Endorfiner...hæ?

[Gjest Strikkeline]

Jeg synes det er ubegripelig kjedelig å trimme. Det er noe av det verste jeg gjør, og jeg sliter med å finne noen annen mening i det enn at det kanskje kan gjøre meg litt friskere og litt slankere, så jeg klarer på en måte å motivere meg ut fra at jeg ser at vekta går litt nedover. Men når jeg går der med stavene mine, er jeg altså så inderlig rasende at jeg glefser mer enn jeg hilser på folk jeg møter.

 

Derfor går jeg helst når det er så sent at alle naboer har landet trygt i tv-stolene sine og blir sittende der.

 

Jeg har hørt at trening aktiviserer endorfiner, og at det etterhvert skal bli et behov hos den enkelte for å trene.

 

Jeg har trent og trimmet i måned etter måned, begynte i september med regelmessige stavturer, og bortsett fra en måneds tid rundt jul, da jeg absolutt ikke hadde tid, har jeg fortsatt med det 3-5 ganger i uka, opp til en time hver gang. I tillegg er jeg ganske flink til å gå for å flytte meg fra A til B innenfor en avstand på 5-6 km, og da er jeg ikke SÅ sint, for da ser jeg en slags mening med det.

 

Og nå er det snart vinterferie, og som den forsøksvis gode mor jeg er, må jeg ut og gå på ski med ungene. Og jeg blir bare sint da også. Jeg er virkelig så inderlig forbannet, unnskyld uttrykket, at jeg må finne ett eller annet påskudd for å være LENGE alene etter en skitur for å få roet meg ned såpass at jeg ikke freser til mann og barn.

 

Og alt dette skal visstnok endorfinene motvirke.

 

Hvor lang tid tar det før sånne endorfiner kommer på banen? Jeg er litt lei av å vente, jeg!

[Gjest ILmakeIT]

hmmm....

så sint du var da .......... ( )

 

 

jo har hørt at man skal bli glad av å trene.

og at trening også hjepler på depresjon..

 

Det kunne være du skulle finne deg noe du faktisk liker?

hva med å melde deg på kvinnefotball eller noe annet?..

 

 

håper du blir gladere etter hvert

[Gjest Strikkeline]

Det er jo det jeg venter på, å bli glad av å trene. Jeg har prøvd mye forskjellig, og av alt jeg har prøvd, er stavgang det minst plagsomme. Jeg går alene og alipper å forholde meg til noen, jeg hører radio mens jeg går og jeg kan bestemme tempo og intesitet selv.

 

Fotball er nok ikke veldig aktuelt, jeg tilhører den knøttlille gruppen mennesker i Norge som ikke kan skjønne hvorfor de ikke bare kan få hver sin ball så de slipper å springe så mye...

 

Jeg skjønner jo at man må trene, så jeg håper det blir morsomt. Jeg lurte bare på om noen vet noe om når jeg kan begynne å forvente en forandring?

[Gjest portishead]

jeg var på treningssenter og fikk lagt opp et program for styrketrening. for min del er det ufattelig motiverende å se at jeg klarer å løfte/skubbe/trekke mer vekt! og ikke minst å se resultatene! spesielt på armer ser jeg veldig stor forskjell etter bare en måned. og så er det umulig å ikke le av meg selv når jeg ser meg selv i speilet når jeg tvinger opp de siste repetisjonene... mange bra uttrykk! endorfiner eller ikke, jeg klarer ikke å la være å le av meg selv.

 

har du prøvd å rope ut når melkesyren setter inn i motbakkene? :-) når du likvel er ute etter alle naboene, hvorfor ikke prøve?

 

lykke til!

[Gjest Piggen]

Kanskje disse endorfinene er i samme klasse som at vi offisielt har 3 måneder med sommer her i landet? Har ikke merket noe til dem selv heller. Heller ikke at du skal få mer energi og bli mer opplagt når du trimmer. Nei det er bare å bite tennene sammen å forsøke og holde ut. For selv om det ikke hjelper på hverken humør eller energi, så hjelper det ihvertfall på vekten!

