Et nytt liv

[Gjest Amii]

Hei dere

-hvis noen har lyst til å lese dette.

 

Har tenkt på dette innlegget noen dager. At jeg gjerne vil skrive litt om endringene som har skjedd i meg. Kanskje kan jeg inspirere noen? Kanskje noen skjønner at det er mulig for alle?

 

Min historie:-) Snart 40 år, har vel det som mange ser på som et "vellykket liv". Ledende stilling i et stort konsern, flotte barn, flott mann, nok av materialistiske goder, venner etc.

 

Men jeg har vært jojo slanker i ca 15 år. På de beste ca 5 kg mer enn trivselsvekt på det verste 20 kg over trivselsvekt og der har det gått opp-ned-opp-ned i 15 år. Har vel knapt nok noen venner som er overvektig, "alle" trener, løper, sykler og går Birken;-)

 

Sommeren i fjor var jeg relativt lavt i vekt, men ikke i mål. Har alltid brukt kurer, piller, shaker etc. Fra da og til denne vinterferien gikk det bare rett opp. Veide meg ikke og latet som ingenting. Klærne ble strammere og strammere og til slutt tøyt magen ut over alle buksene mine. Og de var vel strl 44......

 

Jeg har alltid vært en mandagsslanker. Denne uken!!! Nå skal jeg!!! Og så har det skjedd noe. Late kvelder på sofaen, helt utslitt etter jobb. Har spist potetgull, sjokolade, brus. Droppet vanlig mat hvis jeg har dårlig tid, men alltid tid til søtt. Spist i bilen osv. Huff :angry:/>

 

I vinterferien sa mannen min til meg at han synes jeg var så dårlig humør om dagen. Sur mot han, sur og sint på barna. Virket lei og sliten! Først ble jeg selvfølgelig bare irritert. Jeg var vel ikke sur!!!

 

Tenkte på dette noen uker. Søkte på nettet, lurte på om jeg kanskje var deprimert. Hadde også veldig mange symptomer som lignet på stoffskiftesykdom. Ble begymret og redd. Bestilte time hos fastlegen min til et par uker etter påske. Men hva skulle jeg si der? Han kom sikkert til å spørre om vekten min og da var det jo bedre og stikke hodet i sanden og late som ingenting enn å gå ti legen....

 

Så kom påsken. Igjen hadde jeg planer om å leve sundt. Alle har vel som regel planer om det? I alle fall så satt jeg og leste et ukeblad. Tror det var Kamille. Der var det er reportasje om ei som hadde hatt ett prosjekt om å endre seg til en bedre person. Hun hadde hatt ett fokusområde hver måned i ett år. Så hver måned skulle hun bli bedre på en ting.

 

Dette satt i gang mange tanker hos meg. Hva ville jeg endre? Var det virkelig mulig å "bare" bestemme seg for å endre seg? Så i april skulle jeg ha fokus på kosthold.

 

Jeg har jo selvfølgelig vært på Roede kurs flere ganger.... Meldte meg inn i gullklubben her og leste masse. Men det var veldig merkelig for denne gangen var det noe i meg som sa at denne gangen er det helt anderledes. Jeg skal klare det!!! Og hva skjedde?? Jo, jeg klarte å endre kostoldet mitt. Jeg har begynt å bake eget meget grovt brød. Og nå spiser jeg grovt brød, sundt pålegg og den deiligste appelsinjuice hver dag. Klokken 6 spiser jeg dette. Tidligere spiste jeg en STOR lunch i 11-12 tiden og så en enda større middag. Og det var all vanlig mat jeg spiste, men i tillegg masse godis, brus etc.

 

Og hva skjedde da?? Jo, jeg spiser frokost, lunch, middag og kveldsmat og jeg er passe mett hele dagen. De første dagene var kjipe!! Men etterhvert så har jeg ikke fokus på denne småspisingen hele tiden. Før kunne jeg dra innom butikken bare for å kjøpe godis til kvelden. Når ungene var lagt kunne jeg ligge på sofaen hele kvelden og spise.... Blir kvalm av å tenke på det nå.

