Nå er det nok!

[filifjong]

Min vekthistorie er nok som så mange andres her inne - lang og brokete. Å flytte for seg selv var den første "fellen", deretter å få samboer og så første svangerskap med bekkenløsning. Etter dette var jeg 110 kg. Jeg tok tak, gikk ned nesten 30 kg, og ble gravid igjen. Ny runde med bekkenløsning og overspising ("Jeg legger jo på meg uansett, så ett kakestykke fra eller til har vel ingenting å si."), og vips var jeg tilbake. Denne gangen forsvant de ikke like fort etterpå, men jevnt og trutt over de neste årene krøp vekta nedover bortimot 20 kg. Jeg fikk gode treningsvaner, fikk med familien ut på tur og følte at vi hadde endret livsstil. SÅ - ble jeg gravid igjen... Bekkenløsning og sykemelding omtrent fra dag 1, og alle kiloene kom på igjen. Skulle tro jeg hadde lært, men den gang ei. Jeg "rakk ikke" å gå ned noe særlig før jeg var gravid igjen - nok en gang med invalidiserende bekkenløsning. Den siste fødselen startet alt for tidlig, og vi mistet lille jenta vår under fødselen. Tiden etterpå har jeg ikke klart å ha fokus på noe annet enn å få hverdagen til å gå rundt, og jeg har brukt mat som trøst mang en gang. Startet å røyke igjen gjorde jeg også - helt destruktiv. Og vips, var jeg skremmende 115 kilo. Så tung har jeg aldri vært før, og det skremmer meg.

 

Men nå er det definitivt nok. Jeg sluttet å røyke søndag, og startet på internettkurs mandag. To sjuke unger har stukket litt kjepper i hjulene denne første uka, for det blir veldig dårlig med hverdagsaktivitet når jeg stort sett sitter i sofaen med febervarm toåring på fanget.

 

Det er altså 50 kg som skal bort, og mange dårlige vaner som må jobbes bort. Jeg er i gang med trening igjen - zumba, aerobic og step, pluss litt styrke. Trener tre ganger i uka. I tillegg skal familien mer ut på tur. Vi er godværsmennesker, men har også tilgang på en gymsal, så vi skal bruke den om været ikke er etter vår smak.

 

Når det gjelder mat, er middagene en utfordring. Jeg elsker å lage god mat - noe som gjerne innbefatter meierismør, en fløteskvett, gode oster og denslags. Må endre vaner litt der, ja, og ikke minst begrense porsjonene mine. Kveldene er utfordring nummer to. Det er utrolig hva jeg klarer å snoke meg fram til når ungene er i seng om kvelden - en liten rest potetgull her, ei stripe kokesjokolade der, og dere vet: alle monner drar. Nå skal jeg heller gjøre meg litt flid og lage meg god og sunn kveldsmat med knekkebrød, frukt, ei gulrot, en yoghurt og en kopp te. Nyter i grunnen det mye mer enn den neven med potetgull.

 

Veien blir lang, og fristelsene sikkert mange på veien, så jeg håper vi her inne kan være litt heiagjeng for hverandre.

[asesha]

Min vekthistorie er nok som så mange andres her inne - lang og brokete. Å flytte for seg selv var den første "fellen", deretter å få samboer og så første svangerskap med bekkenløsning. Etter dette var jeg 110 kg. Jeg tok tak, gikk ned nesten 30 kg, og ble gravid igjen. Ny runde med bekkenløsning og overspising ("Jeg legger jo på meg uansett, så ett kakestykke fra eller til har vel ingenting å si."), og vips var jeg tilbake. Denne gangen forsvant de ikke like fort etterpå, men jevnt og trutt over de neste årene krøp vekta nedover bortimot 20 kg. Jeg fikk gode treningsvaner, fikk med familien ut på tur og følte at vi hadde endret livsstil. SÅ - ble jeg gravid igjen... Bekkenløsning og sykemelding omtrent fra dag 1, og alle kiloene kom på igjen. Skulle tro jeg hadde lært, men den gang ei. Jeg "rakk ikke" å gå ned noe særlig før jeg var gravid igjen - nok en gang med invalidiserende bekkenløsning. Den siste fødselen startet alt for tidlig, og vi mistet lille jenta vår under fødselen. Tiden etterpå har jeg ikke klart å ha fokus på noe annet enn å få hverdagen til å gå rundt, og jeg har brukt mat som trøst mang en gang. Startet å røyke igjen gjorde jeg også - helt destruktiv. Og vips, var jeg skremmende 115 kilo. Så tung har jeg aldri vært før, og det skremmer meg.

