Jeg får det ikke til

[Gjest chocoholic1981]

Hvor mange ganger har jeg prøvd å gå ned i vekt...jeg klarer ikke å telle mer.

I fjor tok jeg et GR-kurs. Jeg gikk ned ca. 5 kg, følget allt nøye og passet på hva jeg spiste. Men vekten gikk ikke ned noe mer.

Mesteparten av tiden klarer jeg å spise sunt men ikke alltid. Jeg av og til spiser til jeg er kvalm fordi jeg verken har kontroll på porsjons-størrelse eller følelsen av å være mett. Jeg kjenner bare 2 tilstander: Jeg er sulten og jeg er kvalm!

Det kurset jeg tok var ikke noe nytte for meg. Jeg har til og med kastet vekta mi.

 

Men nå har jeg bestemt meg for å bruke et år på å fokusere på helsa mi. Jeg har begynt å gå litt turer sammen med venner men jeg klarer ikke å styre under godteri.

 

Jeg har nylig gått gjennom et samlivsbrudd men jeg kan nok ikke skylde på det ifht matintaket...

 

Jeg går og går og prøver å spise mindre men jeg ser ikke noe fremgang. Og der ligger mitt største problem. Hvis jeg ikke ser fremskritt fort mister jeg lysten og gir opp. Kaller meg til og med et håpløst tilfelle. Jeg har komplett mistet håpet. En del av mine venner har gjennomgått slankeoperasjon men jeg synes ikke at dem forstår at jeg ikke vil operere meg. Jeg vil klare det på egen hånd. Men jeg savner noen som vet kossen jeg har det og som vet hvordan det ser ut inni meg.

 

Akkurat nå føler jeg at jeg har kommet til et punkt der jeg er ved randen av å gi opp vekttapet og forblir stor fordi ingenting funker. Jeg er fortvilt og lei meg når jeg ser i speilet. Av og til gidder jeg ikke engang å stå opp. Jeg ser ikke no lys på det her lenger men samtidig så vet jeg at en plass mellom 35 og 45 kg må forlate kroppen for godt etterhvert...

..

 

Noen som har noen tips til meg?

[Bolledama74]

Med vekta opp og ned i maaange år, så vil jeg si jeg dessverre har mye erfaring med slanking.

 

Det var i februar `11 motivasjonen VIRKELIG blomstret opp og jeg tenkte at nå skal Roede-metoden prøves ( for 1.gang). Takk og lov for at jeg meldte meg på kurs!! Dette fungerer og er en livsstil jeg fint kan leve med nå og i fremtiden. For det er nettopp å holde på ny vekt som gjerne er den største utfordringen.

 

Mine tips i stikkordsform:

 

myye vann, planlegge alle måltider grundig ( alltid ha med matpakke/knekkebrødpakke Wasa/frukt når jeg er ute på farten), spiser 5 ganger daglig, gir meg selv belønninger i form av nye klær og div. og tenke POSITIVT! Jeg lever et sååå mye bedre liv nå enn for 3 kg siden, og jeg er jo langt fra ferdigslanket så bedre kan det bli! :-)

 

Sett deg klare mål! Bestem deg for at dette SKAL du klare!!

Jeg skal heie på deg!!

 

Rop ut om jeg kan hjelpe med noe! :-)

[Gjest Janne3]

Føler med deg ..

Stress ikke med vekta..går det ann å si det. ..? Ja.

Prøv å la være å tenke på vekta, men tenk positivt er den øvelsen som bør trenes mest på. Så flott du går turer..det bidrar til nytt oksygen i blodet, og får fart på positive tanker..garantert!!! En time eller to ute hver eneste dag, også når du ikke har lyst. Gå ut, finn på noe, rak i hagen..gå små turer..ta med niste og kaffekanne..og nyt å være til.

Å komme ned i vekt, er ett mål..men..

De fleste er store av en grunn, og muligens er hovedgrunnen trøstespising..helt fra barndommen av..nøst opp i det..og jobb med å finne andre måter å trøste seg på..selv om det ikke er lett.

Ingen sa til verken meg eller deg, at livet skal bli rosenrødt og fritt for tunge øyeblikk. Vi må bare øve oss på å stå i følelsene...det er ikke lett.

Men om det ikke er trøstespising..at det bare er en vond sirkel..så er oppskriften den samme..ut i frisk luft, og let opp små øyeblikk av lykke.

"Styrmannen må gripe fatt i rattet å dreie skuta i rett retning"..da kommer vektnedgangen av seg selv..ikke før. Men det er ditt valg, og du bestemmer..DU er styrmann i ditt liv!!

Trenger du hjelp, så snakk med lege, er mulig du kan komme inn under rett til operasjon..men det er kun en DEL av hele bildet. Det er kun du selv som kan styre hva du putter i munnen, eller hvordan du skal tenke. Selv om man blir mageoperert, så blir man ikke fri for tankene man hadde før operasjonen.

 

Stor klem fra meg