[brelett]

Det er ikke alltid så lystbetont og trene. Ikke blir det noe mere energi ut av det heller, for min del. Men flere fysioteraputter sverger nå til en treningsform som kalles 4x4. Der du gir alt i 4 min. roligere i 3, gi alt igjen 4...allså 4x for full maskin. Det tar en halv time med oppvarming og nedtrapping. I går gjøv jeg løs på treningssykkelen mens jeg så på Hotell cesar, og da gikk det utrolig smertefritt.:DHar tidligere trent om morgnene, men tror jammen jeg fra nå av skal legge inn slike økter sammens med Hotell Cesar,så jeg får litt underholdning. Ute er det bare regn og isette veier for tiden...byr på mer helsefare enn helsegevinst

[vekt06]

Det er jo det jeg venter på' date=' å bli glad av å trene. Jeg har prøvd mye forskjellig, og av alt jeg har prøvd, er stavgang det minst plagsomme. Jeg går alene og alipper å forholde meg til noen, jeg hører radio mens jeg går og jeg kan bestemme tempo og intesitet selv.

QUOTE']

 

Heisann!

 

Siden du betrakter stavgang som det minst plagsomme av alt det du har forsøkt, betyr det kanskje at du ikke synes trening er særlig OK uansett? Da tror jeg nok det kan det nok bli vanskelig å ende opp med å bli glad av stavgangen i seg selv... Jeg blir iallefall sjelden glad av å gjøre noe jeg i utgangspunktet ikke liker i det hele tatt. :-) Men jeg blir veldig glad etterpå når jeg med god samvittighet kan sette meg ned med boken min og vite at jeg har brukt kroppen og forbrent noen kalorier.

 

Om du ikke liker treningen så er jeg sikker på at du liker det resultatet den gir deg. La tanken på bedre helse, færre kilo etc. være motivasjonsfaktoren din - stavgangen er bare et virkemiddel på veien. Og hvis du er sint når du går er jeg sikker på at du også tar i skikkelig, og kanskje får ut litt annen frustrasjon på veien også... :-)

 

Lykke til videre!

[Gjest ThereseO]

Nå er det vel ikke sånn at endorfinene skal gjøre trening kjempemorsomt dersom du hater det i utgangspunktet. Misliker man noe sterkt så hjelper det ikke med allverdens endorfiner. Noen reagerer veldig på endorfinene, mens andre ikke merker noe særlig til det. Uttrykket treningsnarkoman kommer mye av hvordan man reagerer på enorfinene. God reaksjon gir lyst til å trene fordi de gir en behagelig følelse, en slags "rus". Den følelsen kan man lett bli avhengig av. Men det er som sagt ikke alle som merker noe til dette. Jeg merker lite/ingenting til endorfinene mine, selv om jeg synes det er helt greit å gå turer og sånn.

 

Jeg synes du skal se om du greier å finne en treningsform du liker, for sånn som jeg ser det så er det ingen vits i å pine deg gjennom trening kun for forbrenning av kcal, du må jo like det også sånn at du greier opprettholde treningen. Finner du noe du liker så kanskje du slipper finne påskudd for å være alene etterpå.

[stbs]

Må være fælt for dere som ikke liker å trene.

Selv elsker jeg å kjenne at kroppen fungerer og jeg må også trene for at kroppen skal fungere. Jeg har en kranglete rygg og med mye stillesitting foran en dataskjerm hver dag så krangler skuldre og nakke ganske raskt om jeg ikke får trent jevnlig. Må faktisk begrense treningsiveren min for tiden slik at jeg ikke får belastningsskader. Det deiligste jeg vet er å sette meg i sofaen etter at jeg har trent og fått dusjet. Jeg trener forresten både gruppetrening på senter og hjemme etter at barna er lagt om kvelden.

Har også kjøpt meg pulsklokke som måler kaloriforbruk under treningen og den gjør meg enda mer motivert for å trene og bevege meg mer i det daglige.

Jeg har merket at mer lavglykemisk kosthold og fysisk trening gir meg mer overskudd og jeg orker mer. Jeg var godt voksen før jeg fikk mine to barn som nå er snart 3 og 4,5år og de krever at jeg har overskudd. Jeg ønsker jo at barna mine også skal bli glade i fysisk aktivitet slik at de kan ta med gode vaner inn i sitt voksne liv.

 

Ønsker dere lykke til videre med treningen, håper dere etterhvert kan finne en treningsform som dere liker.

[Gjest thilde]

Endorfiner er en av grunnene til at jeg trener, men jeg tror det blir veldig vanskelig å merke endorfiner hvis man i utgangspunktet hater å trene.

 

Lurer litt på hva som er så plagsomt med alt annet enn stavgang? Kanskje det er her problemet ligger, kanskje trener du feil eller presser deg selv for mye slik at treningen blir et ork og et slit i stedet for å være noe lystbetont?