 

Men nå er det definitivt nok. Jeg sluttet å røyke søndag, og startet på internettkurs mandag. To sjuke unger har stukket litt kjepper i hjulene denne første uka, for det blir veldig dårlig med hverdagsaktivitet når jeg stort sett sitter i sofaen med febervarm toåring på fanget.

 

Det er altså 50 kg som skal bort, og mange dårlige vaner som må jobbes bort. Jeg er i gang med trening igjen - zumba, aerobic og step, pluss litt styrke. Trener tre ganger i uka. I tillegg skal familien mer ut på tur. Vi er godværsmennesker, men har også tilgang på en gymsal, så vi skal bruke den om været ikke er etter vår smak.

 

Når det gjelder mat, er middagene en utfordring. Jeg elsker å lage god mat - noe som gjerne innbefatter meierismør, en fløteskvett, gode oster og denslags. Må endre vaner litt der, ja, og ikke minst begrense porsjonene mine. Kveldene er utfordring nummer to. Det er utrolig hva jeg klarer å snoke meg fram til når ungene er i seng om kvelden - en liten rest potetgull her, ei stripe kokesjokolade der, og dere vet: alle monner drar. Nå skal jeg heller gjøre meg litt flid og lage meg god og sunn kveldsmat med knekkebrød, frukt, ei gulrot, en yoghurt og en kopp te. Nyter i grunnen det mye mer enn den neven med potetgull.

 

Veien blir lang, og fristelsene sikkert mange på veien, så jeg håper vi her inne kan være litt heiagjeng for hverandre.

 

Syns det er kjempe bra at du tar tak nå. Da er du jo et stykke på vei allerede. Skjønner at det ikke er lett med mann og barn, det blir mange hensyn å ta og mange fristelser.

Selv startet jeg på 105 kg da jeg begynte i slutte av november. Nå er vekta 94, så det går nedover, sakte men sikkert. Jeg er ikke så flink til å trene... Bor alene så jeg har bare meg selv å tenke på.

 

Heia deg

[villelille]

Jeg heier på deg:)

[filifjong]

Litt heiing er bra!

Uke en er over, og vekta viser 2,7 kg mindre enn for en uke siden. Godt med en god start! Over 15 trimpoeng og 3 styrkepoeng, tross syke unger hele uka. Kjenner overskuddet komme, og kjenner at jeg gleder meg til å bli meg selv igjen.

[Gjest spich]

Gratulerer med super nedgang!

 

Det skal ikke så mye til før man merker forskjell, og det gjør det så mye lettere å fortsette! Jeg startet selv i oktober ifjor, og syns da det var så uoverkommelig å skulle gå ned over 40 kg. Jeg bestemte meg for å ha et avslappet forhold til dette, ikke tenke slanking men mer sunt kosthold og måtehold. Jeg holder meg til Grete Roede prinsippene, men får ikke hetta om jeg en dag skulle ta en halv fredagsvaffel på jobben. Merkelig nok har jeg klart å holde meg unna de verste utskeielsene, kanskje det er fordi jeg ikke fokuserer så voldsomt på at jeg ikke kan spise det?

 

En liten digresjon fra meg, skulle egentlig bare ønske deg lykke til videre og heie litt jeg og

[filifjong]

Takk for det, spich!

 

Jeg tror også at man ikke kan holde sin sti helt ren når man skal ned såpass mye som meg. Jeg kan ikke holde meg unna alt av søtt og fett i to år, liksom. Men jeg prøver å holde utskeielsene til når jeg virkelig mener det er verdt det. Kake på møter sier jeg enkelt nei til, men er jeg invitert i bursdag eller denslags, tar jeg et stykke, tenker jeg. Og så har jeg jo unger, og føler at jeg må være et forbilde for dem også i forhold til å vise at man kan kose seg litt ekstra nå og da, men at man ikke trenger å fråtse.