Titt tei, her er jeg! :)

[Gjest Maylah]

Hei alle sammen!

 

Jeg er en jente på 32, bor i Østfold, er gift med verdens beste mann, og mamma til ei lita jente på 14 mnd

Min vekthistorie i korte trekk blir omtrent slik:

Jeg vokste opp med et veldig usunt kosthold hjemme. Foreldrene mine hadde rett og slett ikke peiling, så selv om vi spiste grovt brød og vanlige middager, så var det mye godteri og kaker i tillegg. Så lenge jeg kan huske var det kake til kaffen hver eneste kveld. Og søtsuget om kvelden er det som har gjort at jeg har slitt med å bli kvitt vekten i voksen alder. Jeg er 168 høy, og har vel ikke vært under 80 kilo på mange år.

Maxvekten min var 121 kilo, men det er en del år siden nå. Når jeg ble gravid i januar 2010 veide jeg 114 kilo. Takket være en ellers grusom svangerskapskvalme gikk jeg ned mye i starten av svangerskapet, og klarte så med hjelp av kostholdet å holde vekten i sjakk gjennom slutten. Høygravid veide jeg 120 kilo, så da hadde jeg totalt gått opp 6 kilo. Det var jeg fornøyd med. Et par uker etter fødselen i oktober var jeg nede i 107, og før jul var jeg nede i 100. Men gjennom 2011 var jeg ikke flink med kosten, så nå til nyttår var jeg oppe i 109,5

Nå er datteren min blitt så stor at hun spiser alle måltider sammen med oss, og jeg ser at hun allerede plukker opp når vi spiser andre ting enn henne. Kostholdet vårt er i og for seg ganske sunt, men jeg MÅ slutte å assosiere kveldskos med søtsaker. Jeg har lyst til å være et godt forbilde for datteren min, og etablere gode og sunne vaner for oss alle. Jeg vil ikke at hun, som jeg, automatisk vil ha noe å spise for og kose seg. Og fremfor alt vil jeg at hun skal ha en sunn og frisk mamma som er med på aktiviteter og finner på morsomme ting både ute og inne!

Min mamma har alltid vært overvektig, og samtidig en jojo-slanker. Så mens jeg vokste opp var det (satt på spissen) flere måneder med kake-bonanza, og så lange perioder der mamma gikk på Nutrilett.... Jeg husker også at hun alltid snakket mye om misnøye med kroppen sin, og masse om slanking... Jeg tror dette har vært ganske skadelig på mitt eget selvbilde. Jeg var bare 14 år første gang mamma lot meg gå på Nutrilett-kur. Jeg hadde mast masse og lenge, men burde jo allikevel aldri ha fått lov til det Sånne pulverkurer ødelegger jo forbrenninga helt...

 

Dette ble visst en lang historie allikevel

 

Siden nyttår har vi hvertfall vært veldig flinke til å ikke spise snop, og når jeg begynte på Grete Roede kurs tidligere denne uken tok jeg også noen flere grep på kosten generelt. Spent på om dette vil funke for meg! Synes det er mye mat, så jeg er mett og fornøyd, og orker ikke alltid hele middagsposjonen min.

Jeg har valgt meny 3 - 1900 kalorier, og det gir meg et tap på ca 600 kalorier i døgnet. Jeg ammer enda, og det er viktig for meg å fortsette og amme lenge siden jeg er av den oppfatning at det er veldig sunt. Jeg er derfor både redd for mye miljøgifter i melka (som kan skje hvis man slanker seg mye) og ikke minst et så raskt vekttap at jeg mister melka. Så jeg belager meg på at kiloene får gå av sakte og rolig. Vekta viser pr. i dag 106, så grepene vi tok etter nyttår ser ut til å ha effekt. Jeg gikk forsiktig ut, og satte meg som mål å væeie 95 kilo til nyttår, men håper jo at jeg skal gå ned mer enn det. Har bare ikke lyst til å sette meg et for urealistisk mål og så ikke klare det....

 

Ellers er jeg en generelt blid og livsglad jente, jeg er veldig glad i film og musikk, er familekjær og glad i hjemmekos. Har også stor interesse for matlaging, så det skal jeg bruke til min fordel gjennom denne prosessen. I kveld skal jeg lage tacosnurrene fra oppskriftsheftet, og mens dattern min tar duppen sin etterpå skal jeg bake knekkebrødene i samme bok.