 

Så hadde det gått et par-tre uker. Jeg sov bedre, gikk ned i vekt, og hadde energi!!! Jeg merket at kroppen min endret seg.

 

Og nå har det gått 6 uker siden påske. Jeg har gått ned 7 kilo og 10 cm rundt livet. Hadde aldri trodd at det var mulig på så kort tid. Og jeg føler meg SÅÅÅÅ mye bedre. Legetime ble avbestilt, jeg har nok av energi på kvelden. Er mye mer ute og har energi til alt jeg trenger. Sover veldig godt om natten, men er allikevel ikke utslitt når jeg legger meg.

 

Denne gangen føler jeg at denne endringen er anderledes! Jeg har det faktisk mye bedre me meg selv!!!! Det er jo ikke akkurat slik at det godteriet gjorde meg mer lykkelig. Å sitte på sofaen med en bok i 30 minutter før jeg legger meg, etter en dag med trening og gitt kroppen min det den trenger i løpet av en dag. Eller å legge seg etter å ha ligget foran tven i flere timer og spist masse godteri. Hva gir det best følelse??

 

Det er ikke fordi jeg er en bedre person som tynn enn som tykk. Det er fordi dette faktisk gir meg mye mer energi! Jeg er ute og får frisk luft!! Og ikke minst så får man mye mer energi av å gjøre morsomme ting med barna, enn å si at "nei, det orker ikke mamma i dag".

 

Endelig har jeg klart å ta ansvar for mitt eget liv!!!! Det er jo faktisk meg det kommer an på!!! Så nå er det bare rake veien videre. 7 kilo til ned før vi reiser på ferie i begynnelsen av august. Da er jeg faktisk nede i trivselsvekt. Og dette skal jeg klare. For jeg har funnet min vei videre!!! Dette er jo bare begynnelsen:-)

 

Og mannen min, hva sier han nå?? Han er særs fornøyd med sin "nye" kone:-)

[Gjest Metta]

Hei dere

-hvis noen har lyst til å lese dette.

 

Har tenkt på dette innlegget noen dager. At jeg gjerne vil skrive litt om endringene som har skjedd i meg. Kanskje kan jeg inspirere noen? Kanskje noen skjønner at det er mulig for alle?

 

Min historie:-) Snart 40 år, har vel det som mange ser på som et "vellykket liv". Ledende stilling i et stort konsern, flotte barn, flott mann, nok av materialistiske goder, venner etc.

 

Men jeg har vært jojo slanker i ca 15 år. På de beste ca 5 kg mer enn trivselsvekt på det verste 20 kg over trivselsvekt og der har det gått opp-ned-opp-ned i 15 år. Har vel knapt nok noen venner som er overvektig, "alle" trener, løper, sykler og går Birken;-)

 

Sommeren i fjor var jeg relativt lavt i vekt, men ikke i mål. Har alltid brukt kurer, piller, shaker etc. Fra da og til denne vinterferien gikk det bare rett opp. Veide meg ikke og latet som ingenting. Klærne ble strammere og strammere og til slutt tøyt magen ut over alle buksene mine. Og de var vel strl 44......

 

Jeg har alltid vært en mandagsslanker. Denne uken!!! Nå skal jeg!!! Og så har det skjedd noe. Late kvelder på sofaen, helt utslitt etter jobb. Har spist potetgull, sjokolade, brus. Droppet vanlig mat hvis jeg har dårlig tid, men alltid tid til søtt. Spist i bilen osv. Huff :angry:/>/>

 

I vinterferien sa mannen min til meg at han synes jeg var så dårlig humør om dagen. Sur mot han, sur og sint på barna. Virket lei og sliten! Først ble jeg selvfølgelig bare irritert. Jeg var vel ikke sur!!!

 

Tenkte på dette noen uker. Søkte på nettet, lurte på om jeg kanskje var deprimert. Hadde også veldig mange symptomer som lignet på stoffskiftesykdom. Ble begymret og redd. Bestilte time hos fastlegen min til et par uker etter påske. Men hva skulle jeg si der? Han kom sikkert til å spørre om vekten min og da var det jo bedre og stikke hodet i sanden og late som ingenting enn å gå ti legen....

