Solskinnshistorier til motivasjon

[Gjest nueva vida]

Hei, alle sammen!

 

Jeg har ikke lest så mye her inne, men tenkte likevel å starte en liten tråd. Jeg hører egentlig ikke hjemme i dette forumet, siden jeg fortsatt jobber med nedgangen min.

Det jeg er ute etter her inne, er litt "solskinnshistorier".

Der dere som har greidd å gå ned i kvekt forteller litt om veien dere har gått. Hvor mye dere har tatt av, hvor lang tid dere brukte, hvordan dere la opp veknedgangen o.l.

 

Det er så gøy, og motiverende å lese historier om dere som har greidd det!!

[Gjest smom]

Hei,

Det er en god ide ned12. Jeg skal gjerne skrive litt om det, men nå er jeg på vei ut døra så det blir litt senere i dag eller i morgen tenker jeg.

 

Ha en fin dag!

[Gjest nueva vida]

Flott dersom du kan det, smom! Jeg syntes det er veldig motiverende å lese om de som har vært utrolig flinke, og greidd det vi mange drømmer om, men syntes er litt vanskelig!

 

Kom igjen!!!!

 

Dere som holder vekten, må jo ha en flott, og ikk eminst motiverende, historie å fortelle oss

[Gjest soleia]

Er visst ikke så mange som tar seg tid til å svare deg, midt i den deilige sommertiden

Ta en titt i på startinnlegget på hver enkelts tråd, der står det gjerne litt "historie".

Ellers er det mange oppsummeringer i tråden "la dolce vita"

 

[Gjest steg]

Du ønsker historier, min historie handler mer om mentale prosesser enn om teknikk.

Da jeg startet for tre år siden startet jeg nok på samme måte som jeg har gjort mange mange ganger før. Jeg gikk på kurs og gikk ned endel. Jeg har vært overvektig hele mitt voksne liv og kan det meste om innhold i mat, hva som er sundt, kallorier, karbohydrater osv. Jeg har alltid trent jevnlig og hadde ikke så behov for å forandre på treningsmønsteret. Etter en stund på kurs sluttet jeg og fortsatte på egenhånd. Så fikk jeg sykdom og gikk opp igjen ti kilo på to månder. Likevel fortsatte jeg. Og sakte har jeg nå gått ned 23-24kg. Grunnen til at jeg har klart å gå ned såpass mye er følgende:

-Jeg veier meg hver dag jeg er hjemme. Det vil si at jeg hver dag må se "i øynene" hvordan det ligger an. Jeg vet at jeg svinger 1-2kg, så litt svingninger godtar jeg.

- Jeg gir ikke opp. selv om jeg havner HELT tilbake i gamle elendige vaner så henter jeg meg inn igjen.

-Jeg spiser alt og fornekter ikke noen ting! En av grunnene til at jeg til slutt ikke gikk ned og bare ble større og større var "slanketrøtthetssyndromet" det vil si at en blir så lei av perioder med fornekting av alt fra søtt, fett, karbohydrater, sjokolade osv at en ikke klarer å fornekte lenger. Det vil vel si at jeg har spist sjokolade 70% av dagene i nedperioden.

- Jeg tar mindre mengder. Mengdene av spesielt middag, kaker og søtt var for store. (Den værste jobben, absolutt ikke i mål!)

- Men det viktigste og ALLER ALLER beste jeg har gjort er følgende: Jeg har gjort en realt jobb med å få bedre selvtillit og å få mindre angst.

 

Den største forskjellen for meg er faktisk ikke at jeg har blitt tynnere eller at jeg har fått et bedre liv fordi jeg har en lettere kropp(selvfølgelig bra det også) men jeg har fått et helt annet liv. Jeg tenker annerledes og det er i hodet jeg har slanket den største børa. Det er gull verdt og en solskinnshistorie. ( Har tråd på ned 30-40 forumet og svarer gjerne hvis noen vil vite mer.)

[Gjest nueva vida]

Takk, Steg!

 

Vet du, dette var som å lese om meg selv. Jeg vet alt om hva som er sunt/ikke sunt, hva ulike matvarer inneholder, hvor mye jeg kan og bør spise av ulike varer. Jeg er jevnt over flink til å trene (går en uke innimellom litt dårlig..). det er ikke der det ligger. Det ligger i hodet. Jeg er liksom drittlei slankingen. Tenker alltid mat, trim, kcal..osv, men gjør det aldri helhjertet, derfor blir det ingen nedgang. Jeg spiser veldig mye sjokolade, til å gå på slanker'n. For det er det jeg innbiller meg at jeg gjør, men jeg må jo snart innse at det gjør jeg ikkeø. Ingen som slanker seg som spiser mye sjokolade o.l. Dette er slitsomt.

 

Det værste er ikke nødvendigvis å være tykk, men å ikke føle seg bra. Ha dårlig selvbilde, og føle seg stygg. Jeg er flau over meg selv, og blir litt trist av det. Skulle ønske jeg skal kunne greie å finne den riktige motivasjonen for å greie å ta av disse 20 kiloene!

 

Tusen takk for svar!

 

Du har forresten vært fantastisk flink, gratulerer