Søtsjuk, svolten og viljesvak

[Gjest torill81]

Dette er første gong eg skriv på dette forumet. Eg har vore her mange gongar. Eg er av den typen som registrer mat nokre dagar, går ned ein kilo og så stoppar det med det. Det er alt for mange fristelsar rundt meg. Når eg er på butikken kjøper eg ein sjokolade eller is på impuls. Og om formiddagane er eg så svolten at eg et fire skiver istaden for to. Utover det er ikkje eg særskilt usunn. Likevel, eg går ikkje ned i vekt av det. Eg er ikkje så stor og eg ligg heilt i topp av det som er normalvekt, men eg trivs ikkje med desse ekstra kiloane likevel. Etter tre svangerskap på kort tid har kroppen endra seg og plutseleg er det ingenting som passar. Eg mister sjølvtillit av å ikkje føle meg vel i kleda. Eg går derfor stort sett i joggebukse (er i permisjon). No er det snart shorts og t-skjorte-tid (forhåpentligvis). Då vil eg føle meg vel! For meg handlar det like mykje om godt samvit som antall kilo. Eg trives like bra med meg sjølv med nokre kilo meir dersom eg veit eg et sunt. Men det var det da... ete sunt. Eg er så svolten og eg er så godtesjuk. Korleis få mest mogleg ut av kaloriane og korleis motstå denne forbaska sjokoladen som er så alt for god? Og kor lenge skal eg vente på at eg får rutine på treninga. "Alle andre" er jo så flinke... Eg vil vere fornøgd og eg vil vere sunn på automatikk. Ikkje ha det i tankane heile tida at eg må ete sunt, men at eg gjer det automatisk. Erfaring med dette nokon?

[Gjest Solskinnsbolla]

Skjønner hvordan du har det, kjenner meg igjen. Er nok mange her som gjør det Du virker jo litt deppa fordi du liksom gjerne vil, men vet ikke helt hvordan du kommer igang skikkelig. Alt virker litt håpløst når man er deppa. Først må du bare bestemme deg skikkelig! Er dette noe du virkelig vil? Når du har bestemt deg må du finne ut hvor lang tid du vil bruke på å nå målet, som kanskje er ned noen få kg. På nettsiden her kan du registrere høyde, aktivitet osv, og hvor lang tid du vil bruke, så får du vite ca hvor mange kalorier du kan spise hver dag. Så må du rett og slett bare gjøre det! Høres litt brutalt ut, men det som er greit med å komme igang og gjøre det, er at etter noen dager, eller en uke, så vil du først komme over den største sukkerkneika, suget blir mindre (sant altså, lover ), og når du går på vekta etter en ukes tid og ser resultatet av en uke med STÅLKONTROLL, så blir du så motivert og glad, og der har du egentlig nøkkelen til videre suksess SELVFØLGELIG får man lyst på noe søtt underveis, men tenk da på at du skal jo få spise sjokolade igjen, det er jo ikke sånn at du aldri skal få lov til det. Men akkurat NÅ får du ikke lov, kan du si til deg selv.

Drikk masse vann, og prøv å gå noen turer om du synes det er vanskelig å komme igang med trening. Nå er det jo en fin periode å begynne å gå turer ute igjen. Tenk at hvis du setter igang nå, så kan du ha nådd målet ditt til kanskje 17.mai eller iallefall sommeren?? Bestem deg for at DA skal du få lov til å spise is og sjokolade. Ikke for å gå opp igjen alt sammen, såklart, men litt snop må vi unne oss innimellom.

Når det gjelder å spise for mye så snakker du med ei som elsker mat, og min gamle synd var å spise for mye av det gode. Om du synes det er vanskelig å bli mett av to brødskiver så er det mye du kan fylle opp magen med - bringebær, blåbær, gulrot, kålrot, salat, agurk mm..

Dessuten er det maaange fine oppskrifter og ideer på gode, mettende lunsj og mellommåltider, både på grete roede og andre plasser. Man må bare bruke litt tid og krefter, bestemme seg, og gjøre det

 

PS - innimellom snubler man underveis, men da gjelder det å reise seg opp igjen og fortsette.

 

Klem fra snublefot (Solskinnsbolla )

[Gjest torill81]

Så fint svar frå deg. Eg er nok ikkje deppa, berre skuffa. Det er så enkelt å fortelle andre korleis enn skal gjere det, eg veit utruleg mykje om kosthold og eg er motivert, men å sparke seg sjølv til å gjere det ein veit så godt sitt litt inne. Å så er det så mange spm rundt i mitt eget hovud om kva slags mat er best for kroppen. Det er fleire teoriar på det. Eg forvirrar meg sjølv, men er det rart med alt som florer av blad og artiklar om slanking og kosthold? Kanskje litt meir aktivitet her inne styrkar trua på at eg skal klare det. Det er tross alt berre 7-8 kg, mange andre skal mykje meir ned enn dette. Eg er så imponert over alle som klarar det, stor eller liten, ung eller gammal. Der vil eg og vere :-)

[Gjest Solskinnsbolla]

Ikke rart man blir forvirret, samfunnet bugner av ulike råd og meninger om kosthold. Etter mange års prøving med pulver, lavkarbo, diverse dietter og "lynkurer" så har jeg funnet ut at Grete Roede funker best. Vanlig mat i normale mengder. Noen mener at lettprodukter heller ikke er bra, men jeg tror at man må bruke sunn fornuft. Det er ofte mengen som er problemet, uansett hva man spiser. Noen ganger spiser jeg vanlig gulost, noen ganger lett, noen ganger foretrekker jeg litt mindre av "ekte vare", istedetfor mer av lettutgaven. Fordelen med vanlig mat er at man kan spise alt, noe som gjør det enklere når man f.eks. får middag hos andre, spiser ute osv. Gjelder bare å tenke på mengden av kaloririke ting.

Håper du finner ut av det, og finner en løsning som funker for deg

[Gjest 58kg]

Hei Gjest_torill81,

Skjønner deg godt, hadde selv en periode i livet da jeg var deppa over vekten min og samtidig ikke hadde ork til å gjøre noe med det. Det var i 2011-2012. Det tok meg fire måneder( januar-april 2012) å BARE tørre å stå på vekta hver dag uten tiltak, bare venne meg til vekta. Var jo så skamful at jeg gjemte vekta unna... Nå ler jeg av dette, men det var jo tragisk... Måtte bruke måneder på å studere realitetene, bare se de stygge tallene. Og innrømme for meg selv at jeg var feit, deppa, umotivert, lei av motgang. Slik finner man motivasjon, den må komme innenfra når du virkelig når bunnen, når du ikke orker denne livsstilen du beskriver. Du må først få nok av dette selv. Ingen kan fortelle deg å gjøre noe med saken, bare du selv.

 

Kanskje du også bør bruke noen måneder til å finne ut om du er KLAR. Noen bruker en dag på å bli klar, jeg brukte et par år, noen bruker hele livet og aldri blir klar. Slik er dessverre livets realiteter: den som lykkes, må jobbe hardt for gulroten. Det er ikke så farlig å skli ut og falle, det som er farlig er å ikke fortsette. Motgang opplever alle sammen, mye motgang. Just do it! :)/>/>/>/>/>