Hjertesukk, hvorfor blokkerer jeg egen fremgang?

[Gjest Potteplanten]

Eller for å si det sånn: Hvilken fremgang?

 

Jeg er ei jente på 20 som vil gå ned noen kilo. Er stabilt 92kg akkurat nå, 176 høy, og vekta vil liksom ikke rikke seg. Begynte nettopp i ny jobb hvor jeg går mye og følte i begynnelsen at dette hjalp på formen, men nå som jeg er vent meg til å gå føler jeg meg ganske slapp igjen. I to uker nå skal jeg kun jobbe på en annen jobb hvor jeg går mye mindre. Dette gir meg mer tid til trening, men motivajonen har uteblitt.

 

Drevet med mer eller mindre sammenhengene løpetrening og greier 5km løp med en god slant gåing litt andpusten, men går fint. Etter å ha begynt i denne jobben hvor jeg står og går en del, føler jeg derimot ikke at jeg orker engang tanken på å løpe lenger. Jeg prøvde yoga her om dagen og det føltes fantastisk, men dette er jo ikke trening jeg kan bli spesielt fit av...

Jeg må bare tenke som Delillos sangen "flink" hvor de sier "Har du en plan? Du må lage en plan!" kombinert med siri nilsens "snu, ikke snu, ikke denne gang"... (sånne ting motiverer meg :rolleyes:/> )

 

Jeg har tanker om å begynne på et billig treningsstudio som ikke er så langt unna. Men jeg hater egentlig styrketrening. Men, jeg trenger muskler. Motivasjonen for å ha muskler er høy, men ikke prosessen som kreves tror jeg. Dette er en dårlig oppskrift på misslykkelse, det lukter jeg jo på lang avstand.

Jeg har vurdert coaching ala greteroede, men et annet firma. En jeg kjenner har brukt denne damen og hun gikk ned, hun var ca samme form som meg den gangen. Men dette koster mye penger... Men jeg ser ingen vei utenom nå. Jeg føler meg komplett håpløs og at det eneste jeg gjør er å ødelegge for meg selv. Flink i to uker, dårlig i en, umotivert i en, flink i to uker, dårlig i en, umotivert i to... and so on... Er det rart vekta ikke RIKKER seg, uansett hvor flink jeg er? Jeg er helt ødelagt innvendig sikkert! Jeg føler jeg trenger hjelp utenifra. Jeg greier ikke dette selv. Jeg vurderer å droppe alt som heter "slanking" og bare forbli feit og kle meg deretter i store trøyer og late som jeg elsker meg selv sånn at jeg kan rettferdiggjøre mine egne følelser og fortsette den udugelige livsstilen jeg helt sikkert har!! Aaaaagh! :(/> :angry:/>

 

Beklager denne depressive lesingen... Men jeg er bare på bånn... HVORDAN kommer jeg meg ut av dette? Hjelp? :unsure:/> Sukk....

[Gjest cockerella]

Du begynner med å ta på deg joggeskoene og gå ut 5 minutter er nok. Det kan du ofre på deg selv? Når du først er kommet ut, så kan det jo hende du blir litt mer enn 5 minutter, men ikke tenk på at du må trene masse. Alt over 5 minutter er "bare" en bonus.

Når du da kommer inn igjen, så fortjener du noe sunt og godt, ikke sant?

F.eks cottage cheese med frukt og ei rute deilig, mørk revet sjokolade. Eller ei panne stekte grønnsaker som er knasende, fargerike og gode- kanskje med litt sweet chili på?

 

Ikke tenk at du må være superflink hele tiden, at det er enten/eller. Ta små skritt i riktig retning, det er mye bedre enn å være superwoman i ei uke og så forakte seg selv for den dårlige selvdisiplinene de to neste ukene.

Stå på, du kan klare det! Ikke sant??