18 år og sliter med motivasjon - andre i samme aldersgruppe/situasjon?

[Gjest MalinJ]

Nå, som 18-åring, har jeg endelig forstått at jeg må gjøre noe med vekta. Per i dag veier jeg 114 kilo og er 170 cm. Slik situasjonen er nå er jeg henvist til "Trening på resept" som jeg begynner på til høsten, og skal i slutten av juni ta masser av blodprøver for å finne ut om jeg ligger i faresonen for diabetes eller lignende.

Jeg sliter fryktelig mye med motivasjonen. Har lett for å være motivert i to uker, også faller alt sammen. Plutselig virker alt demotiverende, jeg orker ikke trene, gå tur, eller tenke på hva jeg spiser. Jeg kan bli kjempesint av å se reklamer for all slags fullkornsprodukter ( har cøliaki ) og demonstrasjoner av treningsapparater/produkter på folk som allerede er veltrente!

 

Er det andre som sliter like mye med motivasjonen? Som føler at det ofte blir skippertak?

Eller andre på omtrent samme alder, som har like mye vekt på kroppen?

 

Hva tenker dere?

[Bollemora]

Hei

Jeg er en jente på 22 år som befinner meg i samme situasjon. Jeg er 172 høy og veier 115 kg. Jeg føler selv at det har lenge vært på tide og ta et tak, og endre min livsstil. Men i likhet med det du sier er jeg også bare motivert i 2-3 uker før alt faller tilbake på normalen.

Nå har jeg derimot fått litt ny motivasjon da min mor har fått diabetes, og jeg ikke vil havne i samme båt. Er svært utrent, så er vanskelig å komme igang, men prøver hvertfall å få gått noen turer i løpet av uken.

Jeg har også en samboer som ofte sier at nå må vi ta oss sammen og komme oss i form. Og jeg blir litt irritert på det fordi at hver gang vi går tur så sier han bare at vi kunne gjort bedre. Jeg gjør det beste jeg kan, men han er jo i betydelig bedre form enn meg da han er tynn og frisk.

Kanskje vi kan finne litt motivasjon i hverandre :-)

[Gjest J1992]

Hei

Jeg er en jente på 20 år som har akkuratt samme problem. Jeg har endelig innsett at jeg har for mange kilo å bære på. Startet et GreteRoede kurs for fem uker siden, min vekt var da 113.3 kilo. Jeg er 177 høy og min vekt er nå 110.4 kilo! Så det går saaakte nedover. Sliter også med motivasjonen, og er kanskje motivert i et par uker, før det dabber av. Vi får finne motivasjon i hverandre, og hjelpe hverandre nedover på den tunge veien

[Gjest Dupee92]

Heii

 

Jeg er ei jente på 20 som sliter ved å gå ned i vekt.

jeg er 169cm og veien vel rundt (er ikke helt sikker pga teit badevekt fra 80-tallet) 106kg

jeg sliter ved å finne motivasjon fordi alle i familien min klager hele tiden på hvor feit jeg er

og kjefter meg ned fordi jeg ikke beveger meg nok, og forteller meg at jeg kommer nok til å dø

og miste alt innen jeg er 30 hvis jeg fortsetter..

Jeg har spist meg opp de siste årene fordi jeg fikk mer penger og hadde kjærlighetssorg på samme tid. Jeg sluttet å gå ut og jeg spiste mer til middag og lurte i meg ting til lunsj fordi det så ikke Foreldra mine.

Jeg vil gjerne ned i vekt, men jeg klarer det ikke med mindre noen tvinger meg fordi jeg har ikke styrke til å gjøre det selv.

jeg har trent en del tidligere , både aerobic, styrketrening, og svømming.. ingenting funker tydligvis, jeg begynte til og med på lavkarbo, men siden jeg ikke klarer grønnsaker og fisk, går det kjempe dårlig..

 

så nå har jeg meldt meg inn her for å få støtte og motivasjon av andre folk, så fant jeg dette innlegget

 

Håper på noen "slanke-venner"..

[Gjest Ned30kginnenjuni2013]

Heii

 

Jeg er ei jente på 20 som sliter ved å gå ned i vekt.

jeg er 169cm og veien vel rundt (er ikke helt sikker pga teit badevekt fra 80-tallet) 106kg

jeg sliter ved å finne motivasjon fordi alle i familien min klager hele tiden på hvor feit jeg er

og kjefter meg ned fordi jeg ikke beveger meg nok, og forteller meg at jeg kommer nok til å dø

og miste alt innen jeg er 30 hvis jeg fortsetter..

Jeg har spist meg opp de siste årene fordi jeg fikk mer penger og hadde kjærlighetssorg på samme tid. Jeg sluttet å gå ut og jeg spiste mer til middag og lurte i meg ting til lunsj fordi det så ikke Foreldra mine.

