Ikkje lenge igjen...

[Pink Lady]

Sleit i mange år med vekta. Gikk et kurs og har siden 10. april mista 15 kg. Veide 82,5 kg da e begynte på kurs og er nå nede i 67,2 kg. Har fått beskjed om å stoppe på 65 av min kursleder. Er 163,5 cm høy. Utfordring blir både å ikkje fortsette nedover og at ting sklir ut og e legger på meg igjen.

 

En utfordring er f. eks. bakekveld med kakebaking. Redd for å sprekke. Redd for at ting skal skli ut. Fikk forespørsel om vaffelsteiking ein gang. Av mange grunner måtte e sei nei, men ein grunn blir at det føles som tortur å kjenne alle luktene. Ska e unngå sånne situasjoner eller utfordre meg sjøl?

 

Får ofte høre sånn som at det er vanskelig å holde det en har oppnådd. E bare er så evig takknemlig for mitt nye liv. Satte trivselsvekt til 73 kg, men er som sagt langt under...

 

2,2 kg til hold vekten stadiet...

[Gjest Krusmynte]

For det første - gratulerer med flott nedgang og med at du straks når målet ditt! Det er jo superbra jobbet. Nærmer meg målet mitt selv - mangler vel rundt 2,4 kg ihht siste offisielle veiing, og når jeg kommer dit har jeg gått ned hele 45 kg...

 

Det er jo nå den egentlig jobben begynner. Jobben med å stabilisere seg. Jobben med å finne ut hvor man skal ligge kalorimessig, hva man kan unne seg av ting og hvor ofte. Jeg er litt tilhenger av at man skal leve litt også. Jeg var på samling med jobben nylig hvor jeg unnet meg absolutt ALT jeg hadde lyst på (og det var mye, gitt! *ler*) og det fikk jeg "betale" for i form av vektoppgang. Men - kom hjem, tok meg sammen og ikke den første veiingen etterpå men den etter der var det borte igjen. Jeg tror man må leve litt sånn - finne gyldne middelveier og unne seg litt for deretter å ta seg selv i nakkeskinnet. For hva er vel livet hvis man skal måtte unngå vaffeljernet resten av livet? Eller aldri mer kan unne seg et sjokoladekakestykke? Jeg regner med du skjønner hva jeg mener. Men - vi må jo også lære oss at det går faktisk an å bake uten å smake på røren. Det går an å stå i den deilige vaffelduften uten å spise masse. Det krever en enorm viljestyrke, ja, men det er jo mulig. Andre klarer det jo, hvorfor skal ikke vi? Men når man er ferdig med vektnedgangen kan det kanskje være greit å ta tilvenningen litt gradvis hvis du skjønner. Det er ihvertfall min mening - kan hende andre er fullstendig uenig med meg, og det skal de få lov til!

[Pink Lady]

For det første - gratulerer med flott nedgang og med at du straks når målet ditt! Det er jo superbra jobbet. Nærmer meg målet mitt selv - mangler vel rundt 2,4 kg ihht siste offisielle veiing, og når jeg kommer dit har jeg gått ned hele 45 kg...

 

Det er jo nå den egentlig jobben begynner. Jobben med å stabilisere seg. Jobben med å finne ut hvor man skal ligge kalorimessig, hva man kan unne seg av ting og hvor ofte. Jeg er litt tilhenger av at man skal leve litt også. Jeg var på samling med jobben nylig hvor jeg unnet meg absolutt ALT jeg hadde lyst på (og det var mye, gitt! *ler*) og det fikk jeg "betale" for i form av vektoppgang. Men - kom hjem, tok meg sammen og ikke den første veiingen etterpå men den etter der var det borte igjen. Jeg tror man må leve litt sånn - finne gyldne middelveier og unne seg litt for deretter å ta seg selv i nakkeskinnet. For hva er vel livet hvis man skal måtte unngå vaffeljernet resten av livet? Eller aldri mer kan unne seg et sjokoladekakestykke? Jeg regner med du skjønner hva jeg mener. Men - vi må jo også lære oss at det går faktisk an å bake uten å smake på røren. Det går an å stå i den deilige vaffelduften uten å spise masse. Det krever en enorm viljestyrke, ja, men det er jo mulig. Andre klarer det jo, hvorfor skal ikke vi? Men når man er ferdig med vektnedgangen kan det kanskje være greit å ta tilvenningen litt gradvis hvis du skjønner. Det er ihvertfall min mening - kan hende andre er fullstendig uenig med meg, og det skal de få lov til! :)/>

[Pink Lady]

Takker for det :)/>

 

Nå er det 1,4 kg igjen til målet. Sklei litt ut i noen dager pga bursdag og kakebaking/spising :P/> Men smakte ikkje så ekstremt på kakerøra som i gamle dager og holdt meg til det e hadde bestemt meg for.

 

Noe er skummelt. Føler meg fortsatt feit. Snakka med min kursleder og treneinstruktør og ho sa e hadde vært så flink og at det kun er i mitt hode ideene sitter. Hadde aldri klart det uten ho.

 

Fikk en tankevekker i dag. Var i et prøverom. Trudde nesten ikkje det e så i speilet. Var det min midje som ikkje var rundere. Måtte kjøpe nye bh-er. De e har er blitt for store. Har blitt en klar 80D. Brukte før 85-90D/DD/E :rolleyes:/> :rolleyes:/> :rolleyes:/>