Hjelp meg, jeg vil ned!

[Gjest Malinthed]

Hei dere! Jeg er en jente på 20 år som er 1.72 høy og veier 77 kg. Jeg har gått på 4 kurs. Og jeg har gått ned til sammen 13 kg. Jeg har desverre gått litt opp igjen de sist mnd etter at jeg har sluttet på kurs. Hele 3.5 kg. Høres ikke så mye ut, men jeg føler at det er forferdelig masse. Jeg føler meg feitere nå enn noen gang. Og jeg gruer meg til og dra på ferie med venner til sommeren i BIKINI!

 

Jeg vet at jeg klarer det, for jeg har jo klart og gå ned 13 kg, men jeg trenger viljestyrke og motivasjon. Det som er, at jeg vil så inderlig. Og jeg kunne ønske jeg klarte og være sterk.

 

De problemene jeg har er at jeg har en mamma og pappa som elsker og ta seg noe til kaffen, og jeg har en kjæreste som er veldig glad i alt slags usundt. Samtigid er vi mye sammen med venner i helgene, og de er ikke akkuratt de mest forståelsesfulle.

 

Har dere noen tips til meg om hva jeg kan gjøre? Særlig når jeg er borte og faller lett for fristelser?

[Gjest Splikk]

Hei! Så flink du har vært allerede, du har jo gjort en kjempejobb Jeg tror helt sikkert at du kan klare å gå ned de der kiloene igjen.

 

Det som hjalp meg var å lage strenge og detaljerte regler for hva jeg fikk spise. Disse reglene diskuterte jeg med samboeren min, for hvis han visste om dem ble det mye vanskeligere for meg å bryte dem. Jeg bestemte også først at jeg skulle følge disse reglene over tre uker og se hvordan det gikk, for det føltes helt forferdelig å skulle følge dem på ubestemt tid. Etter tre uker var godtesuget for det meste borte og jeg følte meg veldig bra, og dermed ble det enklere å utvide perioden.

 

Reglene jeg har er at jeg ikke spiser godteri, det inkluderer kaker, sjokolade, potetgull, is osv, det må være veldig detaljerte regler så jeg ikke finner på unntak i hytt og pine. Jeg får også bare spise én hamburger per måned, men da får jeg ha pommes og allting (jeg er veldig glad i hamburger...). Jeg prøver også å begrense størrelsen på middagsporsjonene mine, selv om det er vanskelig. Derimot får jeg spise så mye frukt og grønnsaker jeg bare vil, også veldig søte frukter som mango osv. Og nå, siden jeg følger reglene på ubestemt tid, har jeg kosedag en gang i blant, ca en gang i måneden, når det hender noe spesielt (påske, 17. mai osv), og da får jeg spise akkurat hva jeg vil. Det er viktig å ha en slik dag man kan se fram til når alle andre rundt en fråtser i sjokolade.

 

Slike strenge regler har hjulpet meg veldig mye, selv om det ikke alltid har vært lett. Samboeren min spiser sjokolade og potetgull rett under nesa på meg hver eneste dag, og det er vanskelig i blant. Men om jeg bryter reglene skulle jeg bli så skuffet over meg selv, og det er motivasjon nok for å holde ut.

 

Når det gjelder folk som bare vil være snille, og forsøker å dytte i meg godsaker ("du behøver da vel ikke slanke deg" eller "jammen én liten kakebit gjør vel ingenting"), sier jeg til dem at jeg har mye diabetes i familiehistorien, og må være veldig forsiktig med sukker. En sannhet med modifikasjoner, men da slutter de vanligvis å mase