Ingen støtte :(

[Moppen]

Hei :)/>/>

 

Jeg har bestemt meg for å ikke ta operasjonen som jeg kan få etter sommeren og heller prøve å gå ned i vekt naturlig. Mannen min og de jeg jobber med støtter dette 100% min mor og min søster som begge er slankeopererte sier bare å det klarer du ikke med tanke på hvor mange kilo du skal ned, eller så kaster du bort sjansen din på operasjon osv.. med andre ord ingen støtte, de mener jeg har mislykkes før jeg har startet. Jeg gikk på grete roede for 5 år siden og gikk ned 25kg. Men så skjedde det masse så gikk alt til H**** Så nå er jeg tilbake i utgangspunkt + 15kg. Så en del av meg har bare lyst til å vise dem dette kan jeg fordi om dere ikke klarte det. Mens en annen del tenker.. hva om de har rett, skal jeg bare vente på operasjonen til høsten? jeg skal jo gå ned 50-60kg og det er jo en del.. *sukk* Noen som har noen goe ting jeg kan si tilbake for å få dem til å tie.. eller skal jeg bare gi opp å ta operasjonen.

[Gjest Krusmynte]

For å si det sånn - ikke hør på moren og søsteren din! Bare fordi DE ikke klarte det og endte opp med operasjon betyr ikke at ikke du kommer til å klare det! Samtidig synes jeg ikke du skal gå ned i vekt bare for å vise dem. Du skal gå ned i vekt for DEG. Og bare deg. Jeg tror også at du har mye mer igjen for å klare det selv. Stolthet bl.a.

Jeg må jo inrømme at jeg er litt motstander av operasjon. Jeg mener ikke at det er "den lette utveien" som så mange andre. Men mye av overvekten - inkludert min egen - sitter i hodet og ingen andre steder. Selv har jeg gått ned 45 kg og jeg kan ikke si annet enn at det har vært en hard kamp mot kiloene som aldri kommer til å slutte. Selv har jeg vært en notorisk trøstespiser + at mat har vært brukt til feiring, og det er foregår hele tiden mye arbeid oppi hodet for å ikke falle tilbake til gamle mønstre. Noen klarer det selv, andre ikke, og det er absolutt ingen skam å be om hjelp! Nå vet ikke jeg hva som har ført til din overvekt, men dersom det er noe ala det samme som meg er det ikke dumt å be om henvisning til en psykolog for å få hjelp til å finne ut hvorfor tankemønsteret er som det er og ikke minst handlingene.

 

En annen ting du uansett bør gjøre hvis du velger å ikke ta operasjon er å tenke livsstilsendring fremfor slanking. Ta det gjerne litt steg for steg så det ikke blir for mye på en gang som lett gjør at man faller av. Selv begynte jeg med kostholdet og gikk mye ned bare der, og deretter kom treningen. Jeg var så heldig at jeg fant meg en fantastisk PT som faktisk lyttet til meg, og en av tingene jeg sa første timen min var at jeg vil ikke først og fremst trene mest mulig for å få fortest ned i vekt - jeg vil legge opp til et opplegg som jeg kan opprettholde også ETTER at jeg er ferdig med vektnedgangen. Og det la han også opp til. For noen funker det å trene 4-5 ganger i uken, jeg synes ikke trening er så stas at det er greien for meg, så jeg la meg på 2-3. Og over to år senere gjør jeg fortsatt det - du kan nesten stille klokken etter meg! For min del er rutinene viktig, samtidig som jeg ikke er så fastgrodd i vanene at jeg ikke kan endre dem skulle det oppstå noe som skulle tilsi det.

 

Jeg har en venninne som har tatt slankeoperasjon. Jeg spurte henne litt ut om hvordan det artet seg, og i prinsippet er det jo det samme som å slanke seg. Du blir operert, og etterpå må du legge om kostholdet og begynne å trene. Vel - å slanke seg er jo akkurat det samme uten operasjonen først. Så den eneste forskjellen på operasjon og ikke-operasjon er at ved operasjon blir du fysisk dårlig hvis du spiser for mye. OK, jeg forenkler det sikkert ganske mye, men det var litt det jeg satt igjen med og som gjorde meg glad for at jeg valgte å gjøre ting på egenhånd.

 

Det jeg uansett kan si er at det nytter ikke engang å prøve hvis ikke du selv har motivasjonen til å sette i gang eller troen på at det faktisk er mulig. Og utholdenheten til å fortsette også når ting går trått.

 

Må du ta avgjørelsen nå? Hvis ikke ville jeg prøvd selv en stund og sett hvordan det går. Og en annen ting - det går alltids an å be om en ny henvisning ved en senere anledning - da har du ihvertfall prøvd!

[Gjest Moder`n]

Hei :)/>/>/>

 

Jeg har bestemt meg for å ikke ta operasjonen som jeg kan få etter sommeren og heller prøve å gå ned i vekt naturlig. Mannen min og de jeg jobber med støtter dette 100% min mor og min søster som begge er slankeopererte sier bare å det klarer du ikke med tanke på hvor mange kilo du skal ned, eller så kaster du bort sjansen din på operasjon osv.. med andre ord ingen støtte, de mener jeg har mislykkes før jeg har startet. Jeg gikk på grete roede for 5 år siden og gikk ned 25kg. Men så skjedde det masse så gikk alt til H**** Så nå er jeg tilbake i utgangspunkt + 15kg. Så en del av meg har bare lyst til å vise dem dette kan jeg fordi om dere ikke klarte det. Mens en annen del tenker.. hva om de har rett, skal jeg bare vente på operasjonen til høsten? jeg skal jo gå ned 50-60kg og det er jo en del.. *sukk* Noen som har noen goe ting jeg kan si tilbake for å få dem til å tie.. eller skal jeg bare gi opp å ta operasjonen.

 

Hei

Jeg syns ikke du skal gi opp tanken på å gå ned i vekt ved hjelp av kosthold og trening. Ikke tenk på hva du skal si til dem - tenk på hva du skal si til deg selv. Vis deg selv at du kan klare det. Jeg tror livet etter vektnedgang på denne måten er enklere enn ved operasjon. Tenk at det er en livsstilsendring - ikke en slankekur. Jeg har selv gått ned nesten 60 kg ved hjelp av Grete Roede, og har holdt vekten i over to år nå. Går på Hold Vekten kurs, og tror det er veien til å lykkes med å bevare endringen.

Ønsker deg masse lykke til - samme hva du velger

[Moppen]

tusen takk for det dere sa setter ting i perspektiv, jeg kan ikke gjøre dette for noen andre enn meg selv og nå skal jeg klare det. Jeg vet jeg kan!

 

kleeem

[Bolledama74]

Stå på!! Dette klarer du!!

Vis de andre at de gjør sine spådommer til skamme!

Jeg skal heller IKKE opereres. Vi kan støtte hverandre, og mestre kampen uten kirurgi. Ikke sant? :)