 

Så kom påsken. Igjen hadde jeg planer om å leve sundt. Alle har vel som regel planer om det? I alle fall så satt jeg og leste et ukeblad. Tror det var Kamille. Der var det er reportasje om ei som hadde hatt ett prosjekt om å endre seg til en bedre person. Hun hadde hatt ett fokusområde hver måned i ett år. Så hver måned skulle hun bli bedre på en ting.

 

Dette satt i gang mange tanker hos meg. Hva ville jeg endre? Var det virkelig mulig å "bare" bestemme seg for å endre seg? Så i april skulle jeg ha fokus på kosthold.

 

Jeg har jo selvfølgelig vært på Roede kurs flere ganger.... Meldte meg inn i gullklubben her og leste masse. Men det var veldig merkelig for denne gangen var det noe i meg som sa at denne gangen er det helt anderledes. Jeg skal klare det!!! Og hva skjedde?? Jo, jeg klarte å endre kostoldet mitt. Jeg har begynt å bake eget meget grovt brød. Og nå spiser jeg grovt brød, sundt pålegg og den deiligste appelsinjuice hver dag. Klokken 6 spiser jeg dette. Tidligere spiste jeg en STOR lunch i 11-12 tiden og så en enda større middag. Og det var all vanlig mat jeg spiste, men i tillegg masse godis, brus etc.

 

Og hva skjedde da?? Jo, jeg spiser frokost, lunch, middag og kveldsmat og jeg er passe mett hele dagen. De første dagene var kjipe!! Men etterhvert så har jeg ikke fokus på denne småspisingen hele tiden. Før kunne jeg dra innom butikken bare for å kjøpe godis til kvelden. Når ungene var lagt kunne jeg ligge på sofaen hele kvelden og spise.... Blir kvalm av å tenke på det nå.

 

Så hadde det gått et par-tre uker. Jeg sov bedre, gikk ned i vekt, og hadde energi!!! Jeg merket at kroppen min endret seg.

 

Og nå har det gått 6 uker siden påske. Jeg har gått ned 7 kilo og 10 cm rundt livet. Hadde aldri trodd at det var mulig på så kort tid. Og jeg føler meg SÅÅÅÅ mye bedre. Legetime ble avbestilt, jeg har nok av energi på kvelden. Er mye mer ute og har energi til alt jeg trenger. Sover veldig godt om natten, men er allikevel ikke utslitt når jeg legger meg.

 

Denne gangen føler jeg at denne endringen er anderledes! Jeg har det faktisk mye bedre me meg selv!!!! Det er jo ikke akkurat slik at det godteriet gjorde meg mer lykkelig. Å sitte på sofaen med en bok i 30 minutter før jeg legger meg, etter en dag med trening og gitt kroppen min det den trenger i løpet av en dag. Eller å legge seg etter å ha ligget foran tven i flere timer og spist masse godteri. Hva gir det best følelse??

 

Det er ikke fordi jeg er en bedre person som tynn enn som tykk. Det er fordi dette faktisk gir meg mye mer energi! Jeg er ute og får frisk luft!! Og ikke minst så får man mye mer energi av å gjøre morsomme ting med barna, enn å si at "nei, det orker ikke mamma i dag".

 

Endelig har jeg klart å ta ansvar for mitt eget liv!!!! Det er jo faktisk meg det kommer an på!!! Så nå er det bare rake veien videre. 7 kilo til ned før vi reiser på ferie i begynnelsen av august. Da er jeg faktisk nede i trivselsvekt. Og dette skal jeg klare. For jeg har funnet min vei videre!!! Dette er jo bare begynnelsen:-)

 

Og mannen min, hva sier han nå?? Han er særs fornøyd med sin "nye" kone:-)

 

 

Hei. Takk for inspirerende historie. Stå på videre så når du dine mål. Jeg er også ca halvveis nå. Gått ned 9 og har ca 9 igjen. Går litt saktere nå enn i starten men sakte og sikkert riktig vei.

[Gjest B]

Så inspirerende og gøy å lese historien din Jeg er omtrent på samme sted som deg, mentalt altså - for jeg har mange flere kilo enn deg å kvitte meg med, men motivasjonen er endelig på plass, og det er herlig