Motivasjon og vilje, kom tilbake til meg!!!!!!

[Gjest MoRi81]

Jeg må skrive ut frustrasjonen min... og kanskje jeg får noen gode tips og råd fra erfarne her inne samtidig?

Jeg er 31 år og begynte på Standardkurs i august 2012 og gruet meg. Jeg har jo, som mange andre, prøvd å gå ned mange ganger før og denne gangen var jeg større enn noen gang før, jeg startet på 100 kg. Jeg følte meg fort litt malplassert på det kurset, siden jeg hadde mange kilo som skulle av og de andre ønsket å ta av et par kg. Kurslederen min hadde også maxikurs, så det har jeg gått på siden. Det lettet fort og jeg gikk lett ned de første 15 kg. Det føltes alt for enkelt. Men nå sliter jeg.... aner ikke hvorfor det plutselig skal være så vanskelig å motstå fristelser!? Og fristelser for meg er alt som er søtt. Påska har vært helt jæ....!! Jeg har så lyst til å endelig lykkes, endelig få en sommer uten skam over kroppen min! Jeg gruer meg SÅ til neste veiing, jeg har garantert gått opp IGJEN!! Hvorfor må det være en kamp hele tiden!? Kommer jeg noen gang i mål!!??

Er det noen som i det hele tatt kjenner seg igjen i denne problemstillingen??

[Gjest Krusmynte]

Jeg tror nok vi alle har vært der på et eller annet tidspunkt. Jeg har hoppet av kurs to ganger tidligere fordi vekten har stoppet opp og jeg har ikke klart å komme over kneiken. Men det er jo bare hodet mitt som har stoppet meg - det skjønner jeg jo nå. Problemet mitt de to gangene er at jeg har tenkt slanking, gledet meg til å bli ferdig på kurs fordi da kan jeg spise igjen osv osv. Klassiske feil mao. Denne gangen har jeg hodet mer med, tenker livsstilsendring, har innsett at dette er en kamp jeg må kjempe resten av livet og tar konsekvensen av dette ved f.eks. å ikke handle inn snop. Er oppvokst med lørdagssnop og ikke noe mer, og det har jeg gjeninnført og gir ikke slipp på bare fordi det er påske. Da vil jeg heller kose meg med litt ekstra frukt og god samvittighet, for spiser jeg søtsaker ender jeg bare opp sur på meg selv fordi jeg ikke klarer å motstå fristelsene. Så på lørdag skal jeg unne meg litt godis, da blir det løsvekt i akkurat den mengden som passer for meg. Ingen poser Nidar Favoritter eller ostepop eller sånne ting. For kjøper jeg det forsvinner det like fort som det kom i hus...

 

Prøv å tenke litt på motivasjonen din for å gå ned i vekt. Prøv å se for deg situasjoner i fremtiden - hvordan vil du se ut da? På en drømmeferie til varme strøk, i bryllup - enten ditt eget eller som gjest hos gode venner/familie, i samspill med eventuelle barn hvis du har/vil ha det, som deres rollemodell både hva mat og mosjon angår... Har du lyst til å være en med altfor mange kilo som ikke orker? Som mens de andre tar på seg lekre kjoler må gå med "fintelt"? Som takker nei til invitasjoner fordi du skammer deg over din egen kropp? Sikkert mange andre eksempler også, men det var de jeg kom på i farten. Tenk litt over sånne ting. Og tenk også over hvordan du skal holde deg der når du når målet ditt. Legg opp et løp som du vet at du kan fortsette med også når du er ferdig på kurs. Er det urealistisk for deg å klare 3-4 treningsøkter i uken når du er ferdig med kursingen, ja, så legg opp til 2 isteden og ta eventuelle ekstraøkter som bonus. Bruk heller litt lengre tid på å gå ned med tanken i bakhodet at denne gangen skal du holde deg der. Det er ihvertfall min strategi denne gangen...

 

Uansett - lykke til. Håper du finner ut av det!

[Gjest MoRi81]

Tusen hjertelig takk for lang og fin tilbakemelding!! Det var mange gode poenger der jeg vil få nytte av som jeg selv ikke har klart å sette ord på.

Jeg ser heldigvis ikke på dette som slankekur, men som en livsstilsendring, så jeg er nødt til å bli flinkere til å finne sunnere alternativer til f.eks. helgekos. Jeg er heldigvis ikke kresen på noe i matveien, så jeg liker både frukt og grønnsaker!!

Det var i utgangspunktet ikke bare overvekt hele livet som motiverte meg til å begynne på kurs, men også det at jeg nå har en sønn på 1 1/2 år. Og det er jo som du skriver, jeg ønsker jo å gi han sunne matverdier og også kunne orke å gjøre ting med han!

De siste par dagene har jeg begynt å veie maten min slavisk igjen og også skrive ned hva jeg spiser, noe jeg ikke har vært så flink til før. Jeg merker allerede at det gir mer fokus på hva jeg putter i munnen når jeg veier og skriver ned alt jeg spiser! Jeg får satse på at det er normalt med et lite tilbakefall i prosessen og heller fortsette igjen nå enn å gi opp!

 

Lykke til videre til deg også! :-)