Jeg vil gjerne ned i vekt, men jeg klarer det ikke med mindre noen tvinger meg fordi jeg har ikke styrke til å gjøre det selv.

jeg har trent en del tidligere , både aerobic, styrketrening, og svømming.. ingenting funker tydligvis, jeg begynte til og med på lavkarbo, men siden jeg ikke klarer grønnsaker og fisk, går det kjempe dårlig..

 

så nå har jeg meldt meg inn her for å få støtte og motivasjon av andre folk, så fant jeg dette innlegget

 

Håper på noen "slanke-venner"..

 

Hei

 

Veldig stolt av deg som fant veien inn hit Jeg synes så synd på deg når jeg leser om situasjonen med familien din De bør jo definitivt heller støtte deg i den tunge kampen mot vekta. Jeg håper vi kan stille opp for hverandre nå utover høsten og om det passer slik med jobben, kunne vi gått langturer sammen på dagtid mens min lille er i bhg

 

Dette med livsstilsendring har jeg merket sitter 90% i hodet. Når man har klart å venne seg av med noe sitter ikke suget fysisk, men psykisk fordi kroppen var så vant til å innta den spesielle tingen....det er rart, men når du kommer dit at du har klart å kutte ut en spesiell usunn ting, merker du plutselig at du ikke savner det lenger

 

Stor klem

[Gjest J1992]

Hei! Vet godt hvordan du har det.. Vekten kom også snikende for meg... som 16 åring begynnte jeg å arbeide på gatekjøkken, da var jeg relativt slank, de syntes jeg jo ikke da, men nå forstår jeg at jeg var slank. Det va da kiloene begynnte å komme på. Fordi da hadde jeg tilgang til usunn mat hele dagen, og som du også sier tjente jeg penger på egen hånd. Det var her spisingen begynnte, uten at foreldrene mine visste om det.. Nå har de ca gått 4 år, og jeg har lagt på meg ca 38 kilo.. Det er trist å tenke på Men nå skal de av! Dette kan vi klare dersom vi vil!

[Gjest Dupee92]

Tusen takk til dere begge to

 

Jeg også var relativt slank som 16 åring.. sett noen bilder igjen og

jeg synes kroppen min var egentlig ganske pen, kanskje litt på magen men jeg har egentlig aldri vært feit, verken som kidd eller ungdom.. og jeg synes selv jeg alltid har vært mye større enn alle andre, og egentlig så har jeg ikke det.. nå er det annerledes, er så slitsomt å se på disse "tynne" jentene på jobb som ser sååå bra ut og spiser akkurat det de vil , når de vil.. gah D:

 

MEN! Til uka blir det endringer! Foreldre kommer hjem for ferien og da blir det ordneltig middag Har til og med om"Møblert" på pulten sånn at jeg ikke kan gjemme noe på den Smart?

 

Hvordan gjør dere andre det for unngå å la dere selv spise usunt?

 

[Gjest Dupee92]

Hei

 

Veldig stolt av deg som fant veien inn hit Jeg synes så synd på deg når jeg leser om situasjonen med familien din De bør jo definitivt heller støtte deg i den tunge kampen mot vekta. Jeg håper vi kan stille opp for hverandre nå utover høsten og om det passer slik med jobben, kunne vi gått langturer sammen på dagtid mens min lille er i bhg

 

Dette med livsstilsendring har jeg merket sitter 90% i hodet. Når man har klart å venne seg av med noe sitter ikke suget fysisk, men psykisk fordi kroppen var så vant til å innta den spesielle tingen....det er rart, men når du kommer dit at du har klart å kutte ut en spesiell usunn ting, merker du plutselig at du ikke savner det lenger

 

Stor klem

 

 

Jeg vil gjerne ut å gå Ta med Vovva!

er super stolt av deg også vettu! Vi SKAL klare det

[Gjest J1992]

Bra!

Hehe, det er vanskelig å bare spise sunt!! Spesielt med venner som er slanke, og som du sier, spiser hva de vil.. Jeg styrer hvertfall bort fra brus med sukker.. Det er hvertfall en start.. Jeg er egentligt ikke så flink med denne sunnheten enda.. men det vil jeg bli.. Jag har meldt meg på GreteRoede kurs og betalt for det, da er det faktisk viktig at jeg spiser det jeg skal, ellers går jeg jo ikke ned i vekt.. Men det er bare så sinnsykt vanskelig når du er sammen med venninnejengen og sjokoladen og chipsen står på bordet.. Jeg prøver å styre unna, men sprekker som oftest.. Har dere noen tips eller triks for å unngå dette? hva skal jeg gjøre? Jeg kan liksom ikke bare droppe vennene mine fordi jeg skal slanke meg heller

[Gjest Svanse85]

Bra!

