Det blir bare værre og værre...

[imonik]

Blir litt irritert på meg selv her jeg sitter, nå blir det bare værre og værre og jeg må virkelig komme igang med slankinga!

 

Kan fortelle dere at jeg er ei tobarnsmamma til ei jente på snart 4 og en gutt på snart 2.

 

Så, om vekta mi:

Før første svangerskap var den på 86 kg. Høygravid med nr. 1 veide jeg 96, og høygravid med nr. 2 veide jeg 97 kg. Dette var for å sammenligne med dagens vekt, som er 99,5(!!!) kg! Altså veier jeg mer nå enn jeg gjorde høygravid i noen av svangerskapene!

 

Huff.

 

Mitt største problem er at jeg under begge svangerskapene fikk kraftig bekkenløsning, og var delvis sengeliggende, og måtte gå på krykker. Bekkenplagene mine er ikke borte, og etter at jeg begynte å jobbe igjen så har vekta økt.

 

Var nede i ca. 90 kg før jeg begynte å jobbe etter permisjonen, men på grunn av jobben, så har jeg igjen blitt sengeliggende resten av dagen. Hele høsten har samboeren måtte hente ongene i barnehagen, og gjøre alt husarbeid og ta seg av ongene, for jeg har ikke klart å gjøre noe som helst for jeg bruker meg helt opp på jobb. Har fått tilpasset litt nå med bedre kontorstol, men har fortsatt mye smerter hver dag. På grunn av dette så har jeg nå en hverdag som er helt passiv, 100 % kontorjobb etterfulgt av å være sengeliggende stort sett resten av dagen. Dette har gjort meg mye deppa, som har ført til trøstespising, og dette hjelper jo ikke på vekta!

 

Har tidligere prøvd å trene før jobb pga at jeg ikke klarer trene etter jobb, men det har heller ikke fungert for da har jeg ikke klart å være hele dagen på jobb. Men nå har jeg bestemt meg for å prioritere meg selv og ikke jobben, om jeg så må be om sykemelding noen prosenter for å klare å trene så SKAL jeg trene så jeg har en liten sjanse om å bli "frisk".

 

Dette ble visst et langt innlegg, takk til dere som gidder å lese!

[Gjest spich]

Jeg forstår ikke hvorfor du skal jobbe 100% når du har sånne smerter?? Det skal ikke være sånn at man tar ut all energi på jobben og ikke har mer igjen når man kommer hjem.

Hadde jeg vært deg hadde jeg tatt ut en sykmelding, evt. en delvis sykmelding, og fått noe behandling så du kan bli bedre.

 

Hadde selv bekkenløsning gjennom stort sett hele svangerskapet, og vet hvor hemmet man blir av det. Heldigvis var det borte når ungen var ute hos meg

[imonik]

Det er flere grunner til at jeg ikke har spurt om sykemelding, den ene er at jeg er sta, vil klare meg selv, og egentlig lei av å være hjemme (var sykemeldt 6 mnd forrige svangerskap + et år permisjon). Den andre er at jeg får så utrolig dårlig samvittighet bare av tanken på å "forlate" dem på jobb, vi er kun 4 ansatte (liten familiebedrift), og en av dem er samboern min, og vet at om jeg blir borte så får de så utrolig mye ekstra å gjøre.

 

Men, nå har jeg jo innsett at dette ikke fungerer, så skal få gjort noe med det. behandling går jeg allerede på, og har gjort det hele tida, men sitter å tenker litt på å kanskje spørre legen å få et behandlingsopphold på et opptreningssenter (kjenner flere med mine plager som har vært på dette, 1 mnd med kun trening) om det er mulig. Men før jeg får kommet meg til legen skal jeg prøve så godt jeg klarer med det jeg har av energi, og i allefall få kostholdet tilbake på plass

 

Har prøvd i dag å registrere alt jeg spiser (spiser sånn som jeg vanligvis gjør) for å se hvordan det blir seende ut, og så skal jeg ta frem den gamle kursboka i kveld å se hvilken meny jeg lander på. Så håper jeg bare at jeg klarer å "holde ut" denne gangen, for slankinga har jeg prøvd på mange ganger...

