Klarer du å motstå?

[Gjest Arwetta]

Hva med når partneren sitter å trykker i seg potetgull omtrent hver kveld.Hva gjør du for å motstå fristelsen? Flere som sliter med motivasjonen i slik situasjon?

[Gjest Svirre]

Min partner trykker heldigvis bare i seg potetgull i helgene, men jeg synes det er vanskelig nok å begrense meg, når det står framme.

 

Jeg har snakket med ham om det. For han er det viktig å skille mellom hverdag og helg, og det må jo jeg godta. Likevel er det noen småting han kan gjøre. Han får ikke lov å spørre om jeg vil ha. Han har chipsen sin i ei lita porsjonsskål som han har i fanget og spiser av selv, ikke i ei stor skål som står midt på bordet og han må kjøpe inn et sunt alternativ til meg, når han kjøper chipsen sin.

 

Det hjelper litt. Men som du sier, det er vanskelig.

[Gjest Ninjastar]

Jeg løste samme problem i fjor da jeg skulle i gang her inne med å sette meg ned med samboer og forklare ham hvorfor jeg ønsket å gå ned i vekt og hvorfor det var så viktig for meg. Jeg sa videre at jeg kom til å trenge hans hjelp, at jeg ikke kom til å klare dette alene, og at jeg veldig gjerne ville tilbake til helgegodteri.

Han var heldigvis forståelsesfull, og gikk med på det.

 

I helgene spiser han fortsatt chips, men jeg prøver stort sett å ha den holdningen at det er "hans" lørdagsgodt. Ikke for meg!

Jeg klarer selvfølgelig ikke alltid å ligge unna. Men at det står fremme kun i helgen fremfor hele uken, er i hvert fall en god start for å minimere fristelsene.

 

Det skal også legges til at min samboer hadde noen kilo ekstra å dra på, så han hadde ikke vondt av å slutte med chips på ukedagene;)

 

Ellers prøver jeg å oppfordre ham til å kjøpe de tingene jeg ikke liker, som f.eks peanøtter. DA er det enkelt å holde seg unna!

 

Og hvis.. hvis du faller for fristelsen til å spise.. så synes jeg det hjelper å spise ett og ett flak. Ikke hele håndfullen om gangen. Da varer én liten håndfull ganske lenge, og du har fått en smak uten å ha ødelagt hele helgen.

 

Lykke til:)

[Gjest Arwetta]

Her er det hver kveld, og gjerne en halv pose før middag og slikt, hvis han er "småsulten". sjokolade når vi handler mat og han er litt sulten, osv.Han hadde ikke hatt vondt av å gått ned en 15 kilo, for han har stor pondus, men det er opp til han. Jeg har og en jente på 13 som er overvektig.Jeg og hun spiser sunt sammen, og så sitter han der med potetgullen sin.Jeg har snakket med han, men han kan jo ikke skjønne at det er no problem, for jeg er jo så flink så, og han må kunne får spise det han vil. Hadde bare vært i helga og sånn, så hadde jeg unnet han det, men han spiser omtrent like mye potetgull og slikt som vanlig mat.Så det er en enorm frustrasjon for meg.Føler jo samtidig at han ikke støtter meg.

[Gjest anci]

Kanskje du kan forklare han akkurat det du sa, at du føler at han ikke støtter deg? Si at det ER en big deal for deg, for selv om du kanskje er flink, så gjør det hverdagen mye hardere for deg. Kanskje han bare trenger å bli forklart det grundig hvor viktig dette er for deg, og hvordan du føler deg når han holder på sånn?

 

Kanskje han kunne begrenset godterispisingen sin til når dere ikke er der? Evt når han er ute andre steder? Han kan jo spise så mye han vil på jobben, hos venner etc, uten at det plager deg noe. Da kan han få i seg samme kosen, samtidig som du ikke blir fristet.

 

Hvis han ikke har lyst til å gjøre forandringene, kan du kanskje be han om å gjøre de midlertidig? At han dropper det noen uker/måneder, slik at du i alle fall får litt pause fra "presset". Hvis du får han til å gå med på det (og det er kanskje lettere når han ser at det er for en begrenset tid), blir det kanskje lettere for ham å slutte med det etterpå, når han har sett at det går an å leve uten.

 

Håper det ordner seg, er jo kjedelig å føle at man blir fristet i stedet for støttet hjemme!

[Gjest Tigerreka]

kun i helgene hos oss. Min samboer har forstått at jeg har behov for å ha et godisfritt hus i ukedagene. Det håper jeg også din samboer forstår. hvis ikke får du be han sitte i garasjen og spise seg ferdig hehe

[Gjest Sivalur]

Her er det hver kveld' date=' og gjerne en halv pose før middag og slikt, hvis han er "småsulten". sjokolade når vi handler mat og han er litt sulten, osv.Han hadde ikke hatt vondt av å gått ned en 15 kilo, for han har stor pondus, men det er opp til han. Jeg har og en jente på 13 som er overvektig.Jeg og hun spiser sunt sammen, og så sitter han der med potetgullen sin.Jeg har snakket med han, men han kan jo ikke skjønne at det er no problem, for jeg er jo så flink så, og han må kunne får spise det han vil. Hadde bare vært i helga og sånn, så hadde jeg unnet han det, men han spiser omtrent like mye potetgull og slikt som vanlig mat.Så det er en enorm frustrasjon for meg.Føler jo samtidig at han ikke støtter meg.[/quote']

 

Han høres ikke ut som en veldig sympatisk fyr må jeg si.... ! Du får snakke litt mer med han, og still noen KRAV. Si at hvis han skal spise potetgull får han gå et annet sted og gjøre det. Han er voksen og bør være en rollemodell for 13-åringen.

 

Her har det også vært mye godteri på ukedagene og jeg var deltaker jeg også, hehe... men for noen måneder siden fant jeg ut at jeg måtte skjerpe meg, og ga beskjed til mannen at han fikk gjemme unna smågodtet sitt et annet sted enn i matboden! Det har han gjort, og han spiser heller ikke godteri mens vi sitter sammen i stua. Han spiser det da heller mens jeg er ute og trener. Vi har små barn som legger seg tidlig, og vi har aldri spist godteri før de har vært i seng uansett, de ser sjelden at vi spiser godteri, annet enn kake i selskap ol. som er naturlig. For meg er det nesten vanskeligere å ligge unna søtsaker hvis jeg er alene hjemme en kveld..! Akkurat som om det ikke teller hvis ikke mannen ser at jeg spiser det, LOL!! Men å sitte ved siden av en som mumser hver kveld, det tror jeg nok hadde gått en liten periode men viljestyrke har man egentlig ikke ubegrenset av.. man bør ikke være nødt til å 'bruke opp' viljestyrken på den måten.

[Gjest KariAnneO]

Jeg har sagt til samboer at han må spørre om jeg vil ha, sånn at jeg kan svare nei takk.

 

På den måten føler jeg meg sterkere fordi jeg står i mot, og så skryter han av meg og sier at jeg er så flink, så!

 

Og jeg tenker at jeg kan egentlig spise alt jeg vil, og er flink når jeg bare spiser litt av det gode, og aller flinkest når jeg ikke spiser noe av det :-) Og jeg vil jo være aller flinkest hele tiden ;-)