Ny vår og ny innsats :)

[Gjest Salia]

Hadde aldri trodd jeg skulle få et barn til, men jammen så klorte lillemann seg fast gitt! Med svangerskapet kom 18 nye kilo på en kropp som allerede var nesten 20 kilo overvektig. Riktignok forsvant det oppmuntrende mange kilo rett etter fødsel (å veie seg rett etter fødsel er bare sååååå egoboost), men det satt fremdeles nok igjen til at jeg måtte ned 20 kilo. Minst.

 

Jeg mistet melken relativt fort, og dermed har jeg ikke den flotte "ammeforbrenningen" lenger. Det var ikke noe godt å innse at jeg måtte gi opp ammingen, men det var verdt det når jeg nå kan se ned på min gode lillegutt og se at han er mett og fornøyd. Før var han bare sulten hele tiden og gråt hver gang han kom på armen min. Nå smiler han og gurgler og koser seg

 

Jeg har startet et slags "light" opplegg siden jeg ikke veier maten min. Storesøster er 11 år, og veldig lett å påvirke, så jeg veier bare ingredienser til f.esk smoothies. Da kan jeg jo si at jeg følger en oppskrift. Det er litt verre å skulle forklare hvorfor jeg veier pålegg og sånt...

 

Til nå har jeg gått ned 2.1 kilo på 3 uker, og har mistet ca 3.5 cm rundt livet.

 

Det kortsiktige målet er å kunne ta på meg bunaden på 17. mai uten å skamme meg over hvordan jeg ser ut. Jeg MÅ jo ut og se på toget siden vesla skal gå for nest siste gang i år. Jeg var gravid på 17. mai i fjor, og da passet den bare så vidt det var. Jeg følte meg som en flodhest og hadde vanskelig for å puste.

 

Jeg vet jo at jeg ikke kan forlange mirakler. Det er bare litt over 3 mndr siden jeg fødte, og det tar jo tid før magen går tilbake til normalen igjen. Særlig når det er nr. 2. Men jeg vil jo gjerne se normal ut også. Og nå skammer jeg meg så til de grader over kroppen min at jeg har vanskelig for å gå ut blant folk! Jeg gjør det jo. Jeg går turer med og uten vogn eller hund. Og jeg trener styrke 3 dager i uka. Det blir riktignok bare 1.4 trimpoeng på styrke hver gang, men jeg innbiller meg at det gjør litt ihvertfall.

 

Nå har lillegutt fått seg stilige solbriller, så nå håper jeg bare at jeg kan få han med meg ut i solskinnet i bæresele snart

[Gjest flyaway]

Hei

 

Så flott at du tar tak i de kiloene du har til overs.

Det er ingen som tar vare på kroppen vår for oss, så her må vi jammen henge i selv!

 

I mitt hode "hjelper alt". Om man "bare" får til en gå tur i ny og ne, og litt styrketrening av og til - så hjelper ALT! Alt er mye bedre enn ingenting.

 

Ønsker deg masse masse lykke til i prosessen - og ikke minst med bunaden på 17. mai

[Gjest Salia]

Tusen takk, flyaway. Du har helt rett. Alle monner drar. Men de drar liksom så mye mer hvis jeg bare klarer å ta i litt

 

Vi kom oss ut en liten tur på fredag da, lillegutt og jeg. Han med stilige blå klær og enda stiligere solbriller. Jeg ser jo, om mulig, enda større ut med han hengende på magen, men det fikk bare være. Han fortjener jo å få se verden litt han også!

 

I morgen er det babysvømming igjen. Vi får ta oss en tur og se om a'mor våger seg uti vannet...

[Gjest Salia]

Pappan ble med på babysvømming i dag og tok masse bilder av en noe alvorlig lillemann. Det er ikke bare-bare å være svømmegutt når man egentlig er litt småtrøtt altså. Men jeg fikk da litt lyder og litt moro ut av han likevel.

 

I kveld er det min tur til å gå tur med bikkjedyret. Stakkar. Hun halter på ene frambeinet, så jeg kan ikke ta henne med i skogen i dag likevel. Jeg hadde håpet at hun skulle få løpe og bruke seg litt, men jeg tror hun har tråkket feil eller noe mens hun har løpt etter ballen sin sammen med pappan i går. Hun har ingen sår, men hun halter ganske mye når hun har ligget stille en stund. Så i dag får vi gå langs veien istedet. Vi får legge inn en oppoverbakke eller to, så blir det nok litt trening på mor også

[Gjest Salia]

Har fått karret meg ut littegranne de siste dagene, så jeg ikke har heeeeeelt nattsvart samvittighet. Men jeg har ingen store forhåpninger til veiedag i morgen altså. Vi får nå se hvordan det går.

 

Det ble ihvertfall 30 min tur i dag og mye oppoverbakke, så jeg får vel si meg litt fornøyd tror jeg

[Gjest Salia]

Da viste vekta deprimerende nok 0.8 kg opp i dag. Det eneste oppmuntrende er at livvidden min har gått ned. Jeg prøver å si til meg selv at vekta har mindre å si enn livvidden! Bare den går ned, kan vekta gå opp så mye den vil! Det er ikke alltid like lett å tro på meg selv når jeg sier det, men jeg prøver så godt jeg kan!

 

Jeg vet jo forsåvidt hvorfor jeg ikke går ned også. Jeg sliter så voldsomt med motivasjonen av og til at jeg ikke klarer å se fordelene med aktivitet. Noen ganger er jeg livredd for at jeg er på vei inn i en depresjon. Det er jo ingening som hindrer meg i å gå ut på tur. Lillegutt sovende i vogna si er jo grunn nok. Det er jo bare å ta med seg vogna og gå det! Det er faktisk ikke så vanskelig. Hadde jeg bare hatt noen å gå sammen med, men det har jeg ikke desverre. Jeg er i såpass dårlig form at jeg liksom ikke tør å be med meg noen i barselgruppa mi ut på tur. Hun ene som bor i nærheten av meg, er jo såååå slank og lekker og helt sikkert i mye bedre form enn meg. Dermed kommer sikkert jeg til å puste og pese som en hval sammen med henne, og jeg vil ikke være den som holder henne igjen, og jeg orker ikke å føle nederlaget ved å måtte be henne ta det litt roligere fordi jeg er så feit...