På tide å ta tak!

[Gjest san-nan]

Jeg har alltid vært bittelitt overvektig, og har de siste ti årene økt sakte men sikkert i vekt. Samtidig følte jeg aldri at jeg var såå stor, litt ekstra gjør jo ingenting. Jeg har vært ganske komfortabel med egen vekt, selv om den har krøpet over 80, 85, og 90 så har jeg hatt det fint, og likevel vært rimelig sprek og fin.

 

Med fare for å støte noen nå, så har jeg ofte tenkt: hvordan er det mulig å bli så innmari stor? Bør det ikke ringe noen varsellamper når man i allefall nærmer seg 100 kg? Nå sitter jeg her, og veier selv rundt 100 kg. Jeg har ikke vekten min her der jeg bor nå, så kan ikke si helt nøyaktig hva den er, men det får jeg ordnet i løpet av et par dager.

 

Jeg er 25 år, og 100 kilo. For en utrolig skremmende tanke. Jeg trodde aldri jeg ville tillate meg selv dette, og føler meg svak på grunn av det. Vekten har aldri hatt slik innvirkning på meg før, selv om også 90 kg er altfor mye på ei på 174 cm følte jeg meg fortsatt bra. Mitt første delmål er 90 kg, og det bør være fint mulig å få til før 1. september. Det skal jeg klare. Jeg er flink!

 

Nå er det på tide å ta tak i dette, jeg er ukomfortabel med denne størrelsen, og jeg synes synd på kjæresten min som også må leve med dette. Jeg er ikke komfortabel med å snakke med kjente om at jeg vil gå ned i vekt, enda, så jeg vil hovedsaklig bruke denne tråden til å skrive det jeg har på hjertet. Setter stor pris på kommentarer, om noen vil ha noen som kan motivere hverandre.

 

Jeg trener en del, men ikke ekstremt mye. To til tre økter i uka blir det nok, og styrketrening er favoritten. Da jeg nettopp har flyttet til ny by har jeg ikke rukket å melde meg på treningssenter enda, men jeg har vært flink og jogget en del ute. Formen er dårligere nå enn hva den har vært for et års tid siden, men det skal jeg gjøre noe med. 5 kilometers-joggeturer er det jeg legger meg på foreløpig, og da bruker jeg rundt 40 minutter. Så både lengde på turene og hastigheten må opp!

 

Grunnen til at jeg har lagt på meg mye det siste halve året (5-7 kg bare siden jul, antar jeg) er ekstremt mye øl. Kostholdet sånn ellers er ikke så aller verst, selvsagt med noen utskeielser, men stort sett sunn og god mat. Men øl..Jeg skjønner GODT hvor begrepet ølmage kommer fra, for å si det sånn. Heldigvis er dette noe som er ganske enkelt å endre.

 

Nå ble dette litt lengre enn planlagt, jeg hadde visst mere på hjertet enn man skulle tro. Hvis du har lest hele veien hit, og er gira på å motivere og bli motivert sammen med meg - legg igjen en kommentar!