 

Når det er sagt så tror jeg at jeg også ville blitt rimelig aggressiv hvis jeg skulle vase rundt med staver samme ruta en time om gangen 3-5 dager i uka... Variasjon er nødvendig, men synd hvis ingenting annet appellerer til deg.

 

Jeg bruker ikke staver, men jeg løper, går turer, sykler og trener styrke på treningssenter. Varierer treningen litt etter humør og energi, har funnet ut at det er nødvendig for at jeg skal se på det som en positiv ting og ikke som et slit.

 

Håper du får det lettere med treninga etterhvert

[Gjest Strikkeline]

Jeg har prøvd sykling, svømming, gåturer i skogen, gåturer langs veien, squash, volleyball, dans, trappespringing og ergometersykkel. Så har jeg en ellipsetrener hjemme, den kan jeg alltids tråkke på mens jeg ser Dagsrevyen, men skal jeg også ha frisk luft, tar jeg stavene fatt. Det som er ok med å trave samme ruta, er at man ser framgang i tidsbruk og hvor sliten man blir, og så utvider jeg ruta etterhvert som jeg blir i bedre form.

 

Og alt det der er vel og bra.

 

Men jeg har ALLTID, i alle fall siden 12-13-årsalderen, blitt rasende av å trimme. Å bruke kroppen for å transportere seg selv, eller for andre fornuftige tiltak som plenklipping og snømåking, er helt greit. Så lenge jeg ser et formål med det jeg gjør, fokuserer jeg på det og humøret holder.

 

Treningsstudio er ikke aktuelt. Jeg kjenner jeg blir hissig bare av å tenke på det. Hopp og sprett og tjo og hei er ikke noe for meg (men en av mine venninner er instruktør på et treningsstudio, og de fleste av mine øvrige venninner er der i alle fall tre ganger i uka, så det er ikke det at jeg ikke vet hva jeg dropper).

 

Jeg skjønner at jeg må trene, og jeg er sta nok til å få det gjort selv om jeg ikke kan fordra det. Jeg håper bare noen kan fortelle meg hvordan jeg kan lokke fram disse hersens endorfinene, så det kanskje etterhvert kan føles LITT mindre provoserende?

 

Jeg er veldig klar for å synes det er gøy å trene. Det vil ikke være et nederlag for meg å innrømme det hvis jeg opplever det (i tilfelle noen tror jeg har kjørt meg fast i en vrangforestilling om at jeg bare ikke liker det, punktum). Jeg ble glad for å se over her at flere har det som meg... hvis noen har HATT det sånn og kommet over det, kan jeg få vite trikset da?

[stbs]

Forsøk å trene med pulsklokke og miusikk på øret. Det får ihvertfdall meg til å yte mer.

Var på treningssenteret i dag og hadde bestemt meg for å trene til jeg hadde forbrent 1000kcal i dag, uten pulsklokke hadde jeg neppe holdt på i 1t 40min i dag. Syntes det gikk trått for en gangs skyld, men jeg vet at det alltid føles bra etter treningen. Så selv om jeg var oppe allerede kl.06 med begge ungene i dag, så har jeg hatt en flott dag med masse overskudd til lek og moro med barna. Hadde aldri hatt det slik om jeg ikke hadde fått dosen med trening på formiddagen.

[Gjest Kreps69]

Jeg har prøvd sykling' date=' svømming, gåturer i skogen, gåturer langs veien, squash, volleyball, dans, trappespringing og ergometersykkel. Så har jeg en ellipsetrener hjemme, den kan jeg alltids tråkke på mens jeg ser Dagsrevyen, men skal jeg også ha frisk luft, tar jeg stavene fatt. Det som er ok med å trave samme ruta, er at man ser framgang i tidsbruk og hvor sliten man blir, og så utvider jeg ruta etterhvert som jeg blir i bedre form.

 

Og alt det der er vel og bra.

 

Men jeg har ALLTID, i alle fall siden 12-13-årsalderen, blitt rasende av å trimme. Å bruke kroppen for å transportere seg selv, eller for andre fornuftige tiltak som plenklipping og snømåking, er helt greit. Så lenge jeg ser et formål med det jeg gjør, fokuserer jeg på det og humøret holder.

 

Treningsstudio er ikke aktuelt. Jeg kjenner jeg blir hissig bare av å tenke på det. Hopp og sprett og tjo og hei er ikke noe for meg (men en av mine venninner er instruktør på et treningsstudio, og de fleste av mine øvrige venninner er der i alle fall tre ganger i uka, så det er ikke det at jeg ikke vet hva jeg dropper).