[imonik]

Da har jeg gjort min første treningsøkt, 20 minutter med Core trening (DVD program), og 10 minutter pilates. Veldig fornøyd med å klare dette, selv om det ikke var hard trening. For noen år siden hadde jeg ikke gidda å gjøre dette programmet fordi det er for lett, men nå var det faktisk tungt. Gjorde dette i "lunchen" min nå i dag (har hjemmekontor denne mnd), så håper jeg det ikke går ut over jobben, men at jeg likevel klarer jobbe resten av dagen. *Krysser fingrene*

 

Planen i går var også å trene, men da var ikke kroppen enig, så det ble det ikke noe av.

[imonik]

Delmål 1 - 95 kg

 

Da har jeg satt et delmål om å komme meg ned til 95 kg, dette håper jeg på å nå den 4 mai (skal veie meg fredager). Så håper jeg at dette er mulig å gjennomføre (blir 4,5 kg på 6 uker), og at jeg klarer å ta meg sammen og gjennomføre dette "prosjektet" mitt.

 

Holdt nesten på å glemme det, hovedmålet mitt er å nå ca. 60 kg, som er normalvekt i forhold til min høyde, så planen er - 40 kg! Har en laaaaaaang vei å gå...

[imonik]

Da har hele prosjektet mitt blitt satt på vent. Var hos legen i dag, og har fått beskjed om å IKKE trene. Så da venter jeg på noen prøvesvar før jeg får lov til det.

[sussik]

Det er helt sikkert raskere å gå ned i vekt når du trener, men det går selv om du er syk og ikke kan trene. Jeg har gått ned over 6 kilo siden 13 febuar uten trening. Ikke fordi jeg ikke vil trene, men fordi det har vært manko på energi og en fot som ikke vil være med. Jeg har spist minimalt med søtsaker og kaker. Det går greit dersom du klarer å innta litt riktig mat med jevne mellomrom. Da blir ikke søttrangen så stor. I stedet for å belønne meg med søtt har jeg brukt vekta flittig. Det er heller ikke rett, fordi den endrer seg ofte mye på en dag opp og ned, men metermålet har bare vært brukt en gang pr uke. Motivet blir raskt større etter hvert som både vekt og mål blir mindre, men størst er gleden over å kunne ta noe opp fra gulvet uten å legge meg ned. Et annet råd: Ikke vær så flink til å overse at du har smerter. Det er lov å være syk i Norge,selv om noen mener det er helt unødvendig. Jeg,brukte for lang tid på å forstå det.

[sussik]

Det er helt sikkert raskere å gå ned i vekt når du trener, men det går selv om du er syk og ikke kan trene. Jeg har gått ned over 6 kilo siden 13 febuar uten trening. Ikke fordi jeg ikke vil trene, men fordi det har vært manko på energi og en fot som ikke vil være med. Jeg har spist minimalt med søtsaker og kaker. Det går greit dersom du klarer å innta litt riktig mat med jevne mellomrom. Da blir ikke søttrangen så stor. I stedet for å belønne meg med søtt har jeg brukt vekta flittig. Det er heller ikke rett, fordi den endrer seg ofte mye på en dag opp og ned, men metermålet har bare vært brukt en gang pr uke. Motivet blir raskt større etter hvert som både vekt og mål blir mindre, men størst er gleden over å kunne ta noe opp fra gulvet uten å legge meg ned. Et annet råd: Ikke vær så flink til å overse at du har smerter. Det er lov å være syk i Norge,selv om noen mener det er helt unødvendig. Jeg,brukte for lang tid på å forstå det.

[Gjest Krusmynte]

Jeg vil først gratulere deg med valget om å gjøre noe med egen situasjon! Da tenker jeg både i forhold til vekten, men også at du har tatt tak i bekkenproblemene dine. Forhåpentligvis har du en lege som er interessert i å hjelpe deg - kanskje du kan få råd og tips der i forhold til vektreduksjon og?

Som sussik sier så skal det være fullt mulig å gå ned i vekt uten å trene. Så lenge inntaket er lavere enn forbruket skal det gå bra. Det er klart at det gjerne går fortere med trening og du får strammet opp kroppen samtidig, men kan man ikke trene så kan man ikke trene. Men kan/får du lov til å gå? Isåfall er det jo verd å ta seg en spasertur nå og da - all bevegelse er god bevegelse så lenge det ikke går imot noe legen sier. Jeg håper uansett ikke at treningsforbudet tar fra deg lysten til å jobbe med kostholdet!

 

Håper du finner ut hva som er "feil" med kroppen din og at du kan få en form for behandling som hjelper. Lykke til!