 

Håper på å bli kjent med noen av dere! Hadde også vært interessert i nye bekjentskaper i den ekte verden, så om noen av dere bor i nærheten av Moss kan vi gjerne treffes etterhvert. En turkompis som drar meg opp av sofaen når det trengs hadde vært flott

[Gjest nåerdetnok-kbs]

Hei! Dette var jo nesten som å lese om meg selv! Bortsett fra at min mor er tynn som en pinne, og aldri har trengt å slanke seg en dag i sitt liv, er jeg også vokst opp med en holdning til at man må ha noe i munnen når man skal kose seg... Her er en liten presentasjon;

Jeg er 27 år, fra Stavanger, gift, har 2 nydelige barn (en gutt på 2,5 år og ei jente på 5,5 mnd, ammer jenta og har tenkt å fortsette med det så lenge hun vil inntil hun er 18 mnd...). Da jeg var liten var jeg alltid litt lubben, men aldri tjukk. Jeg var aktiv svømmer frem til 15-16 årsalderen, og trente da opptil 9(!) ganger i uken, og spiste tilsvarende mye... Da veide jeg 58 kg. Så begynte jeg på videregående og da sluttet jeg å trene men fortsatte å spise, og samtidig traff jeg mannen min (ja vi har vært sammen siden jeg var 16 ) og satt såogsi hver kveld i armkroken hans med en skål chips på fanget...

 

Resultatet ble at da vi giftet oss i 2007 veide jeg 85 kg. Mens jeg prøvde å bli gravid kom det på enda flere kilo pga trøstespising da det tok laaaang tid å bli gravid. Da den positive testen endelig kom i nov 2008 veide jeg 89 kg. Høygravid veide jeg 88,5 pga mye oppkast hele svangerskapet. I ammetiden og tiden frem mot neste svangerskap la jeg bare på meg, og da den neste positive graviditetstesten ble positiv var jeg 94,5 kg.

 

Nyttårsforsettet er å føle meg vel nok i kroppen min til å ha sex med lyset på igjen;) Hehe, beklager min åpenhet;) Målet er 65 kg, første delmål 85...

 

Håper vi kan følge hverandre og dele erfaringer!

[Gjest mette77]

Hvorfor i alle dager MÅ kos være forbundet med søtsaker, chips eller andre kaloribomber...sånn er det med meg også, og sånn tenker hjernen min fortsatt....etter nyttår har jeg prøvd å være flink, men har jo egentlig ikke det allikevel, før siste uka nå. Jeg hadde besøk av ei venninne den ene dagen, da serverte jeg oppkutta grønnsaker og dipp av mager kesam, var jo knallgodt, men allikevel tenker jeg kos = sjokolade.

[Gjest Maylah]

Så koselig med svar jenter!

 

Ja, dette med å få bort assosiasjonen kos = mat er virkelig tøft... Og i tillegg, som jeg så smertelig erfarte i helga når vi feiret min manns 40 års dag; å stoppe etter ET kakestykke...

Jeg er ikke bare vant til kaker og snop hjemmefra, men jeg er vant til mye av det... Vi hadde jo kaker til kveldsmat nesten hver dag så jeg er jo vant til å dytte innpå. Igår ble det aaaaaltfor mye, og jeg gruer meg til veiing på kurset i morra.

 

Håper vi kan følge hverandre litt videre!

 

 

Vi sleit forresten også med å bli gravide, og jeg begynner vel å innse at dette med vekta ikke er irrelevant i den sammenhengen. Merker at syklusen min er mye mer stabil når jeg er sunn og frisk. Jo tyngre jeg er jo mer rotete syklus.

[Gjest nåerdetnok-kbs]

Er ikke bare syklusen som er mer stabil, humøret også Hehe...

 

Og det med at det er mye sunt som er godt er veeeldig sant... men jeg har en intens forkjærlighet for både fett og sukker (les: chips og sjokolade) og jeg klarer liksom ikke å la være å savne det...

 

Jeg veide meg idag! ned 1,9 kg siden 13.1 Herlig! Målte også mage, midje, rumpe og lår. Skal gjøre det igjen om ca 1 mnd... Vi er 3 jenter som skal samles 1 gang i uken fremover og veie oss, går tur og spise en sunn lunsj (vi er alle hjemme i permisjon ). Kjempegreit med noen som på en måte sparker en litt bak, og legger litt positivt press på en!

 

Men nå må jeg gå og finne noen mandler... mangler endel kcalorier og fettandelen for dagen må fylles

 

Hvordan gjør du/dere dette med kosten forresten? Planlegges måltidene på forhånd? Jeg spiser liksom det jeg tror eg sunt til forkost og lunsj, ser an hva jeg mangler (protein fett eller karbo) til middag og legger opp tallerkenen etter det, og så blir det det jeg mangler til kvelds...