 

Jeg skjønner at jeg må trene, og jeg er sta nok til å få det gjort selv om jeg ikke kan fordra det. Jeg håper bare noen kan fortelle meg hvordan jeg kan lokke fram disse hersens endorfinene, så det kanskje etterhvert kan føles LITT mindre provoserende?

 

Jeg er veldig klar for å synes det er gøy å trene. Det vil ikke være et nederlag for meg å innrømme det hvis jeg opplever det (i tilfelle noen tror jeg har kjørt meg fast i en vrangforestilling om at jeg bare ikke liker det, punktum). Jeg ble glad for å se over her at flere har det som meg... hvis noen har HATT det sånn og kommet over det, kan jeg få vite trikset da?[/quote']

 

 

kjenner meg igjen i ikke like å trene!!!gå tur er helt ok og som med deg blir det mange ganger den samme ruta som utgangspungt men med litt ekstra sløyfer her og der. jeg har en pilats dvd som jeg bruker til avveksling,det har fungert for meg.her jeg bor er det vanngymping og det var også veldig min "still"og form for trening.behaglig trim uten for mye styr og mas.ellers er god musikken mulighet og svinge seg og riste litt på diverse deler og en form for trim!!? sangen "ass in the air" og danse i stua med stussen i været el forsøk på det framkaller i allefall smilet hos meg!!

Ha en flott gå tur i det nydlig solskinnet!!!

[Gjest Strikkeline]

Takk for gode tips!

 

Skulle gjerne ha vært litt mer svømmete, jeg svømte aktivt da jeg gikk på barneskolen og var en stund faktisk ganske god. Man svømmer i min familie, nemlig, på samme måte som man står opp og gåt på jobb eller skole hver dag.

 

Men jeg har nok fått min dose av klorvann, så jeg får ganske sterke reaksjoner på huden av klor. Da jeg bodde i Bodø en gang for snart 100 år siden, mener jeg å huske at det var saltvann i svømmehallen, skulle gjerne hatt det flere plasser!

 

Jeg har en heftig plate som bare jeg liker, og det hender, på mørke kvelder, at jeg skrur av alle lys (har ganske store vinduer i stua mi!), skrur opp lyden så mye som det er forsvarlig for naboene, og tramper og tripper rundt sånn omtrent i takt med musikken. Så går det opp for meg hvordan dette ville fortont seg for en utenforstående tilskuer, hvorpå jeg rødmende skrur ned musikken og på lyset igjen... føler meg nok litt sprø da, ja.

 

Ikke blir jeg i godt humør av det heller....

 

Men jeg har smurt skiene, funnet fram stavene og trøster meg med tanken på at om en uke er det jobb igjen og slutt på skigåing for i år. Takk og lov at man har noe å se fram til!

[Gjest mammacita]

Måtte le når jeg leste innleggene dine Stikkeline, jeg syns heller ikke det er gøy å trimme, blir sliten svett og irritabel. Tror ikke jeg blir så aggresiv som deg men .....

 

Jeg har funnet ut at jeg skal drive med den aktiviteten som gir størst mulig uttelling i antallet forbrente kcal i forhold til brukt tid. For meg er den aktiviteten ergometersykkelen. Jeg sykler som en GAL (30km/t) så blodsmaken dominerer sammen med svette byger som er en overgangsalder verdig og pumpa driver trampoline trening i brystkassa. Jeg passer på å sykle når det er noe å se på TV (sykkelen er plassert på stua, estetikken har timeout) Her har det også vært vinterferie og hjemmeværende barn, de har gitt mamma beskjed om å slutte å bråke (min hvesende pesing), de skal spille data og hører ikke lydene!! Uforskammede barn du!

 

Strikkeline, har ikke noe trøst å tilby, men vi får vel bare fortsette å plage oss selv med trim som er til minst mulig besvær for omgivelsene!

[Gjest gmh]

hei Strikkeline

 

Hærlige innlegg i hele tråden. Har lyst til å stille Strikkeline noen spm.

 

Hva er det morsomste du vet?

Hvorfor er du så opptatt av disse endorfinene? Hva skal du bruke dem til?

Hva ønsker du å oppnå med treninga?

Må alt du gjør være nyttig - isåfall for hvem og hva?