Hehe, det er vanskelig å bare spise sunt!! Spesielt med venner som er slanke, og som du sier, spiser hva de vil.. Jeg styrer hvertfall bort fra brus med sukker.. Det er hvertfall en start.. Jeg er egentligt ikke så flink med denne sunnheten enda.. men det vil jeg bli.. Jag har meldt meg på GreteRoede kurs og betalt for det, da er det faktisk viktig at jeg spiser det jeg skal, ellers går jeg jo ikke ned i vekt.. Men det er bare så sinnsykt vanskelig når du er sammen med venninnejengen og sjokoladen og chipsen står på bordet.. Jeg prøver å styre unna, men sprekker som oftest.. Har dere noen tips eller triks for å unngå dette? hva skal jeg gjøre? Jeg kan liksom ikke bare droppe vennene mine fordi jeg skal slanke meg heller

 

Mitt tips til å klare å motstå fristelser er å ta en sukkerfri tyggis med GOD smak, det funker for meg hvertfall. for det første har du noe godt å tygge på, for det andre kan du ikke spise chips med tyggis i munnen

[Gjest Dupee92]

Mitt tips til å klare å motstå fristelser er å ta en sukkerfri tyggis med GOD smak, det funker for meg hvertfall. for det første har du noe godt å tygge på, for det andre kan du ikke spise chips med tyggis i munnen

 

 

 

Helt enig!

[Gjest Dupee92]

Bra!

Hehe, det er vanskelig å bare spise sunt!! Spesielt med venner som er slanke, og som du sier, spiser hva de vil.. Jeg styrer hvertfall bort fra brus med sukker.. Det er hvertfall en start.. Jeg er egentligt ikke så flink med denne sunnheten enda.. men det vil jeg bli.. Jag har meldt meg på GreteRoede kurs og betalt for det, da er det faktisk viktig at jeg spiser det jeg skal, ellers går jeg jo ikke ned i vekt.. Men det er bare så sinnsykt vanskelig når du er sammen med venninnejengen og sjokoladen og chipsen står på bordet.. Jeg prøver å styre unna, men sprekker som oftest.. Har dere noen tips eller triks for å unngå dette? hva skal jeg gjøre? Jeg kan liksom ikke bare droppe vennene mine fordi jeg skal slanke meg heller

 

 

kjenner meg igjen på den altså!

Jeg var kjempe flink en stund, hadde to venner som alltid spiste usunt på skolen og masse brus, mens jeg spise epler og lite brød mest knekkebrød, og hvis jeg måtte ha noe søtt drakk jeg iste, klarte meg faktisk i 4 måneder!! Farmor ødela ved å gi meg Tab-Xtra fordi det var ikke brus! (

 

Du kan jo prøve nøtter i stede? Ta med en pose hvis du VET det blir chips!, eller popcorn, popcorn er ikke direkte fetende, og det er mye bedre enn potetgull, eller ta med sukkerfrie pastiller Ifa eller dent Og kanskje forklare vennene dine at du prøver å skjerpe deg og spørre om litt hjelp =) Jeg gjorde det og vennene mine var veldig forståelsesfulle og fristet meg ikke =)

[Gjest J1992]

Takk for tipsene! Skal prøves ut!

[Gjest Krusmynte]

Hvis du tar med popcorn, husk å ta den ferdigpoppete dypen - micropop er det mye mer fett og kalorier i. Ellers er grønnsaker fint - dersom venninnene dine kommer til deg kan du jo prøve å servere grønnsaksticks og kesamdip? Jeg har pleid å bruke paprika, agurk, gulrøtter, blomkål. Stangselleri er også greit for de som liker det. Når jeg har servert både potetgull og grønnsaker har det alltid vært grønnsakene som har forsvunnet først....

 

Jeg vet ikke om du har sagt noe til venninnene dine om prosjektet ditt. Hvis ikke kan du jo gjøre det - de vil forhåpentligvis være positiv og støtte deg. Å be dem kutte ut snacks er gjerne litt for mye forlangt, men kanskje det kan hjelpe også dem til å tenke litt alternativt og hjelpe til med å tilrettelegge for at også du kan kose deg.

 

Uansett - lykke til!

[Gjest J1992]

Takk for alle tips!

Har sakt til dem at jeg går på GreteRoede, men de tar meg ikke helt serriøst, som om de allerede vet at jeg ikke kommer til å klare det.. Men jeg skal snakke med dem, og klare å motstå fristelsene:)

[Gjest Attenhatten]

Har dessverre ikke så mange tips å komme med, ettersom jeg er i startfasen av slankingen selv.

 

Men jeg kjenner meg veldig igjen i situasjonen din. Er selv 18 år gammel, veier ca 97 kg og er 163 cm høy. Har prøvd å slanke meg siden jeg var 13/14 år, men jeg får det aldri til, fordi motivasjonen svikter.

 

Og når jeg først gir opp, gir jeg så veldig opp også.