Det holdt lenge, men...

[lettja]

For seks år siden gikk jeg ned 22 kilo. Jeg er av de som opplevde slankingen som nærmest "a piece of cake", men det er en stor utfordring å holde trivselsvekten. Ja, jeg har greid det. Ja, det kan synes lett, jeg spiser jo det samme som alle andre i sosiale sammenhenger, jobbmiddager ol. Jeg tenker alltid på hva jeg spiser, og har nesten alltid dårlig samvittighet knyttet til spising. På dager med liten sosial aktivitet har jeg nærmest sultet meg for å holde vekten

Jeg har nå lagt på meg tre kilo, og tankene kretser rundt det hele tiden. Hvordan er det mulig at jeg har greid å gå ned 22 kilo når jeg ikke kan greie å oppnå et vekttap på skarve tre kilo? Jeg er fortsatt nokså slank, men jeg er på vei opp i vekt, og greier visst ikke å stoppe den negative utviklingen. Tanken på at jeg skal spise mindre gjør at jeg blir mer opptatt av mat - og konstant sulten.