 

Tips fra ei jeg kjenner som var litt slik som deg. Hun skjønte at hun må bevege seg mer enn det hun oppnår i jobben og huset. Wakemannen ble hennes redning. Takket være den har hun hørt på en masse lydbøker og lært seg Spansk mens hun er ute å går en tur omtrent hver dag. Slik fikk hun gjort mange nyttige ting samtidig.

[Gjest Strikkeline]

hei Strikkeline

 

Hærlige innlegg i hele tråden. Har lyst til å stille Strikkeline noen spm.

 

Hva er det morsomste du vet?

Hvorfor er du så opptatt av disse endorfinene? Hva skal du bruke dem til?

Hva ønsker du å oppnå med treninga?

Må alt du gjør være nyttig - isåfall for hvem og hva?

 

Tips fra ei jeg kjenner som var litt slik som deg. Hun skjønte at hun må bevege seg mer enn det hun oppnår i jobben og huset. Wakemannen ble hennes redning. Takket være den har hun hørt på en masse lydbøker og lært seg Spansk mens hun er ute å går en tur omtrent hver dag. Slik fikk hun gjort mange nyttige ting samtidig.

 

1. Det morsomste jeg vet egner seg nok ikke i dette forum, men lesing og strikking er på en god delt andreplass.

2. Jeg tror at endorfiner kan gi mer mer lyst til å trene, for det har jeg hørt at endorfiner gjør. Og siden jeg likevel bør gjøre det, er det min oppriktige mening at det like godt kan være litt gøy.

3. Et lengre liv, bedre helse og færre kilo er mine tre motivasjonsgrunner for å trene.

4. Nei, det er ikke alt som trenger å være nyttig. Jeg leser tjukke bøker som ikke gjør annet enn å underholde meg, og jeg elsker å ligge på sofaen og stirre i taket. Men alt som innebærer anstrengelser bør helst ha noe for seg, ellers gidder jeg ikke.

 

Jeg hører lydbøker når jeg stryker klær og når jeg kjører bil, og så hører jeg radio når jeg går stavturer.

[Gjest Korsa]

Jeg er også en sånn som bare ikke skjønner at det kan være noe deilig å trene Puste og pese og svette og bli støl og få vondt.......

 

Nå er det jo det, da, at man blir ikke særlig slank av å sitte i sofa'n, og ikke strammer huden seg så veldig heller av den aktiviteten, dessverre. Hadde den bare gjort det hadde jo f.eks. jeg vært syltynn, så det med trim må vel til, da?

 

Jeg har begynt på Body Balance. Det er ikke noe stress, rolige bevegelser som går på innstramning, styrke, smidighet og balanse. Dette syns jeg er ganske greit, og det gir meg litt trimpoeng i uken. Det er jo ikke akkurat kondis trening, da, men, men..... man kan jo ikke få alt.

 

Ellers lykke til Strikkeline! Du tør ihvertfall å innrømme at det ikke er noe særlig. Jeg tror det er flere enn deg (meg f.eks) så du er i godt selskap.

 

OG,- enig med deg. Fotball er noe merkelige greier

[Gjest Kreps69]

1. Det morsomste jeg vet egner seg nok ikke i dette forum, men lesing og strikking er på en god delt andreplass.

2. Jeg tror at endorfiner kan gi mer mer lyst til å trene, for det har jeg hørt at endorfiner gjør. Og siden jeg likevel bør gjøre det, er det min oppriktige mening at det like godt kan være litt gøy.

3. Et lengre liv, bedre helse og færre kilo er mine tre motivasjonsgrunner for å trene.

4. Nei, det er ikke alt som trenger å være nyttig. Jeg leser tjukke bøker som ikke gjør annet enn å underholde meg, og jeg elsker å ligge på sofaen og stirre i taket. Men alt som innebærer anstrengelser bør helst ha noe for seg, ellers gidder jeg ikke.

 

Jeg hører lydbøker når jeg stryker klær og når jeg kjører bil, og så hører jeg radio når jeg går stavturer.[/QUOT

 

jeg trodde at endorfiner hadde med smerte opplevelsen og bearbeiding av den i hjernen og gjøre.?!Har den flere sider altså?!da har jeg lært nyttig i dag også!

prøv pilates,det er og ligge el sitte og "vejve"m armer og bein i et behaglig tempo!30 min =0,9 trimpoeng og 183kcal.det har jeg brukt de dagene i høst det har regnet sidelengs og i vinter når det ble iskaldt og snødde mye.da får du trimpoeng av og ligge !

