Var på vei, men så stoppet det.

[Gjest isflickan]

Jeg er ei jente på 23 år, som er 168 cm høy og veier nå 66 kg. Jeg er en stresset student som for tiden er i praksis. Jeg har flyttet til en helt ukjent og ny by for meg for 1 1/2 år siden, har fått mange venner, men ingen som vil være superflinke og følge så nøye med på mat og trening slik som jeg gjør.

 

Jeg har i løpet av 2 år gått opp og ned, opp og ned OG opp og ned. Hvor jeg til slutt endte opp på rundt 70 kg. Jeg bestemte meg for å endre matvanene (ikke noe ekstremt) og plutselig gikk jeg ned til 68 kg, noe jeg har veid i langlanglaaaaaaaang tid. Jeg bestemte meg, igjen, for å endre litt på kostholdet og jeg har til nå gått ned til 66 kg. Trivselsvekten min er 60 kg! Vil gjerne nå denne vekten innen juni/juli (før operasjon).

 

Jeg har litt forskjellige grunner for å gå ned i vekt<.

 

- Jeg har for det første høyt (arvelig) kolesterol og går på høyeste dose med kolesterolmedisiner. Vil gjerne prøve å gå ned i dose ved å spise ENDA sunnere

- Jeg skal ta brystreduksjon rundt juni/juli og da skal man helst ikke gå opp i vekt! (legen regnet med at de skulle fjerne ca 500-600-700 gr)

- Jeg mener selv at jeg vil føle meg bedre NÅR jeg klarer dette

- Jeg har slitt med angst, noe som preger meg fortsatt og jeg har ofte tydd til mat (les: overspising og småspising mellom måltider) for en slags trøst.

 

Jeg gjør dette også for å styrke selvkontrollen min, klarer jeg dette, klarer jeg det meste! Jeg syns det er vanskeligste er å komme seg på trening..

 

Så jeg lurer på hvorfor vil du ned i vekt? Hva holder motet ditt oppe når du har det som verst? Jeg hadde blitt veldig glad om noen ville følge med meg, da det er lettere for meg å være motivert når jeg har noen å "rapportere" til og som skjønner hva jeg snakker om