Skrekk og gru....

[Gjest Strikkeline]

Det har gått opp for meg at jeg, for å ikke gå opp igjen alle kiloene jeg har slitt av meg, må fortsette med all trimmen, alle måltidene og alle lett-produktene.

 

Det er deprimerende, synes jeg, for dette er absolutt ikke en livsstil som jeg på noen som helst måte trives med!

 

Finnes det noen tips om andre måter å gjøre det på? Jeg trenger slett ikke sjokolade og pommes frites, jeg, men jeg sliter med å få i meg nok frukt og grønt, ettersom jeg ikke er så veldig glad i disse mattypene. Og så har jeg skjemt bort kroppen min med trening, så en tur nå og da ser ikke ut til å ha noen positiv virkning.

 

Hva gjør jeg nå?

 

Vantrives med overvekt eller vantrives med måten å holde vekta på?

 

[Gjest fru luna]

Strikkeline, det er stor forskjell på kaloriene du kan spise når du ikke opererer med kaloriounderskudd. Jeg spiser ikke lettprodukter unntatt lett jarlsberg og den er sannelig ikke "lett" men inneholder fremdeles mye fett og skummet melk.

 

Men store måltider, store mengder hjemmebakst, kaker og fete sauser er det best å si farvel til, ellers kommer kiloene fort på igjen. Desto mer aktivitet, desto mer kan vi lange innpå . De få studiene som finnes viser at de som fortsetter å holde ett øye med inntaket og som er i aktivitet er de som holder vekten. De fleste jeg kjenner som er tynne/slanke og som alltid har vært det, gjør det samme.

 

Jeg kan spise mye god mat med 2000-2200 kcal per dag - har virket også nå de siste ukene da jeg har vært syk og ikke har kunnet trene i treningsstudio - men kun gå små turer og fremdeles tar jeg alltid trappene - om enn langsomere enn før jeg ble syk. Det er faktisk ikke så mye som skal til.

[Gjest Strikkeline]

Takk for svar, fru Luna! Håper du snart er frisk igjen!

 

Jeg har talt kalorier sånn nogenlunde nøyaktig og ærlig de siste ukene (fram til for to uker siden), har ligget rundt 1700. Og da har jeg spist omtrent det som resten av familien har spist, men med grovere brød og lettere pålegg. Har holdt vekta omtrent, men har måttet leve mye på vann og frukt et par dager innimellom for å ikke gå merkbart opp. Jevnlige turer ut med stavene eller sykkelen. De to siste ukene har jeg ikke hatt tid til å trene aktivt, men har gått turer når jeg har hatt tid (bare et kvarter nå og da en fire-fem ganger på denne tiden, samt mye gåing på jobben), det har blitt en del øl og snacks (men fremdeles mindre enn "før"), og jeg har gått opp nesten 2 kg.

 

Det synes jeg er veldig deprimerende.

 

Nå tar jeg en uke med strengt regime, ikke noe kos, ikke noen grunn god nok til å ikke gå på tur (så får elevarbeidene jeg skulle brukt tida på, heller vente), og så får vi se. Hvis DET hjelper, blir jeg i alle fall nødt til å finne fram alt jeg har av mot til å fortsette... det virker så uoverkommelig å leve på denne måten i all framtid!

[stbs]

Jeg har innsett at det eneste som nytter for meg om jeg skal holde vekten er å legge om kosten. Nå spiser jeg masse knekkebrød med magert pålegg, grønnsaker og frukt og relativt mager middag i mindre porsjoner enn før. Men så har jeg en dag i uken da jeg kan spise hva jeg vil. JEg vet at jeg umulig kan gå tilbake til gammelt kosthold for da kommer kiloene på ganske fort. Jeg vet også at om jeg er i masse aktivitet så tåler jeg mer mer mat.

Det positive etter at jeg la om kosten er at jeg har mye mer overskudd og slipper å være så fysen på noe godt. Jeg blir også mett av mindre mat nå enn før.

Ønsker deg lykke til videre;)

[Gjest fru luna]

Nå tar jeg en uke med strengt regime' date=' ikke noe kos, [....'], det virker så uoverkommelig å leve på denne måten i all framtid!

 

Nå vet jeg ikke hva du kaller kos, men kanskje det blir bedre for deg hvis du finner andre måter å kose deg på enn med kaloritett (?) mat. Jeg har vært veldig bevisst på at kos ikke er ensbetydende med mat i min familie, selv om det er kos å sitte rundt bordet sammen og nyte et måltid. For oss er kos like gjerne å være sammen, gjerne spille et spill, gjerne være fysisk aktive sammen - gå tur, stå på ski eller skøyter, svømme, spille tennis og mye mer. Kos er selvfølgelig også å lage til en deilig tre retters middag (gourmet middager trenger ikke være kaloribomber). Jeg tror at hvis du skal slippe følelsen av du forsaker noe hele tiden må du omdefinere kos - gjøre begrepet større på et vis.

 

Lykke til.

[Gjest Strikkeline]

Kos for meg er ikke nødvendigvis mat. Det mest kosete jeg vet, er å sitte i en god sofa, evt ligge, og lese en god bok. Så er jeg glad i å avslutte dagen med en øl eller et glass vin når det passer sånn, noe som heller ikke er bra for vekta. Og mest av alt koser jeg meg når jeg IKKE tenker kosthold og fysisk aktivitet...

 

Så du ser, kos kan være fetende selv om det ikke innebærer potetgull og sjokolade.

 

Men det er veldig riktig, det du sier: Jeg føler egentlig hele tiden at jeg forsaker noe. Og det er jo ikke veldig oppbyggelig å gå rundt og synes. Kanskje det er der jeg må ta tak. Takk!

[Gjest fru luna]

Men da er det vel bare å ta høyde for manglende fysisk aktivitet og kaloriene i drikkevarene og passe på at de kaloriene du har til overs inneholder nok næringsstoffer, eller er jeg helt på jordet her?

[Gjest Strikkeline]

Du har sikkert helt rett. Men akkurat det der blir litt kompliseert, føler jeg. Ender derfor opp med å spise minst mulig (og sprekker derfor selvfølgelig skikkelig av og til), noe som sikkert ikke er lurt, men som dog gir meg en følelse av å være "flink". Jeg spiser IKKE så lite at jeg er som anorektiker å regne, til det er jeg altfor lite flink til å være sulten.

 

Jeg må sikkert på kurs igjen.

 

Søren også....

 

MEN: Et sted der framme glitrer sommeren. Og det er den sommeren jeg fyller 40 og skal få ny bunad. Og den bør jo helst passe, ikke sant?

 

*leker være-glad-leken alt hun kan*