[Gjest Lubina]

Må innrømme at jeg måtte smile litt når jeg leste denne tråden. Synd at du ikke liker å trene. Min treningsform er stort sett å gå, noen ganger litt bowling, men det er gåturene som gir meg den beste gevinsten - bl.a. : går ned i vekt, kommer i bedre form, får en sterkere rygg (har ryggproblemer) osv. Og uansett hvor jeg måtte befinne meg kan jeg gå turer. Er ikke veldig interessert i annen trening og har heller ikke behov for det.

 

Men på meg virker det som at du har bestemt deg inne i hodet ditt at "du liker ikke å gå" - dermed har du et veldig dårlig utgangspunkt. Du må nok prøve å omprogrammere hjernen din og si til deg selv at du liker å gå og samtidig dra frem alle gevinstene du får ved å gjøre det. Det har virkelig stor nytteverdi å gå raske turer. Prøv å finn et eller annet som motiverer deg til å gå. Tror ikke endorfinene tørr å komme frem hos deg hvis du er så sinna...!

 

Ønsker deg lykke til!

 

Klem Lubina

[Gjest Xgodisjunkie]

Morsom lesing! Men synd du ikke får noe ut av treninga da...

 

Jeg var også en sånn som ikke likte trening av noe slag, ville helst sitte på sofaen... Men det får man jo ingen flott figur av, og da jeg i høst tvang meg selv til å begynne å trene (med god hjelp og kjempestøtte av kjæresten min) har jeg til min store forbauselse begynt å like det.

 

Kanskje det er endorfinene. Jeg vet ikke. Det jeg vet er at følelsen kom etter uker med ganske så intensiv trening.

Trening. Ikke trim. Det er for meg to forskjellige ting. Man trimmer hvis man går turer og slikt, vi trener vekter og kondisjon til sammen fem-seks ganger i uka, og det blir noe helt annet. Jeg tror det er der endorfinene kanskje kommer inn. Man får en helt annen følelse av å bruke mellom 500 og 1000 ekstra kalorier om dagen. Jeg kjenner at det er godt å bli sliten, å kjenne at kroppen fungerer og blir sterkere. Og når jeg presser opp de siste repetisjonene med vektene, får jeg ut litt aggressjon også!

Etter år med latskap, tror jeg ikke jeg ville fått den følelsen uten å trene så intensivt som jeg gjør.

 

Men det tar jo tid da! Har ingen unger og sånn å ta hensyn til jeg, så da går det an å bruke en til to timer på 3T nesten hver dag...

[Gjest gmh]

1. Det morsomste jeg vet egner seg nok ikke i dette forum' date=' men lesing og strikking er på en god delt andreplass.

2. Jeg tror at endorfiner kan gi mer mer lyst til å trene, for det har jeg hørt at endorfiner gjør. Og siden jeg likevel bør gjøre det, er det min oppriktige mening at det like godt kan være litt gøy.

3. Et lengre liv, bedre helse og færre kilo er mine tre motivasjonsgrunner for å trene.

4. Nei, det er ikke alt som trenger å være nyttig. Jeg leser tjukke bøker som ikke gjør annet enn å underholde meg, og jeg elsker å ligge på sofaen og stirre i taket. Men alt som innebærer anstrengelser bør helst ha noe for seg, ellers gidder jeg ikke.

 

Jeg hører lydbøker når jeg stryker klær og når jeg kjører bil, og så hører jeg radio når jeg går stavturer.[/quote']

 

Det fine med å være sint er at da øker forbrenningen, og det er en slags form for trening det også. Kan du ikke finne deg ett bli sint hjørne i skogen - gå dit hver dag og brøl ut all frustrasjon og sinne du har inne i deg.

I morgen er det ENDELIG MANDAG. Skrik alt du ønsker (fritt etter Karin Fevang Larsen)

 

Motivasjon og lyst er noe du sjøl må bygge opp gjennom deg sjøl. Se på målet ditt - det er dette du brenner for å få til. For å komme dit må man gjøre noen knep - ikke bare kose og strikke. Det duger ikke! Du vet veien. Hold fast ved målet ditt, men veien dit må du gå sjøl - livet vi ønsker oss er ikke bare enkelt det er en jobb som må gjøres. Let hele tida etter det som kan gjøres på en artig måte. Ser det er kommet en rekke gode ideer ovenfor som vil gjøre veien lettere. Ikke minst er det nyttigste du kan gjøre for kroppen din er å bevege deg.

 

Dette får du til fordi du vet veien og innerst inne vet du også at dette er nyttig for å nå målet ditt og for både psyken og helsa.

 

Lykke til