utskeielsen og spis som du skal dagen derpå. Jeg tror heller jeg ville gått en halvtime lengre tur eller noe sånt. Men det er min personlige mening...

 

Ellers, Bethen, kan jeg si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du sier om ensomhet, være lei meg og ha dårlig selvfølelse bl.a. grunnet vekt - faktisk kjenner jeg meg såpass godt igjen at jeg får en skikkelig klump i magen når jeg leser det du skriver - akkurat som om det skulle vært meg selv. Og sprekker man skikkelig blir det som du nevner i første innlegg - i tillegg til alle de vonde følelsene man har fra før får man i tillegg dårlig samvittighet, blir mer deperimert og har lyst til å spise enda mer. Som notorisk trøstespiser kjenner jeg veldig godt til denne ekstremt vonde spiralen....

Og så er spørsmålet litt som det velkjente om hønen og egget - kommer ensomheten og depresjonen som følge av vekten eller vekten som følge av ensomhet og depresjon? Et godt spørsmål som jeg ikke klarer å svare på for egen del. Enda. Det er nemlig noe jeg prøver å finne ut av og som jeg håper vil hjelpe meg på veien mot et lettere liv...

 

Lykke til!